Gå til innhold
Hundesonen.no

å bli misforstått og kjefta på


antonia
 Share

Recommended Posts

Tja, i følge en del mennesker som har uttalt seg i flere tråder her på sonen, så ville jeg ikke bli overrasket over slike situasjoner. Det er mange som syns det er greit å blande seg i andres hundehold, uansett situasjon.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ja, der sier du jammen noe. Kanskje noe en del kan tenke over, før man blander seg oppi hva andre foretar seg i forhold til hunden sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt forstå at det var en ubehagelig situasjon, har selv opplevd å bli rimelig kraftig kjeftet på. Da Zana var liten (2-3 mnd) var hun redd for store hunder. En gang da vi gikk i en park kom det en mann med en svær ulvelignende hund. Mannen kom rett mot oss med hunden sin, uten å spørre om det var greit å hilse. Jeg så med en gang at Zana ble skeptisk og trakk seg unna. Jeg foretrekker også at andre spør meg før de kommer bort for å hilse, så jeg spurte ham om han kunne først spørre meg om å få komme bort, for han kom ganske kjapt mot meg. Da ble han tydeligvis veldig fornærmet og begynte å kjefte i hytt og i pine, han sa blant annet "Hvorfor er du så ****** frekk? Ser du ikke hvilken hund jeg har, tror du ikke jeg kan noe om hunder?" og "Du må jo sosialisere hunden din!". Han sa også til en dame som gikk forbi og hadde 2 hunder med seg at hun ikke måtte gå bort til meg for jeg var visst "helt mongo". Og da han kom løpende forbi oss senere sa han at jeg måtte se til å gå på valpekurs før valpen ble helt ødelagt.

Jeg ble så sjokkert over at han var så voldsom at jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men i ettertid kjente jeg at jeg ble rimelig provosert av oppførselen hans.

Dessverre er det nok bare slik noen folk er. Mange har sine meninger og tolker situasjoner på sin måte rimelig kjapt. Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.
Hmmmm..hvis han virkelig ropte høyt så halve parken hørte det, at hun er en "j**** dyremishandler", så klarer jeg ikke å se det som at han mente det godt.... Dette synes jeg hørtes utrolig utidig ut! Rett og slett.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Trixi Jeg mente ikke å forsvare det han gjorde/sa og si at det er greit å oppføre seg slik, eller at det var hensiktsfullt måte å si noe på. Jeg tenker bare at det er mulig han tolket situasjonen slik at TS på en eller annen måte "tok" hunden sin, og at han da ville formidle at han ikke synes at det var greit. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være en mulighet. Om det er greit å blande seg inn i hvordan noen behandler/korrigerer hunden sin er en annen sak. Personlig skal det mye til før jeg blander meg inn i andres måte å behandle hunden sin på, og jeg synes ikke det er greit å skrike ut noe på den måten, spesielt når man ikke vet hvorfor eieren gjør som han/hun gjør.

Han som kjeftet og skrek til meg kan også ha "ment det godt". Det er mulig at han tolket situasjonen slik at jeg ikke lot valpen min hilse på noen andre hunder, og at hun derfor ikke ble sosialisert, ikke vet jeg. Det er derimot ikke greit å oppføre seg slik selv om man på sin måte "mener godt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg hadde blitt grinete og bedt vedkommende om å kysse meg der jeg er høyest når jeg plukker bær, jeg.

:lol:

Mens jeg syns dette er en av baksidene ved at alle skal bry seg om andres måter å behandle hundene sine på.. Jeg syns det er en skikkelig uting at man kan risikere å få kjeft eller bli hengt ut fordi andre tror du er en dyremishandler. Det er bra folk reagerer når noen åpenbart går over streken, men folk legger seg opp i situasjoner og hundehold de faktisk ikke har noe med, eller har noen forutsetninger i å forstå.

Det er mye uenighet om barneoppdragelse også, men har ikke sett folk skrike høyt etter andre foreldre at de gjør ting feil og er barneplagere (eller er det fordi jeg ikke har barn sjøl kanskje?).

Har fått hakeslepp over hvor mye tilfeldig forbipasserende synes det er greit å blande seg. Prøver å trene unna folksomme steder for å slippe sånne eplekjekke besserwissere som kommer og bare "HEHE, ser du ikke har peiling og plager stakkarn din, nå skal jeg fortelle deg hva du må gjøre, vil bare hundens beste vøttø :wink::wink::wink: ".

Jeg er ingen erfaren hundeeier, så jeg føler ikke at jeg har så mye å slå tilbake med, men jeg drar på hundetreninger og oppsøker trenerne når jeg vil ha råd, og de rådene lytter jeg til og stoler på. Hvis jeg skulle hørt på alle forbipasserende måtte jeg ha endret hundeholdet mitt hver dag, for der er det mye forskjellig man blir fortalt. Han som skreik etter TS er forresten en idiot, uansett hva slags oppfatning han fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe ubehagelig å oppleve noe sånt, men jeg synes faktisk at det er bra at folk sier i fra. I dette tilfellet ble det jo helt feil fordi det så ut som noe annet enn hva det var, men hva om han hadde hatt rett? Hva om du hadde tatt hunden i nakkeskinnet og dratt den flere meter etter nakkeskinnet? Da ville det, i mine øyne, vært bra at noen sa i fra på en meget tydelig måte at sånt ikke er akseptabel behandling av et dyr.

Jeg skjønner du ble lei deg. Jeg hadde sikkert begynt å gråte og dratt rett hjem, og jeg hadde ikke klart å legge hendelsen bak meg før det var gått flere uker. Du får prøve å huske på at han så feil, og det hele var en misforståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har selv blitt kalt dyremisshandler. Kunen ikke annet enn å flire av det hele men husker det godt. HAdde på hunden dresurlenke i kjettingutførelse. Da skulle hunden være på jobb og så lenge jeg raslet med kjettingen så kom hun på plass igjen. Brukte i grunnen ingen ting men flyttet på meg fra der jeg sto og hunden satt så damen kunne komem fram til disken i hundebutikken. Det var ingen komandoer ingen anne bruk av halsbandet enn at det hang rundt halsen på hunden og hunden fulkte mitt venstre bein og flyttet seg så damen kunne komme fram. Alt gikk stille og rolig for seg. Da kom det vesende fra damen som skulle handle at jeg var dyremishandler.

Men ikke noe morro å få etter seg selv om jeg kunne flire av det å.

Og kommer noen og sier jeg er dyremisshandler så låser jeg meg i hvertfall så jeg ikke får nye kunskaper om nye måter å løse ting på som egentlig er spennede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at slikt kan være både irriterende og ubehagelig, samtidig så tenker jeg at du vet jo hva du har gjort og ikke gjort, du vet hvordan denne hunden har det og er du fornøyd med det så drit i hva andre tenker. Det vil alltid være noen som ligger på en helt annen skala enn seg selv og som mer enn gjerne "deler" sin mening, men man får bare forsøke å overse dem å fortsette med sitt så lenge man kan stå inne for det man gjør. Man kan selvfølgelig svare på tiltale om man har et svar på lager, men jeg er ikke sikker på om du hadde følt deg noe bedre av den grunn, slike er gjerne ikke interessert i å høre svaret, de "vet" hva de så og med stor sannsynlighet kunne situasjonen blitt enda mer ubehagelig. Det beste er å bare heve seg over det å gå videre. Å forsøk å få lagt fra deg denne hendelsen, det gjør ingenting å alle som evt observerte dette har nok glemt det hele for lengst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vi vanligvis går tur med har en mildt sagt tenåringsschäfer. En dag var bikkja helt umulig ute, og eieren bestemte seg for å ta han med seg i bilen som stod fire - fem hundre meter unna. Akkurat i det han skulle ta på bikkja båndet røyk båndet, slik at han måtte bære bikkja. Bikkja slo seg vrang og eieren tok heller å geleidet dyret, noe upolitisk korrekt, i nakkeskinnet bort til bilen. På veien mot kom det en løpetispe, og schäferen peip og peip og peip. Skulle tro noen hadde gått løs på testiklene hans med slegge.

Vel fremme ved bilen kom ei ung dame på sykkel og klaska veska i panseret og skrek "sadist, sadist". Eieren var på det tidspunktet i et ganske irritabelt humør og sa: "Kom deg vekk din j*vla f*tte!" (Veldig ukorrekt type det der). Og er det ett ord man aldri skal kalle et hokjønn så er det vel akkurat det, for ho ble enda mer sint enn hva ho allerede var og slo i stykker sidespeilet hans.

Moralen i historien er: Noen ganger er det kanskje best å holde kjeft for å unngå materielle skader.

Tror forøvrig det er umulig å unngå konflikter når man har hund. Aldri blitt kalt dyreplager direkte, men mye annet rart. I begynnelsen ble jeg satt ut, men etterhvert har jeg begynt å svare. Problemet her er at med svar så gjør man hele greia enda mer spent. Men det er j*vlig deilig da. Det skal sies. Selv om iallefall jeg blir en smule dramatisk og "Braveheart" i responsen min.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

:lol::lol::lol::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

Der måtte jeg le! :lol: :lol:

Tror jeg dropper den schæferdrømmen jeg.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

Ikke bry deg om det.

Da jeg tok med mini på Gaustatoppen i fjor, var det enkelte som sa "Stakkars liten", når de gikk forbi.

Kunne jo ikke la en så liten hund gå så langt...

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Ja, for noen blir det galt uansett. Jeg vet ikke helt om jeg bare skal le, eller bli irritert av det.

Jeg har jo "veskehund", og fortsatt blir jeg litt sprø av alle slengkommentarene om den ubrukelige designhunden min som vel passer best i favorittveska mi, og som vel har så korte bein og så liten hjerne at den ikke ville fungere til noe annet enn å ligge i sofaen.

Jeg har brukt ganske mye tid på å forklare og vise folk at en liten hund, er også en hund. Det er opp til eieren hva man gjør ut av det. En av naboene her kommenterte at hun så jeg hadde fått meg et slikt søtt lite kosedyr, og at hun regna med at han passa fint i sofaen. Jeg begynte nesten å knurre. Hver gang vi er på fjellet, eller blir observert på samme sted mer enn to ganger, så må folk kommentere så mye tur vi går. Ja, jeg har hund, klart vi går tur. Og det går fint, beina fungerer helt fint, og utholdenheten er det ingenting i veien med. Jeg er sliten lenge før han. Hadde det vært opp til han, hadde vi vært ute på tur hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...