Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det en hund for min far?


pelifix
 Share

Recommended Posts

Så. Min far bor på en typisk "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"-plass. Han er nylig pensjonert. Han er stort sett "hjemme" men dette innebærer en hel del aktivitet - han flytter og styrer og bærer og pusser opp og ordner og handler og og og, i det hele tatt er han "på farten" mye av dagen uten at det innebærer lange tilbakelagte distanser.

Han har hatt hunder i ungdommen, og ønsket seg hund siden han selv ble far (40 år siden) men latt være pga omstendigheter.

Nå. Ja han bor idyllisk til. Det er min fars "tun" (fem hus med stor tomt som ikke er inngjerdet), og en gård med sauer og hester. Her bor noen mennesker, og to arbeidshunder (bc, begge tisper). Min hund fungerer utmerket i dette miljøet. Han (hunden) går ut og inn som en katt. Koser seg med sauer og hester. Er "underdanig" ovenfor gårdshundene som jobber mye av tiden. Fint turterreng (litt usikker på hvor mye "tur" det blir da min far holder seg mye på gården, men han er "interessert " i å gå mer tur). Min hund blir "naturlig" med på det bøndene driver med fordi han er utrolig nysgjerrig og vil alltid være der det skjer, og det får han lov til med sitt milde vesen. Og det faktum at han stort sett fungerer som en katt som styrer seg selv og er med der det skjer, er helt utmerket for pappas bruk.

Min fars aller største drøm er en afghansk mynde. Han regelrett elsker dem. Han vet, og jeg vet, at en slik hund er uforenelig med behov/bruk. Så har han siktet seg inn på Japansk Spisshund. Uten at jeg vet helt hvorfor, men han liker dem. Så har han tenkt puddel. Han digger dem og kjenner til dem, men selv er jeg usikker på om han fikser pelsstell og det som følger med.

Han er veldig belest og erfaren i at dyr trenger å brukes men jeg er ikke sikker på at hunden vil bli "pushet" fysisk, pappa vil nok heller ha en hund han kan "slite ut" psykisk og som er med ham rundt som en kompis.

Det blir kaldt der han bor om vinteren. og vintrene er lange.

Finnes det en hund med god pels, (som ikke må stelles så mye), som fungerer som gårdshund, uten gjeting (lette tendenser kan vel avlæres), som ikke har for mye vokt (det kommer og går perifer familie og "folk", spedbarn til gåstol), som er fornøyd med den mentale utfordringen det er å være familiehund, som får seg en god tur innimellom? Min far vil helst ha en unghund, jeg mener han bør få en voksen (3 år pluss). Egentlig tenker jeg han bør ha en av de selvstendige spisshundene men da må den vel stå mye i løpestreng, og ikke oppfylle rollen som "rævadilter".

Min hund, som min far digger og passer innimellom, er en Jack Russell/Heeler blanding som med temperament og personlighet passer perfekt. Samtidig var min far den eneste som ga tilstrekkelig aktivitet til min forrige hund, en boxer, slik at denne roet seg på "ferie" fra meg. Jeg tror pappa er klar for en utfordring, uten at det betyr hver eneste dag, hele døgnet.

Finnes det en rase som får et godt liv som kompis, gårdshund, og spontan turkompis, med en "gammel" mann som bestevenn og oppfinnsom aktiviserer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japaner har ikke så veldig mye jaktinstinkt, det er først og fremst en selskapshund og er vel kanskje en av de "enkleste" spisshundene. Den har også kort radius og vil nok heller dilte etter din far enn å ta lange runder på egen labb. De trenger heller ikke all verdens med mosjon og mental aktivitet.

Men det er en varsler, og vil nok høyst sannsynlig bjeffe når det kommer folk til gards. Det spørs også om pelsen er noe din far ønsker og bruke tid på. Nå krever ikke japaneren så mye som man skulle tro i henhold til pelsstell, men den blir jo fort skitten under buken når det er vått ute siden den er såpass lav, og et par omganger med børsten må jo til en del i røyteperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Jeg regner med det var en "ikke" inni der. ;)

Ellers ville jeg faktisk tatt en titt på dansk/svensk gårdshund. De har jo jaktinstinkt (og min jager definitivt sauer om han får lov), men en valp som er oppvokst på gård vil sannsynligvis fungere fint med det.

Jeg ville sett på de tradisjonelle gårdshundrasene eller selskapshundraser uten noe særlig jakt og gjeting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noen av de med finsk lapphund kan lese her og se om de tror det kan være noe? Med forbehold om at de kan ha jakt, men det er visst veldig individuelt @Aslan ?

Ellers kan dere jo titte litt på eurasier, den rette eurasieren kunne vært den perfekte hunden til det livet der, så fremt han er forberedt på å trene mye på innkalling/at den må holde seg i nærheten når den er ung. Fjotten min her hadde digget et sånt liv! Han er veldig fin å ha løs, går sjelden ut av syne, tar ofte kontakt osv, men det har jo krevd en del arbeid, og jeg hadde han omtrent ikke løs i det hele tatt før han fylte to. Ellers har han omtrent null jaktinstinkt, elsker å være ute uten at det nødvendigvis må skje så mye, og synes snø og vinter er det beste i hele verden. Eurasiere er kjent for å ha godt hundespråk og bråker sjelden med andre hunder.

Men jeg må jo si at det første som falt meg inn her var collie, de må jo være perfekt eller..? @ ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Nå skal du ha en hund med MYE jakt, skal det være et problem med de sauene som finnes på gården og den er vandt til fra første stund. Og heftige jakthunder ser ikke ut til å være noe tema her uansett ;-)

Første jeg tenkte på var Collie. Dagens varianter flyr vel ikke akkurat rundt og gjeter, så de må da være perfekte gårdshunder? (om man liker utseende og pels)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden Retriever synes jeg høres ut som et godt valg (en vanlig golden, ikke den moteriktige jakt-goldenen :P ). Omgjengelige hunder, som ikke må ligge oppi eieren hele tiden, men som likevel er førerorienterte, og fornøyd med det de får. Tenker at det må jo være en ypperlig rase til hans bruk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden/Labrador eller collie syns jeg også kunne passe. Vår golden var så hjemme kjær at han rømte når vi var på besøk, det viste seg jo at han løp hjem å lå alltid på trappa å venta på oss, hehe.

De er vel alle 3 raser som er med på det som skjer men tåler å ta det rolig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan han ikke være fôrvert for den collietispa til @Kensington Gate , da? Perfekt!

Koselig at du husker på oss :)

Bare for å gjøre det klart, så er mine hunder allerede "tunhunder" på småbruket mitt og for akkurat DENNE tispa så passer det ikke så bra. Hun vil nok stikke av en del på oppdagelsesferd og hun jager hester som springer. Jeg ser etter noen som driver aktivt med type LP eller AG e.l. til henne. MEN - etter å ha lest det opprinnelige innlegget her, så vil jeg si at collie vil være et kjempebra valg for faren til Pelifix. Mine andre collies hadde passet ypperlig inn hos han (men for tiden har jeg ingen til overs). De har en moderat pels som trives godt i kulda og de trenger ikke mye stell utenom røyteperiodene (bare å passe på floker bak ørene og mellom beina). De stikker ikke av og tar akkurat det de får av aktivitet. Dessuten er de faktisk litt myndete med sine lange snuter og litt kongelige vesen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller første hunden som poppet opp i mitt hodet var også collie, som også en del andre har nevnt. Dansk-Svensk gårdshund kan også passe, men min trenger dekken om vinteren når det er kulegrader, bare så det er sagt (kan jo være litt individuelt). Men viss han ikke ser på det som noen stopper så synes jeg både collie og dansk-svensk gårdshund kan passe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

He he, der kan du se, jeg har kanskje vært borti de verste ;) vær glad for at du har din flinke hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Neida, blander ikke med JRT, er godt kjent med den rasen ;)

De jeg snakker om bor ikke på gården, de er på stallen i mens eier er hos hesten.

Skarpe er kanskje ikke rette ordet, men de kan fint finne på å nappe i klærne til barn, har også gjort det på et par voksene.

Dersom noen skal skynde seg og stresser litt fra et sted til et annet så er den ene mester i å bjeffe på personen, og hunden går imot og napper i klær, kjempe upraktisk dersom det er barn.

Det er snakk om bare fire hunder med forskjellige eiere, kan være at de har vært max uheldige?

To av eierene er kjempe flinke med hunder, har til og med hatt privat timer med instruktør, så de prøver i alle fall.

Hadde det vært min hund som var sånn så hadde hun ikke fått lov til å gå løs på gården.

Det er farlig om de begynner å jage hestene.

Et par av oppstallørene har faktisk sagt i fra at om deres hester blir skadet pga jagingen så må eieren betale for dyrlege regingen.

Jeg håper det neste blir at de ikke får lov til å gå løse på gården, ikke for tidlig i alle fall.

Nå skal ikke jeg kuppe tråden mer.

Og som sagt så kjenner jeg ikke mange, men de har så mye felles trekk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...