Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Som alle hunder har hun et par negative egenskaper, for hennes del er det at hun åpner dører (for da kan man jo tusle ut en tur - logisk!) og at hun ikke har en helt forutsigbar radius når hun går løs. Hun blir ikke bekymret om hun minster føreren sin. Hun var overlatt litt til seg selv som ung da hun kom hit mens jeg hadde et kull med yngre valper, og jeg tror at det er litt derfor hun er slik. Hun er generelt ganske uavhengig sjel. Imidlertid har jeg tro på at det vil endre seg om hun har én person i livet sitt som hun samarbeider mye med.

Forverten jeg ser etter må være glad i å trene hund med positive metoder - Alannah er introdusert til klikker og dette fungerer kjempebra - hun tilbyr mye og er en perfekt shaping-kandidat - hun VIL tenke selv og det gjør hun med glans. Selv om hun er super med andre hunder, er det en fordel om det ikke er mange hunder i husholdningen, da jeg tror det vil hjelpe henne å knytte seg mer til én person framfor en flokk.

Dette er en super hund som fortjener å være hovedpersonen i noens liv! :)

Forvert må bo på østlandet, gjerne i Vestfold. Er du Den Rette?

Ta kontakt på PM for mer info og (greie) betingelser. Referanser kan gis. :)

f2vqpv.jpg

xfuwsn.jpg

29xhx1v.jpg

Første gang over mønet - ingen nøling!

16kyjbt.jpg

1010567_10152193198061111_1047512183_n.j

1512379_10152333056056111_1911702458_n.j

1979705_10152333055426111_834199445_n.jp

1493246_622923711104231_1275226115_n.jpg

Som valp

1538750_631369543592981_2103557365_n.jpg

Cert og BIR

  • Like 1
Skrevet

Kan virkelig gå god for Alannah :) Hun er en herlig og ukomplisert sjel med masse energi. Itillegg til å ha kjent henne fra valpestadiet har jeg også gått kurs med henne der hun tok ting raskt uten å nøle :)

  • Like 5
Guest Maritus
Skrevet

Alannah er en hund som jeg personlig digger. Har vært på noen treninger hvor hun har vært med nå i det siste, i tillegg til at jeg har kjent henne en god stund og en utrolig morsom hund med masse kreative påfunn og ikke minst; full av energi :)

Når det kommer til det jeg har sett av henne under trening så er hun en type hund som virker til å respondere kjempe bra på shaping og klikker, elsker å få tenke selv. Og enkelte ting tar hun overraskende fort.

Trygg og ukomplisert :)

Skrevet

Åååh... :cry: *sukk* Heldigvis leste jeg at forvert må bo på østlandet. :lol: Og vi har ikke plass/tid, men sånn collie ønsker jeg meg. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Forøvrig er jo @Maritus forvert for den minste valpen på bildet over (ikke så mye "minst" over han lenger) og hvis noen lurer på hvordan det er å være forvert for en av mine hunder, så går det an å spørre henne, så skal hun nok avsløre hvor grusomt det er. :P

Skrevet

Har ikke tenkt på collie egentlig, men fikk lyst på henne :lol:

Kjempefin hund og annonse. Lykke til!

Skrevet

Alannah (Wicani Kindred Spirit f. 03.03.2013) er en engelsk import med 3/4 amerikansk avstamming. Hun er av den større, atletiske typen og er veldig snill, positiv, nysgjerrig og uredd - og hun er noens drømmehund!

Hun er ukomplisert å håndtere, helt trygg med barn og andre hunder. Går pent i bånd. Hun er veldig lærevillig og tar nye ting veldig fort og tar utfordringer på strak arm. Jeg ønsker at hun skal få en tilværelse der hun får brukt talentene sine. Hun behøver også aktivitet for å ikke kjede seg. Alannah har et moderat aktivitetsbehov, noe under middels intensitet, noe jakt.

Vi passet/lånte Alannah i tre-fire uker i vår, og jeg kan skrive under beskrivelsen til Linda:

Alannah er virkelig en fantastisk hund, og den/de som ender opp med henne er utrolig heldige. Hun er snill, sosial, aktiv og med på alt som er moro, som kontaktannonsene pleier å lyde :D Morsom å trene, flink til å tenke selv, og meget glad i både mat og lek. (Hun spiser nesten alt hun får, bortsett fra elgbiff!). Det var ikke mange gangene jeg belønnet henne for å gå ved siden av meg før hun begynte å tilby det selv.

Hun kommer fra et hjem med flere hunder å leke med og stor tumleplass ute, til et hjem med to unger på 3 og 6 år og uinngjerdet hage. Det var intet problem! Hun elsket oss fra første stund og vi henne. Også besøkende digget henne, og kunne ikke forstå hvorfor vi ikke beholdt henne (mer om det til slutt). Ungene gledet seg til å komme hjem til henne og lå stadig på gulvet og koste med henne, og Alannah var stadig oppe i sofaen sammen med oss. Om natten fikk hun velge selv hvor hun skulle ligge, og da valgte hun enten gulvet på soverommet til ungene eller oss voksne, eller hun la seg nede i gangen.

Alannah er som skapt for familieutflukter! Vi har videoklipp av hele familien på tumletur; en som lærer seg å sykle, en som graver i sanden, pappaen som spiller fotball med hunden .. Og det som slår meg er det totale fraværet av trang til å løpe imellom, bjeffe på sykkelen og førsøke å holde "flokken" samlet. Dette var utrolig deilig (og totalt uventet etter å ha hatt en collie som ble veldig stresset av fart og spredning av "flokken").

Siden Alannah er vant til å være sammen med flere hunder og lite på egenhånd, ble det ekstra spennende å se reaksjonene hennes på verden når hun var enehund. Og konklusjonen var en nysgjerrig hund som tok det meste med stoisk ro. En og annen ting kunne hun bli litt betenkt over (feks en høyball som plutselig lå midt på åkeren), men ikke verre enn at hun roet seg fort og undersøkte på eget initiativ. Lite bjeffing og lyd.

Vi hadde henne mye løs, noe som var uproblematisk, men vi sørget for å holde oss i trygg avstand til vei og folk bare i tilfelle. For at hun ikke skulle kjede seg hos oss (uten alle lekekompisene hun var vant til) så tok jeg henne med på noen hundelufteturer, og her viste hun mange fine sider. Vi møtte på hunder med ulike personligheter; fra den forsiktige, voksne tispen som var ferdig med å leke og gikk bak eieren sin, til unge og glade hunder som gjerne ville leke, til en redd valp på 12 uker; og Alannah var kjempeflink til å ta hensyn og tilpasse seg alle sammen. Til og med den redde valpen ble ganske så oppesen etterhvert :D

Hun er jo bare like over året, så hun er litt "uferdig" på den måten at hun oppfører seg litt som en valp og mest som en voksen. På godt og litt vondt - det gjør henne veldig morsom, men også mer aktiv inne enn vi var vant til fra forrige hund. Ungen ble flinke til å rydde leker fra gulvet,for å si det sånn :D

Jeg kunne ha skrevet masse om Alannah, men noe skal vel den nye forverten finne ut av selv også ;-) Men for å oppsummere så hadde vi noen kjempekoselige uker med Alannah i hus! Planen var alltid å bare låne henne, for dessverre er vi en typisk korthårsfamilie, men hadde det ikke vært for pelsen så hadde vi nok bedt om å få bli forverter for henne :wub:

post-13050-0-13869800-1401175526_thumb.j

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...