Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagsproblemet bjeffing


anna120
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Å bjeffe når noen kommer på tomten eller ringer på er ganske naturlig for omtrent hvilken som helst hund, men regner med at det er litt mer enn ett par bjeff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bjeffe når noen kommer på tomten eller ringer på er ganske naturlig for omtrent hvilken som helst hund, men regner med at det er litt mer enn ett par bjeff?

Ja, det kan bli nokså irrierende... Om jeg ikke lar hundene få hilse på de som kommer, så er det umulig å høre hva besøket sier :no:

Du har japaner, "den vandrende innbruddsalarmen"? Lykke til! :D

Hehe ja, har Japanere. Men uansett rase må det vell kunne gå an å avvennes? :) Noen gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Når det ringer på døren, så går du til kjøkkenet. Åpner godteskuffen eller kjøleskapet og gir de det beste i verden som de kanskje bruker litt tid med: ett frossent margbein som du kan ta fra de igjen feks.

Drit i bjeffing, reis deg gå på kjøkkenet rop på de, ta fram margbein/hva de nå er veldig opptatt av, gi det til de og så går du stille og rolig til døren og tar inn folk.

Om de er litt matfikserte så ender du med hunde som løper på kjøkkenet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja, har Japanere. Men uansett rase må det vell kunne gå an å avvennes? :) Noen gode tips?

Nei, det er faktisk ikke sånn at alle kan avvennes - og du har en rase som lett bjeffer. :) Prøv det Jeanette sier, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det ringer på døren, så går du til kjøkkenet. Åpner godteskuffen eller kjøleskapet og gir de det beste i verden som de kanskje bruker litt tid med: ett frossent margbein som du kan ta fra de igjen feks.

Drit i bjeffing, reis deg gå på kjøkkenet rop på de, ta fram margbein/hva de nå er veldig opptatt av, gi det til de og så går du stille og rolig til døren og tar inn folk.

Om de er litt matfikserte så ender du med hunde som løper på kjøkkenet.. :P

Nei, det er faktisk ikke sånn at alle kan avvennes - og du har en rase som lett bjeffer. :) Prøv det Jeanette sier, lykke til!

hmm, da får jeg prøve det Jeanette sier :) Så lenge det ikke blir som en belønning for bjeffinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

hmm, da får jeg prøve det Jeanette sier :) Så lenge det ikke blir som en belønning for bjeffinga.

Første du (desverre) må innfinne deg med er at du har en rase som varsler. Så du vil aldri få det helt bort, men du kan dempe det og forkorte bjeffetiden. Mat er dempende.

Det du gjør er å "omskolære" atferden de gjør ved ringerklokken, at det betyr noe helt annet. Og du må nok gjøre det over mange uker og 100% konsekvent før du vil se noe resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første du (desverre) må innfinne deg med er at du har en rase som varsler. Så du vil aldri få det helt bort, men du kan dempe det og forkorte bjeffetiden. Mat er dempende.

Det du gjør er å "omskolære" atferden de gjør ved ringerklokken, at det betyr noe helt annet. Og du må nok gjøre det over mange uker og 100% konsekvent før du vil se noe resultat.

Okei, takk for hjelpen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, takk for hjelpen! :)

'

Et tips kan da være å henge en lapp på døra hvor det står "Trener hunder, kan ta litt tid før jeg åpner" eller noe sånt, da er det lettere å være konsekvent fordi du ikke trenger å skynde deg til døra. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de helt ekstreme? For varsling på ringeklokka/inntrengere er jo å forvente hos så og si alle raser. Er jo ganske greit å ha en hund som sier i fra om inntrengere også! Min nåværende kommer ikke med et pip, og jeg må si jeg følte meg tryggere med min forrige. Mindre husredd, siden hunden alltid ville oppfatte en eventuell trussel før meg. Selv når det knirket i vegger og gulv, så kunne jeg slappe godt av, vel vitende om at hunden min ville høre og lukte skumlinger lenge før jeg ville merke noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de helt ekstreme? For varsling på ringeklokka/inntrengere er jo å forvente hos så og si alle raser. Er jo ganske greit å ha en hund som sier i fra om inntrengere også! Min nåværende kommer ikke med et pip, og jeg må si jeg følte meg tryggere med min forrige. Mindre husredd, siden hunden alltid ville oppfatte en eventuell trussel før meg. Selv når det knirket i vegger og gulv, så kunne jeg slappe godt av, vel vitende om at hunden min ville høre og lukte skumlinger lenge før jeg ville merke noe.

Ja, de kan bli litt ekstreme... Men du har rett, jeg tør ikke være alene hjemme om natta, om jeg ikke har mine to hunder der... For jeg vet jo at de hører og lukter skumlinger lenge før jeg ville merket noe. Men det blir jo litt mye bjeffing også... hehe, men jeg får prøve noen av tipsene jeg har fått og bare leve med det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...