Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det en hund for min far?


pelifix
 Share

Recommended Posts

Så. Min far bor på en typisk "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"-plass. Han er nylig pensjonert. Han er stort sett "hjemme" men dette innebærer en hel del aktivitet - han flytter og styrer og bærer og pusser opp og ordner og handler og og og, i det hele tatt er han "på farten" mye av dagen uten at det innebærer lange tilbakelagte distanser.

Han har hatt hunder i ungdommen, og ønsket seg hund siden han selv ble far (40 år siden) men latt være pga omstendigheter.

Nå. Ja han bor idyllisk til. Det er min fars "tun" (fem hus med stor tomt som ikke er inngjerdet), og en gård med sauer og hester. Her bor noen mennesker, og to arbeidshunder (bc, begge tisper). Min hund fungerer utmerket i dette miljøet. Han (hunden) går ut og inn som en katt. Koser seg med sauer og hester. Er "underdanig" ovenfor gårdshundene som jobber mye av tiden. Fint turterreng (litt usikker på hvor mye "tur" det blir da min far holder seg mye på gården, men han er "interessert " i å gå mer tur). Min hund blir "naturlig" med på det bøndene driver med fordi han er utrolig nysgjerrig og vil alltid være der det skjer, og det får han lov til med sitt milde vesen. Og det faktum at han stort sett fungerer som en katt som styrer seg selv og er med der det skjer, er helt utmerket for pappas bruk.

Min fars aller største drøm er en afghansk mynde. Han regelrett elsker dem. Han vet, og jeg vet, at en slik hund er uforenelig med behov/bruk. Så har han siktet seg inn på Japansk Spisshund. Uten at jeg vet helt hvorfor, men han liker dem. Så har han tenkt puddel. Han digger dem og kjenner til dem, men selv er jeg usikker på om han fikser pelsstell og det som følger med.

Han er veldig belest og erfaren i at dyr trenger å brukes men jeg er ikke sikker på at hunden vil bli "pushet" fysisk, pappa vil nok heller ha en hund han kan "slite ut" psykisk og som er med ham rundt som en kompis.

Det blir kaldt der han bor om vinteren. og vintrene er lange.

Finnes det en hund med god pels, (som ikke må stelles så mye), som fungerer som gårdshund, uten gjeting (lette tendenser kan vel avlæres), som ikke har for mye vokt (det kommer og går perifer familie og "folk", spedbarn til gåstol), som er fornøyd med den mentale utfordringen det er å være familiehund, som får seg en god tur innimellom? Min far vil helst ha en unghund, jeg mener han bør få en voksen (3 år pluss). Egentlig tenker jeg han bør ha en av de selvstendige spisshundene men da må den vel stå mye i løpestreng, og ikke oppfylle rollen som "rævadilter".

Min hund, som min far digger og passer innimellom, er en Jack Russell/Heeler blanding som med temperament og personlighet passer perfekt. Samtidig var min far den eneste som ga tilstrekkelig aktivitet til min forrige hund, en boxer, slik at denne roet seg på "ferie" fra meg. Jeg tror pappa er klar for en utfordring, uten at det betyr hver eneste dag, hele døgnet.

Finnes det en rase som får et godt liv som kompis, gårdshund, og spontan turkompis, med en "gammel" mann som bestevenn og oppfinnsom aktiviserer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japaner har ikke så veldig mye jaktinstinkt, det er først og fremst en selskapshund og er vel kanskje en av de "enkleste" spisshundene. Den har også kort radius og vil nok heller dilte etter din far enn å ta lange runder på egen labb. De trenger heller ikke all verdens med mosjon og mental aktivitet.

Men det er en varsler, og vil nok høyst sannsynlig bjeffe når det kommer folk til gards. Det spørs også om pelsen er noe din far ønsker og bruke tid på. Nå krever ikke japaneren så mye som man skulle tro i henhold til pelsstell, men den blir jo fort skitten under buken når det er vått ute siden den er såpass lav, og et par omganger med børsten må jo til en del i røyteperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Jeg regner med det var en "ikke" inni der. ;)

Ellers ville jeg faktisk tatt en titt på dansk/svensk gårdshund. De har jo jaktinstinkt (og min jager definitivt sauer om han får lov), men en valp som er oppvokst på gård vil sannsynligvis fungere fint med det.

Jeg ville sett på de tradisjonelle gårdshundrasene eller selskapshundraser uten noe særlig jakt og gjeting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noen av de med finsk lapphund kan lese her og se om de tror det kan være noe? Med forbehold om at de kan ha jakt, men det er visst veldig individuelt @Aslan ?

Ellers kan dere jo titte litt på eurasier, den rette eurasieren kunne vært den perfekte hunden til det livet der, så fremt han er forberedt på å trene mye på innkalling/at den må holde seg i nærheten når den er ung. Fjotten min her hadde digget et sånt liv! Han er veldig fin å ha løs, går sjelden ut av syne, tar ofte kontakt osv, men det har jo krevd en del arbeid, og jeg hadde han omtrent ikke løs i det hele tatt før han fylte to. Ellers har han omtrent null jaktinstinkt, elsker å være ute uten at det nødvendigvis må skje så mye, og synes snø og vinter er det beste i hele verden. Eurasiere er kjent for å ha godt hundespråk og bråker sjelden med andre hunder.

Men jeg må jo si at det første som falt meg inn her var collie, de må jo være perfekt eller..? @ ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Nå skal du ha en hund med MYE jakt, skal det være et problem med de sauene som finnes på gården og den er vandt til fra første stund. Og heftige jakthunder ser ikke ut til å være noe tema her uansett ;-)

Første jeg tenkte på var Collie. Dagens varianter flyr vel ikke akkurat rundt og gjeter, så de må da være perfekte gårdshunder? (om man liker utseende og pels)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden Retriever synes jeg høres ut som et godt valg (en vanlig golden, ikke den moteriktige jakt-goldenen :P ). Omgjengelige hunder, som ikke må ligge oppi eieren hele tiden, men som likevel er førerorienterte, og fornøyd med det de får. Tenker at det må jo være en ypperlig rase til hans bruk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden/Labrador eller collie syns jeg også kunne passe. Vår golden var så hjemme kjær at han rømte når vi var på besøk, det viste seg jo at han løp hjem å lå alltid på trappa å venta på oss, hehe.

De er vel alle 3 raser som er med på det som skjer men tåler å ta det rolig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan han ikke være fôrvert for den collietispa til @Kensington Gate , da? Perfekt!

Koselig at du husker på oss :)

Bare for å gjøre det klart, så er mine hunder allerede "tunhunder" på småbruket mitt og for akkurat DENNE tispa så passer det ikke så bra. Hun vil nok stikke av en del på oppdagelsesferd og hun jager hester som springer. Jeg ser etter noen som driver aktivt med type LP eller AG e.l. til henne. MEN - etter å ha lest det opprinnelige innlegget her, så vil jeg si at collie vil være et kjempebra valg for faren til Pelifix. Mine andre collies hadde passet ypperlig inn hos han (men for tiden har jeg ingen til overs). De har en moderat pels som trives godt i kulda og de trenger ikke mye stell utenom røyteperiodene (bare å passe på floker bak ørene og mellom beina). De stikker ikke av og tar akkurat det de får av aktivitet. Dessuten er de faktisk litt myndete med sine lange snuter og litt kongelige vesen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første hunden som poppet opp i mitt hodet var også collie, som også en del andre har nevnt. Dansk-Svensk gårdshund kan også passe, men min trenger dekken om vinteren når det er kulegrader, bare så det er sagt (kan jo være litt individuelt). Men viss han ikke ser på det som noen stopper så synes jeg både collie og dansk-svensk gårdshund kan passe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

He he, der kan du se, jeg har kanskje vært borti de verste ;) vær glad for at du har din flinke hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Neida, blander ikke med JRT, er godt kjent med den rasen ;)

De jeg snakker om bor ikke på gården, de er på stallen i mens eier er hos hesten.

Skarpe er kanskje ikke rette ordet, men de kan fint finne på å nappe i klærne til barn, har også gjort det på et par voksene.

Dersom noen skal skynde seg og stresser litt fra et sted til et annet så er den ene mester i å bjeffe på personen, og hunden går imot og napper i klær, kjempe upraktisk dersom det er barn.

Det er snakk om bare fire hunder med forskjellige eiere, kan være at de har vært max uheldige?

To av eierene er kjempe flinke med hunder, har til og med hatt privat timer med instruktør, så de prøver i alle fall.

Hadde det vært min hund som var sånn så hadde hun ikke fått lov til å gå løs på gården.

Det er farlig om de begynner å jage hestene.

Et par av oppstallørene har faktisk sagt i fra at om deres hester blir skadet pga jagingen så må eieren betale for dyrlege regingen.

Jeg håper det neste blir at de ikke får lov til å gå løse på gården, ikke for tidlig i alle fall.

Nå skal ikke jeg kuppe tråden mer.

Og som sagt så kjenner jeg ikke mange, men de har så mye felles trekk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...