Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt av politihund etter at hun meldte fra om tyveri


Malamuten
 Share

Recommended Posts

fakta : det er flere grove bittepisoder med politihunder de siste årene ( jeg har ikke fått telt, kanskje du gidder?)

Sammenliknet med hva? Hvilken statistikk? Hvordan kan man si det er mer eller mindre enn før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg lurer litt på hvilken "trening" politiet bedriver med disse bikkjene som biter unger og lovlydige sivile? Eller er det kanskje fordi det er in å ha så innmari heite hunder i tjeneste? En god hund

De er to på jobb ... og den ene bør i det minste ha en hjerne som virker

Ved at man holder bikkjedyret i bånd når man slipper det ut?

Guest Kåre Lise

Antallet slike hunder er kanskje ikke særlig høyt eller hva? Og da burde det vel være lengre mellom episodene.

I følge wikipedia var det i 2005 191 godkjente politihunder. Hvis vi anslår de siste alvorlige hendelser til en i året og at en hund tjenestegjør i 10 år ( med opplæring og det hele, noen tjenestegjør utover ti år ) kan vi regne 10 enkelthendelser på 200 hunder det er 1/20, ett enkelt tilfelle på en av 20 hunder i løpet av hele karrieren. Ille? Sonen syns visstnok dette er en skandale av dimensjoner og en trussel mot samfunnet, jeg gjør ikke det. Det går i kategorien "shit happens"-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror de aller fleste av oss skjønner at "shit happens". Det vi syns er "skandale" er at disse "shit happens"-episodene blir avfeid som ingenting.

Skal vi sammenligne saker, så ble Fido begjært avlivet fordi han oppførte seg truende. I en situasjon der vi alle kan være enige om at det er naturlig at hunden er høy i stress. Han beit ikke engang. Men det ble brukt ganske mange ressurser for å fjerne denne farlige hunden fra sin eier, ganske mange ressurser for å få avlivet denne hunden. Da var det ikke noe ***** "shit happens", til tross for at shit didn't happen. Hvor mye ressurser er brukt i Pablo-saken for å få fjerne denne hunden som kanskje kan se ut som noe som kanskje kan være forbudt, men som aldri hadde gjort noen fortred? Da er det ikke noe shit happens. Men send en unge på et sjukehus, glefs til en som står rolig, det er shit happens, for bikkjene blir eid av politiet. Da er reelle skader "shit happens". Da er ikke naboers redsel for å møte kjøterdyra noe å ta hensyn til, for shit happens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil på ingen måte unnskylde episoden(e). Og hundeførere i politiet har et stort ansvar og slike episoder bør ikke skje. Allikevel synes jeg flere her glemmer hva som skjer med en hund som har gått i tjeneste i noen år. Det er høye krav til å gå igjennom som tjenestehund. Det er kun driftige hunder med gode nerver som kommer igjennom nåløyet. Jeg har selv vært å testet og solgt flere hunder til politiet. Hundene må også igjennom en regodkjenning hvert andre år. Et lengre kurs med avsluttende prøve på Sæter. For mange (de fleste) politihundeførere er noe av det vanskeligste å få til det at hunden forsvarer dem (biter) i en skarpsituasjon. De fleste hunder med gode nerver har en høy terskel for å bite i mennesker. Det må gjerne flere reelle skarpe situasjoner til før hundene går over terskelen for å bite. Selv om hundene både har blitt sparket, slått og stukket med kniv. En kompis sin tjenestehund var nesten 5 år før den "tok igjen" i en reel situasjon på jobb, da ble den sparket med en tresko i hodet. En hund som erfarer og bærer med seg slike erfaringer får nødvendigvis lavere terskler for å bite. Jo flere dårlige erfaringer de har desto lavere terskler.

Det er ikke nødvendigvis så lett å være hundefører og vite når hunden har kommet dit hen at den "biter først og spør etter på". Det er summen av erfaringer som hunden gjør seg over tid som fører til at den plutselig biter uprovosert. Belastningen over tid fører rett og slett til at terskelen for å bite blir lavere. Det er hverdagen for en politihund å måtte forsvare seg, av og til koker adrenalinet over og feil kan skje. Selvfølgelig har hundefører ansvar for at det ikke skal skje, men menneskelige feil skjer i alle yrker av og til. Vi er mennesker og har gode og dårlige dager. Og om det er første gang hunden biter uprovosert og man ikke har sett signaler på at det kan skje tidligere behøver det ikke være så enkelt å analysere riktig der og da

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil på ingen måte unnskylde episoden(e). Og hundeførere i politiet har et stort ansvar og slike episoder bør ikke skje. Allikevel synes jeg flere her glemmer hva som skjer med en hund som har gått i tjeneste i noen år. Det er høye krav til å gå igjennom som tjenestehund. Det er kun driftige hunder med gode nerver som kommer igjennom nåløyet. Jeg har selv vært å testet og solgt flere hunder til politiet. Hundene må også igjennom en regodkjenning hvert andre år. Et lengre kurs med avsluttende prøve på Sæter. For mange (de fleste) politihundeførere er noe av det vanskeligste å få til det at hunden forsvarer dem (biter) i en skarpsituasjon. De fleste hunder med gode nerver har en høy terskel for å bite i mennesker. Det må gjerne flere reelle skarpe situasjoner til før hundene går over terskelen for å bite. Selv om hundene både har blitt sparket, slått og stukket med kniv. En kompis sin tjenestehund var nesten 5 år før den "tok igjen" i en reel situasjon på jobb, da ble den sparket med en tresko i hodet. En hund som erfarer og bærer med seg slike erfaringer får nødvendigvis lavere terskler for å bite. Jo flere dårlige erfaringer de har desto lavere terskler.

Det er ikke nødvendigvis så lett å være hundefører og vite når hunden har kommet dit hen at den "biter først og spør etter på". Det er summen av erfaringer som hunden gjør seg over tid som fører til at den plutselig biter uprovosert. Belastningen over tid fører rett og slett til at terskelen for å bite blir lavere. Det er hverdagen for en politihund å måtte forsvare seg, av og til koker adrenalinet over og feil kan skje. Selvfølgelig har hundefører ansvar for at det ikke skal skje, men menneskelige feil skjer i alle yrker av og til. Vi er mennesker og har gode og dårlige dager. Og om det er første gang hunden biter uprovosert og man ikke har sett signaler på at det kan skje tidligere behøver det ikke være så enkelt å analysere riktig der og da

Det skjønner de fleste av oss, tror jeg. Spørsmålet er mer "hva gjør man med sånne hunder når de biter uprovosert"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi syns er "skandale" er at disse "shit happens"-episodene blir avfeid som ingenting.

Har ikke sedd noen avfeie det som ingen ting, hverken her på forumet eller i politiet (som har vedtatt en hund avlivet, og nå beklager seg samt at de skal se på rutinene etter tilfellet i denne tråden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønner de fleste av oss, tror jeg. Spørsmålet er mer "hva gjør man med sånne hunder når de biter uprovosert"?

De aller aller fleste tjenestehunder som har gått i tjeneste noen år og har en hvis sum av dårlige erfaringer kan potensielt bite uprovosert. Det er en av konsekvensene av å bruke hunder i skarp tjeneste. I mange land har man etter hvert kun statlige hunder som bor og lever i kennelanlegg på politistasjonene. Og det er vel dit det kommer i Norge også med flere slike episoder. Synd både for hunder og hundeførere som da får en dårligere relasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste tjenestehunder som har gått i tjeneste noen år og har en hvis sum av dårlige erfaringer kan potensielt bite uprovosert. Det er en av konsekvensene av å bruke hunder i skarp tjeneste. I mange land har man etter hvert kun statlige hunder som bor og lever i kennelanlegg på politistasjonene. Og det er vel dit det kommer i Norge også med flere slike episoder. Synd både for hunder og hundeførere som da får en dårligere relasjon.

Tja. Når jeg ser bilder av denne 7 åringen så tenker jeg at det er like greit at de bor på kennel når de ikke er på jobb, fordi konsekvensene av disse shit happens-episodene kan være ganske alvorlige. Kanskje det er noe man kan ta etterhvert, at når hunden når en viss alder, så bør den bo på kennel resten av sitt liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Når jeg ser bilder av denne 7 åringen så tenker jeg at det er like greit at de bor på kennel når de ikke er på jobb, fordi konsekvensene av disse shit happens-episodene kan være ganske alvorlige. Kanskje det er noe man kan ta etterhvert, at når hunden når en viss alder, så bør den bo på kennel resten av sitt liv?

men hva da når de er på jobb?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hva da når de er på jobb?

Jeg har foreslått munnkurv før, jeg foreslår det igjen jeg. Bruk av munnkurv helt til man faktisk slipper de etter noen de får bite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at hvis en politihunds liv skal bestå av og tilbringe all tid, bortsett fra trening og jobb, i kennel, samt at all tid utenom faktisk bitearbeid skal tilbringes med munnkurv - da synes jeg man må begynne og diskutere hundens livskvalitet og om dette kan regnes som god dyrevelferd.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreslått munnkurv før, jeg foreslår det igjen jeg. Bruk av munnkurv helt til man faktisk slipper de etter noen de får bite.

Hva da når de skal gå spor, søke i miljø, på lavine søk osv osv...litt vanskelig å utføre med munnkurv og situasjoner kan skje da også

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den relativt høye forekomsten rapportert av media ift disse episodene indikerer at man ikke er nøye nok ift seleksjonen av hunder som skal brukes, og ikke minst - man tar de ikke ut TIDSNOK når der kommer tegn på at ting begynner å gå galt. Siste skyldes nok i stor grad at det er mye ressurser som legges ned i disse hundene, og dermed går mye tapt om de må ut av tjeneste før pensjonsalder.
Enig i at kennelliv med dertil dårligere daglig sosialisering er en dårlig løsning, og munnkurv kan ikke brukes i alle situasjoner. Men å TA UT de hundene som ikke er "stabile nok i hodet" kan ikke være så praktisk vanskelig. Så lenge man kun ser på hundens psyke og ikke på ressurser nedlagt så langt i den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da når de skal gå spor, søke i miljø, på lavine søk osv osv...litt vanskelig å utføre med munnkurv og situasjoner kan skje da også

Men er det ikke litt vel utrygt å slippe en hund som tydeligvis har fått såpass mange negative opplevelser at den ustabil i søk uansett?

Det var jo det tilfellet hvor en hund ble sluppet i søk etter en 80 år gammel dement dame for så å plutselig angripe ei jente som satt stille på en benk liksom.

Man kan kanskje være glad for at det ikke var den 80 år gamle damen hunden fant først.

Må man bruke skarptrente hunder med dårlig bagasje i sånne søk? Det virker mot sin hensikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det først, sånne episoder som er nevnt her skal ikke skje.

Men vi må huske at mtp. hvor mange hundre tjenestehunder vi har i Norge, så er det svært få ulykker. Som jeg sier i starten, så skal ikke dette skje, og man må kanskje gjøre noe med både treningen, og krav til hunder og hundeførere. De aller fleste hundeførere klarer å se hva de har mellom hendene, og arbeider ut i fra det (og evt. tar de ut av tjeneste). Men hunder er ikke maskiner, og ting kan skje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da når de skal gå spor, søke i miljø, på lavine søk osv osv...litt vanskelig å utføre med munnkurv og situasjoner kan skje da også

Hvorfor kan ikke en hund gå spor med f.eks en sånn på:

ee9695417f4030e418cabc4ba7faaf36-image.j

Det er i følge tjenestehundshop.no en munnkurv som " tillater hunden å bruke sansene. Hindrer f.eks utidig biting i øvelser hvor driften i hunden ligger høyt (eks rundering inne). Egner seg også godt for ulike søksoppgaver hvor hunden absolutt ikke skal tygge på funnet."

For å si det først, sånne episoder som er nevnt her skal ikke skje.

Men vi må huske at mtp. hvor mange hundre tjenestehunder vi har i Norge, så er det svært få ulykker. Som jeg sier i starten, så skal ikke dette skje, og man må kanskje gjøre noe med både treningen, og krav til hunder og hundeførere. De aller fleste hundeførere klarer å se hva de har mellom hendene, og arbeider ut i fra det (og evt. tar de ut av tjeneste). Men hunder er ikke maskiner, og ting kan skje.

Men de skjer jo, så hvordan forhindrer vi det, og hva gjør vi når det skjer?

Vi er alle klar over at hunder ikke er maskiner, vi er også klar over at mennesker ikke er maskiner, og at de to i kombinasjon helt klart ikke er noe maskinelt. Men shit burde ikke happen med en dement 80 åring som har gått seg bort, eller en redd 7 åring som blir løfta opp og ramler, eller en passiv sivilist som har meldt fra om et lovbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er alle klar over at hunder ikke er maskiner, vi er også klar over at mennesker ikke er maskiner, og at de to i kombinasjon helt klart ikke er noe maskinelt. Men shit burde ikke happen med en dement 80 åring som har gått seg bort, eller en redd 7 åring som blir løfta opp og ramler, eller en passiv sivilist som har meldt fra om et lovbrudd.

Jeg vil også tro at de aller fleste "bedrifter" alltid er ute etter å forbedre seg. Skjer det uhell, blir disse gjerne gransket og man setter inn tiltak for å redusere sjansen for at slikt skal skje igjen. Dette burde vel også gjelde i disse situasjonene med politihunder - kanskje har de ikke gode nok fastsatte rutiner som SKAL følges ved uttak av hund fra bil (f eks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men er det ikke litt vel utrygt å slippe en hund som tydeligvis har fått såpass mange negative opplevelser at den ustabil i søk uansett?

Det var jo det tilfellet hvor en hund ble sluppet i søk etter en 80 år gammel dement dame for så å plutselig angripe ei jente som satt stille på en benk liksom.

Man kan kanskje være glad for at det ikke var den 80 år gamle damen hunden fant først.

Må man bruke skarptrente hunder med dårlig bagasje i sånne søk? Det virker mot sin hensikt...

Altså, ikke at det gjør saken noe bedre men for å ha tunga rett i rett kjeft og forstå hundens reaksjon ( litt mye å forvente på ett hundeforum ) så satt hun overhodet ikke stille. Man blir ikke bitt på baksiden av låret om du sitter på de. Og som hun selv sier:

http://www.tb.no/nyheter/hundebitt-saken-ferdig-etterforsket-1.7629545

Samtidig forklarte hun at hun var usikker på om hun slo hunden før eller etter at den bet henne.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den relativt høye forekomsten rapportert av media ift disse episodene indikerer at man ikke er nøye nok ift seleksjonen av hunder som skal brukes, og ikke minst - man tar de ikke ut TIDSNOK når der kommer tegn på at ting begynner å gå galt. Siste skyldes nok i stor grad at det er mye ressurser som legges ned i disse hundene, og dermed går mye tapt om de må ut av tjeneste før pensjonsalder.

Enig i at kennelliv med dertil dårligere daglig sosialisering er en dårlig løsning, og munnkurv kan ikke brukes i alle situasjoner. Men å TA UT de hundene som ikke er "stabile nok i hodet" kan ikke være så praktisk vanskelig. Så lenge man kun ser på hundens psyke og ikke på ressurser nedlagt så langt i den.

Men er det ikke litt vel utrygt å slippe en hund som tydeligvis har fått såpass mange negative opplevelser at den ustabil i søk uansett?

Det var jo det tilfellet hvor en hund ble sluppet i søk etter en 80 år gammel dement dame for så å plutselig angripe ei jente som satt stille på en benk liksom.

Man kan kanskje være glad for at det ikke var den 80 år gamle damen hunden fant først.

Må man bruke skarptrente hunder med dårlig bagasje i sånne søk? Det virker mot sin hensikt...

For å si det først, sånne episoder som er nevnt her skal ikke skje.

Men vi må huske at mtp. hvor mange hundre tjenestehunder vi har i Norge, så er det svært få ulykker. Som jeg sier i starten, så skal ikke dette skje, og man må kanskje gjøre noe med både treningen, og krav til hunder og hundeførere. De aller fleste hundeførere klarer å se hva de har mellom hendene, og arbeider ut i fra det (og evt. tar de ut av tjeneste). Men hunder er ikke maskiner, og ting kan skje.

Jeg er helt klart enige med dere i at bedre rutiner og bedre kontroll bør innføres. Men jeg mener at å ta slike hunder ut av tjeneste kanskje ikke alltid er så heldig da det ofte dreier seg om rutinerte hunder som har vært med en stund. En patruljehund sin hverdag består i mye mer enn skarpe oppdrag, de fungerer som redningshunder, spor og søks hunder også hvor erfaring er et viktig element i det å løse oppgavene effektivt. Mister en hundefører hunden sin tar det gjerne 2-3 år før han er i tjeneste med en ny.

Det må gå an å få det til å fungere uten at hundene bor i statlige kenneler og må leve hele livet inne i en munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan ikke en hund gå spor med f.eks en sånn på:

ee9695417f4030e418cabc4ba7faaf36-image.j

Det er i følge tjenestehundshop.no en munnkurv som " tillater hunden å bruke sansene. Hindrer f.eks utidig biting i øvelser hvor driften i hunden ligger høyt (eks rundering inne). Egner seg også godt for ulike søksoppgaver hvor hunden absolutt ikke skal tygge på funnet."

Men de skjer jo, så hvordan forhindrer vi det, og hva gjør vi når det skjer?

Vi er alle klar over at hunder ikke er maskiner, vi er også klar over at mennesker ikke er maskiner, og at de to i kombinasjon helt klart ikke er noe maskinelt. Men shit burde ikke happen med en dement 80 åring som har gått seg bort, eller en redd 7 åring som blir løfta opp og ramler, eller en passiv sivilist som har meldt fra om et lovbrudd.

Jeg hadde en hund som måtte bruke en slik munnkurv etter en operasjon da den ikke kunne bruke skjerm,. På 2-3 uker hadde den store åpne gnagsår over snuten. Og da brukte den kun munnkurven om natten og korte perioder i løpet av dagen når noen av oss ikke kunne være sammen med den. Hunder venner seg til det meste og kanskje kan snutene bli herdet over tid, men gjør det det greit å la de leve med munnkurv et helt liv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som måtte bruke en slik munnkurv etter en operasjon da den ikke kunne bruke skjerm,. På 2-3 uker hadde den store åpne gnagsår over snuten. Og da brukte den kun munnkurven om natten og korte perioder i løpet av dagen når noen av oss ikke kunne være sammen med den. Hunder venner seg til det meste og kanskje kan snutene bli herdet over tid, men gjør det det greit å la de leve med munnkurv et helt liv...?

Nei, for all del, det er mye bedre at de biter uskyldige sivile.

Hvis de får gnagsår så er vel kanskje ikke munnkurven stor nok, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for all del, det er mye bedre at de biter uskyldige sivile.

Hvis de får gnagsår så er vel kanskje ikke munnkurven stor nok, da.

Så det finnes ingen andre alternativer til at de biter uskyldige sivile enn munnkurv?

Jeg synes heller ikke det er greit at de biter sivile, men man må tenke litt større enn hva som blir gjort i denne tråden er min mening, Man må se på fordeler og bakdeler med alle alternativer og ta hensyn til både sivile, tjenestemenn og tjenestehunder.

Det hadde ingen ting med størrelsen på munnkurven å gjøre. Kurvene er ganske tunge og hundene dytter borti ting med de som gjør at det blir gnisninger på neseryggen. Huden på neserygger er forholdsvis tynn og det skal ikke mye til før det blir slitasje og sårt der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke ut som dette er et problem bare i Norge:

http://www.bbc.com/news/uk-england-25883238

"At least 150 police dog attacks on innocent people have been reported in the past three years, a BBC investigation has revealed.

Police forces in the UK said they handed out a total of £120,000 in compensation between 2011 and 2013.

Claimants included children as young as 10, joggers and a photographer."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
    • Hei, er det noen som vet hva reglene er for å stille kirurgisk kastrert hannhund i utlandet er, eller hvor man kan finne slik informasjon? Jeg vet at NKK tillater å stille kastrert hannhund dersom det er gjort av medisinske årsaker og hvis man kan fremvise attest for at hunden hadde to normale testikler før kastrering. Men gjelder dette også hvis man ønsker å stille hunden for eksempel i Sverige, Finland, Frankrike etc? Eller har alle land ulike regler? Noen som eventuelt vet hvilke land som godkjenner det eller land som ikke tillater å stille kastrert hund (uansett om det er gjort av medisinske årsaker?😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...