Gå til innhold
Hundesonen.no

Urealistisk bilde på hund?


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Er det bare meg, eller er det sånn at en del hundeeiere har ett helt urealistisk bilde på hvordan en hund skal være?

Malen synes å være: "En hund som på tur bare går rett frem uten å bry seg om hverken det ene eller den andre, den skal ikke vise interesse eller ha noen form for reaksjon mot noe eller noen, den skal aller helst ikke trekke i båndet heller.
I tillegg skal den - når eier finner det for godt å leke aktiv hundetrener - være klar som ett egg, ha 100% fokus hele tiden, lære fortere enn fy og ha en presisjon og en fart som kun tidligere er beskrevet i bøker, og det gjelder uansett hvilken sport"

Dersom hunden ikke fyller del en av dette så begynner analyseringen og spørsmålet om både dop, kastrering og adferdseksperter og det er ikke måte på hva som er galt, men dytt i en pille eller kastrer så løser man alle verdensproblemer.

Dersom hunden på ett eller annet punkt ikke er 100% med på trening så er den dårlig mentalt, eller avlet feil eller lignende og da må man nesten vurdere å bytte ut bikkja for da er den uegna.

Er hundeeiere litt urealistiske eller?

Dop og kastrering synes å være universalløsningen på alt - hva i all verden skjedde med god gammaldags oppdragelse av bikkja?

Endret av Kaja
Splittet fra AN så flere kan delta i diskusjonen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selv om jeg er enig i startinnlegget så syns jeg også det er passende å stille et spørsmål videre. Hva forventes det av en hundeeier? Spesielt på nett og i miljøer generelt hvor hundehold er e

Men det forventes jo at hunder skal være lobotomerte - de skal finne seg i alt, de skal gå samme med alt. Ikke nødvendigvis av hundefolk men av resten av samfunnet. Mer enn en gang jeg har blitt forta

Jeg har også tenkt tanken, selv om det slår meg at det hadde vært veldig kjekt med den perfekte hunden . Det eneste jeg FAKTISK forventer av hunder som kommer i hus hos meg, er at de ALLTID er klare

Er det bare meg, eller er det sånn at en del hundeeiere har ett helt urealistisk bilde på hvordan en hund skal være?

Malen synes å være: "En hund som på tur bare går rett frem uten å bry seg om hverken det ene eller den andre, den skal ikke vise interesse eller ha noen form for reaksjon mot noe eller noen, den skal aller helst ikke trekke i båndet heller.

I tillegg skal den - når eier finner det for godt å leke aktiv hundetrener - være klar som ett egg, ha 100% fokus hele tiden, lære fortere enn fy og ha en presisjon og en fart som kun tidligere er beskrevet i bøker, og det gjelder uansett hvilken sport"

Dersom hunden ikke fyller del en av dette så begynner analyseringen og spørsmålet om både dop, kastrering og adferdseksperter og det er ikke måte på hva som er galt, men dytt i en pille eller kastrer så løser man alle verdensproblemer.

Dersom hunden på ett eller annet punkt ikke er 100% med på trening så er den dårlig mentalt, eller avlet feil eller lignende og da må man nesten vurdere å bytte ut bikkja for da er den uegna.

Er hundeeiere litt urealistiske eller?

Dop og kastrering synes å være universalløsningen på alt - hva i all verden skjedde med god gammaldags oppdragelse av bikkja?

Takk, kunne ikke vært mer enig med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg, eller er det sånn at en del hundeeiere har ett helt urealistisk bilde på hvordan en hund skal være?

Malen synes å være: "En hund som på tur bare går rett frem uten å bry seg om hverken det ene eller den andre, den skal ikke vise interesse eller ha noen form for reaksjon mot noe eller noen, den skal aller helst ikke trekke i båndet heller.

I tillegg skal den - når eier finner det for godt å leke aktiv hundetrener - være klar som ett egg, ha 100% fokus hele tiden, lære fortere enn fy og ha en presisjon og en fart som kun tidligere er beskrevet i bøker, og det gjelder uansett hvilken sport"

Dersom hunden ikke fyller del en av dette så begynner analyseringen og spørsmålet om både dop, kastrering og adferdseksperter og det er ikke måte på hva som er galt, men dytt i en pille eller kastrer så løser man alle verdensproblemer.

Dersom hunden på ett eller annet punkt ikke er 100% med på trening så er den dårlig mentalt, eller avlet feil eller lignende og da må man nesten vurdere å bytte ut bikkja for da er den uegna.

Er hundeeiere litt urealistiske eller?

Dop og kastrering synes å være universalløsningen på alt - hva i all verden skjedde med god gammaldags oppdragelse av bikkja?

Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt tanken, selv om det slår meg at det hadde vært veldig kjekt med den perfekte hunden :).

Det eneste jeg FAKTISK forventer av hunder som kommer i hus hos meg, er at de ALLTID er klare for å være med ut på tur. DET bør være et minimum altså :D. En hund som ikke vil det, anser jeg nærmest som ikke helt vettug :lol:. Jeg har hatt en sånn hund, men hun var vel heller ikke helt frisk, verken mentalt eller helsemessig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for at det ble skilt ut :)

...og så får vi håpe vi kan få en diskusjon uten at altfor mange kaster seg i skyttergrava.

Mine two cents:

Det ER krevende å ha valp

Valper ER aktive, og skal man lykkes med hunden så må man legge grunnlaget TIDLIG

Det er ikke noe FEIL med en hund som løper rundt og leker og herjer, det er NORMALT. Selvsagt raseavhengig, men de aller fleste valper og unghunder har behov for å lage fest både titt og ofte. En valp/unghund som løper hit og dit og hit igjen er ikke nødvendigvis stressa og i hormonell ubalanse - faktisk så er de svært sjelden det, de er helt normale.

Det ER krevende å ha unghund, og kanskje spesielt unge hanner - de tester ut, de skaper seg, de oppfører seg av og til som om de ønsker å flå alt du møter - men det er ikke UNORMALT, det betyr bare at du gjorde en ****** dårlig jobb når den var liten - dvs. du tok ikke høyde for at den kom til å bli eldre når du stod tvekroket og lo av det lille monsteret. Når så monsteret blir stort og fortsetter å oppføre seg sånn så er det rett nok ikke noe morsomt lenger, men i de aller fleste tilfeller så kan man skylde seg selv faktisk.
Det er ikke UNORMALT at unge hanner blir kjønnsfrosker - hvorvidt du får en trivelig ungdomstid med få utfordringer avhenger igjen av om du gjorde en god jobb med hunden som valp - enkelt og greit.
NEI - det er ikke greit å kastrere, (hverken helt eller kjemisk) fordi man ikke evner å oppdra hunden sin - faktisk så synes jeg det er en uting. Det er også urettferdig ovenfor hunden - for det er jo ikke hundens feil at den ikke har fått noen retningslinjer FØR den ble tenåring.

Det ER urealistisk å forvente at en hund skal være "død" for verden - når man går tur, men så i hundre når man skal trene - og i alle fall er det urealistisk å forvente at hunden er DØD på tur når man ikke har giddet å gjøre en jobb med hunden som valp.
For ja - jeg mener at det er der 99% av feilen ligger - folk gidder ikke å oppdra valpene sine og kjører på med beroligende og medisinering an mass når problemene dukker opp. Pluss at man øser ut tusener på adferdspesialister.

Trist tenker jeg - for dersom det er sånn at man ikke har tid til å oppdra hunden sin så bør man avstå fra å skaffe seg hund rett og slett. For ofte er det en medvirkende årsak til problemene - mangel på tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke vært mer enig.

Dette er jo også grunnen til at jeg gruer meg til å få valp, jeg VET det blir mye jobb før hunden er så noenlunde slik jeg vil ha den.

Nå forberedes poden intensivt på at leker som ikke ryddes bort VIL bli ødelagt, den KOMMER til å tisse i senga og den VIL bite b.l.a.

Sånn er det å ha valp. Sånn har i hvertfall mine valper vært.

Jeg vil jo ha en hund jeg kan trene med, men samtidig tåler lite aktivitet ved sykdom o.l.

Ungen er førsteprioritet hvis han eller jeg er syk og sambo jobber overtid, sånn er det bare. Det blir i såfall en tur på jordet i slike situasjoner, ingenting mer.

Jeg føler ikke at det er selvmotsigende, jeg vil nemlig ha en hund å trene med - ikke vinne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir man så jæ**** forbanna på bikkja når den kun oppfører seg som en ....hund rett og slett? For eksempel når den holder på å gå ut av sitt gode skinn fordi tispa i huset eller i nabolaget har løpetid. Eller når den ikke kommer på innkalling i en alder av 5 år.

Dagens lille filosofiske. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg, eller er det sånn at en del hundeeiere har ett helt urealistisk bilde på hvordan en hund skal være?

Malen synes å være: "En hund som på tur bare går rett frem uten å bry seg om hverken det ene eller den andre, den skal ikke vise interesse eller ha noen form for reaksjon mot noe eller noen, den skal aller helst ikke trekke i båndet heller.

I tillegg skal den - når eier finner det for godt å leke aktiv hundetrener - være klar som ett egg, ha 100% fokus hele tiden, lære fortere enn fy og ha en presisjon og en fart som kun tidligere er beskrevet i bøker, og det gjelder uansett hvilken sport"

Dersom hunden ikke fyller del en av dette så begynner analyseringen og spørsmålet om både dop, kastrering og adferdseksperter og de

t er ikke måte på hva som er galt, men dytt i en pille eller kastrer så løser man alle verdensproblemer.

Dersom hunden på ett eller annet punkt ikke er 100% med på trening så er den dårlig mentalt, eller avlet feil eller lignende og da må man nesten vurdere å bytte ut bikkja for da er den uegna.

Er hundeeiere litt urealistiske eller?

Dop og kastrering synes å være universalløsningen på alt - hva i all verden skjedde med god gammaldags oppdragelse av bikkja?

Du glemte bur men bortsett fra det, fullstendig enig!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir man så jæ**** forbanna på bikkja når den kun oppfører seg som en ....hund rett og slett? For eksempel når den holder på å gå ut av sitt gode skinn fordi tispa i huset eller i nabolaget har løpetid. Eller når den ikke kommer på innkalling i en alder av 5 år.

Dagens lille filosofiske. :)

Fordi det er irriterende :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er vel en konsekvens av at hund har blitt en status/pynteting i stor grad. Og det hjelper jo heller ikke at "kloke hoder" med jevne mellomrom utbryter at det er da ikke så himla vanskelig å lære hunden å komme på innkalling, ikke bjeffe, ikke tigge, ikke trekke i båndet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har vel sett for seg hvordan de vil at hunden sin skal være, og for de fleste er det bare snakk om en viss mengde trening som får hunden dit.

Men det var det å gjøre det, og ikke ta snarveier.

Jeg er vel litt enig med at hunder skal jo oppføre seg som hunder, men så er jeg vel ganske besvist på hvordan hund jeg vil ha, og synes ikke det er dumt å ha som mål et 100% uproblematisk hundehold (personavhengig hva dette er), men man må trene for å få det slik ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg. Jeg treffer ikke så mange sånne folk som de som blir beskrevet i startinnlegget jeg. Men jeg går stort sett i miljøer med folk som er over gjennomsnittet interessert i hund også da. Kan ha noe med det å gjøre. Vet ikke.

Jeg har hatt min første valp nå, som nå er blitt unghund og som er på god vei til å bli voksen. Jeg er ganske fornøyd og ørlite granne stolt over hvor bra jeg har fått til hunden, med tanke på at det er en hund av en krevende rase og hun er min første valp. Jeg har lært mye og gjort feil jeg ikke vil gjøre med min neste valp, men ikke noe så ille at jeg føler jeg har misslykkes. Hun er ikke perfekt, men jeg synes ikke hun er så veldig langt unna det jeg ser på som en tilnærmet perfekt hund i dagliglivet og på trening.

Når problemer eller utfordringer oppstår, så blir det tatt tak i. Jeg har f.eks. sett meg lei av å ikke kunne gå en normal tur uten at hunden henger i andre enden av båndet og nesten galloperer på stedet hvil. Det er jo min feil, siden jeg ikke har trent henne til å gå pent i bånd.

Og ang. bur, man har ikke nødvendigvis for høye kriterier til hundeholdet, bare fordi man bruker bur? Jeg ser på bur som en nødvendighet på det ene dyret nå. Hun kjeder seg om det blir noen timer alene, og jeg er ikke villig til ofre huseier sine bøker eller whatever fordi hun skal få gå løs. Når vi nå flytter igjen, blir det lettere å sikre et rom hun kan være på, hvor hun ikke får sjansen til å ødelegge noe. Men pr. nå, er ikke det mulig.

Hvis man skal trekke fram noen som gjerne har et urealistisk syn på hvordan en hund skal oppføre seg og reagere, så vil jeg heller si samfunnet generelt. De skal helst ikke løpe løse, de skal ikke bjeffe, de skal ikke ditt eller datt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det forventes jo at hunder skal være lobotomerte - de skal finne seg i alt, de skal gå samme med alt. Ikke nødvendigvis av hundefolk men av resten av samfunnet. Mer enn en gang jeg har blitt fortalt at "åh, er han ikke glad i andre hunder? Bare å kastrere det da" og blir stående litt sånn :huh: Eller at det bare er å dressere myndene mine til å gå løs over alt. :lol:

Men samtidig så syns jeg ikke man skal konsekvent si at "sorry mac, du gjorde en ****** dårlig jobb med hunden som valp" om man støter på problemer. I noen tilfeller, helt klart. Men langt i fra alle.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i dette, har tenkt på det samme selv nå nettopp. Jeg synes mange krever for mye av hunden. Den skal gå pent i bånd (men trekke om man ønsker det), den skal ikke bjeffe (bortsett fra og varsle når eier synes det er greit), den skal ikke snuse for mye, ikke vise noen reaksjon mot andre hunder og mennesker, tåle alt fra barn, være miljøsterk i alle settinger, trene når eier vil, leke men ikke stresse, ikke hoppe på folk, ikke være for ivring når besøk kommer (men helst være akkurat så passe sosial som eier ønsker), tåle bur, tåle og kjøre bil, tåle og være alene, ikke stjele mat, kun gnage på det den har lov til, og den skal aldri, aldri få lov til å bruke eget språk og reagere - hvis den ikke oppfyller alle disse kravene så er den en "drittbikkje".

Hunden er et dyr med sine instinkter, sitt språk og sitt behov. Den er ikke en robot som skal "sees, men ikke høres" som en slags firbeint teddybjørn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpningsinnlegget var da ikke myntet kun til hundesonen.

Men hva er grensene for denne debatten da? Hvis vi skal snakke om alt det kjipe hunder utsettes for i verden er det helt poengløst å legge denne i debattkjelleren. You're preaching to the choir, hun. Ingen er uenig i at hunder som lever hele livet i bur har det kjipt, at hunder som blir "debarked" fordi de bråker sånn strengt tatt utsettes for dyreplageri, at hunder som blir dælja i bakken for å så lite som å bare se på en annen hund fordi "det er sånn føggelhund forstår" ikke har det bra…. Hva er egentlig vitsen med en slik variant av diskusjonen? Bikkjer utsettes for en hel myriade av direkte dyreplageri fordi folk misforstår naturlig atferd, men heldigvis så har vi ingen aktive debattanter her på forumet som driver hverken med burbruk 24/7, operasjoner for å få bikkja til å holde kjeft eller dæljing av bikkja under trening helt uten mål eller mening. Derfor blir det, ja nettopp, meningsløst å ha noe "debattkjeller-diskusjon" med slike aspekter inkludert, for det omfatter INGEN og det er INGEN som støtter dette.

Det som derimot har forekommet her på hundesonen, er oppfordringer om kastrering og oppfordring om å dope hunder som har vært tvilstilfeller. Det er det jeg tror @Belgerpia vil fram til, iallefall det jeg synes hadde vært en interessant å få en diskusjon på. For der kan det være uenigheter og forskjellige synspunkt.

Hvis du skal presse inn bur som en del av diskusjonen blir det en ødelagt og fånøttes diskusjon hvor det sitter en gjeng med folk som (i fri rekkefølge) eier eget hus og er så stinn av peng at de driter i om bikkja spiser murpuss og gulvbelegg for det kan de jo legge nytt uten problemer, folk som har hatt små englevalper som aldri har brukt tennene på så mye som en sengegavl, folk som har hatt valper med en naturlig døgnrytme fra dag én, folk som har hatt valper som aldri ble dårlig i magen de første ukene de var hjemme - og folk som blir forbanna fordi de framstilles som ondskapsfulle dyreplagere fordi de ikke så noe annen utveg enn å bruke bur på en hund i et par måneder, en hund som ikke hadde noen innvendinger om burbruken, og de fikk raskt og effektivt et godt hundehold uten frustrasjon, økonomisk ruin eller stresset hund. Den dansen har vi gått før, og det er ingen her som er uenig i at burbruk ikke skal overdrives, men det skal pinade heller ikke overdrives andre vegen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har satt det veldig på spissen, men ja, i utgangspunktet veldig enig! Tenkt mye lignende tanker selv, spesielt den gangen fjotten var pubertetslus.

Hadde en venninne som da fjotten var rett over året seriøst foreslo at jeg burde omplassere han fordi jeg ikke "taklet/hadde kontroll på" han. Fjotten var riktignok ingen enkel unghund, og jeg er fullstendig klar over at det er ting jeg kunne gjort annerledes, og ting jeg skal gjøre annerledes med neste hund, men han var faktisk bare en normal, "sta" og selvstendig spisshundstenåring (dessverre iblandet en porsjon ressursforsvar) med en litt uerfaren eier. Grunner til at jeg ikke taklet han var f.eks ting som at han ble giret når det kom besøk, at han hadde litt lett for å ty til lyd når han var stresset, at det ikke gikk ann å leke med han og gire han opp, for så å be han gå å legge seg umiddelbart når man ble lei, at jeg ikke ville ha han løs pga dårlig innkalling osv...

En annen venninne kommenterte "får han LOV til å trekke sånn i båndet??" en gang vi gikk tur da fjotten var året-halvannet. "Trekke i båndet" var at jeg hadde båndet rundt én finger, og båndet var stramt. For det første; hvis du har 30 kg hund på én finger, så trekker den etter min mening ikke særlig i båndet, og for det andre "får lov til"? Dumme meg, jeg har jo glemt å si til han at dette er ikke lov! :P

Nevnte venninne har for tiden selv en ung hannhund. Trekker han i båndet? Ja, som en gærning. Holder jeg meg for god til å kommentere det? Såvidt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig veldig enig! Men samtidig litt uenig. Jeg er ikke inne i noe treningsmiljø, eller noe ordentlig hundemiljø, jeg trener for meg selv, men jeg snakker mye med hundene i nabolaget. Altså hundene som er eid av mannen i gata. Og de har heldigvis den oppfatningen av at en hund er en hund. Ingenting blir perfekt, de er levende dyr som har egne tanker og meninger. Så akkurat dette blant "vanlige" hundefolk har jeg heldigvis til gode å oppleve.

MEN jeg er enig med Sprettballen. Samfunnet derimot forventer at hunder skal være så lik kosete som mulig. De får ikke lov til å reagere ved å flekke tenner, glefse eller bjeffe hvis de blir presset. De skal være kosete når vi vil, de skal tolerere alt av barn, de får vel snart ikke lenger gå i skogen, de skal ikke gå løse og de skal ikke se på folk som går forbi på tur (Gud forby!).

Hunder og hundeeiere får flere og flere regler å forholde seg til, og snart må man vel bare avle hunder som går pent og pyntelig ved siden av eieren hele veien, for de får ikke lov til å gjøre mer ut av seg enn det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg elsker hundene mine nettopp fordi de er hunder - ikke kloner av et imaginært vesen som ikke eksisterer.

Et hundeliv som tilbringes i bur, turer hvor man ikke får lov til å snuse, lukte på damer (bli satt på plass av sure damer), bølle litt med de andre og vise frem rumpa.. Mens man samtidig må dras med på alt som mor eller far synes er gøy eller som man absolutt må statuere sin eminente eksistens igjennom (og som hundene ikke nødvendigvis setter pris på) er ikke et godt hundeliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippetiklipp*

Næmen, håper ikke hele dette lange innlegget ditt kom kun pga mine to setninger med kommentarer :shocked:

1) og bur :sleep:

2) Åpningsinnlegget var da ikke myntet kun til hundesonen.

Hadde ikke tenkt til å presse inn noe som helst i diskusjonen eller forøvrig ødelegge diskusjonen.... Sorry

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur brukes da ikke på samme måte som dop og kastrering her på hundesonen, så jeg skjønner ikke relevansen.

Mulig jeg oppfattet TS feil men både kastrering og doping, kan vel gå under såkalte 'quick fix'es'. Det samme kan i høyste grad sies om burbruk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

... enkelte tråder her på sonen handler da virkelig om store deler av innlegget til @Belgerpia. Så folk som sier de ikke har hørt så mye slikt, leser heller ikke så mye på sonen 1sm117run-for-hills.gifSå jeg er dønn enig med BP, mine hunder er rett og slett motbydelig ulydige i hverdagen :P

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja njæ, jeg vet ikke, jeg har ikke helt den samme oppfatningen av hunde-Norge jeg, egentlig? Man finner jo selvfølgelig noen tilfeller, jeg har ei venninne som kastrerte hunden sin fordi han markerte mye på tur og har han i bur på dagtid bare "fordi", men jeg føler ikke det er noen generell tendens? Ikke i de mijøene jeg "vanker i" i hvertfall :P

Min Hund utaggerer mot andre i bånd når vi går tur, og jeg har aldri fått andre kommentarer på det enn "Jaja, det er godt de er to om det!" og en liten latter eller et oppgitt smil fra den andre eieren dersom hunden deres også knurrer tilbake.

På agilitytrening med hundeklubben ler vi av de hundene som ikke alltid er helt "med" på trening, aldri noe oppgitthet eller kjeft for at hundene er hunder, liksom :)

Fra venner får jeg latter og smil når hunden min oppfører seg som en tulling når de kommer på besøk, og de synes han er "verdens flinkeste hund!" dersom han gjør dagligdagse ting som å vente på "værsågod" før et måltid og slapper av når vi har besøk.

Så nei, ikke min erfaring, jeg oppfatter at de fleste har forståelse for at hunder er dyr og ikke programmerbare roboter ;) Jeg mener at det må jo være lov å klage og være litt oppgitt over hunden sin noen ganger, uten at man forventer "alt" av de av den grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...