Gå til innhold
Hundesonen.no

å bli misforstått og kjefta på


antonia
 Share

Recommended Posts

Tja, i følge en del mennesker som har uttalt seg i flere tråder her på sonen, så ville jeg ikke bli overrasket over slike situasjoner. Det er mange som syns det er greit å blande seg i andres hundehold, uansett situasjon.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ja, der sier du jammen noe. Kanskje noe en del kan tenke over, før man blander seg oppi hva andre foretar seg i forhold til hunden sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt forstå at det var en ubehagelig situasjon, har selv opplevd å bli rimelig kraftig kjeftet på. Da Zana var liten (2-3 mnd) var hun redd for store hunder. En gang da vi gikk i en park kom det en mann med en svær ulvelignende hund. Mannen kom rett mot oss med hunden sin, uten å spørre om det var greit å hilse. Jeg så med en gang at Zana ble skeptisk og trakk seg unna. Jeg foretrekker også at andre spør meg før de kommer bort for å hilse, så jeg spurte ham om han kunne først spørre meg om å få komme bort, for han kom ganske kjapt mot meg. Da ble han tydeligvis veldig fornærmet og begynte å kjefte i hytt og i pine, han sa blant annet "Hvorfor er du så ****** frekk? Ser du ikke hvilken hund jeg har, tror du ikke jeg kan noe om hunder?" og "Du må jo sosialisere hunden din!". Han sa også til en dame som gikk forbi og hadde 2 hunder med seg at hun ikke måtte gå bort til meg for jeg var visst "helt mongo". Og da han kom løpende forbi oss senere sa han at jeg måtte se til å gå på valpekurs før valpen ble helt ødelagt.

Jeg ble så sjokkert over at han var så voldsom at jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men i ettertid kjente jeg at jeg ble rimelig provosert av oppførselen hans.

Dessverre er det nok bare slik noen folk er. Mange har sine meninger og tolker situasjoner på sin måte rimelig kjapt. Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.
Hmmmm..hvis han virkelig ropte høyt så halve parken hørte det, at hun er en "j**** dyremishandler", så klarer jeg ikke å se det som at han mente det godt.... Dette synes jeg hørtes utrolig utidig ut! Rett og slett.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Trixi Jeg mente ikke å forsvare det han gjorde/sa og si at det er greit å oppføre seg slik, eller at det var hensiktsfullt måte å si noe på. Jeg tenker bare at det er mulig han tolket situasjonen slik at TS på en eller annen måte "tok" hunden sin, og at han da ville formidle at han ikke synes at det var greit. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være en mulighet. Om det er greit å blande seg inn i hvordan noen behandler/korrigerer hunden sin er en annen sak. Personlig skal det mye til før jeg blander meg inn i andres måte å behandle hunden sin på, og jeg synes ikke det er greit å skrike ut noe på den måten, spesielt når man ikke vet hvorfor eieren gjør som han/hun gjør.

Han som kjeftet og skrek til meg kan også ha "ment det godt". Det er mulig at han tolket situasjonen slik at jeg ikke lot valpen min hilse på noen andre hunder, og at hun derfor ikke ble sosialisert, ikke vet jeg. Det er derimot ikke greit å oppføre seg slik selv om man på sin måte "mener godt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg hadde blitt grinete og bedt vedkommende om å kysse meg der jeg er høyest når jeg plukker bær, jeg.

:lol:

Mens jeg syns dette er en av baksidene ved at alle skal bry seg om andres måter å behandle hundene sine på.. Jeg syns det er en skikkelig uting at man kan risikere å få kjeft eller bli hengt ut fordi andre tror du er en dyremishandler. Det er bra folk reagerer når noen åpenbart går over streken, men folk legger seg opp i situasjoner og hundehold de faktisk ikke har noe med, eller har noen forutsetninger i å forstå.

Det er mye uenighet om barneoppdragelse også, men har ikke sett folk skrike høyt etter andre foreldre at de gjør ting feil og er barneplagere (eller er det fordi jeg ikke har barn sjøl kanskje?).

Har fått hakeslepp over hvor mye tilfeldig forbipasserende synes det er greit å blande seg. Prøver å trene unna folksomme steder for å slippe sånne eplekjekke besserwissere som kommer og bare "HEHE, ser du ikke har peiling og plager stakkarn din, nå skal jeg fortelle deg hva du må gjøre, vil bare hundens beste vøttø :wink::wink::wink: ".

Jeg er ingen erfaren hundeeier, så jeg føler ikke at jeg har så mye å slå tilbake med, men jeg drar på hundetreninger og oppsøker trenerne når jeg vil ha råd, og de rådene lytter jeg til og stoler på. Hvis jeg skulle hørt på alle forbipasserende måtte jeg ha endret hundeholdet mitt hver dag, for der er det mye forskjellig man blir fortalt. Han som skreik etter TS er forresten en idiot, uansett hva slags oppfatning han fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe ubehagelig å oppleve noe sånt, men jeg synes faktisk at det er bra at folk sier i fra. I dette tilfellet ble det jo helt feil fordi det så ut som noe annet enn hva det var, men hva om han hadde hatt rett? Hva om du hadde tatt hunden i nakkeskinnet og dratt den flere meter etter nakkeskinnet? Da ville det, i mine øyne, vært bra at noen sa i fra på en meget tydelig måte at sånt ikke er akseptabel behandling av et dyr.

Jeg skjønner du ble lei deg. Jeg hadde sikkert begynt å gråte og dratt rett hjem, og jeg hadde ikke klart å legge hendelsen bak meg før det var gått flere uker. Du får prøve å huske på at han så feil, og det hele var en misforståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har selv blitt kalt dyremisshandler. Kunen ikke annet enn å flire av det hele men husker det godt. HAdde på hunden dresurlenke i kjettingutførelse. Da skulle hunden være på jobb og så lenge jeg raslet med kjettingen så kom hun på plass igjen. Brukte i grunnen ingen ting men flyttet på meg fra der jeg sto og hunden satt så damen kunne komem fram til disken i hundebutikken. Det var ingen komandoer ingen anne bruk av halsbandet enn at det hang rundt halsen på hunden og hunden fulkte mitt venstre bein og flyttet seg så damen kunne komme fram. Alt gikk stille og rolig for seg. Da kom det vesende fra damen som skulle handle at jeg var dyremishandler.

Men ikke noe morro å få etter seg selv om jeg kunne flire av det å.

Og kommer noen og sier jeg er dyremisshandler så låser jeg meg i hvertfall så jeg ikke får nye kunskaper om nye måter å løse ting på som egentlig er spennede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at slikt kan være både irriterende og ubehagelig, samtidig så tenker jeg at du vet jo hva du har gjort og ikke gjort, du vet hvordan denne hunden har det og er du fornøyd med det så drit i hva andre tenker. Det vil alltid være noen som ligger på en helt annen skala enn seg selv og som mer enn gjerne "deler" sin mening, men man får bare forsøke å overse dem å fortsette med sitt så lenge man kan stå inne for det man gjør. Man kan selvfølgelig svare på tiltale om man har et svar på lager, men jeg er ikke sikker på om du hadde følt deg noe bedre av den grunn, slike er gjerne ikke interessert i å høre svaret, de "vet" hva de så og med stor sannsynlighet kunne situasjonen blitt enda mer ubehagelig. Det beste er å bare heve seg over det å gå videre. Å forsøk å få lagt fra deg denne hendelsen, det gjør ingenting å alle som evt observerte dette har nok glemt det hele for lengst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vi vanligvis går tur med har en mildt sagt tenåringsschäfer. En dag var bikkja helt umulig ute, og eieren bestemte seg for å ta han med seg i bilen som stod fire - fem hundre meter unna. Akkurat i det han skulle ta på bikkja båndet røyk båndet, slik at han måtte bære bikkja. Bikkja slo seg vrang og eieren tok heller å geleidet dyret, noe upolitisk korrekt, i nakkeskinnet bort til bilen. På veien mot kom det en løpetispe, og schäferen peip og peip og peip. Skulle tro noen hadde gått løs på testiklene hans med slegge.

Vel fremme ved bilen kom ei ung dame på sykkel og klaska veska i panseret og skrek "sadist, sadist". Eieren var på det tidspunktet i et ganske irritabelt humør og sa: "Kom deg vekk din j*vla f*tte!" (Veldig ukorrekt type det der). Og er det ett ord man aldri skal kalle et hokjønn så er det vel akkurat det, for ho ble enda mer sint enn hva ho allerede var og slo i stykker sidespeilet hans.

Moralen i historien er: Noen ganger er det kanskje best å holde kjeft for å unngå materielle skader.

Tror forøvrig det er umulig å unngå konflikter når man har hund. Aldri blitt kalt dyreplager direkte, men mye annet rart. I begynnelsen ble jeg satt ut, men etterhvert har jeg begynt å svare. Problemet her er at med svar så gjør man hele greia enda mer spent. Men det er j*vlig deilig da. Det skal sies. Selv om iallefall jeg blir en smule dramatisk og "Braveheart" i responsen min.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

:lol::lol::lol::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

Der måtte jeg le! :lol: :lol:

Tror jeg dropper den schæferdrømmen jeg.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

Ikke bry deg om det.

Da jeg tok med mini på Gaustatoppen i fjor, var det enkelte som sa "Stakkars liten", når de gikk forbi.

Kunne jo ikke la en så liten hund gå så langt...

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Ja, for noen blir det galt uansett. Jeg vet ikke helt om jeg bare skal le, eller bli irritert av det.

Jeg har jo "veskehund", og fortsatt blir jeg litt sprø av alle slengkommentarene om den ubrukelige designhunden min som vel passer best i favorittveska mi, og som vel har så korte bein og så liten hjerne at den ikke ville fungere til noe annet enn å ligge i sofaen.

Jeg har brukt ganske mye tid på å forklare og vise folk at en liten hund, er også en hund. Det er opp til eieren hva man gjør ut av det. En av naboene her kommenterte at hun så jeg hadde fått meg et slikt søtt lite kosedyr, og at hun regna med at han passa fint i sofaen. Jeg begynte nesten å knurre. Hver gang vi er på fjellet, eller blir observert på samme sted mer enn to ganger, så må folk kommentere så mye tur vi går. Ja, jeg har hund, klart vi går tur. Og det går fint, beina fungerer helt fint, og utholdenheten er det ingenting i veien med. Jeg er sliten lenge før han. Hadde det vært opp til han, hadde vi vært ute på tur hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...