Gå til innhold
Hundesonen.no

Louis Theroux: Et hundeliv i LA


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Noen som så dette? Mye amerikansk tull men klippet med den hvite gjeteren ( schäferen ) var jo verdt å se. Sier meg en hel del om avlivningsgalskapen fremfor rehabilitering i dag.

32 minutter uti for de som måtte være interessert.

http://tv.nrk.no/program/koid21008414/louis-theroux-et-hundeliv-i-la

Br. dokumentar. Bortskjemte vofser, hjemløse hunder og store vaktbikkjer, hundelivet i Los Angeles er mangfoldig. Louis Theroux møter de som temmer og hjelper de mange firbente innbyggerne i byen. (Louis Theroux : LA Stories - City of Dogs)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger også Louis Theroux, tror jeg har sett bortimot alle dokumentarene hans. Men denne tror jeg at jeg står over, får så vondt i meg av og se slikt.

Denne dokumentaren var ingen høydare nei, orket ikke se på hele heller for fikk helt vondt inni meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Theroux amerikansk tull? Syns stort sett hans serier er ok å se på. Ikke sett denne enda, men tenkte jeg skulle se det.

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innholdet var mest typisk amerikansk hundetull som ikke fanget min interesse ja. Theroux er ei heller amerikansk og det passet får han også påskrevet i dokumentaren med klar beskjed om å få rævva si tilbake til London av en noe hissig hundeeier. :D

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

OK, problematikken/innholdet ikke relevant/interessant, slik å forstå? Skal sjekke ut likevel, tror jeg :)

Ja det var stort sett gærne amerikanere jeg har sett før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne? Var veldig Louis stil og interessant å se. Det at noen mennesker er mer over the top når det kommer til hunder er det jo overalt, særlig amerikanerne kan være slik.

Trist å se alle de hundene på shelterne. Og for en jobb å måtte avlive 20 om dagen. En som er glad i hunder ville vel slitt med å jobbe med dette. Glad vi ikke har slike tilstander her til lands.

Likte ikke de som trente opp hundene til angrep. Farlige saker det der. Det er nok slik de som ikke kan/vet noe om IPO tror man trener det :P hehe

Skriver under på denne. Var en trist, men interessant dokumentar. Jeg liker Louis veldig godt også.

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn. Også syns jeg det var greit med de som avlivde Casper og skaffet seg en hund som passet dem bedre, den hunden hadde det ikke godt i hodet sitt, og en død hund lider ikke. Det var en god fremstilling at det faktisk er greit å innse at man kan gi opp også, og det skal være en glede å ha hund - og hunden skal kunne være glad og trygg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Så den netopp. Skjønner ikke hva som var så dumt med denne?

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Ble veldig overrasket over hvor fort den hvite schäferen snudde forøvrig, håper at det ble varig. Men jeg hadde nok ikke klart å stole på den selv i grunn.

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var ett svar til meg så mente jeg vel heller ikke det, har vel redegjort for det over. :)

Det var jo akkurat dette jeg og synes var interessant og grunnen til at jeg syns det var verdt å poste. Ble egentlig ikke særlig overrasket, mens de snakket om "halen mellom bena" forventa jeg bare at den sku begynne bli trygg igjen. Ingenting er varig med hunder, de lever i nuet og tilbake til eieren vil også hunden falle tilbake om ikke eieren forandrer seg. Alle bikkjer er potensielle drittbikkjer, de fleste ville blitt det hos denne noe spesielle damen. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å stole på den, det er jo hele trikset, han stoler på hunden fra før han går bort til bilen.

Tror det var et svar til de andre som har skrevet i tråden her, med at de ikke likte den/syns det var tull etc.

Neida, men jeg ser en forskjell mellom schäferen og Casper. Jeg føler jeg kunne håndtert begge (ville dog ikke hatt det ansvaret), men de hadde litt forskjellig kroppspråk. Casper hadde lært at å bryte hud var en effektiv metode for å komme unna alt den ikke ville, en slik hund er potensiell til å gjøre det i hvilken som helst situasjon igjen selv om den hadde blitt bedre. Det er det som er med levende vesner, de er uforutsigbare. Shit happens, men shit happens oftere med en hund som har lært at bitt er effektivt og det er en høy risikofaktor i et liv. Forstår veldig godt at de ikke ville ha den mer, det var et slitsomt liv både for hunden og eierne.

Dama som hadde schäferen var for..svak. Misforstå meg rett, men hun hadde svært lite selvtillit, og lett for en fryktaggressiv (evt aggressiv no matter what) hund å kue.

Har selv hatt, og har problemhunder som har blitt bedre. Den ene tispa vår var ei FORJÆVLIG møkkabikkje om jeg kan få si det rett ut. Men hun ble bedre med omsorg og at vi krevde at hun ikke gjorde noe tull. Vi forventet og krevde at hun skulle oppføre seg som ei normal bikkje, og hun var av den typen at det funka. Strenge regimer men også tillit fra oss funka. Vi viste at hun ikke trengte å være redd eller sint, vi var de som skulle passe på og bestemme i flokken, uten å undertrykke henne eller noen av de andre. Nå har vi en hannhund som hadde lav terskel for å bli kjempemuggen, han bet meg "helt uprovosert" (han så at jeg tok på hoften hans for å flytte han rundt, ergo skvatt han ikke, han bare syns ikke noe om at jeg skulle bestemme), men har blitt en tillitsfull hund som vi nå kan "gjøre som vi vil" med. At det har funka på disse, betyr ikke at det funker på alle. Vi har måttet avlive en hund pga lynnet, det er aldri, aldri koselig. Men, en død hund lider ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...