Urealistisk bilde på hund?

[Guest Belgerpia]

Er det bare meg, eller er det sånn at en del hundeeiere har ett helt urealistisk bilde på hvordan en hund skal være?

Malen synes å være: "En hund som på tur bare går rett frem uten å bry seg om hverken det ene eller den andre, den skal ikke vise interesse eller ha noen form for reaksjon mot noe eller noen, den skal aller helst ikke trekke i båndet heller.
I tillegg skal den - når eier finner det for godt å leke aktiv hundetrener - være klar som ett egg, ha 100% fokus hele tiden, lære fortere enn fy og ha en presisjon og en fart som kun tidligere er beskrevet i bøker, og det gjelder uansett hvilken sport"

Dersom hunden ikke fyller del en av dette så begynner analyseringen og spørsmålet om både dop, kastrering og adferdseksperter og det er ikke måte på hva som er galt, men dytt i en pille eller kastrer så løser man alle verdensproblemer.

Dersom hunden på ett eller annet punkt ikke er 100% med på trening så er den dårlig mentalt, eller avlet feil eller lignende og da må man nesten vurdere å bytte ut bikkja for da er den uegna.

Er hundeeiere litt urealistiske eller?

Dop og kastrering synes å være universalløsningen på alt - hva i all verden skjedde med god gammaldags oppdragelse av bikkja?

Endret 20. Mai 2014 av Kaja
Splittet fra AN så flere kan delta i diskusjonen

[Gjest]

Er det bare meg, eller er det sånn at en del hundeeiere har ett helt urealistisk bilde på hvordan en hund skal være?

Malen synes å være: "En hund som på tur bare går rett frem uten å bry seg om hverken det ene eller den andre, den skal ikke vise interesse eller ha noen form for reaksjon mot noe eller noen, den skal aller helst ikke trekke i båndet heller.

I tillegg skal den - når eier finner det for godt å leke aktiv hundetrener - være klar som ett egg, ha 100% fokus hele tiden, lære fortere enn fy og ha en presisjon og en fart som kun tidligere er beskrevet i bøker, og det gjelder uansett hvilken sport"

Dersom hunden ikke fyller del en av dette så begynner analyseringen og spørsmålet om både dop, kastrering og adferdseksperter og det er ikke måte på hva som er galt, men dytt i en pille eller kastrer så løser man alle verdensproblemer.

Dersom hunden på ett eller annet punkt ikke er 100% med på trening så er den dårlig mentalt, eller avlet feil eller lignende og da må man nesten vurdere å bytte ut bikkja for da er den uegna.

Er hundeeiere litt urealistiske eller?

Dop og kastrering synes å være universalløsningen på alt - hva i all verden skjedde med god gammaldags oppdragelse av bikkja?

Takk, kunne ikke vært mer enig med deg!

[Aslan]

Er det bare meg, eller er det sånn at en del hundeeiere har ett helt urealistisk bilde på hvordan en hund skal være?

Malen synes å være: "En hund som på tur bare går rett frem uten å bry seg om hverken det ene eller den andre, den skal ikke vise interesse eller ha noen form for reaksjon mot noe eller noen, den skal aller helst ikke trekke i båndet heller.

I tillegg skal den - når eier finner det for godt å leke aktiv hundetrener - være klar som ett egg, ha 100% fokus hele tiden, lære fortere enn fy og ha en presisjon og en fart som kun tidligere er beskrevet i bøker, og det gjelder uansett hvilken sport"

Dersom hunden ikke fyller del en av dette så begynner analyseringen og spørsmålet om både dop, kastrering og adferdseksperter og det er ikke måte på hva som er galt, men dytt i en pille eller kastrer så løser man alle verdensproblemer.

Dersom hunden på ett eller annet punkt ikke er 100% med på trening så er den dårlig mentalt, eller avlet feil eller lignende og da må man nesten vurdere å bytte ut bikkja for da er den uegna.

Er hundeeiere litt urealistiske eller?

Dop og kastrering synes å være universalløsningen på alt - hva i all verden skjedde med god gammaldags oppdragelse av bikkja?

Helt enig.

[Siri]

Jeg har også tenkt tanken, selv om det slår meg at det hadde vært veldig kjekt med den perfekte hunden .

Det eneste jeg FAKTISK forventer av hunder som kommer i hus hos meg, er at de ALLTID er klare for å være med ut på tur. DET bør være et minimum altså . En hund som ikke vil det, anser jeg nærmest som ikke helt vettug . Jeg har hatt en sånn hund, men hun var vel heller ikke helt frisk, verken mentalt eller helsemessig.

[Guest Belgerpia]

Takk for at det ble skilt ut

...og så får vi håpe vi kan få en diskusjon uten at altfor mange kaster seg i skyttergrava.

Mine two cents:

Det ER krevende å ha valp

Valper ER aktive, og skal man lykkes med hunden så må man legge grunnlaget TIDLIG

Det er ikke noe FEIL med en hund som løper rundt og leker og herjer, det er NORMALT. Selvsagt raseavhengig, men de aller fleste valper og unghunder har behov for å lage fest både titt og ofte. En valp/unghund som løper hit og dit og hit igjen er ikke nødvendigvis stressa og i hormonell ubalanse - faktisk så er de svært sjelden det, de er helt normale.

Det ER krevende å ha unghund, og kanskje spesielt unge hanner - de tester ut, de skaper seg, de oppfører seg av og til som om de ønsker å flå alt du møter - men det er ikke UNORMALT, det betyr bare at du gjorde en ****** dårlig jobb når den var liten - dvs. du tok ikke høyde for at den kom til å bli eldre når du stod tvekroket og lo av det lille monsteret. Når så monsteret blir stort og fortsetter å oppføre seg sånn så er det rett nok ikke noe morsomt lenger, men i de aller fleste tilfeller så kan man skylde seg selv faktisk.
Det er ikke UNORMALT at unge hanner blir kjønnsfrosker - hvorvidt du får en trivelig ungdomstid med få utfordringer avhenger igjen av om du gjorde en god jobb med hunden som valp - enkelt og greit.
NEI - det er ikke greit å kastrere, (hverken helt eller kjemisk) fordi man ikke evner å oppdra hunden sin - faktisk så synes jeg det er en uting. Det er også urettferdig ovenfor hunden - for det er jo ikke hundens feil at den ikke har fått noen retningslinjer FØR den ble tenåring.

Det ER urealistisk å forvente at en hund skal være "død" for verden - når man går tur, men så i hundre når man skal trene - og i alle fall er det urealistisk å forvente at hunden er DØD på tur når man ikke har giddet å gjøre en jobb med hunden som valp.
For ja - jeg mener at det er der 99% av feilen ligger - folk gidder ikke å oppdra valpene sine og kjører på med beroligende og medisinering an mass når problemene dukker opp. Pluss at man øser ut tusener på adferdspesialister.

Trist tenker jeg - for dersom det er sånn at man ikke har tid til å oppdra hunden sin så bør man avstå fra å skaffe seg hund rett og slett. For ofte er det en medvirkende årsak til problemene - mangel på tid.

[Mud]

Kunne ikke vært mer enig.

Dette er jo også grunnen til at jeg gruer meg til å få valp, jeg VET det blir mye jobb før hunden er så noenlunde slik jeg vil ha den.

Nå forberedes poden intensivt på at leker som ikke ryddes bort VIL bli ødelagt, den KOMMER til å tisse i senga og den VIL bite b.l.a.

Sånn er det å ha valp. Sånn har i hvertfall mine valper vært.

Jeg vil jo ha en hund jeg kan trene med, men samtidig tåler lite aktivitet ved sykdom o.l.

Ungen er førsteprioritet hvis han eller jeg er syk og sambo jobber overtid, sånn er det bare. Det blir i såfall en tur på jordet i slike situasjoner, ingenting mer.

Jeg føler ikke at det er selvmotsigende, jeg vil nemlig ha en hund å trene med - ikke vinne med.

[QUEST]

Er det bare meg, eller er det sånn at en del hundeeiere har ett helt urealistisk bilde på hvordan en hund skal være?

Malen synes å være: "En hund som på tur bare går rett frem uten å bry seg om hverken det ene eller den andre, den skal ikke vise interesse eller ha noen form for reaksjon mot noe eller noen, den skal aller helst ikke trekke i båndet heller.

I tillegg skal den - når eier finner det for godt å leke aktiv hundetrener - være klar som ett egg, ha 100% fokus hele tiden, lære fortere enn fy og ha en presisjon og en fart som kun tidligere er beskrevet i bøker, og det gjelder uansett hvilken sport"

Dersom hunden ikke fyller del en av dette så begynner analyseringen og spørsmålet om både dop, kastrering og adferdseksperter og de

t er ikke måte på hva som er galt, men dytt i en pille eller kastrer så løser man alle verdensproblemer.

Dersom hunden på ett eller annet punkt ikke er 100% med på trening så er den dårlig mentalt, eller avlet feil eller lignende og da må man nesten vurdere å bytte ut bikkja for da er den uegna.

Er hundeeiere litt urealistiske eller?

Dop og kastrering synes å være universalløsningen på alt - hva i all verden skjedde med god gammaldags oppdragelse av bikkja?

Du glemte bur men bortsett fra det, fullstendig enig!

[Gjest]

Bur brukes da ikke på samme måte som dop og kastrering her på hundesonen, så jeg skjønner ikke relevansen.

[Guest 2ne]

Hvorfor blir man så jæ**** forbanna på bikkja når den kun oppfører seg som en ....hund rett og slett? For eksempel når den holder på å gå ut av sitt gode skinn fordi tispa i huset eller i nabolaget har løpetid. Eller når den ikke kommer på innkalling i en alder av 5 år.

Dagens lille filosofiske.

Fordi det er irriterende

[simira]

Tja, det er vel en konsekvens av at hund har blitt en status/pynteting i stor grad. Og det hjelper jo heller ikke at "kloke hoder" med jevne mellomrom utbryter at det er da ikke så himla vanskelig å lære hunden å komme på innkalling, ikke bjeffe, ikke tigge, ikke trekke i båndet...

[Elita2005]

Alle har vel sett for seg hvordan de vil at hunden sin skal være, og for de fleste er det bare snakk om en viss mengde trening som får hunden dit.

Men det var det å gjøre det, og ikke ta snarveier.

Jeg er vel litt enig med at hunder skal jo oppføre seg som hunder, men så er jeg vel ganske besvist på hvordan hund jeg vil ha, og synes ikke det er dumt å ha som mål et 100% uproblematisk hundehold (personavhengig hva dette er), men man må trene for å få det slik ;-)

[Sprettballen]

Jeg vet ikke jeg. Jeg treffer ikke så mange sånne folk som de som blir beskrevet i startinnlegget jeg. Men jeg går stort sett i miljøer med folk som er over gjennomsnittet interessert i hund også da. Kan ha noe med det å gjøre. Vet ikke.

Jeg har hatt min første valp nå, som nå er blitt unghund og som er på god vei til å bli voksen. Jeg er ganske fornøyd og ørlite granne stolt over hvor bra jeg har fått til hunden, med tanke på at det er en hund av en krevende rase og hun er min første valp. Jeg har lært mye og gjort feil jeg ikke vil gjøre med min neste valp, men ikke noe så ille at jeg føler jeg har misslykkes. Hun er ikke perfekt, men jeg synes ikke hun er så veldig langt unna det jeg ser på som en tilnærmet perfekt hund i dagliglivet og på trening.

Når problemer eller utfordringer oppstår, så blir det tatt tak i. Jeg har f.eks. sett meg lei av å ikke kunne gå en normal tur uten at hunden henger i andre enden av båndet og nesten galloperer på stedet hvil. Det er jo min feil, siden jeg ikke har trent henne til å gå pent i bånd.

Og ang. bur, man har ikke nødvendigvis for høye kriterier til hundeholdet, bare fordi man bruker bur? Jeg ser på bur som en nødvendighet på det ene dyret nå. Hun kjeder seg om det blir noen timer alene, og jeg er ikke villig til ofre huseier sine bøker eller whatever fordi hun skal få gå løs. Når vi nå flytter igjen, blir det lettere å sikre et rom hun kan være på, hvor hun ikke får sjansen til å ødelegge noe. Men pr. nå, er ikke det mulig.

Hvis man skal trekke fram noen som gjerne har et urealistisk syn på hvordan en hund skal oppføre seg og reagere, så vil jeg heller si samfunnet generelt. De skal helst ikke løpe løse, de skal ikke bjeffe, de skal ikke ditt eller datt.

[Raksha]

Men det forventes jo at hunder skal være lobotomerte - de skal finne seg i alt, de skal gå samme med alt. Ikke nødvendigvis av hundefolk men av resten av samfunnet. Mer enn en gang jeg har blitt fortalt at "åh, er han ikke glad i andre hunder? Bare å kastrere det da" og blir stående litt sånn Eller at det bare er å dressere myndene mine til å gå løs over alt.

Men samtidig så syns jeg ikke man skal konsekvent si at "sorry mac, du gjorde en ****** dårlig jobb med hunden som valp" om man støter på problemer. I noen tilfeller, helt klart. Men langt i fra alle.

[Tabris]

Veldig enig i dette, har tenkt på det samme selv nå nettopp. Jeg synes mange krever for mye av hunden. Den skal gå pent i bånd (men trekke om man ønsker det), den skal ikke bjeffe (bortsett fra og varsle når eier synes det er greit), den skal ikke snuse for mye, ikke vise noen reaksjon mot andre hunder og mennesker, tåle alt fra barn, være miljøsterk i alle settinger, trene når eier vil, leke men ikke stresse, ikke hoppe på folk, ikke være for ivring når besøk kommer (men helst være akkurat så passe sosial som eier ønsker), tåle bur, tåle og kjøre bil, tåle og være alene, ikke stjele mat, kun gnage på det den har lov til, og den skal aldri, aldri få lov til å bruke eget språk og reagere - hvis den ikke oppfyller alle disse kravene så er den en "drittbikkje".

Hunden er et dyr med sine instinkter, sitt språk og sitt behov. Den er ikke en robot som skal "sees, men ikke høres" som en slags firbeint teddybjørn.

[Gjest]

Åpningsinnlegget var da ikke myntet kun til hundesonen.

Men hva er grensene for denne debatten da? Hvis vi skal snakke om alt det kjipe hunder utsettes for i verden er det helt poengløst å legge denne i debattkjelleren. You're preaching to the choir, hun. Ingen er uenig i at hunder som lever hele livet i bur har det kjipt, at hunder som blir "debarked" fordi de bråker sånn strengt tatt utsettes for dyreplageri, at hunder som blir dælja i bakken for å så lite som å bare se på en annen hund fordi "det er sånn føggelhund forstår" ikke har det bra…. Hva er egentlig vitsen med en slik variant av diskusjonen? Bikkjer utsettes for en hel myriade av direkte dyreplageri fordi folk misforstår naturlig atferd, men heldigvis så har vi ingen aktive debattanter her på forumet som driver hverken med burbruk 24/7, operasjoner for å få bikkja til å holde kjeft eller dæljing av bikkja under trening helt uten mål eller mening. Derfor blir det, ja nettopp, meningsløst å ha noe "debattkjeller-diskusjon" med slike aspekter inkludert, for det omfatter INGEN og det er INGEN som støtter dette.

Det som derimot har forekommet her på hundesonen, er oppfordringer om kastrering og oppfordring om å dope hunder som har vært tvilstilfeller. Det er det jeg tror @Belgerpia vil fram til, iallefall det jeg synes hadde vært en interessant å få en diskusjon på. For der kan det være uenigheter og forskjellige synspunkt.

Hvis du skal presse inn bur som en del av diskusjonen blir det en ødelagt og fånøttes diskusjon hvor det sitter en gjeng med folk som (i fri rekkefølge) eier eget hus og er så stinn av peng at de driter i om bikkja spiser murpuss og gulvbelegg for det kan de jo legge nytt uten problemer, folk som har hatt små englevalper som aldri har brukt tennene på så mye som en sengegavl, folk som har hatt valper med en naturlig døgnrytme fra dag én, folk som har hatt valper som aldri ble dårlig i magen de første ukene de var hjemme - og folk som blir forbanna fordi de framstilles som ondskapsfulle dyreplagere fordi de ikke så noe annen utveg enn å bruke bur på en hund i et par måneder, en hund som ikke hadde noen innvendinger om burbruken, og de fikk raskt og effektivt et godt hundehold uten frustrasjon, økonomisk ruin eller stresset hund. Den dansen har vi gått før, og det er ingen her som er uenig i at burbruk ikke skal overdrives, men det skal pinade heller ikke overdrives andre vegen heller.

[lucy]

Du har satt det veldig på spissen, men ja, i utgangspunktet veldig enig! Tenkt mye lignende tanker selv, spesielt den gangen fjotten var pubertetslus.

Hadde en venninne som da fjotten var rett over året seriøst foreslo at jeg burde omplassere han fordi jeg ikke "taklet/hadde kontroll på" han. Fjotten var riktignok ingen enkel unghund, og jeg er fullstendig klar over at det er ting jeg kunne gjort annerledes, og ting jeg skal gjøre annerledes med neste hund, men han var faktisk bare en normal, "sta" og selvstendig spisshundstenåring (dessverre iblandet en porsjon ressursforsvar) med en litt uerfaren eier. Grunner til at jeg ikke taklet han var f.eks ting som at han ble giret når det kom besøk, at han hadde litt lett for å ty til lyd når han var stresset, at det ikke gikk ann å leke med han og gire han opp, for så å be han gå å legge seg umiddelbart når man ble lei, at jeg ikke ville ha han løs pga dårlig innkalling osv...

En annen venninne kommenterte "får han LOV til å trekke sånn i båndet??" en gang vi gikk tur da fjotten var året-halvannet. "Trekke i båndet" var at jeg hadde båndet rundt én finger, og båndet var stramt. For det første; hvis du har 30 kg hund på én finger, så trekker den etter min mening ikke særlig i båndet, og for det andre "får lov til"? Dumme meg, jeg har jo glemt å si til han at dette er ikke lov!

Nevnte venninne har for tiden selv en ung hannhund. Trekker han i båndet? Ja, som en gærning. Holder jeg meg for god til å kommentere det? Såvidt

[Lunatic]

Jeg er veldig veldig enig! Men samtidig litt uenig. Jeg er ikke inne i noe treningsmiljø, eller noe ordentlig hundemiljø, jeg trener for meg selv, men jeg snakker mye med hundene i nabolaget. Altså hundene som er eid av mannen i gata. Og de har heldigvis den oppfatningen av at en hund er en hund. Ingenting blir perfekt, de er levende dyr som har egne tanker og meninger. Så akkurat dette blant "vanlige" hundefolk har jeg heldigvis til gode å oppleve.

MEN jeg er enig med Sprettballen. Samfunnet derimot forventer at hunder skal være så lik kosete som mulig. De får ikke lov til å reagere ved å flekke tenner, glefse eller bjeffe hvis de blir presset. De skal være kosete når vi vil, de skal tolerere alt av barn, de får vel snart ikke lenger gå i skogen, de skal ikke gå løse og de skal ikke se på folk som går forbi på tur (Gud forby!).

Hunder og hundeeiere får flere og flere regler å forholde seg til, og snart må man vel bare avle hunder som går pent og pyntelig ved siden av eieren hele veien, for de får ikke lov til å gjøre mer ut av seg enn det..

[Guest Bølla]

Jeg elsker hundene mine nettopp fordi de er hunder - ikke kloner av et imaginært vesen som ikke eksisterer.

Et hundeliv som tilbringes i bur, turer hvor man ikke får lov til å snuse, lukte på damer (bli satt på plass av sure damer), bølle litt med de andre og vise frem rumpa.. Mens man samtidig må dras med på alt som mor eller far synes er gøy eller som man absolutt må statuere sin eminente eksistens igjennom (og som hundene ikke nødvendigvis setter pris på) er ikke et godt hundeliv.

[QUEST]

Bur brukes da ikke på samme måte som dop og kastrering her på hundesonen, så jeg skjønner ikke relevansen.

Mulig jeg oppfattet TS feil men både kastrering og doping, kan vel gå under såkalte 'quick fix'es'. Det samme kan i høyste grad sies om burbruk.

[Margrete]

... enkelte tråder her på sonen handler da virkelig om store deler av innlegget til @Belgerpia. Så folk som sier de ikke har hørt så mye slikt, leser heller ikke så mye på sonen Så jeg er dønn enig med BP, mine hunder er rett og slett motbydelig ulydige i hverdagen

Endret 20. Mai 2014 av Margrete

[Gjest]

Tja njæ, jeg vet ikke, jeg har ikke helt den samme oppfatningen av hunde-Norge jeg, egentlig? Man finner jo selvfølgelig noen tilfeller, jeg har ei venninne som kastrerte hunden sin fordi han markerte mye på tur og har han i bur på dagtid bare "fordi", men jeg føler ikke det er noen generell tendens? Ikke i de mijøene jeg "vanker i" i hvertfall

Min Hund utaggerer mot andre i bånd når vi går tur, og jeg har aldri fått andre kommentarer på det enn "Jaja, det er godt de er to om det!" og en liten latter eller et oppgitt smil fra den andre eieren dersom hunden deres også knurrer tilbake.

På agilitytrening med hundeklubben ler vi av de hundene som ikke alltid er helt "med" på trening, aldri noe oppgitthet eller kjeft for at hundene er hunder, liksom

Fra venner får jeg latter og smil når hunden min oppfører seg som en tulling når de kommer på besøk, og de synes han er "verdens flinkeste hund!" dersom han gjør dagligdagse ting som å vente på "værsågod" før et måltid og slapper av når vi har besøk.

Så nei, ikke min erfaring, jeg oppfatter at de fleste har forståelse for at hunder er dyr og ikke programmerbare roboter Jeg mener at det må jo være lov å klage og være litt oppgitt over hunden sin noen ganger, uten at man forventer "alt" av de av den grunn?

[Mumle Mu]

Jeg vet ikke jeg. Jeg treffer ikke så mange sånne folk som de som blir beskrevet i startinnlegget jeg. Men jeg går stort sett i miljøer med folk som er over gjennomsnittet interessert i hund også da. Kan ha noe med det å gjøre. Vet ikke.

Men du er jo ganske aktiv på Hundehjelpen på fb, da. Den siden er jo en oppvisning i hva Belgerpia skriver her.

[Frida og fuglehundene]

Jeg er en av de som har skrevet tråd om at jeg ønsker meg en enkel og ukomplisert rase som neste hund (fordi jeg liker sånne raser, og har en forholdsvis enkel og grei rase nå også, i tillegg passer ikke min personlighet og væremåte med hunder som krever mye autoritet, for der sliter jeg ). Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at hunder må jobbes med fra den dagen de kommer i hus, for er det noe jeg har gjort så er det nettopp det. Isak var et lite ******* som valp og unghund men har blitt mye bedre og er en kjempefin hund bortsett fra at han trekker som en jævel og er veldig glad i å hilse på folk, men det har vi løst med at han får lov til å trekke, og prøver å la han gjøre oppgaver hvor han får lov til å trekke.

Det jeg mener når jeg lager en slik tråd er at jeg ønsker en hund som ikke er kjent for å være utfordrende atferdsmessig og at den er forholdsvis enkel å ha med andre hunder, en trygg og stødig hund i hodet, lett å motivere og førerorientert, som noen eksempler. Altså at man har dette som et utgangspunkt og så blir resultatet etter hvor mye jobb man legger i det

Ellers opplever jeg at de jeg kjenner rundt meg som har hund har hunder som er veldig snill og greie, uansett om det er hunder som blir trent mye eller om det er familehunder

[Djervekvinnen]

Jeg har alltid drømt om en superhund som var snill og gjorde alt jeg ba den om, men den bobla sprakk med en gang jeg fikk hund I løpet av årene har man akseptert og innsett av ingen hunder er perfekte. Alle har noe, men det letteste er å bare godta det. Det føles i hvert fall mye bedre enn å analysere i hytt og gevær og tvile på seg selv hele tiden. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner litt misunnelse på de som har såkalte "perfekte" hunder. Egentlig har jeg ikke så ille hunder selv, syns jeg har gjort en god jobb så langt. Det at de fremstår som noe ulydige og turbogale blant andre folk, er ikke så viktig, viktigste er hvordan hverdagen er.

[Gjest]

Mulig jeg oppfattet TS feil men både kastrering og doping, kan vel gå under såkalte 'quick fix'es'. Det samme kan i høyste grad sies om burbruk.

Med andre ord sidestiller du kastrering og dop med burbruk, selv om kastrering er permanent for livet, mens burbruk kan være for et par måneder og selvsagt tilpasses hundens personlighet. Det blir bare... helt ekstremistisk tankegang for meg. Tydelig man har milevis forskjellig syn på hva et bur er/ikke er, men then again var det ikke det denne debatten handler om