Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til en flott boxergutt


Hundebasillen
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg sitter her å lurer på en sak som er vanskelig for meg å konkludere på hva som blir riktig og hva som burde gjøres.

Min stemor har en boxer hannhund på litt over 2 år som hun nå tenker på å avlive. Hun har fra før en rottweiler som har ett fantastisk lynne og er en riktig god hund, og hun har stor erfaring fra før med hunder og er veldig flink med å lese en hund å jeg stoler på at hun gjør det rette.

Problemet mitt er å prøve å forstå om avlivning er rette løsningen for denne gutten? Hun orker ikke prøve å finne ett hjem til han der noen kan gi han det han trenger, å den ser jeg jo da mange sier de kan mer enn de egentlig kan :hmm:

Han er en flott atletisk boxer, full av energi(som de som regel er) og en veldig happy go lucky gutt. Men han har hatt en litt røff start i livet, der vi mistenker han er tatt for tidlig fra moren og har siden vært i narkotikamiljøet til han ble 1 år da han ble fratatt fra daværende eier.

Han har endel problemer med fremmed plass og hunder, da utagerer han å blokkerer helt for kommando og korrigering. Han har vanskelig for å oppfatte hundespråket og "misforstår" ofte i sammenheng med nye hunder som da leder til bråk.Han er kastrert.

Han er en usikker gutt i nye omgivelser og utfordringer og kan begynne å nafse etter deg hvis han får en kommando som ligg.

Jeg føler at han hadde vært en fin hund i noen som driver med aktiv hundetrening og som kjenner til det å ha en boxer. Han er vel det cecar millan kaller for rødsonehund i visse tilfeller, men ufattelig mild og kosen i trygge omgivelser.

Det jeg lurer på er om det er noen vits i å prøve å få han omplassert når man vet at han er en problemhund? Og risikoen for at han kan bli omplassert igjen er stor?

Tenkte bare å høre hva andre hundemennesker tenker i en sånn situasjon, og jeg vet mange her inne har erfaring fra forskjellige hunder :)

Mvh Camilla :innocent:

post-13276-0-57025600-1400686146_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende det finnes noen som kunne hatt en slik hund, og kanskje finnes de som både kunne hatt en slik hund og som også faktisk er villig til å ta det på seg, men dem er det ikke mange av. Det er jo gjerne slik at de som er aktive og trener hundesporter for det første vil ha "ordentlige" bikkjer nettopp for og komme noen vei, det andre er jo at en slik hund antagelig ikke vil stortrives på fellestrening med hunder og folk over alt, nye plasser, kan eier stole på å slippe løs denne hunden på en konkurransebane? Å ta på seg en slik hund for noen som er aktive i hundesport er å ta på seg masse jobb å stikke kjepper i egne hjul. Nettopp derfor er det ytterst få som over hodet ville vurdert noe slikt. Dvs, det er sikkert mange som hadde vurdert det, men ikke mange av dem ville vært egnet, det ville nok vært flest av "14 år gamle jenter som tror at alt blir bra om man bare er glad i hunden" eller "tøffe mannfolk som tror at alt som skal til er litt juling og lederskap"(slike folk finnes i alle aldre og utgaver), naive folk som mangler kompetanse og kunnskap både på trening og psykologi, selv om de innerst inne mener det godt. Så om det overhodet finnes noen som både er kompetente og vilige så er det jo prossessen med å finne dem og sile ut alle som ikke er egna (for hundens beste).

Også må man ikke glemme hunden oppe i det hele, nå har jeg bare fått en kort historie i startinnlegget, men jeg tenker at dette kanskje er noe som heller ikke er til det beste for hunden, og muligens heller ikke de som overtar den.. Hva om han biter noen i sitt overslag? Selv om det ikke er "meningen" så kan det gjøre stor skade, han er fortsatt ikke helt voksen, det kan fortsatt komme en del tyngde i han som ikke er der enda, og det kan gjøre ting en del verre enn det er nå.. Og om jeg tar feil i dette, er dere villige til å ta sjansen på at en hund som denne, som har hatt en vanskelig start, er usikker og som har byttet hjem flere ganger allerede blir en kasteball? Mye uro for han og hvem vet hvilke mennesker han møter på sin vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg kan gi noen anbefalinger. Uten å vite noe mer enn du skriver så er det vanskelig. I beste fall så er han bare en stresset hanboxer som er aggressiv overfor fremmede hunder. Jeg skriver "bare" fordi det slett ikke er så uvanlig. Jeg har vært mange mange ganger borti boxere som stresser, de sliter med å konsentrere seg, og er ikke så lett å få kontakt med. God og riktig oppdragelse er kjempeviktig.

Det vil jo selvsagt være kjempesynd å avlive en 2 år gammel frisk hanhund, men om hun ikke kan ha han lengre så krever han selvsagt erfarne eiere. Er oppdretter kontaktet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kjapt svar :) Jeg er ny her inne og på toppen av det hele er jeg ikke så god på å formulere meg å få med meg viktige detaljer når jeg først er igang. :innocent:

Det som er med denne karen er at han kan være løs på egen gårdsplass, kommer på innkalling og går overens med fremmede hunder(hannhunder og), men bare på trygge områder og der han har vært endel ganger. Han går overens med barn og er ingen problemhund inne i hus. Han stresser endel ja, å vil veldig gjerne springe en hel del ute. :P Det er derfor jeg selfølgelig tenker om det virkelig er det rette å gjøre.. :icon_redface:

Men hvis han blir presset eller kreves noe nytt av så kan han slå over i nafsingen som jeg tar som en skremmemetode for å få fjernet det ubehagelige.

Faren er jo stor hvis de skulle vurdert omplassering at han hadde kommet til noen med "lang" erfaring med hunder og særdeles problematiske hunder. Å da er risikoen enda større for at han kan gi de ett bitt av redsel eller av andre årsaker.

Det er jo greit å hive med den detaljen at han også gjør utfall oftest når han har bånd på seg.

Jeg kunne godt tenkt meg å ha han, men han har for høyt energinivå til mit bruk og da blir det dumt å ta til seg en hund man ikke kan tilfredstille :no:

Man kan ikke redde alle hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg kan gi noen anbefalinger. Uten å vite noe mer enn du skriver så er det vanskelig. I beste fall så er han bare en stresset hanboxer som er aggressiv overfor fremmede hunder. Jeg skriver "bare" fordi det slett ikke er så uvanlig. Jeg har vært mange mange ganger borti boxere som stresser, de sliter med å konsentrere seg, og er ikke så lett å få kontakt med. God og riktig oppdragelse er kjempeviktig.

Det vil jo selvsagt være kjempesynd å avlive en 2 år gammel frisk hanhund, men om hun ikke kan ha han lengre så krever han selvsagt erfarne eiere. Er oppdretter kontaktet?

De vet desverre ikke hvem oppdretter er da han har vært i eierskap hos narkomane og vært både her og der siden han var valp til han ble rundt 1 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo på en måte det han er nå, men han trenger likevel mental stimuli noe de ikke orker med han da han er en håndfull å jobbe med når han blir usikker og utålmodig.

Hvis han får lov å springe etter hestene på gården eller må lete etter noe(en ball, pinne o.l) så får du en hund som samarbeider til ett punkt før han da eskalerer, blir for ivrig og går etter bena til hestene å skal ta de. Eller hvis du kaster pinnen mens han er på bli-kommando å ber han lete etter den å han finner den, blir han for ivrig hvis du da overser evt gjør noe annet kan han begynne å nafse i klærne dine for å få din oppmerksomhet rettet mot han.

Vet ikke om det jeg skriver henger så mye på greip eller er forståelig, prøver å forklare så godt som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere fødselsdatoen hans?

En hanhund i kjønnsmodning med stress burde vel ikke få løpe etter hester eller pinner. Det virker som at spor og andre rolige mentale aktiviteter er det han trenger. + ro rundt seg.

Jeg kjenner at det gjør vondt i meg hvis han må bøte med livet når han i mine øyne høres ganske normal ut, men understimulert og lettstresset.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med KristinR i at han høres ganske så normal ut for en ung boxerhann. Det med dårlig språk i møte med andre hunder er veldig vanlig for boxere som ikke har blitt sosialisert ordentlig. Deres naturlige kroppspråk og oppførsel blir gjerne sett på som provoserende og bøllete av mange, og hvis de ikke har fått lære hvordan de skal te seg av hunder som kan det, så er de rett og slett pøblete.

Har selv hatt en boxerhann som aldri var flink til å arbeide lenge om gangen. All motivasjon, enten det var lek, godbit eller skryt ble rett og slett for mye hvis vi holdt på lenge. Jeg trente triks med maks 10 forsøk hver runde, som oftest lå vi på 5-6. Han nafset ikke, men det var lett å se når fokuset hans forsvant, så jeg prøvde å stoppe før den tid hver gang.

Jeg prøver ikke å bagatellisere problemet, for jeg går ut i fra at det oppfattes som ganske alvorlig når man vurderer avliving av hunden. Jeg ville bare fortelle at det høres kjent ut, og da har det ikke vært snakk om problemhunder, bare unge hunder som ikke hadde roet seg i hodet. Det blir en vond sirkel når, som du sier, hunden er vanskelig å jobbe med samtidig som den er stresset og understimulert. Jeg ville gitt den en sjanse frem til den ble ordentlig voksen. Du sier du ikke har muligheten til å overta han, men har du muligheten til å hjelpe til med trening og avlaste din stemor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere fødselsdatoen hans?

En hanhund i kjønnsmodning med stress burde vel ikke få løpe etter hester eller pinner. Det virker som at spor og andre rolige mentale aktiviteter er det han trenger. + ro rundt seg.

Jeg kjenner at det gjør vondt i meg hvis han må bøte med livet når han i mine øyne høres ganske normal ut, men understimulert og lettstresset.

Han får ikke lov å springe etter hestene, men han prøver til stadighet å jage de uansett.

De vet ikke noe fødselsdato da han som nevnt tidligere er en hund som har vært kasteball i narkotikamiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med KristinR i at han høres ganske så normal ut for en ung boxerhann. Det med dårlig språk i møte med andre hunder er veldig vanlig for boxere som ikke har blitt sosialisert ordentlig. Deres naturlige kroppspråk og oppførsel blir gjerne sett på som provoserende og bøllete av mange, og hvis de ikke har fått lære hvordan de skal te seg av hunder som kan det, så er de rett og slett pøblete.

Har selv hatt en boxerhann som aldri var flink til å arbeide lenge om gangen. All motivasjon, enten det var lek, godbit eller skryt ble rett og slett for mye hvis vi holdt på lenge. Jeg trente triks med maks 10 forsøk hver runde, som oftest lå vi på 5-6. Han nafset ikke, men det var lett å se når fokuset hans forsvant, så jeg prøvde å stoppe før den tid hver gang.

Jeg prøver ikke å bagatellisere problemet, for jeg går ut i fra at det oppfattes som ganske alvorlig når man vurderer avliving av hunden. Jeg ville bare fortelle at det høres kjent ut, og da har det ikke vært snakk om problemhunder, bare unge hunder som ikke hadde roet seg i hodet. Det blir en vond sirkel når, som du sier, hunden er vanskelig å jobbe med samtidig som den er stresset og understimulert. Jeg ville gitt den en sjanse frem til den ble ordentlig voksen. Du sier du ikke har muligheten til å overta han, men har du muligheten til å hjelpe til med trening og avlaste din stemor?

Det du sier er det jeg har tenkt på også at han er en understimulert ung gutt, med litt tillegg av usikkerhet. Det som er at med 100% jobb + 2 hunder selv som skal ha sitt så strekker ikke tiden til. Jeg bruker titt å ofte å passe han, å merker at i en vanlig hverdag hadde det ikke fungert.

Det er godt å høre andres meninger om dette.

Min stemor er veldig flink med hunder som nevnt lengere opp, men tror hun tok seg vann over hodet med å redde denne gutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske det var mulig å finne oppdretteren hans. Jeg vet at om en av mine valper skulle ende opp i et slikt miljø som denne har vært i så hadde jeg gjort alt jeg kunne for å hjelpe.

Er det mulig å ta noen bedre bilder av han så kan vi etterlyse oppdretter gjennom klubbens sider og på FB? Jeg kan hjelpe til med det om dere ordner bilder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Dette høres ut som noe som med en innsats,kan gjøres noe med for å unngå avlivning!Jeg har tatt over flere med lignende atferd og verre enn dette,og det har ordnet seg helt.Kan hun være interessert i å sette ham bort til trening som ett siste forsøk?I så fall kan jeg ta på meg det privat for å hjelpe.46476582

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei igjen! nå er det en stund siden jeg har vært innom her. skal prøve å legge ut litt bilder hvis jeg får til. Min stemor er nok av den typen som velger avlivning framfor å prøve ut trening hos div o.l. Hun er veldig bevisst og veldig realistisk på hva som må til og har som tidligere nevnt drevet med hund og problemadferd i mange år. Jeg håper hun vil prøve å se om han ka fungere hos andre, da jeg selv klarer fint med han, med en god porsjon tålmodighet og kald i hodet så er han en forholdsvis enkel hund i noen øyne. Men samtidig bikker over til det som jeg skrev om tidligere.

Jeg håper jo med dette innlegget at jeg kan ha noen alternativer å komme med til henne når vi prater om dette da jeg ikke er helt enig med hva jeg synes er rett eller galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...