Gå til innhold
Hundesonen.no

å bli misforstått og kjefta på


antonia
 Share

Recommended Posts

Tja, i følge en del mennesker som har uttalt seg i flere tråder her på sonen, så ville jeg ikke bli overrasket over slike situasjoner. Det er mange som syns det er greit å blande seg i andres hundehold, uansett situasjon.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ja, der sier du jammen noe. Kanskje noe en del kan tenke over, før man blander seg oppi hva andre foretar seg i forhold til hunden sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt forstå at det var en ubehagelig situasjon, har selv opplevd å bli rimelig kraftig kjeftet på. Da Zana var liten (2-3 mnd) var hun redd for store hunder. En gang da vi gikk i en park kom det en mann med en svær ulvelignende hund. Mannen kom rett mot oss med hunden sin, uten å spørre om det var greit å hilse. Jeg så med en gang at Zana ble skeptisk og trakk seg unna. Jeg foretrekker også at andre spør meg før de kommer bort for å hilse, så jeg spurte ham om han kunne først spørre meg om å få komme bort, for han kom ganske kjapt mot meg. Da ble han tydeligvis veldig fornærmet og begynte å kjefte i hytt og i pine, han sa blant annet "Hvorfor er du så ****** frekk? Ser du ikke hvilken hund jeg har, tror du ikke jeg kan noe om hunder?" og "Du må jo sosialisere hunden din!". Han sa også til en dame som gikk forbi og hadde 2 hunder med seg at hun ikke måtte gå bort til meg for jeg var visst "helt mongo". Og da han kom løpende forbi oss senere sa han at jeg måtte se til å gå på valpekurs før valpen ble helt ødelagt.

Jeg ble så sjokkert over at han var så voldsom at jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men i ettertid kjente jeg at jeg ble rimelig provosert av oppførselen hans.

Dessverre er det nok bare slik noen folk er. Mange har sine meninger og tolker situasjoner på sin måte rimelig kjapt. Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.
Hmmmm..hvis han virkelig ropte høyt så halve parken hørte det, at hun er en "j**** dyremishandler", så klarer jeg ikke å se det som at han mente det godt.... Dette synes jeg hørtes utrolig utidig ut! Rett og slett.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Trixi Jeg mente ikke å forsvare det han gjorde/sa og si at det er greit å oppføre seg slik, eller at det var hensiktsfullt måte å si noe på. Jeg tenker bare at det er mulig han tolket situasjonen slik at TS på en eller annen måte "tok" hunden sin, og at han da ville formidle at han ikke synes at det var greit. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være en mulighet. Om det er greit å blande seg inn i hvordan noen behandler/korrigerer hunden sin er en annen sak. Personlig skal det mye til før jeg blander meg inn i andres måte å behandle hunden sin på, og jeg synes ikke det er greit å skrike ut noe på den måten, spesielt når man ikke vet hvorfor eieren gjør som han/hun gjør.

Han som kjeftet og skrek til meg kan også ha "ment det godt". Det er mulig at han tolket situasjonen slik at jeg ikke lot valpen min hilse på noen andre hunder, og at hun derfor ikke ble sosialisert, ikke vet jeg. Det er derimot ikke greit å oppføre seg slik selv om man på sin måte "mener godt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje jeg hadde blitt grinete og bedt vedkommende om å kysse meg der jeg er høyest når jeg plukker bær, jeg.

:lol:

Mens jeg syns dette er en av baksidene ved at alle skal bry seg om andres måter å behandle hundene sine på.. Jeg syns det er en skikkelig uting at man kan risikere å få kjeft eller bli hengt ut fordi andre tror du er en dyremishandler. Det er bra folk reagerer når noen åpenbart går over streken, men folk legger seg opp i situasjoner og hundehold de faktisk ikke har noe med, eller har noen forutsetninger i å forstå.

Det er mye uenighet om barneoppdragelse også, men har ikke sett folk skrike høyt etter andre foreldre at de gjør ting feil og er barneplagere (eller er det fordi jeg ikke har barn sjøl kanskje?).

Har fått hakeslepp over hvor mye tilfeldig forbipasserende synes det er greit å blande seg. Prøver å trene unna folksomme steder for å slippe sånne eplekjekke besserwissere som kommer og bare "HEHE, ser du ikke har peiling og plager stakkarn din, nå skal jeg fortelle deg hva du må gjøre, vil bare hundens beste vøttø :wink::wink::wink: ".

Jeg er ingen erfaren hundeeier, så jeg føler ikke at jeg har så mye å slå tilbake med, men jeg drar på hundetreninger og oppsøker trenerne når jeg vil ha råd, og de rådene lytter jeg til og stoler på. Hvis jeg skulle hørt på alle forbipasserende måtte jeg ha endret hundeholdet mitt hver dag, for der er det mye forskjellig man blir fortalt. Han som skreik etter TS er forresten en idiot, uansett hva slags oppfatning han fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe ubehagelig å oppleve noe sånt, men jeg synes faktisk at det er bra at folk sier i fra. I dette tilfellet ble det jo helt feil fordi det så ut som noe annet enn hva det var, men hva om han hadde hatt rett? Hva om du hadde tatt hunden i nakkeskinnet og dratt den flere meter etter nakkeskinnet? Da ville det, i mine øyne, vært bra at noen sa i fra på en meget tydelig måte at sånt ikke er akseptabel behandling av et dyr.

Jeg skjønner du ble lei deg. Jeg hadde sikkert begynt å gråte og dratt rett hjem, og jeg hadde ikke klart å legge hendelsen bak meg før det var gått flere uker. Du får prøve å huske på at han så feil, og det hele var en misforståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har selv blitt kalt dyremisshandler. Kunen ikke annet enn å flire av det hele men husker det godt. HAdde på hunden dresurlenke i kjettingutførelse. Da skulle hunden være på jobb og så lenge jeg raslet med kjettingen så kom hun på plass igjen. Brukte i grunnen ingen ting men flyttet på meg fra der jeg sto og hunden satt så damen kunne komem fram til disken i hundebutikken. Det var ingen komandoer ingen anne bruk av halsbandet enn at det hang rundt halsen på hunden og hunden fulkte mitt venstre bein og flyttet seg så damen kunne komme fram. Alt gikk stille og rolig for seg. Da kom det vesende fra damen som skulle handle at jeg var dyremishandler.

Men ikke noe morro å få etter seg selv om jeg kunne flire av det å.

Og kommer noen og sier jeg er dyremisshandler så låser jeg meg i hvertfall så jeg ikke får nye kunskaper om nye måter å løse ting på som egentlig er spennede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at slikt kan være både irriterende og ubehagelig, samtidig så tenker jeg at du vet jo hva du har gjort og ikke gjort, du vet hvordan denne hunden har det og er du fornøyd med det så drit i hva andre tenker. Det vil alltid være noen som ligger på en helt annen skala enn seg selv og som mer enn gjerne "deler" sin mening, men man får bare forsøke å overse dem å fortsette med sitt så lenge man kan stå inne for det man gjør. Man kan selvfølgelig svare på tiltale om man har et svar på lager, men jeg er ikke sikker på om du hadde følt deg noe bedre av den grunn, slike er gjerne ikke interessert i å høre svaret, de "vet" hva de så og med stor sannsynlighet kunne situasjonen blitt enda mer ubehagelig. Det beste er å bare heve seg over det å gå videre. Å forsøk å få lagt fra deg denne hendelsen, det gjør ingenting å alle som evt observerte dette har nok glemt det hele for lengst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vi vanligvis går tur med har en mildt sagt tenåringsschäfer. En dag var bikkja helt umulig ute, og eieren bestemte seg for å ta han med seg i bilen som stod fire - fem hundre meter unna. Akkurat i det han skulle ta på bikkja båndet røyk båndet, slik at han måtte bære bikkja. Bikkja slo seg vrang og eieren tok heller å geleidet dyret, noe upolitisk korrekt, i nakkeskinnet bort til bilen. På veien mot kom det en løpetispe, og schäferen peip og peip og peip. Skulle tro noen hadde gått løs på testiklene hans med slegge.

Vel fremme ved bilen kom ei ung dame på sykkel og klaska veska i panseret og skrek "sadist, sadist". Eieren var på det tidspunktet i et ganske irritabelt humør og sa: "Kom deg vekk din j*vla f*tte!" (Veldig ukorrekt type det der). Og er det ett ord man aldri skal kalle et hokjønn så er det vel akkurat det, for ho ble enda mer sint enn hva ho allerede var og slo i stykker sidespeilet hans.

Moralen i historien er: Noen ganger er det kanskje best å holde kjeft for å unngå materielle skader.

Tror forøvrig det er umulig å unngå konflikter når man har hund. Aldri blitt kalt dyreplager direkte, men mye annet rart. I begynnelsen ble jeg satt ut, men etterhvert har jeg begynt å svare. Problemet her er at med svar så gjør man hele greia enda mer spent. Men det er j*vlig deilig da. Det skal sies. Selv om iallefall jeg blir en smule dramatisk og "Braveheart" i responsen min.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

:lol::lol::lol::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

Der måtte jeg le! :lol: :lol:

Tror jeg dropper den schæferdrømmen jeg.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

Ikke bry deg om det.

Da jeg tok med mini på Gaustatoppen i fjor, var det enkelte som sa "Stakkars liten", når de gikk forbi.

Kunne jo ikke la en så liten hund gå så langt...

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Ja, for noen blir det galt uansett. Jeg vet ikke helt om jeg bare skal le, eller bli irritert av det.

Jeg har jo "veskehund", og fortsatt blir jeg litt sprø av alle slengkommentarene om den ubrukelige designhunden min som vel passer best i favorittveska mi, og som vel har så korte bein og så liten hjerne at den ikke ville fungere til noe annet enn å ligge i sofaen.

Jeg har brukt ganske mye tid på å forklare og vise folk at en liten hund, er også en hund. Det er opp til eieren hva man gjør ut av det. En av naboene her kommenterte at hun så jeg hadde fått meg et slikt søtt lite kosedyr, og at hun regna med at han passa fint i sofaen. Jeg begynte nesten å knurre. Hver gang vi er på fjellet, eller blir observert på samme sted mer enn to ganger, så må folk kommentere så mye tur vi går. Ja, jeg har hund, klart vi går tur. Og det går fint, beina fungerer helt fint, og utholdenheten er det ingenting i veien med. Jeg er sliten lenge før han. Hadde det vært opp til han, hadde vi vært ute på tur hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...