Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, i følge en del mennesker som har uttalt seg i flere tråder her på sonen, så ville jeg ikke bli overrasket over slike situasjoner. Det er mange som syns det er greit å blande seg i andres hundehold, uansett situasjon.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ja, der sier du jammen noe. Kanskje noe en del kan tenke over, før man blander seg oppi hva andre foretar seg i forhold til hunden sin?

Skrevet

Kan godt forstå at det var en ubehagelig situasjon, har selv opplevd å bli rimelig kraftig kjeftet på. Da Zana var liten (2-3 mnd) var hun redd for store hunder. En gang da vi gikk i en park kom det en mann med en svær ulvelignende hund. Mannen kom rett mot oss med hunden sin, uten å spørre om det var greit å hilse. Jeg så med en gang at Zana ble skeptisk og trakk seg unna. Jeg foretrekker også at andre spør meg før de kommer bort for å hilse, så jeg spurte ham om han kunne først spørre meg om å få komme bort, for han kom ganske kjapt mot meg. Da ble han tydeligvis veldig fornærmet og begynte å kjefte i hytt og i pine, han sa blant annet "Hvorfor er du så ****** frekk? Ser du ikke hvilken hund jeg har, tror du ikke jeg kan noe om hunder?" og "Du må jo sosialisere hunden din!". Han sa også til en dame som gikk forbi og hadde 2 hunder med seg at hun ikke måtte gå bort til meg for jeg var visst "helt mongo". Og da han kom løpende forbi oss senere sa han at jeg måtte se til å gå på valpekurs før valpen ble helt ødelagt.

Jeg ble så sjokkert over at han var så voldsom at jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men i ettertid kjente jeg at jeg ble rimelig provosert av oppførselen hans.

Dessverre er det nok bare slik noen folk er. Mange har sine meninger og tolker situasjoner på sin måte rimelig kjapt. Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.

Skrevet
Han som snakket til deg mente det nok godt, men det er ikke alltid det kommer tydelig frem i måten man kommuniserer på.
Hmmmm..hvis han virkelig ropte høyt så halve parken hørte det, at hun er en "j**** dyremishandler", så klarer jeg ikke å se det som at han mente det godt.... Dette synes jeg hørtes utrolig utidig ut! Rett og slett.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Skrevet

@Trixi Jeg mente ikke å forsvare det han gjorde/sa og si at det er greit å oppføre seg slik, eller at det var hensiktsfullt måte å si noe på. Jeg tenker bare at det er mulig han tolket situasjonen slik at TS på en eller annen måte "tok" hunden sin, og at han da ville formidle at han ikke synes at det var greit. Jeg sier ikke at det er slik, men det kan være en mulighet. Om det er greit å blande seg inn i hvordan noen behandler/korrigerer hunden sin er en annen sak. Personlig skal det mye til før jeg blander meg inn i andres måte å behandle hunden sin på, og jeg synes ikke det er greit å skrike ut noe på den måten, spesielt når man ikke vet hvorfor eieren gjør som han/hun gjør.

Han som kjeftet og skrek til meg kan også ha "ment det godt". Det er mulig at han tolket situasjonen slik at jeg ikke lot valpen min hilse på noen andre hunder, og at hun derfor ikke ble sosialisert, ikke vet jeg. Det er derimot ikke greit å oppføre seg slik selv om man på sin måte "mener godt".

Skrevet

Jeg tror kanskje jeg hadde blitt grinete og bedt vedkommende om å kysse meg der jeg er høyest når jeg plukker bær, jeg.

:lol:

Mens jeg syns dette er en av baksidene ved at alle skal bry seg om andres måter å behandle hundene sine på.. Jeg syns det er en skikkelig uting at man kan risikere å få kjeft eller bli hengt ut fordi andre tror du er en dyremishandler. Det er bra folk reagerer når noen åpenbart går over streken, men folk legger seg opp i situasjoner og hundehold de faktisk ikke har noe med, eller har noen forutsetninger i å forstå.

Det er mye uenighet om barneoppdragelse også, men har ikke sett folk skrike høyt etter andre foreldre at de gjør ting feil og er barneplagere (eller er det fordi jeg ikke har barn sjøl kanskje?).

Har fått hakeslepp over hvor mye tilfeldig forbipasserende synes det er greit å blande seg. Prøver å trene unna folksomme steder for å slippe sånne eplekjekke besserwissere som kommer og bare "HEHE, ser du ikke har peiling og plager stakkarn din, nå skal jeg fortelle deg hva du må gjøre, vil bare hundens beste vøttø :wink::wink::wink: ".

Jeg er ingen erfaren hundeeier, så jeg føler ikke at jeg har så mye å slå tilbake med, men jeg drar på hundetreninger og oppsøker trenerne når jeg vil ha råd, og de rådene lytter jeg til og stoler på. Hvis jeg skulle hørt på alle forbipasserende måtte jeg ha endret hundeholdet mitt hver dag, for der er det mye forskjellig man blir fortalt. Han som skreik etter TS er forresten en idiot, uansett hva slags oppfatning han fikk.

Skrevet

Kjempe ubehagelig å oppleve noe sånt, men jeg synes faktisk at det er bra at folk sier i fra. I dette tilfellet ble det jo helt feil fordi det så ut som noe annet enn hva det var, men hva om han hadde hatt rett? Hva om du hadde tatt hunden i nakkeskinnet og dratt den flere meter etter nakkeskinnet? Da ville det, i mine øyne, vært bra at noen sa i fra på en meget tydelig måte at sånt ikke er akseptabel behandling av et dyr.

Jeg skjønner du ble lei deg. Jeg hadde sikkert begynt å gråte og dratt rett hjem, og jeg hadde ikke klart å legge hendelsen bak meg før det var gått flere uker. Du får prøve å huske på at han så feil, og det hele var en misforståelse.

Guest lijenta
Skrevet

Har selv blitt kalt dyremisshandler. Kunen ikke annet enn å flire av det hele men husker det godt. HAdde på hunden dresurlenke i kjettingutførelse. Da skulle hunden være på jobb og så lenge jeg raslet med kjettingen så kom hun på plass igjen. Brukte i grunnen ingen ting men flyttet på meg fra der jeg sto og hunden satt så damen kunne komem fram til disken i hundebutikken. Det var ingen komandoer ingen anne bruk av halsbandet enn at det hang rundt halsen på hunden og hunden fulkte mitt venstre bein og flyttet seg så damen kunne komme fram. Alt gikk stille og rolig for seg. Da kom det vesende fra damen som skulle handle at jeg var dyremishandler.

Men ikke noe morro å få etter seg selv om jeg kunne flire av det å.

Og kommer noen og sier jeg er dyremisshandler så låser jeg meg i hvertfall så jeg ikke får nye kunskaper om nye måter å løse ting på som egentlig er spennede

Skrevet

Skjønner at slikt kan være både irriterende og ubehagelig, samtidig så tenker jeg at du vet jo hva du har gjort og ikke gjort, du vet hvordan denne hunden har det og er du fornøyd med det så drit i hva andre tenker. Det vil alltid være noen som ligger på en helt annen skala enn seg selv og som mer enn gjerne "deler" sin mening, men man får bare forsøke å overse dem å fortsette med sitt så lenge man kan stå inne for det man gjør. Man kan selvfølgelig svare på tiltale om man har et svar på lager, men jeg er ikke sikker på om du hadde følt deg noe bedre av den grunn, slike er gjerne ikke interessert i å høre svaret, de "vet" hva de så og med stor sannsynlighet kunne situasjonen blitt enda mer ubehagelig. Det beste er å bare heve seg over det å gå videre. Å forsøk å få lagt fra deg denne hendelsen, det gjør ingenting å alle som evt observerte dette har nok glemt det hele for lengst :)

Skrevet

En vi vanligvis går tur med har en mildt sagt tenåringsschäfer. En dag var bikkja helt umulig ute, og eieren bestemte seg for å ta han med seg i bilen som stod fire - fem hundre meter unna. Akkurat i det han skulle ta på bikkja båndet røyk båndet, slik at han måtte bære bikkja. Bikkja slo seg vrang og eieren tok heller å geleidet dyret, noe upolitisk korrekt, i nakkeskinnet bort til bilen. På veien mot kom det en løpetispe, og schäferen peip og peip og peip. Skulle tro noen hadde gått løs på testiklene hans med slegge.

Vel fremme ved bilen kom ei ung dame på sykkel og klaska veska i panseret og skrek "sadist, sadist". Eieren var på det tidspunktet i et ganske irritabelt humør og sa: "Kom deg vekk din j*vla f*tte!" (Veldig ukorrekt type det der). Og er det ett ord man aldri skal kalle et hokjønn så er det vel akkurat det, for ho ble enda mer sint enn hva ho allerede var og slo i stykker sidespeilet hans.

Moralen i historien er: Noen ganger er det kanskje best å holde kjeft for å unngå materielle skader.

Tror forøvrig det er umulig å unngå konflikter når man har hund. Aldri blitt kalt dyreplager direkte, men mye annet rart. I begynnelsen ble jeg satt ut, men etterhvert har jeg begynt å svare. Problemet her er at med svar så gjør man hele greia enda mer spent. Men det er j*vlig deilig da. Det skal sies. Selv om iallefall jeg blir en smule dramatisk og "Braveheart" i responsen min.

  • Like 7
Skrevet

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

  • Like 8
Skrevet

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

:lol::lol::lol::lol:

Skrevet

@ Jeg sympatiserer med din venn! Med slike hormontroll blir man lett irritabel og kan fort vekk kalle folk høyst upassende ting. Har gjort det selv :icon_redface: Tror tenåringsschæfere får frem det verste i folk. Jeg bruker ikke ord på kjønn til folk, har aldri gjort det, men denne fyren fikk greie på hvor liten tiss han hadde og at han fikk finne seg noen å ligge med siden kona hadde kryssa beina og det skulle f*** ikke gå ut over meg at han aldri fikk seg noe :icon_redface: Sa hun med en schæfer i neven, rimelig varm og forbanna og stressa og drittlei mannfolk uansett to eller fire bein

Der måtte jeg le! :lol: :lol:

Tror jeg dropper den schæferdrømmen jeg.. :aww:

Guest atiram
Skrevet

Ikke bry deg om det.

Da jeg tok med mini på Gaustatoppen i fjor, var det enkelte som sa "Stakkars liten", når de gikk forbi.

Kunne jo ikke la en så liten hund gå så langt...

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Guest Klematis
Skrevet

dette er faktisk ganske irriterende. jeg har dvergdachs, og de er jo små jakthunder. når vi går på fjellturer med dem så er det nesten så folk holder på å falle i staver når de ser at hundene går selv og ikke blir bært i sekken.

hundene mine klarer å gå like lenge som en hvilken som helst annen langbent hund, de klarer ikke å holde samme tempo, det er klart- men hunder har føtter (korte eller lange) for å bruke dem.

Ja, for noen blir det galt uansett. Jeg vet ikke helt om jeg bare skal le, eller bli irritert av det.

Jeg har jo "veskehund", og fortsatt blir jeg litt sprø av alle slengkommentarene om den ubrukelige designhunden min som vel passer best i favorittveska mi, og som vel har så korte bein og så liten hjerne at den ikke ville fungere til noe annet enn å ligge i sofaen.

Jeg har brukt ganske mye tid på å forklare og vise folk at en liten hund, er også en hund. Det er opp til eieren hva man gjør ut av det. En av naboene her kommenterte at hun så jeg hadde fått meg et slikt søtt lite kosedyr, og at hun regna med at han passa fint i sofaen. Jeg begynte nesten å knurre. Hver gang vi er på fjellet, eller blir observert på samme sted mer enn to ganger, så må folk kommentere så mye tur vi går. Ja, jeg har hund, klart vi går tur. Og det går fint, beina fungerer helt fint, og utholdenheten er det ingenting i veien med. Jeg er sliten lenge før han. Hadde det vært opp til han, hadde vi vært ute på tur hele tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...