Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering uten kontakt


buddy13
 Share

Recommended Posts

Bud har veldig mye fluer i hodet for tida, og den store kampen er passering. Han søker sjelden kontakt ellers, og er lite interessert i godbiter. Favorittlekene er litt kule, men de blir han gjerne gira av. Prøvd oss litt på kindereggøvelsen, men uten stort hell. Ute på tur er han hyggelig i bånd, men han blokkerer helt når vi møter andre bikkjer, da helst hannhunder. Drar han som regel forbi. Prøver å få han til å sitte, prøvd å snufå kontakt, men nytter ikke... Noen gode tips? Hvordan få en uinteressert liten kar til å ønske kontakt med meg, og nå frem mellom alle fjortishormonene når vi møter andre hannhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du forsøker kindereggmetoden, hvor langt ut går du? Hvis han er for stresset/hormonell/interessert i de andre hundene til å klare og fokusere på deg eller ta imot godbit, så ville jeg gått enda lenger ut - så mange meter som du trenger for å få kontakt. Jeg måtte gå flere meter ut i grøfta med Ozu lenge for å klare og få kontakt. Pass også på at du står med ryggen til den passerende hunden, slik at din hund lett kan se på og ha kontroll med den.

Dette varierer jo som regel også, på dagsform, hvilke hunder de møter osv. Vi har nå kommet så langt med kinderegg at på mange hunder kan jeg nå faktisk passere som vanlig i slakt bånd så lenge jeg jobber hele tiden med og holde fokus. Noen ganger går det ikke, men da klarer jeg ni av ti ganger og få fokus om jeg bare får ham ut i grøfta og får kontakt. (Den ene av ti ganger blokkerer han uansett, tror det er enkelte hunder han bare ikke takler uten laaaaang avstand).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du forsøker kindereggmetoden, hvor langt ut går du? Hvis han er for stresset/hormonell/interessert i de andre hundene til å klare og fokusere på deg eller ta imot godbit, så ville jeg gått enda lenger ut - så mange meter som du trenger for å få kontakt. Jeg måtte gå flere meter ut i grøfta med Ozu lenge for å klare og få kontakt. Pass også på at du står med ryggen til den passerende hunden, slik at din hund lett kan se på og ha kontroll med den.

Dette varierer jo som regel også, på dagsform, hvilke hunder de møter osv. Vi har nå kommet så langt med kinderegg at på mange hunder kan jeg nå faktisk passere som vanlig i slakt bånd så lenge jeg jobber hele tiden med og holde fokus. Noen ganger går det ikke, men da klarer jeg ni av ti ganger og få fokus om jeg bare får ham ut i grøfta og får kontakt. (Den ene av ti ganger blokkerer han uansett, tror det er enkelte hunder han bare ikke takler uten laaaaang avstand).

Takk for svar :) Jeg har prøvd å gå så langt unna som mulig, men hunden er like forbanna låst på hunden som passerer. Han så liten, så jeg må nesten legge meg på bakken for å tvinge han til øyekontakt når han flater ut og bare skal "ta" bikkja som passerer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Takk for svar :) Jeg har prøvd å gå så langt unna som mulig, men hunden er like forbanna låst på hunden som passerer. Han så liten, så jeg må nesten legge meg på bakken for å tvinge han til øyekontakt når han flater ut og bare skal "ta" bikkja som passerer...

Kanskje du kan starte of trene dette med noen du kjenner. Gå ut på så lang avstand du trenger med en gang du ser den andre hunden. Min også blokkerte helt om jeg ventet for lenge, og det er sekunder om å gjøre. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alternativt - i stedet for å LAGE en greie ut av det, så tar du såpass kort bånd at du kan holde han vekk fra den andre hunden og på din venstre side og så bare går du bestemt videre - ikke snakk til hunden din, ikke gi den noe tegn på at du har "sett" den andre - bare gå, senke skuldrene og drit i det. Da signaliserer du at DU har kontroll og han slipper........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alternativt - i stedet for å LAGE en greie ut av det, så tar du såpass kort bånd at du kan holde han vekk fra den andre hunden og på din venstre side og så bare går du bestemt videre - ikke snakk til hunden din, ikke gi den noe tegn på at du har "sett" den andre - bare gå, senke skuldrene og drit i det. Da signaliserer du at DU har kontroll og han slipper...

Det er et veldig godt råd, men det er noe med drømmer som går i knus da. :icon_cry: Man vil jo så gjerne bare slentre ivei, gå forbi møtende bikkjer lett som en plett med skikkelig løst bånd og lalalaholdning og hunden skal gå som om man passerer en hvilken som helst søplekasse og den skal ikke si et knyst.... :cool: Sånn som man ser at alle andre.. :icon_redface: Nei, vent litt nå... :huh:

*tenke litt*

Sånn som man har registrert at ingen andre heller lykkes med. Det er flere av oss. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et veldig godt råd, men det er noe med drømmer som går i knus da. :icon_cry: Man vil jo så gjerne bare slentre ivei, gå forbi møtende bikkjer lett som en plett med skikkelig løst bånd og lalalaholdning og hunden skal gå som om man passerer en hvilken som helst søplekasse og den skal ikke si et knyst.... :cool: Sånn som man ser at alle andre.. :icon_redface: Nei, vent litt nå... :huh:

*tenke litt*

Sånn som man har registrert at ingen andre heller lykkes med. Det er flere av oss. :D

Har fungert flott på mine hormonelle idioter :P Ikke med en gang men litt over tid om man er konsekvent.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt opp å trene på passeringer når vi går tur. Jeg tar kortkort bånd, løfter litt på bikkja etter båndet om nødvendig, og sleper han etter meg. Lager han lyd (han brøler som en løve om den andre hunden bjeffer), brøler jeg ØYH til han. Går han fint får han en "åå så fiiin du var nå" og kanskje en godbit.

Jeg gidder rett og slett ikke... :lol: Satser på han blir fornuftig når han blir voksen så får han bare være idiot i den alderen her :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...