Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hundene til å omgås


Mille1234
 Share

Recommended Posts

Hei!
Vi har en Pomeranian valp på 4 mnd, og svigerforeldrene mine har ei blanding (engelsk springer spaniel og working cocker) på 6 år, og disse to går ikke sammen overhodet. Jenta vår vil veldig gjerne hilse på og viser bare nysgjerrighet men så fort de kommer nær hverandre går den eldste til angrep. Hun knurrer, flekker tenner og glefser om hun er i nærheten, og dette skaper så klart utrolig mye stress for oss da vi ikke kan ha de i samme rom eller i nærheten av hverandre. Er det noe måte man kan få de til å omgås? Det skal sies at hun eldste hunden ser utrolig stressa ut når valpen er der og lar dette komme frem i aggresjon. Det er jo en del størrelseforskjell på disse dyra så vi kan ikke akkurat bare la det stå til heller.

Håper noen har noen nyttige tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta på bånd å gå masse turer sammen, ha de gjerne i samme rom når dere er på besøk, men ha på bånd slik at de ikke kan komme bort til hverandre, men alikevell observere den andre å venne seg på at den er der. Etter å ha gjort slik en stund kan dere forsøke å slippe de sammen, da helst utendørs på "nøytral" grunn slik at ikke den eldste føler noe behov for og passe på "sitt". Og når dere er kommet til det punktet at dere vil slippe det sammen, gå tur først også den dagen, slik at de får litt tid på å roe seg og også får ut litt energi. Ikke bare kom på besøk å slipp de i hagen/inne, og gjerne slipp de mens dere er på tur, mens dere fortsetter å gå(det vil holde hundene i "tur"modus og mindre pressende). Det er mye mindre stressende å konfrontasjonsaktig enn å slippe de i en typisk lekeslipp. Om det finnes spenninger er det bedre at de, ihvertfall i starten, kan være litt opptatt med andre ting og bare lære å være sammen, ikke rett på lek og interaksjon, med mindre de velger det selv da så klart.. Også får dere se da, selv om det antagelig går fint så kan det være greit å ta litt hensyn også i ettertid, ikke nødvendigvis like mye som før, men feks små ting som å ikke slippe deres hund rett inn neste gang, men kanskje ha begge i bånd en liten stund til alt har roet seg, eller gå en liten tur sammen før dere går inn. Er jo gjerne ekstra stress akkurat når man kommer og det kan fyre opp ting litt ekstra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å høres negativ ut, men vær forsiktig! Slik du beskriver atferden til den stressa/aggressive hunden virker veldig likt atferden til den hunden som bet min lille terrierblanding (på 2,5kg) nesten til døde. Det bare funket ikke. Den store hunden så på henne som et bytte, ikke som en hund, rett og slett. Det var forferdelig skummelt og ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...