Gå til innhold
Hundesonen.no

å bli misforstått og kjefta på


antonia
 Share

Recommended Posts

Tja, i følge en del mennesker som har uttalt seg i flere tråder her på sonen, så ville jeg ikke bli overrasket over slike situasjoner. Det er mange som syns det er greit å blande seg i andres hundehold, uansett situasjon.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ja, der sier du jammen noe. Kanskje noe en del kan tenke over, før man blander seg oppi hva andre foretar seg i forhold til hunden sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt forstå at det var en ubehagelig situasjon, har selv opplevd å bli rimelig kraftig kjeftet på. Da Zana var liten (2-3 mnd) var hun redd for store hunder. En gang da vi gikk i en park kom det en mann med en svær ulvelignende hund. Mannen kom rett mot oss med hunden sin, uten å spørre om det var greit å hilse. Jeg så med en gang at Zana ble skeptisk og trakk seg unna. Jeg foretrekker også at andre spør meg før de kommer bort for å hilse, så jeg spurte ham om han kunne først spørre meg om å få komme bort, for han kom ganske kjapt mot meg. Da ble han tydeligvis veldig fornærmet og begynte å kjefte i hytt og i pine, han sa blant annet "Hvorfor er du så ****** frekk? Ser du ikke hvilken hund jeg har, tror du ikke jeg kan noe om hunder?" og "Du må jo sosialisere hunden din!". Han sa også til en dame som gikk forbi og hadde 2 hunder med seg at hun ikke måtte gå bort til meg for jeg var visst "helt mongo". Og da han kom løpende forbi oss senere sa han at jeg måtte se til å gå på valpekurs før valpen ble helt ødelagt.

Jeg ble så sjokkert over at han var så voldsom at jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men i ettertid kjente jeg at jeg ble rimelig provosert av oppførselen hans.

Dessverre er det nok bare slik noen folk er. Mange har sine meninger og tolker situasjoner på sin måte rimelig kjapt. Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.
Hmmmm..hvis han virkelig ropte høyt så halve parken hørte det, at hun er en "j**** dyremishandler", så klarer jeg ikke å se det som at han mente det godt.... Dette synes jeg hørtes utrolig utidig ut! Rett og slett.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Trixi Jeg mente ikke å forsvare det han gjorde/sa og si at det er greit å oppføre seg slik, eller at det var hensiktsfullt måte å si noe på. Jeg tenker bare at det er mulig han tolket situasjonen slik at TS på en eller annen måte "tok" hunden sin, og at han da ville formidle at han ikke synes at det var greit. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være en mulighet. Om det er greit å blande seg inn i hvordan noen behandler/korrigerer hunden sin er en annen sak. Personlig skal det mye til før jeg blander meg inn i andres måte å behandle hunden sin på, og jeg synes ikke det er greit å skrike ut noe på den måten, spesielt når man ikke vet hvorfor eieren gjør som han/hun gjør.

Han som kjeftet og skrek til meg kan også ha "ment det godt". Det er mulig at han tolket situasjonen slik at jeg ikke lot valpen min hilse på noen andre hunder, og at hun derfor ikke ble sosialisert, ikke vet jeg. Det er derimot ikke greit å oppføre seg slik selv om man på sin måte "mener godt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg hadde blitt grinete og bedt vedkommende om å kysse meg der jeg er høyest når jeg plukker bær, jeg.

:lol:

Mens jeg syns dette er en av baksidene ved at alle skal bry seg om andres måter å behandle hundene sine på.. Jeg syns det er en skikkelig uting at man kan risikere å få kjeft eller bli hengt ut fordi andre tror du er en dyremishandler. Det er bra folk reagerer når noen åpenbart går over streken, men folk legger seg opp i situasjoner og hundehold de faktisk ikke har noe med, eller har noen forutsetninger i å forstå.

Det er mye uenighet om barneoppdragelse også, men har ikke sett folk skrike høyt etter andre foreldre at de gjør ting feil og er barneplagere (eller er det fordi jeg ikke har barn sjøl kanskje?).

Har fått hakeslepp over hvor mye tilfeldig forbipasserende synes det er greit å blande seg. Prøver å trene unna folksomme steder for å slippe sånne eplekjekke besserwissere som kommer og bare "HEHE, ser du ikke har peiling og plager stakkarn din, nå skal jeg fortelle deg hva du må gjøre, vil bare hundens beste vøttø :wink::wink::wink: ".

Jeg er ingen erfaren hundeeier, så jeg føler ikke at jeg har så mye å slå tilbake med, men jeg drar på hundetreninger og oppsøker trenerne når jeg vil ha råd, og de rådene lytter jeg til og stoler på. Hvis jeg skulle hørt på alle forbipasserende måtte jeg ha endret hundeholdet mitt hver dag, for der er det mye forskjellig man blir fortalt. Han som skreik etter TS er forresten en idiot, uansett hva slags oppfatning han fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe ubehagelig å oppleve noe sånt, men jeg synes faktisk at det er bra at folk sier i fra. I dette tilfellet ble det jo helt feil fordi det så ut som noe annet enn hva det var, men hva om han hadde hatt rett? Hva om du hadde tatt hunden i nakkeskinnet og dratt den flere meter etter nakkeskinnet? Da ville det, i mine øyne, vært bra at noen sa i fra på en meget tydelig måte at sånt ikke er akseptabel behandling av et dyr.

Jeg skjønner du ble lei deg. Jeg hadde sikkert begynt å gråte og dratt rett hjem, og jeg hadde ikke klart å legge hendelsen bak meg før det var gått flere uker. Du får prøve å huske på at han så feil, og det hele var en misforståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har selv blitt kalt dyremisshandler. Kunen ikke annet enn å flire av det hele men husker det godt. HAdde på hunden dresurlenke i kjettingutførelse. Da skulle hunden være på jobb og så lenge jeg raslet med kjettingen så kom hun på plass igjen. Brukte i grunnen ingen ting men flyttet på meg fra der jeg sto og hunden satt så damen kunne komem fram til disken i hundebutikken. Det var ingen komandoer ingen anne bruk av halsbandet enn at det hang rundt halsen på hunden og hunden fulkte mitt venstre bein og flyttet seg så damen kunne komme fram. Alt gikk stille og rolig for seg. Da kom det vesende fra damen som skulle handle at jeg var dyremishandler.

Men ikke noe morro å få etter seg selv om jeg kunne flire av det å.

Og kommer noen og sier jeg er dyremisshandler så låser jeg meg i hvertfall så jeg ikke får nye kunskaper om nye måter å løse ting på som egentlig er spennede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at slikt kan være både irriterende og ubehagelig, samtidig så tenker jeg at du vet jo hva du har gjort og ikke gjort, du vet hvordan denne hunden har det og er du fornøyd med det så drit i hva andre tenker. Det vil alltid være noen som ligger på en helt annen skala enn seg selv og som mer enn gjerne "deler" sin mening, men man får bare forsøke å overse dem å fortsette med sitt så lenge man kan stå inne for det man gjør. Man kan selvfølgelig svare på tiltale om man har et svar på lager, men jeg er ikke sikker på om du hadde følt deg noe bedre av den grunn, slike er gjerne ikke interessert i å høre svaret, de "vet" hva de så og med stor sannsynlighet kunne situasjonen blitt enda mer ubehagelig. Det beste er å bare heve seg over det å gå videre. Å forsøk å få lagt fra deg denne hendelsen, det gjør ingenting å alle som evt observerte dette har nok glemt det hele for lengst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vi vanligvis går tur med har en mildt sagt tenåringsschäfer. En dag var bikkja helt umulig ute, og eieren bestemte seg for å ta han med seg i bilen som stod fire - fem hundre meter unna. Akkurat i det han skulle ta på bikkja båndet røyk båndet, slik at han måtte bære bikkja. Bikkja slo seg vrang og eieren tok heller å geleidet dyret, noe upolitisk korrekt, i nakkeskinnet bort til bilen. På veien mot kom det en løpetispe, og schäferen peip og peip og peip. Skulle tro noen hadde gått løs på testiklene hans med slegge.

Vel fremme ved bilen kom ei ung dame på sykkel og klaska veska i panseret og skrek "sadist, sadist". Eieren var på det tidspunktet i et ganske irritabelt humør og sa: "Kom deg vekk din j*vla f*tte!" (Veldig ukorrekt type det der). Og er det ett ord man aldri skal kalle et hokjønn så er det vel akkurat det, for ho ble enda mer sint enn hva ho allerede var og slo i stykker sidespeilet hans.

Moralen i historien er: Noen ganger er det kanskje best å holde kjeft for å unngå materielle skader.

Tror forøvrig det er umulig å unngå konflikter når man har hund. Aldri blitt kalt dyreplager direkte, men mye annet rart. I begynnelsen ble jeg satt ut, men etterhvert har jeg begynt å svare. Problemet her er at med svar så gjør man hele greia enda mer spent. Men det er j*vlig deilig da. Det skal sies. Selv om iallefall jeg blir en smule dramatisk og "Braveheart" i responsen min.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

:lol::lol::lol::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

Der måtte jeg le! :lol: :lol:

Tror jeg dropper den schæferdrømmen jeg.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

Ikke bry deg om det.

Da jeg tok med mini på Gaustatoppen i fjor, var det enkelte som sa "Stakkars liten", når de gikk forbi.

Kunne jo ikke la en så liten hund gå så langt...

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Ja, for noen blir det galt uansett. Jeg vet ikke helt om jeg bare skal le, eller bli irritert av det.

Jeg har jo "veskehund", og fortsatt blir jeg litt sprø av alle slengkommentarene om den ubrukelige designhunden min som vel passer best i favorittveska mi, og som vel har så korte bein og så liten hjerne at den ikke ville fungere til noe annet enn å ligge i sofaen.

Jeg har brukt ganske mye tid på å forklare og vise folk at en liten hund, er også en hund. Det er opp til eieren hva man gjør ut av det. En av naboene her kommenterte at hun så jeg hadde fått meg et slikt søtt lite kosedyr, og at hun regna med at han passa fint i sofaen. Jeg begynte nesten å knurre. Hver gang vi er på fjellet, eller blir observert på samme sted mer enn to ganger, så må folk kommentere så mye tur vi går. Ja, jeg har hund, klart vi går tur. Og det går fint, beina fungerer helt fint, og utholdenheten er det ingenting i veien med. Jeg er sliten lenge før han. Hadde det vært opp til han, hadde vi vært ute på tur hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...