Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Som alle hunder har hun et par negative egenskaper, for hennes del er det at hun åpner dører (for da kan man jo tusle ut en tur - logisk!) og at hun ikke har en helt forutsigbar radius når hun går løs. Hun blir ikke bekymret om hun minster føreren sin. Hun var overlatt litt til seg selv som ung da hun kom hit mens jeg hadde et kull med yngre valper, og jeg tror at det er litt derfor hun er slik. Hun er generelt ganske uavhengig sjel. Imidlertid har jeg tro på at det vil endre seg om hun har én person i livet sitt som hun samarbeider mye med.

Forverten jeg ser etter må være glad i å trene hund med positive metoder - Alannah er introdusert til klikker og dette fungerer kjempebra - hun tilbyr mye og er en perfekt shaping-kandidat - hun VIL tenke selv og det gjør hun med glans. Selv om hun er super med andre hunder, er det en fordel om det ikke er mange hunder i husholdningen, da jeg tror det vil hjelpe henne å knytte seg mer til én person framfor en flokk.

Dette er en super hund som fortjener å være hovedpersonen i noens liv! :)

Forvert må bo på østlandet, gjerne i Vestfold. Er du Den Rette?

Ta kontakt på PM for mer info og (greie) betingelser. Referanser kan gis. :)

f2vqpv.jpg

xfuwsn.jpg

29xhx1v.jpg

Første gang over mønet - ingen nøling!

16kyjbt.jpg

1010567_10152193198061111_1047512183_n.j

1512379_10152333056056111_1911702458_n.j

1979705_10152333055426111_834199445_n.jp

1493246_622923711104231_1275226115_n.jpg

Som valp

1538750_631369543592981_2103557365_n.jpg

Cert og BIR

  • Like 1
Skrevet

Kan virkelig gå god for Alannah :) Hun er en herlig og ukomplisert sjel med masse energi. Itillegg til å ha kjent henne fra valpestadiet har jeg også gått kurs med henne der hun tok ting raskt uten å nøle :)

  • Like 5
Guest Maritus
Skrevet

Alannah er en hund som jeg personlig digger. Har vært på noen treninger hvor hun har vært med nå i det siste, i tillegg til at jeg har kjent henne en god stund og en utrolig morsom hund med masse kreative påfunn og ikke minst; full av energi :)

Når det kommer til det jeg har sett av henne under trening så er hun en type hund som virker til å respondere kjempe bra på shaping og klikker, elsker å få tenke selv. Og enkelte ting tar hun overraskende fort.

Trygg og ukomplisert :)

Skrevet

Åååh... :cry: *sukk* Heldigvis leste jeg at forvert må bo på østlandet. :lol: Og vi har ikke plass/tid, men sånn collie ønsker jeg meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Forøvrig er jo @Maritus forvert for den minste valpen på bildet over (ikke så mye "minst" over han lenger) og hvis noen lurer på hvordan det er å være forvert for en av mine hunder, så går det an å spørre henne, så skal hun nok avsløre hvor grusomt det er. :P

Skrevet

Har ikke tenkt på collie egentlig, men fikk lyst på henne :lol:

Kjempefin hund og annonse. Lykke til!

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Vi passet/lånte Alannah i tre-fire uker i vår, og jeg kan skrive under beskrivelsen til Linda:

Alannah er virkelig en fantastisk hund, og den/de som ender opp med henne er utrolig heldige. Hun er snill, sosial, aktiv og med på alt som er moro, som kontaktannonsene pleier å lyde :D Morsom å trene, flink til å tenke selv, og meget glad i både mat og lek. (Hun spiser nesten alt hun får, bortsett fra elgbiff!). Det var ikke mange gangene jeg belønnet henne for å gå ved siden av meg før hun begynte å tilby det selv.

Hun kommer fra et hjem med flere hunder å leke med og stor tumleplass ute, til et hjem med to unger på 3 og 6 år og uinngjerdet hage. Det var intet problem! Hun elsket oss fra første stund og vi henne. Også besøkende digget henne, og kunne ikke forstå hvorfor vi ikke beholdt henne (mer om det til slutt). Ungene gledet seg til å komme hjem til henne og lå stadig på gulvet og koste med henne, og Alannah var stadig oppe i sofaen sammen med oss. Om natten fikk hun velge selv hvor hun skulle ligge, og da valgte hun enten gulvet på soverommet til ungene eller oss voksne, eller hun la seg nede i gangen.

Alannah er som skapt for familieutflukter! Vi har videoklipp av hele familien på tumletur; en som lærer seg å sykle, en som graver i sanden, pappaen som spiller fotball med hunden .. Og det som slår meg er det totale fraværet av trang til å løpe imellom, bjeffe på sykkelen og førsøke å holde "flokken" samlet. Dette var utrolig deilig (og totalt uventet etter å ha hatt en collie som ble veldig stresset av fart og spredning av "flokken").

Siden Alannah er vant til å være sammen med flere hunder og lite på egenhånd, ble det ekstra spennende å se reaksjonene hennes på verden når hun var enehund. Og konklusjonen var en nysgjerrig hund som tok det meste med stoisk ro. En og annen ting kunne hun bli litt betenkt over (feks en høyball som plutselig lå midt på åkeren), men ikke verre enn at hun roet seg fort og undersøkte på eget initiativ. Lite bjeffing og lyd.

Vi hadde henne mye løs, noe som var uproblematisk, men vi sørget for å holde oss i trygg avstand til vei og folk bare i tilfelle. For at hun ikke skulle kjede seg hos oss (uten alle lekekompisene hun var vant til) så tok jeg henne med på noen hundelufteturer, og her viste hun mange fine sider. Vi møtte på hunder med ulike personligheter; fra den forsiktige, voksne tispen som var ferdig med å leke og gikk bak eieren sin, til unge og glade hunder som gjerne ville leke, til en redd valp på 12 uker; og Alannah var kjempeflink til å ta hensyn og tilpasse seg alle sammen. Til og med den redde valpen ble ganske så oppesen etterhvert :D

Hun er jo bare like over året, så hun er litt "uferdig" på den måten at hun oppfører seg litt som en valp og mest som en voksen. På godt og litt vondt - det gjør henne veldig morsom, men også mer aktiv inne enn vi var vant til fra forrige hund. Ungen ble flinke til å rydde leker fra gulvet,for å si det sånn :D

Jeg kunne ha skrevet masse om Alannah, men noe skal vel den nye forverten finne ut av selv også ;-) Men for å oppsummere så hadde vi noen kjempekoselige uker med Alannah i hus! Planen var alltid å bare låne henne, for dessverre er vi en typisk korthårsfamilie, men hadde det ikke vært for pelsen så hadde vi nok bedt om å få bli forverter for henne :wub:

post-13050-0-13869800-1401175526_thumb.j

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...