Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Som alle hunder har hun et par negative egenskaper, for hennes del er det at hun åpner dører (for da kan man jo tusle ut en tur - logisk!) og at hun ikke har en helt forutsigbar radius når hun går løs. Hun blir ikke bekymret om hun minster føreren sin. Hun var overlatt litt til seg selv som ung da hun kom hit mens jeg hadde et kull med yngre valper, og jeg tror at det er litt derfor hun er slik. Hun er generelt ganske uavhengig sjel. Imidlertid har jeg tro på at det vil endre seg om hun har én person i livet sitt som hun samarbeider mye med.

Forverten jeg ser etter må være glad i å trene hund med positive metoder - Alannah er introdusert til klikker og dette fungerer kjempebra - hun tilbyr mye og er en perfekt shaping-kandidat - hun VIL tenke selv og det gjør hun med glans. Selv om hun er super med andre hunder, er det en fordel om det ikke er mange hunder i husholdningen, da jeg tror det vil hjelpe henne å knytte seg mer til én person framfor en flokk.

Dette er en super hund som fortjener å være hovedpersonen i noens liv! :)

Forvert må bo på østlandet, gjerne i Vestfold. Er du Den Rette?

Ta kontakt på PM for mer info og (greie) betingelser. Referanser kan gis. :)

f2vqpv.jpg

xfuwsn.jpg

29xhx1v.jpg

Første gang over mønet - ingen nøling!

16kyjbt.jpg

1010567_10152193198061111_1047512183_n.j

1512379_10152333056056111_1911702458_n.j

1979705_10152333055426111_834199445_n.jp

1493246_622923711104231_1275226115_n.jpg

Som valp

1538750_631369543592981_2103557365_n.jpg

Cert og BIR

  • Like 1
Skrevet

Kan virkelig gå god for Alannah :) Hun er en herlig og ukomplisert sjel med masse energi. Itillegg til å ha kjent henne fra valpestadiet har jeg også gått kurs med henne der hun tok ting raskt uten å nøle :)

  • Like 5
Guest Maritus
Skrevet

Alannah er en hund som jeg personlig digger. Har vært på noen treninger hvor hun har vært med nå i det siste, i tillegg til at jeg har kjent henne en god stund og en utrolig morsom hund med masse kreative påfunn og ikke minst; full av energi :)

Når det kommer til det jeg har sett av henne under trening så er hun en type hund som virker til å respondere kjempe bra på shaping og klikker, elsker å få tenke selv. Og enkelte ting tar hun overraskende fort.

Trygg og ukomplisert :)

Skrevet

Åååh... :cry: *sukk* Heldigvis leste jeg at forvert må bo på østlandet. :lol: Og vi har ikke plass/tid, men sånn collie ønsker jeg meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Forøvrig er jo @Maritus forvert for den minste valpen på bildet over (ikke så mye "minst" over han lenger) og hvis noen lurer på hvordan det er å være forvert for en av mine hunder, så går det an å spørre henne, så skal hun nok avsløre hvor grusomt det er. :P

Skrevet

Har ikke tenkt på collie egentlig, men fikk lyst på henne :lol:

Kjempefin hund og annonse. Lykke til!

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Vi passet/lånte Alannah i tre-fire uker i vår, og jeg kan skrive under beskrivelsen til Linda:

Alannah er virkelig en fantastisk hund, og den/de som ender opp med henne er utrolig heldige. Hun er snill, sosial, aktiv og med på alt som er moro, som kontaktannonsene pleier å lyde :D Morsom å trene, flink til å tenke selv, og meget glad i både mat og lek. (Hun spiser nesten alt hun får, bortsett fra elgbiff!). Det var ikke mange gangene jeg belønnet henne for å gå ved siden av meg før hun begynte å tilby det selv.

Hun kommer fra et hjem med flere hunder å leke med og stor tumleplass ute, til et hjem med to unger på 3 og 6 år og uinngjerdet hage. Det var intet problem! Hun elsket oss fra første stund og vi henne. Også besøkende digget henne, og kunne ikke forstå hvorfor vi ikke beholdt henne (mer om det til slutt). Ungene gledet seg til å komme hjem til henne og lå stadig på gulvet og koste med henne, og Alannah var stadig oppe i sofaen sammen med oss. Om natten fikk hun velge selv hvor hun skulle ligge, og da valgte hun enten gulvet på soverommet til ungene eller oss voksne, eller hun la seg nede i gangen.

Alannah er som skapt for familieutflukter! Vi har videoklipp av hele familien på tumletur; en som lærer seg å sykle, en som graver i sanden, pappaen som spiller fotball med hunden .. Og det som slår meg er det totale fraværet av trang til å løpe imellom, bjeffe på sykkelen og førsøke å holde "flokken" samlet. Dette var utrolig deilig (og totalt uventet etter å ha hatt en collie som ble veldig stresset av fart og spredning av "flokken").

Siden Alannah er vant til å være sammen med flere hunder og lite på egenhånd, ble det ekstra spennende å se reaksjonene hennes på verden når hun var enehund. Og konklusjonen var en nysgjerrig hund som tok det meste med stoisk ro. En og annen ting kunne hun bli litt betenkt over (feks en høyball som plutselig lå midt på åkeren), men ikke verre enn at hun roet seg fort og undersøkte på eget initiativ. Lite bjeffing og lyd.

Vi hadde henne mye løs, noe som var uproblematisk, men vi sørget for å holde oss i trygg avstand til vei og folk bare i tilfelle. For at hun ikke skulle kjede seg hos oss (uten alle lekekompisene hun var vant til) så tok jeg henne med på noen hundelufteturer, og her viste hun mange fine sider. Vi møtte på hunder med ulike personligheter; fra den forsiktige, voksne tispen som var ferdig med å leke og gikk bak eieren sin, til unge og glade hunder som gjerne ville leke, til en redd valp på 12 uker; og Alannah var kjempeflink til å ta hensyn og tilpasse seg alle sammen. Til og med den redde valpen ble ganske så oppesen etterhvert :D

Hun er jo bare like over året, så hun er litt "uferdig" på den måten at hun oppfører seg litt som en valp og mest som en voksen. På godt og litt vondt - det gjør henne veldig morsom, men også mer aktiv inne enn vi var vant til fra forrige hund. Ungen ble flinke til å rydde leker fra gulvet,for å si det sånn :D

Jeg kunne ha skrevet masse om Alannah, men noe skal vel den nye forverten finne ut av selv også ;-) Men for å oppsummere så hadde vi noen kjempekoselige uker med Alannah i hus! Planen var alltid å bare låne henne, for dessverre er vi en typisk korthårsfamilie, men hadde det ikke vært for pelsen så hadde vi nok bedt om å få bli forverter for henne :wub:

post-13050-0-13869800-1401175526_thumb.j

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...