Gå til innhold
Hundesonen.no

Louis Theroux: Et hundeliv i LA


Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

Noen som så dette? Mye amerikansk tull men klippet med den hvite gjeteren ( schäferen ) var jo verdt å se. Sier meg en hel del om avlivningsgalskapen fremfor rehabilitering i dag.

32 minutter uti for de som måtte være interessert.

http://tv.nrk.no/program/koid21008414/louis-theroux-et-hundeliv-i-la

Br. dokumentar. Bortskjemte vofser, hjemløse hunder og store vaktbikkjer, hundelivet i Los Angeles er mangfoldig. Louis Theroux møter de som temmer og hjelper de mange firbente innbyggerne i byen. (Louis Theroux : LA Stories - City of Dogs)

Skrevet

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Skrevet

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Denne dokumentaren var ingen høydare nei, orket ikke se på hele heller for fikk helt vondt inni meg.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Theroux amerikansk tull? Syns stort sett hans serier er ok å se på. Ikke sett denne enda, men tenkte jeg skulle se det.

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

Skrevet

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Ja det var stort sett gærne amerikanere jeg har sett før.

Skrevet

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

  • Like 1
Skrevet

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

Skriver under på denne. Var en trist, men interessant dokumentar. Jeg liker Louis veldig godt også.

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn. Også syns jeg det var greit med de som avlivde Casper og skaffet seg en hund som passet dem bedre, den hunden hadde det ikke godt i hodet sitt, og en død hund lider ikke. Det var en god fremstilling at det faktisk er greit å innse at man kan gi opp også, og det skal være en glede å ha hund - og hunden skal kunne være glad og trygg selv.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne?

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn.

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Skrevet

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Tror det var et svar til de andre som har skrevet i tråden her, med at de ikke likte den/syns det var tull etc.

Neida, men jeg ser en forskjell mellom schäferen og Casper. Jeg føler jeg kunne håndtert begge (ville dog ikke hatt det ansvaret), men de hadde litt forskjellig kroppspråk. Casper hadde lært at å bryte hud var en effektiv metode for å komme unna alt den ikke ville, en slik hund er potensiell til å gjøre det i hvilken som helst situasjon igjen selv om den hadde blitt bedre. Det er det som er med levende vesner, de er uforutsigbare. Shit happens, men shit happens oftere med en hund som har lært at bitt er effektivt og det er en høy risikofaktor i et liv. Forstår veldig godt at de ikke ville ha den mer, det var et slitsomt liv både for hunden og eierne.

Dama som hadde schäferen var for..svak. Misforstå meg rett, men hun hadde svært lite selvtillit, og lett for en fryktaggressiv (evt aggressiv no matter what) hund å kue.

Har selv hatt, og har problemhunder som har blitt bedre. Den ene tispa vår var ei FORJÆVLIG møkkabikkje om jeg kan få si det rett ut. Men hun ble bedre med omsorg og at vi krevde at hun ikke gjorde noe tull. Vi forventet og krevde at hun skulle oppføre seg som ei normal bikkje, og hun var av den typen at det funka. Strenge regimer men også tillit fra oss funka. Vi viste at hun ikke trengte å være redd eller sint, vi var de som skulle passe på og bestemme i flokken, uten å undertrykke henne eller noen av de andre. Nå har vi en hannhund som hadde lav terskel for å bli kjempemuggen, han bet meg "helt uprovosert" (han så at jeg tok på hoften hans for å flytte han rundt, ergo skvatt han ikke, han bare syns ikke noe om at jeg skulle bestemme), men har blitt en tillitsfull hund som vi nå kan "gjøre som vi vil" med. At det har funka på disse, betyr ikke at det funker på alle. Vi har måttet avlive en hund pga lynnet, det er aldri, aldri koselig. Men, en død hund lider ikke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...