Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Som alle hunder har hun et par negative egenskaper, for hennes del er det at hun åpner dører (for da kan man jo tusle ut en tur - logisk!) og at hun ikke har en helt forutsigbar radius når hun går løs. Hun blir ikke bekymret om hun minster føreren sin. Hun var overlatt litt til seg selv som ung da hun kom hit mens jeg hadde et kull med yngre valper, og jeg tror at det er litt derfor hun er slik. Hun er generelt ganske uavhengig sjel. Imidlertid har jeg tro på at det vil endre seg om hun har én person i livet sitt som hun samarbeider mye med.

Forverten jeg ser etter må være glad i å trene hund med positive metoder - Alannah er introdusert til klikker og dette fungerer kjempebra - hun tilbyr mye og er en perfekt shaping-kandidat - hun VIL tenke selv og det gjør hun med glans. Selv om hun er super med andre hunder, er det en fordel om det ikke er mange hunder i husholdningen, da jeg tror det vil hjelpe henne å knytte seg mer til én person framfor en flokk.

Dette er en super hund som fortjener å være hovedpersonen i noens liv! :)

Forvert må bo på østlandet, gjerne i Vestfold. Er du Den Rette?

Ta kontakt på PM for mer info og (greie) betingelser. Referanser kan gis. :)

f2vqpv.jpg

xfuwsn.jpg

29xhx1v.jpg

Første gang over mønet - ingen nøling!

16kyjbt.jpg

1010567_10152193198061111_1047512183_n.j

1512379_10152333056056111_1911702458_n.j

1979705_10152333055426111_834199445_n.jp

1493246_622923711104231_1275226115_n.jpg

Som valp

1538750_631369543592981_2103557365_n.jpg

Cert og BIR

  • Like 1
Skrevet

Kan virkelig gå god for Alannah :) Hun er en herlig og ukomplisert sjel med masse energi. Itillegg til å ha kjent henne fra valpestadiet har jeg også gått kurs med henne der hun tok ting raskt uten å nøle :)

  • Like 5
Guest Maritus
Skrevet

Alannah er en hund som jeg personlig digger. Har vært på noen treninger hvor hun har vært med nå i det siste, i tillegg til at jeg har kjent henne en god stund og en utrolig morsom hund med masse kreative påfunn og ikke minst; full av energi :)

Når det kommer til det jeg har sett av henne under trening så er hun en type hund som virker til å respondere kjempe bra på shaping og klikker, elsker å få tenke selv. Og enkelte ting tar hun overraskende fort.

Trygg og ukomplisert :)

Skrevet

Åååh... :cry: *sukk* Heldigvis leste jeg at forvert må bo på østlandet. :lol: Og vi har ikke plass/tid, men sånn collie ønsker jeg meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Forøvrig er jo @Maritus forvert for den minste valpen på bildet over (ikke så mye "minst" over han lenger) og hvis noen lurer på hvordan det er å være forvert for en av mine hunder, så går det an å spørre henne, så skal hun nok avsløre hvor grusomt det er. :P

Skrevet

Har ikke tenkt på collie egentlig, men fikk lyst på henne :lol:

Kjempefin hund og annonse. Lykke til!

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Vi passet/lånte Alannah i tre-fire uker i vår, og jeg kan skrive under beskrivelsen til Linda:

Alannah er virkelig en fantastisk hund, og den/de som ender opp med henne er utrolig heldige. Hun er snill, sosial, aktiv og med på alt som er moro, som kontaktannonsene pleier å lyde :D Morsom å trene, flink til å tenke selv, og meget glad i både mat og lek. (Hun spiser nesten alt hun får, bortsett fra elgbiff!). Det var ikke mange gangene jeg belønnet henne for å gå ved siden av meg før hun begynte å tilby det selv.

Hun kommer fra et hjem med flere hunder å leke med og stor tumleplass ute, til et hjem med to unger på 3 og 6 år og uinngjerdet hage. Det var intet problem! Hun elsket oss fra første stund og vi henne. Også besøkende digget henne, og kunne ikke forstå hvorfor vi ikke beholdt henne (mer om det til slutt). Ungene gledet seg til å komme hjem til henne og lå stadig på gulvet og koste med henne, og Alannah var stadig oppe i sofaen sammen med oss. Om natten fikk hun velge selv hvor hun skulle ligge, og da valgte hun enten gulvet på soverommet til ungene eller oss voksne, eller hun la seg nede i gangen.

Alannah er som skapt for familieutflukter! Vi har videoklipp av hele familien på tumletur; en som lærer seg å sykle, en som graver i sanden, pappaen som spiller fotball med hunden .. Og det som slår meg er det totale fraværet av trang til å løpe imellom, bjeffe på sykkelen og førsøke å holde "flokken" samlet. Dette var utrolig deilig (og totalt uventet etter å ha hatt en collie som ble veldig stresset av fart og spredning av "flokken").

Siden Alannah er vant til å være sammen med flere hunder og lite på egenhånd, ble det ekstra spennende å se reaksjonene hennes på verden når hun var enehund. Og konklusjonen var en nysgjerrig hund som tok det meste med stoisk ro. En og annen ting kunne hun bli litt betenkt over (feks en høyball som plutselig lå midt på åkeren), men ikke verre enn at hun roet seg fort og undersøkte på eget initiativ. Lite bjeffing og lyd.

Vi hadde henne mye løs, noe som var uproblematisk, men vi sørget for å holde oss i trygg avstand til vei og folk bare i tilfelle. For at hun ikke skulle kjede seg hos oss (uten alle lekekompisene hun var vant til) så tok jeg henne med på noen hundelufteturer, og her viste hun mange fine sider. Vi møtte på hunder med ulike personligheter; fra den forsiktige, voksne tispen som var ferdig med å leke og gikk bak eieren sin, til unge og glade hunder som gjerne ville leke, til en redd valp på 12 uker; og Alannah var kjempeflink til å ta hensyn og tilpasse seg alle sammen. Til og med den redde valpen ble ganske så oppesen etterhvert :D

Hun er jo bare like over året, så hun er litt "uferdig" på den måten at hun oppfører seg litt som en valp og mest som en voksen. På godt og litt vondt - det gjør henne veldig morsom, men også mer aktiv inne enn vi var vant til fra forrige hund. Ungen ble flinke til å rydde leker fra gulvet,for å si det sånn :D

Jeg kunne ha skrevet masse om Alannah, men noe skal vel den nye forverten finne ut av selv også ;-) Men for å oppsummere så hadde vi noen kjempekoselige uker med Alannah i hus! Planen var alltid å bare låne henne, for dessverre er vi en typisk korthårsfamilie, men hadde det ikke vært for pelsen så hadde vi nok bedt om å få bli forverter for henne :wub:

post-13050-0-13869800-1401175526_thumb.j

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...