Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn angrepet av hund i Drammen


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Usj - sånne episoder er fæle å lese om, og såklart ennå værre å oppleve. Lurer på om de blir mer og mer vanlige, eller om det bare er at man hører om fler og fler pga internett og den utrolig raske flyten av nyheter som er mulig nå i forhold til bare for noen få år siden.

Jeg tenker på slike ting daglig og spesielt når man bor på et boligfelt med unger som løper rundt tomten til stadighet... Jeg er bråsikker på at INGEN av mine kommer til å "smake" på noen av barna i området - men samtidig så er jeg jo fullstendig klar over at de er jo faktisk "bare hunder" de også.. Daglig er det unger og/eller voksne naboer som hilser på mine 6 hunder over gjerdet til tomten - og "tenk om...". Men ja, så lenge hundene har en fluktvei så er det ingen unnskyldning for å "smake" på noen - verken folk eller dyr.

Håper det aldri er noen av mine som får avisoverskrifter på den måten...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør kun av nysgjerrighet - hva er en hard rase, hvordan definerer du en hard rase?

Skal se om jeg finner diskusjonen rundt dette med hard rase, som var på forumet for ikke så lenge siden, og linke den inn her. Der var det flere gode definisjoner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jamen det var jo du som skrev dette vente.gif

Skumle disse harde rasene

Jeg er helt sikker på at du skjønner hva som menes om du bare legger litt godvilje til. :)

Hunden var forøvrig i følge politiet en blanding av dober og dogo canario. Men dette er jo bare uproblematiske hunder som folk kan bakgårdsoppdrettsblande som de selv vil å lage søte nusselige små hundevalpebajbiser.. Superdupert sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne tråden forklares det ganske bra i innlegg 8 og 11

http://hundesonen.no/forum/topic/74433-hva-legger-du-i-mye-hund/

"en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene."

"hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter."

Man må vite hva man har mellom hendene, og inneha kunnskap til å håndtere det.

Man bør være ekstra på vakt med slike hunder, og kanskje tenke litt mer "hvis om"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som løper etter et livredd barn og biter det så lungen punkteres (eller biter i det hele tatt) har dessverre ikke livets rett. Det spiller i og for seg ingen rolle om det er en pomme eller en mystisk blanding.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som løper etter et livredd barn og biter det så lungen punkteres (eller biter i det hele tatt) har dessverre ikke livets rett. Det spiller i og for seg ingen rolle om det er en pomme eller en mystisk blanding.

Men kanskje den trodde barnet ville leke, siden et løp ...

Eller kanskje barnet hadde gått forbi hagen der hunden bodde og ertet hunden.

Og selvsagt er det eierens skyld - så avliv eieren og omplasser hunden.

Nei, det er ikke mine meninger, men det er meningene til noen av de som har kommentert saken.

Å ja, jeg må jo ikke glemme: Gutten skulle ikke løpt. Han skulle stått stille. Det er viktig at foreldre lærer barna sine at om en hund kommer mot dem skal de stå helt stille.

Sånn summa sumarum enkelte steder på nettet hvor dette diskuteres, så er et guttens feil, for han løp jo ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja.... det er spesielt viktig om 50 kilo hund kommer mot deg i lav høyde, da må du ikke lee en finger........

Jeg synes de bare skal fortsette å lage sånne sjarmerende blandinger jeg, vips så har vi forbud mot alt som er over 20 cm høyt.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er så synd. Senest i går traff jeg på ei frøken som så ut som en vakker pitbull. Jeg spurte eieren hvilken rase det var. Jo, det var en blanding av engelsk staff og labrador. Hun ville dessverre spise oss, så jeg rakk ikke å spørre om de kuperte ørene ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at du skjønner hva som menes om du bare legger litt godvilje til. :)

Hunden var forøvrig i følge politiet en blanding av dober og dogo canario. Men dette er jo bare uproblematiske hunder som folk kan bakgårdsoppdrettsblande som de selv vil å lage søte nusselige små hundevalpebajbiser.. Superdupert sant?

Nei, vet du - jeg mangler ikke godvilje og jeg vet ikke hva en bruker på et hundeforum legger i begrepet "hard rase" derfor spør jeg. Er det galt? "Hard rase" kan være alt fra a-å.

Husk det til neste gang at det er faktisk ikke slik at alle er vriene kun fordi man ber om utdypning av noe, Joachim. Og det har vært tråder her inne vedr. biteepisoder der rasene er både schäfer, malle, bordercollie, småhunder, div. blandinger etc etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.... Grenser for hvor mange blandinger av Dobis og DC det finnes i Norge? Tar jeg ikke feil, er ikke denne hunden veldig gammel, ca et år. Og kommer fra en klin gæren oppdretter, hvor tispa ble tjuvparet hos fôrvert (og tatt hjem til oppdr, og selvsagt satt på også på neste løp. Nå ligger hun til salgs på FINN :blink: ) Forundrer meg ikke veldig at dette har skjedd med hund derfra, uten at dette har fryktelig mye å gjøre med noen av rasene???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

La meg først bare understreke: bitt av mennesker er alvorlig, og jeg har den største sympati med både den skadede og hans pårørende.

Når det er sagt så savner jeg et undervisningsapparat som tar for seg nettopp kommunikasjon og omgang med dyr (alle typer husdyr) med barn og unge som målgruppe. I dag er det kun slik at frivillige krefter kanskje får en avtale med en lokal skole og de har kun mulighet til å hjelpe de barna som trenger det mest. Jeg finner regnekunnskaper og evnen til å skrive norsk akkurat like viktig som å kunne omgås dyr, det er elementær allmennkunnskap og dessverre er det mange foreldre som også er redde og uvitende ift dyr og naturligvis viderefører dette til sine barn.

Man skal aldri løpe fra et dyr, enten det er en bjørn, en liten staff eller en dogo canario. Det er særs viktig at man lærer seg disse små, men svært effektive grepene for å redusere bitestatistikken (gjort med hell i andre land). Det er sørgelig å lese om barn som blir bitt, og spesielt når det er stor sannsynlighet for at det kunne vært unngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg først bare understreke: bitt av mennesker er alvorlig, og jeg har den største sympati med både den skadede og hans pårørende.

Når det er sagt så savner jeg et undervisningsapparat som tar for seg nettopp kommunikasjon og omgang med dyr (alle typer husdyr) med barn og unge som målgruppe. I dag er det kun slik at frivillige krefter kanskje får en avtale med en lokal skole og de har kun mulighet til å hjelpe de barna som trenger det mest. Jeg finner regnekunnskaper og evnen til å skrive norsk akkurat like viktig som å kunne omgås dyr, det er elementær allmennkunnskap og dessverre er det mange foreldre som også er redde og uvitende ift dyr og naturligvis viderefører dette til sine barn.

Man skal aldri løpe fra et dyr, enten det er en bjørn, en liten staff eller en dogo canario. Det er særs viktig at man lærer seg disse små, men svært effektive grepene for å redusere bitestatistikken (gjort med hell i andre land). Det er sørgelig å lese om barn som blir bitt, og spesielt når det er stor sannsynlighet for at det kunne vært unngått.

Jeg synes det er merkelig at noen har avlet frem en hund som løper etter barn for å ta dem. Har selv vært i situasjonen, endte med at hunden bet noen på et senere tidspunkt og ble sendt tilbake til oppdretter og deretter avlivet.

Når en svær hund kommer etter en så forstår jeg at ungen løper. Når det er sagt tror jeg ikke hunden jeg havnet i denne situasjonen med hadde bitt uansett. Den var i jaktmodus før noen gjorde antydning til å løpe. Jeg har jo ikke peiling på hva som egentlig skjedde i situasjonen i artikkelen, men en hund som jager etter mennesker for å ta dem, burde tas med til veterinær en siste gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg synes det er merkelig at noen har avlet frem en hund som løper etter barn for å ta dem. Har selv vært i situasjonen, endte med at hunden bet noen på et senere tidspunkt og ble sendt tilbake til oppdretter og deretter avlivet.

Når en svær hund kommer etter en så forstår jeg at ungen løper. Når det er sagt tror jeg ikke hunden jeg havnet i denne situasjonen med hadde bitt uansett. Den var i jaktmodus før noen gjorde antydning til å løpe. Jeg har jo ikke peiling på hva som egentlig skjedde i situasjonen i artikkelen, men en hund som jager etter mennesker for å ta dem, burde tas med til veterinær en siste gang.

Alle hunder kan angripe. Både jack russell terriere og labradorer har drept barn og babyer, men bitekraften er selvfølgelig en helt annen i en dog som dogo canario, og de er i tillegg avlet opp pga vakt- og kampininstinkter.

Du kan forstå det ja, men alle som kjenner en hunds natur vet at man ikke skal løpe, søke øyekontakt eller på noe som helst måte fremstå truende. Det er på det rene at barnet løp og det bør de aldri gjøre, og som voksne har vi et ansvar til å opplyse barn om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan angripe. Både jack russell terriere og labradorer har drept barn og babyer, men bitekraften er selvfølgelig en helt annen i en dog som dogo canario, og de er i tillegg avlet opp pga vakt- og kampininstinkter. Du kan forstå det ja, men alle som kjenner en hunds natur vet at man ikke skal løpe, søke øyekontakt eller på noe som helst måte fremstå truende. Det er på det rene at barnet løp og det bør de aldri gjøre, og som voksne har vi et ansvar til å opplyse barn om dette.
Altså denne hunden jeg kjente var også en vakthund. Jeg har ikke lyst til å fortelle så alt for mye, det er fort gjort å finne ut hvilken hund dette var, men det var tydelig at oppdretteren ikke hadde peiling på hva hun solgte. Det jeg mener er at det ikke går an å avle på slike hunder med disse voldsomme instinktene og så selge valpene til folk som ikke kan håndtere dem. Noe jeg mistenker har skjedd med mange av disse biteepisodene. Jeg må legge til at jeg er enig i at folk vet alt for lite om hunder og hvordan de skal te seg rundt en hund, men jeg synes også det er hundeeierens oppgave og ha kontroll på hunden, særlig om den kan finne på noe slikt. Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan angripe. Både jack russell terriere og labradorer har drept barn og babyer, men bitekraften er selvfølgelig en helt annen i en dog som dogo canario, og de er i tillegg avlet opp pga vakt- og kampininstinkter.

Du kan forstå det ja, men alle som kjenner en hunds natur vet at man ikke skal løpe, søke øyekontakt eller på noe som helst måte fremstå truende. Det er på det rene at barnet løp og det bør de aldri gjøre, og som voksne har vi et ansvar til å opplyse barn om dette.

Jeg tror ikke at det gjør noen forskjell, siden det er et iboende instinkt å flykte når man føler seg truet. Samme hvor mye man bør holde hodet kaldt, så vil ikke en redd unge som ikke har dette generalisert faktisk forholde seg slik i en trusselsituasjon.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Altså denne hunden jeg kjente var også en vakthund. Jeg har ikke lyst til å fortelle så alt for mye, det er fort gjort å finne ut hvilken hund dette var, men det var tydelig at oppdretteren ikke hadde peiling på hva hun solgte. Det jeg mener er at det ikke går an å avle på slike hunder med disse voldsomme instinktene og så selge valpene til folk som ikke kan håndtere dem. Noe jeg mistenker har skjedd med mange av disse biteepisodene.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

Som sagt, alle hunder kan angripe mennesker. Det er ekstremt mange hunderaser som har vokt- og kampgener i seg, men de fleste er nokså utvannet sammenlignet med tidligere. Når slike ting skjer handler det ofte om at en krevende hund har kommet i feil hender, og ofte er de ikke sosialisert tilstrekkelig.

Jeg har selv en veldig stor hund og jeg møter ukentlig fordommer om hva det store beistet kan finne på. Jeg er mye tryggere på han med barn enn med den spinnville labradoren som kan velte en 4 åring rett i gulvet bare ved to halepisk og påføre permanent hjerneskade på de små. Når man har store hunder har man et enormt ansvar, men jeg mener likefullt at svært mange her til lands ikke har den fjerneste anelse om hva man skal gjøre når det kommer en løs hund mot dem, enten om man har en egen hund av mindre størrelse eller står alene. Jeg vil gjette at svært mange (uvitende sådan) andre hundeeiere også ville lagt på løp, og da har man ikke så stor kunnskap om dyr og generell dyrekommunikasjon som man kanskje vil ha det til.

Gjør man som man skal er det kun de sykeste av de sykeste (gjerne med patologisk hjerneskade) dyrene som skader deg og sjansen for å bli bitt reduseres voldsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er for dumt å si at dette på noen måte har noe med barnas kunnskap å gjøre.

De er redd for hund. Det kommer en stor hund. Løs.

De flykter.

Selvfølgelig.

De er barn, de er redde og de reagerer som de aller aller fleste voksne også gjør når de får panikk.

Min mor kan dø av vepsestikk, det forhindrer henne ikke i å omtrent trygle om å bli stukket ved å få fullstendig panikk hver gang det kommer en veps. Hun er ikke dum. Hun vet bedre.

Men hun er redd.

Jeg blir bare matt av mangelen på empati noen ganger.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er for dumt å si at dette på noen måte har noe med barnas kunnskap å gjøre.

De er redd for hund. Det kommer en stor hund. Løs.

De flykter.

Selvfølgelig.

De er barn, de er redde og de reagerer som de aller aller fleste voksne også gjør når de får panikk.

Min mor kan dø av vepsestikk, det forhindrer henne ikke i å omtrent trygle om å bli stukket ved å få fullstendig panikk hver gang det kommer en veps. Hun er ikke dum. Hun vet bedre.

Men hun er redd.

Jeg blir bare matt av mangelen på empati noen ganger.

Mud, hvordan klarer du å komme til konklusjonen om at jeg ikke har empati?

Det er naturlig å flykte for oss ja, men kommuniserer vi på samme måte som alle andre dyr?

En redd hund er noe av det farligste som finnes, og derfor reagerer hunder på slik adferd. Du kan gjerne være så nedlatende du vil, men dette er altså svært godt dokumentert fra både forskning og årelange erfaringer. Canada (en enkelt stat) innførte blant annet obligatorisk opplæring av alle barn i barnehager og grunnskole, og resultatet var at bitestatistikken gikk ned til et nivå den ikke hadde vært i nærheten av på hele 30 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mud, hvordan klarer du å komme til konklusjonen om at jeg ikke har empati?

Det er naturlig å flykte for oss ja, men kommuniserer vi på samme måte som alle andre dyr?

En redd hund er noe av det farligste som finnes, og derfor reagerer hunder på slik adferd. Du kan gjerne være så nedlatende du vil, men dette er altså svært godt dokumentert fra både forskning og årelange erfaringer. Canada (en enkelt stat) innførte blant annet obligatorisk opplæring av alle barn i barnehager og grunnskole, og resultatet var at bitestatistikken gikk ned til et nivå den ikke hadde vært i nærheten av på hele 30 år.

Men flukt er fryktatferd. Jada, man kan sikkert få ned bitestatistikken ved å lære barn som ikke er redd for hunder hvordan man skal oppføre seg, men et lite barn som er redd for hunder VIL i 99% av tilfellene flykte for livet hvis det kommer en stor løshund etter det, uansett hva de har lært. Selvfølgelig!

"Alle" vet at man ikke skal flykte fra bjørner, hvor mange tror du legger seg ned og spiller død hvis det kommer en stor bjørn etter de?

Ville du gjort det?

Frykt er frykt! Man handler etter instinkt.

Slike situasjoner unngåes hvis man passer bedre på bikkjene sine eller unngår å holde hunder som ser på barn som potensielt bytte - IKKE ved å belære småbarn om hvordan de skal oppføre seg når de har panikk.

99,9 % av alle ungene vil neppe tenke rasjonelt når det de frykter mest kommer rasende mot de.

Og det vil neppe du gjøre heller, like lite som jeg klarer å oppføre meg som om grønne gresshopper ikke er kjøttetende monstre hver gang jeg støter på en - selv om jeg VET at det er irrasjonelt.

Jeg blir grunnleggende provosert over at man kan prøve å legge noe som helst ansvar over på oppførselen til et vettskremt barn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...