Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Som alle hunder har hun et par negative egenskaper, for hennes del er det at hun åpner dører (for da kan man jo tusle ut en tur - logisk!) og at hun ikke har en helt forutsigbar radius når hun går løs. Hun blir ikke bekymret om hun minster føreren sin. Hun var overlatt litt til seg selv som ung da hun kom hit mens jeg hadde et kull med yngre valper, og jeg tror at det er litt derfor hun er slik. Hun er generelt ganske uavhengig sjel. Imidlertid har jeg tro på at det vil endre seg om hun har én person i livet sitt som hun samarbeider mye med.

Forverten jeg ser etter må være glad i å trene hund med positive metoder - Alannah er introdusert til klikker og dette fungerer kjempebra - hun tilbyr mye og er en perfekt shaping-kandidat - hun VIL tenke selv og det gjør hun med glans. Selv om hun er super med andre hunder, er det en fordel om det ikke er mange hunder i husholdningen, da jeg tror det vil hjelpe henne å knytte seg mer til én person framfor en flokk.

Dette er en super hund som fortjener å være hovedpersonen i noens liv! :)

Forvert må bo på østlandet, gjerne i Vestfold. Er du Den Rette?

Ta kontakt på PM for mer info og (greie) betingelser. Referanser kan gis. :)

f2vqpv.jpg

xfuwsn.jpg

29xhx1v.jpg

Første gang over mønet - ingen nøling!

16kyjbt.jpg

1010567_10152193198061111_1047512183_n.j

1512379_10152333056056111_1911702458_n.j

1979705_10152333055426111_834199445_n.jp

1493246_622923711104231_1275226115_n.jpg

Som valp

1538750_631369543592981_2103557365_n.jpg

Cert og BIR

  • Like 1
Skrevet

Kan virkelig gå god for Alannah :) Hun er en herlig og ukomplisert sjel med masse energi. Itillegg til å ha kjent henne fra valpestadiet har jeg også gått kurs med henne der hun tok ting raskt uten å nøle :)

  • Like 5
Guest Maritus
Skrevet

Alannah er en hund som jeg personlig digger. Har vært på noen treninger hvor hun har vært med nå i det siste, i tillegg til at jeg har kjent henne en god stund og en utrolig morsom hund med masse kreative påfunn og ikke minst; full av energi :)

Når det kommer til det jeg har sett av henne under trening så er hun en type hund som virker til å respondere kjempe bra på shaping og klikker, elsker å få tenke selv. Og enkelte ting tar hun overraskende fort.

Trygg og ukomplisert :)

Skrevet

Åååh... :cry: *sukk* Heldigvis leste jeg at forvert må bo på østlandet. :lol: Og vi har ikke plass/tid, men sånn collie ønsker jeg meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Forøvrig er jo @Maritus forvert for den minste valpen på bildet over (ikke så mye "minst" over han lenger) og hvis noen lurer på hvordan det er å være forvert for en av mine hunder, så går det an å spørre henne, så skal hun nok avsløre hvor grusomt det er. :P

Skrevet

Har ikke tenkt på collie egentlig, men fikk lyst på henne :lol:

Kjempefin hund og annonse. Lykke til!

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Vi passet/lånte Alannah i tre-fire uker i vår, og jeg kan skrive under beskrivelsen til Linda:

Alannah er virkelig en fantastisk hund, og den/de som ender opp med henne er utrolig heldige. Hun er snill, sosial, aktiv og med på alt som er moro, som kontaktannonsene pleier å lyde :D Morsom å trene, flink til å tenke selv, og meget glad i både mat og lek. (Hun spiser nesten alt hun får, bortsett fra elgbiff!). Det var ikke mange gangene jeg belønnet henne for å gå ved siden av meg før hun begynte å tilby det selv.

Hun kommer fra et hjem med flere hunder å leke med og stor tumleplass ute, til et hjem med to unger på 3 og 6 år og uinngjerdet hage. Det var intet problem! Hun elsket oss fra første stund og vi henne. Også besøkende digget henne, og kunne ikke forstå hvorfor vi ikke beholdt henne (mer om det til slutt). Ungene gledet seg til å komme hjem til henne og lå stadig på gulvet og koste med henne, og Alannah var stadig oppe i sofaen sammen med oss. Om natten fikk hun velge selv hvor hun skulle ligge, og da valgte hun enten gulvet på soverommet til ungene eller oss voksne, eller hun la seg nede i gangen.

Alannah er som skapt for familieutflukter! Vi har videoklipp av hele familien på tumletur; en som lærer seg å sykle, en som graver i sanden, pappaen som spiller fotball med hunden .. Og det som slår meg er det totale fraværet av trang til å løpe imellom, bjeffe på sykkelen og førsøke å holde "flokken" samlet. Dette var utrolig deilig (og totalt uventet etter å ha hatt en collie som ble veldig stresset av fart og spredning av "flokken").

Siden Alannah er vant til å være sammen med flere hunder og lite på egenhånd, ble det ekstra spennende å se reaksjonene hennes på verden når hun var enehund. Og konklusjonen var en nysgjerrig hund som tok det meste med stoisk ro. En og annen ting kunne hun bli litt betenkt over (feks en høyball som plutselig lå midt på åkeren), men ikke verre enn at hun roet seg fort og undersøkte på eget initiativ. Lite bjeffing og lyd.

Vi hadde henne mye løs, noe som var uproblematisk, men vi sørget for å holde oss i trygg avstand til vei og folk bare i tilfelle. For at hun ikke skulle kjede seg hos oss (uten alle lekekompisene hun var vant til) så tok jeg henne med på noen hundelufteturer, og her viste hun mange fine sider. Vi møtte på hunder med ulike personligheter; fra den forsiktige, voksne tispen som var ferdig med å leke og gikk bak eieren sin, til unge og glade hunder som gjerne ville leke, til en redd valp på 12 uker; og Alannah var kjempeflink til å ta hensyn og tilpasse seg alle sammen. Til og med den redde valpen ble ganske så oppesen etterhvert :D

Hun er jo bare like over året, så hun er litt "uferdig" på den måten at hun oppfører seg litt som en valp og mest som en voksen. På godt og litt vondt - det gjør henne veldig morsom, men også mer aktiv inne enn vi var vant til fra forrige hund. Ungen ble flinke til å rydde leker fra gulvet,for å si det sånn :D

Jeg kunne ha skrevet masse om Alannah, men noe skal vel den nye forverten finne ut av selv også ;-) Men for å oppsummere så hadde vi noen kjempekoselige uker med Alannah i hus! Planen var alltid å bare låne henne, for dessverre er vi en typisk korthårsfamilie, men hadde det ikke vært for pelsen så hadde vi nok bedt om å få bli forverter for henne :wub:

post-13050-0-13869800-1401175526_thumb.j

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...