Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe spesielt du lurer på? En liten, enkel og livlig hund som får med seg det meste. De varsler gjerne når det kommer folk eller går noen på eiendommen deres, sosial med folk og dyr, lettlærte og morsomme.

De er ganske aktive og bør ha både tur og mental aktivisering for å trives, men er ikke voldsomt krevende.

Raseforumet: http://dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no/

Raseklubben: http://www.rdsg.no

Rasetråd: http://hundesonen.no/forum/topic/24383-dansk-svensk-gaardshund/

Sookie: http://hundesonen.no/forum/topic/57540-aridgeocrats-prikken-over-ien-sookie/page-1

Bali, Ophelia og Nitro: http://hundesonen.no/forum/topic/53134-bali-ophelia-og-nitro/page-1

Bocca (og Chili): http://hundesonen.no/forum/topic/40631-kabokas-miss-saigon-raadeskogens-first-inspiration/page-1

Odin Iog Kovu): http://hundesonen.no/forum/topic/52499-awesome-odin-og-masithelas-red-kovu/page-1

Skrevet

Takk for info :)

Synes det er litt vanskelig å oppdrive pålitelig informasjon om disse...noen steder beskrives de som vennlige og lettlære morsomme hunder, mens andre sammenligner de med terriere...jeg ønsker en hund som er mildere i gemyttet enn terrier, med mindre jakt innstinkt og som er mere førerorientert...

Det viktigste i valg av hund er gemytt, at de klarer å tilpasse seg familielivet...ønsker en sporty hund som takler lange turer, men som samtidig ikke står ved ytterdøra å hopper 2 meter opp i lufta om det er en dag man er forhindret å gå lange turer :)

Men skal sjekke ut de linkene, takk for det :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Dsg er uhomogene så det holder. Dvs at variasjonen er stor. Men en god dsg er trivelig, våken og aktiv hund. Absolutt mildere enn en terrier.

Søk etter oppdrettere og se på deres linjer og velg noen du liker

  • Like 1
Skrevet

Aaahhh, er sikkert derfor så mange har forskjellig syn på de :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

De har jaktinstinkt, og de har mye energi. Men de må ikke ha tre timer tur hver dag for å ikke gå på veggene. Og de bjeffer for å varsle. Mye av dette går på individ. Det finnes dsg som aldri kan gå løse, og det finnes dsg som har innkalling når de ser katter eller vilt. Noen bjeffer mye, noen lite. Og så er det litt forskjellig hva folk har erfaring med før.

Men jevnt over er de mildere enn terriere.

Anbefaler å ta en titt på raseforumet. Det er ikke veldig aktivt, men det står litt om dagliglivet med dsg der.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Føler at noen dsg'er er veldig forskjellige. Min feks bjeffer så og si aldri, krever ikke uhyre mye mosjon (selv om hun eeelsker lange turer i skog og mark), har av knapp når hun er inne, kan fint gå løs, går så og si overens med de aller fleste hunder og hun bare elsker mennesker!

Så finnes det også dsg'er som er helt ulik min. Vær nøye med valg av oppdretter og forsikre deg om at du liker foreldrenes gemytt og væremåte :)

Skrevet

Jeg kjenner to stk, de er begge to veldig ivrige på å trene, tar ting kjempefort og er veldig milde i gemyttet, kan ikke sammenlignes med min terrier i det hele tatt. Den ene er litt i overkant "hurra-meg-rundt" og det blir fort for mye for han på trening, mens den andre er roligheten selv og er veldig konsentrert og flink. Felles for de begge er at de stikker om de får sjansen. En åpen dør, et løst halsbånd - poff borte :P

Jeg har kikka litt på de selv, men synes det er så vanskelig å danne seg et bilde av hvordan de faktisk er når rasen er så uhomogen som den er.

Men herlige hunder er de absolutt :)

Skrevet

Jeg kjenner to stk, de er begge to veldig ivrige på å trene, tar ting kjempefort og er veldig milde i gemyttet, kan ikke sammenlignes med min terrier i det hele tatt. Den ene er litt i overkant "hurra-meg-rundt" og det blir fort for mye for han på trening, mens den andre er roligheten selv og er veldig konsentrert og flink. Felles for de begge er at de stikker om de får sjansen. En åpen dør, et løst halsbånd - poff borte :P

Blir de "borte"-stikke av? Eller bare ikke å få tak i? Jeg tror ikke har jeg hørt om før, dsg som stikker og blir borte over lengre tid. Å stikke av på jakt etter noe kan de godt gjøre, men kommer da stort sett tilbake igjen ganske snart. :)

Skrevet

Blir de "borte"-stikke av? Eller bare ikke å få tak i? Jeg tror ikke har jeg hørt om før, dsg som stikker og blir borte over lengre tid. Å stikke av på jakt etter noe kan de godt gjøre, men kommer da stort sett tilbake igjen ganske snart. :)

Begge deler - stikker av og blir vekk i 1-2 timer og deretter umulig å få tak i når eierne tilslutt finner de :P

Edit: det skjer ikke ofte altså, eierne vet jo om problemet og har hundene i bånd/passer på døra osv, men får de sjansen så stikker de :P

Skrevet

Har de trent skikkelig på innkalling da?

Når tiden begynner å nærme seg, må jeg nok komme i kontakt med flere eiere av DSG for å få litt tips om oppdrettere...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Du finner en oversikt over oppdrettere på raseklubbens sider. Gårdsjenta kjenner jeg personlig, veldig hyggelig og flink. Ellers liker jeg Skredderstuen og Samkas. Men er en stund siden jeg var aktiv i rasemiljøet, så kjenner ikke til de "nyere" oppdretterene.

Og så er det mange som henter fra Sverige og Danmark da.

Bare vær obs på uregistrerte gårdshunder. Nå har hun muligens sluttet hun i Marnardal som masseproduserte uregistrerte valper (har alle raser en slik en?), men noen er det jo som ikke tar avlen helt seriøst. Forsåvidt blant de som avler registrerte hunder godkjent av klubben også, men da har man ihvertfall et minimum av oversikt. :)

Skrevet

Har vært å lest mye på gårdsjentas hjemmeside, mye fin info på siden :) Synd det ikke finnes noen oppdrettere i nord.... Vanskelig å reise på besøk når det er så langt og så dyrt.... Men enda lenge til da, mye kan skje på den tiden.... Vil helst ha fra norsk oppdrett egentlig, føler det er litt tryggere og enklere.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Har vært å lest mye på gårdsjentas hjemmeside, mye fin info på siden :)Synd det ikke finnes noen oppdrettere i nord.... Vanskelig å reise på besøk når det er så langt og så dyrt.... Men enda lenge til da, mye kan skje på den tiden.... Vil helst ha fra norsk oppdrett egentlig, føler det er litt tryggere og enklere...Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

De nordligste er vel kennel Megarden i Melhus i Trønderlag.., de er iallefall veldig sympatiske mennesker uten at jeg har noe greie på hvordan hundene deres er :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Nå ser jeg at det er kommet et oppdrett i Troms også...helt nyoppstartet ser det ut som... Lilandgården kennel... Som fersk valpekjøper er jeg litt skeptisk å skulle kjøpe valp fra fersk oppdretter... Men fint at noen er i nærheta, så kanskje jeg kan besøke de når de har kull, bare for å få erfare DSG valper :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Nå ser jeg at det er kommet et oppdrett i Troms også...helt nyoppstartet ser det ut som... Lilandgården kennel... Som fersk valpekjøper er jeg litt skeptisk å skulle kjøpe valp fra fersk oppdretter... Men fint at noen er i nærheta, så kanskje jeg kan besøke de når de har kull, bare for å få erfare DSG valper :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Det ser ut til at de hadde et kull i 2012, så de er nok ikke helt ferske :) Men det er jo et sted å starte, og om det ikke blir klaff med hennes kull, så kan hun helt sikkert tipse deg om andre oppdrettere.

Skrevet

Ja, sant... Selv om jeg helst ikke vil velge oppdretter utifra geografi, så spiller det en rolle når det gjelder å bli kjent med både oppdretter og hunder...så godt det hadde vært å kunne blitt en del av oppveksten til valpen min helt fra begynnelsen...kunne besøke den å oppleve den sammen med kullsøsken...er litt vanskelig når jeg må først kjørt ett par timer til flyplassen her, for så å reise ett par timer fly for så å reise videre fra flyplass, bare for å besøke valpen...tidkrevende, og vanskelig økonomisk..... Skal sende noen eposter rundt til forskjellige :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Du kan trygt kjøpe valp fra Lilandgården i Troms. Oppdretteren har lang erfaring med hunder, og jeg vet hun har vært nøye med både helse og gemytt på foreldredyrene.

Jeg kjenner henne utfra at jeg har hatt hundene mine på hundepensjonatet hennes flere ganger i løpet av årene. Hun har et svært godt rykte i distriktet, både som hundeeier/oppdretter og mht hundepensjonatet.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...