Gå til innhold
Hundesonen.no

Har det klikka for meg -


Gjest
 Share

Recommended Posts

….eller er det normalt? Jeg var innom en dyrebutikk i går, og ble rett og slett litt dårlig av å se store øgler bli holdt i bittesmå klamme glassbur. Greit, jeg skjønner jo at sentralnervesystemet mitt synes en fluffy kanin er ultra-søt og jeg får lyst å redde den, men nå inngår også disse «ekle» dyrene i min dårlige samvittighet. Slangene, som stort sett var mais-snoker (?), lå bare i en krøll uten noe bevegelser. De hadde også en stor helsikkes paddefrosk av noe slag, på 1,1 kilo (!) og den var like stor som halve glassburet (akvariet) den var i. Hvilket liv er det?! Selv for en ekkel padde, jeg fikk helt vondt i meg. Og som om ikke disse terrestriale dyrene hadde gnagd nok på min samvittighet, så kom vi videre til fiskeavdelinga. Her hadde de rokker som svømte i et bittelite akvarium, antakeligvis av typen motoro. De svømte stadig vekk «mot» glasset, før de la seg ned i sanden og prøvde å filtrere (?) - for deretter å svømme opp og mot glasset igjen. Det var helt fælt å se på, mens mannen min bare mobba meg for å være veikhjerta og teit.

Er jeg det? Er det overdrevet å synes synd på to ferskvannsrokker plassert i en liten tank, de får en prislapp (forøvrig 1900,- SEK) og that's their lives.... Jeg har fått fullstendig avsmak for alt som heter akvarium og dyreparker, uten at jeg tror jeg er PETA/NOAH på det. Jeg fikk til og med dårlig samvittighet når jeg trampa på noen maur i går. Det er litt som gravitasjonskraften og magnetisme for meg, det er åpenbart og en selvfølge, dette er individer med egenverdi. Jeg ble litt kvalm av tanken på at her stod jeg og bare skivsa små autonome vesener som ikke hadde gjort meg noe annet (enn å ødelegge idyllen på plattingen hvor jeg ville sole meg, det endte opp med at jeg gikk inn :P ).

Jeg føler meg ikke «bedre enn andre» eller noe sånn, tvert i mot føler jeg meg egentlig litt uglesett og rar. Men vil/kan man egentlig gjøre noe med sin egen personlighet? Vet ikke helt hvor jeg vil, måtte bare lufte noen tanker. Er det flere som er som meg her? Hvordan håndterer dere samvittigheten? Hvordan slippe å gå konstant rundt å føle at menneskeheten bare fortærer alt som er rundt seg med økonomisk griskhet som motivasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen, og får egentlig vondt av alle dyr som må leve i bur/akvarium/monter. Det er ikke naturlig, og jeg kan ikke forestille meg at de kan få utløp for sine naturlige behov når de må begrenses til å leve på et så lite område. For min del så kan jeg ikke tenke for mye på det, da drar jeg bare meg selv ned. Mennesker er jævlige mange ganger, og jeg kan bare ikke fokusere for mye på det, da ødelegger jeg meg selv for ingenting.

Angående og tråkke på maur og slikt så gjør jeg aldri det med vilje, men tenker ikke mye over det om det skulle skje. Ser mer på det som en del av naturen - om det ikke er mennesker som tråkker på en maur, så er det en hund, en katt, et rådyr osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i alt du skriver, og spesielt etter at jeg så Blackfish-dokumentaren har jeg tenkt mye på dette. Hvordan vi mennesker i det hele tatt får oss til å behandle andre levende skapninger på denne måten vi gjør, både for mat og fornøyelse. Helt kvalmt :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

….eller er det normalt? Jeg var innom en dyrebutikk i går, og ble rett og slett litt dårlig av å se store øgler bli holdt i bittesmå klamme glassbur. Greit, jeg skjønner jo at sentralnervesystemet mitt synes en fluffy kanin er ultra-søt og jeg får lyst å redde den, men nå inngår også disse «ekle» dyrene i min dårlige samvittighet. Slangene, som stort sett var mais-snoker (?), lå bare i en krøll uten noe bevegelser. De hadde også en stor helsikkes paddefrosk av noe slag, på 1,1 kilo (!) og den var like stor som halve glassburet (akvariet) den var i. Hvilket liv er det?! Selv for en ekkel padde, jeg fikk helt vondt i meg. Og som om ikke disse terrestriale dyrene hadde gnagd nok på min samvittighet, så kom vi videre til fiskeavdelinga. Her hadde de rokker som svømte i et bittelite akvarium, antakeligvis av typen motoro. De svømte stadig vekk «mot» glasset, før de la seg ned i sanden og prøvde å filtrere (?) - for deretter å svømme opp og mot glasset igjen. Det var helt fælt å se på, mens mannen min bare mobba meg for å være veikhjerta og teit.

Er jeg det? Er det overdrevet å synes synd på to ferskvannsrokker plassert i en liten tank, de får en prislapp (forøvrig 1900,- SEK) og that's their lives.... Jeg har fått fullstendig avsmak for alt som heter akvarium og dyreparker, uten at jeg tror jeg er PETA/NOAH på det. Jeg fikk til og med dårlig samvittighet når jeg trampa på noen maur i går. Det er litt som gravitasjonskraften og magnetisme for meg, det er åpenbart og en selvfølge, dette er individer med egenverdi. Jeg ble litt kvalm av tanken på at her stod jeg og bare skivsa små autonome vesener som ikke hadde gjort meg noe annet (enn å ødelegge idyllen på plattingen hvor jeg ville sole meg, det endte opp med at jeg gikk inn :P ).

Jeg føler meg ikke «bedre enn andre» eller noe sånn, tvert i mot føler jeg meg egentlig litt uglesett og rar. Men vil/kan man egentlig gjøre noe med sin egen personlighet? Vet ikke helt hvor jeg vil, måtte bare lufte noen tanker. Er det flere som er som meg her? Hvordan håndterer dere samvittigheten? Hvordan slippe å gå konstant rundt å føle at menneskeheten bare fortærer alt som er rundt seg med økonomisk griskhet som motivasjon?

Jupp, kjenner meg godt igjen..

Kan i perioder skamme meg fryktelig over min egen art hvor egoismen råder..

Jeg kan telle på en hånd hvor mange personer jeg kjenner som faktisk er villige til å faktisk ofre noe for andre skapninger selv om det ikke gagner dem selv på noen måte.. de aller fleste er kun opptatt av seg og sine og gir blaffen i de svakeste.

Mitt eneste råd er å prøve å glemme, prøve å unngå det vondt og late som det ikke skjer... samtidig som du prøver å gjøre det DU kan for å gjøre verden et litt bedre sted for skapningene som ikke har noen rettigheter.

Det krever mot å være den som faktisk sier i fra når man ser urett, selv når alle andre står og ser ned i bakken. Og det krever mot være den som faktisk prøver å hjelpe til når alle andre ler.. jeg har selv blitt utledd maange ganger, da må man bare være sikker på sine egne verdier og vite i sitt hjerte at det er du som gjør det rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, godt noen kjenner seg igjen :P Jeg filosoferte over det på bussen i dag og jeg konkluderte med at jeg må få mer input på saken :P

Angående og tråkke på maur og slikt så gjør jeg aldri det med vilje, men tenker ikke mye over det om det skulle skje. Ser mer på det som en del av naturen - om det ikke er mennesker som tråkker på en maur, så er det en hund, en katt, et rådyr osv.

Ja, den er jeg enig i. Men jeg trampet på de med ondsinnet vilje, fordi jeg ble så lei av at de vandra rundt på stolen min. Så fikk jeg dårlig samvittighet og måtte kapitulere. Og innså at god damn, den samvittigheta mi har blitt bra velutvikla i det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en skoletur i skogen på barneskolen var det en jente som klistret levende insekter til et ark med teip så de hang der og sprellet. Jeg syntes det var fælt å se på så jeg ba henne ikke gjøre det, men da ble det jo bare mer gøy. Så derfor snappet jeg arket til meg og løp min vei for å befri insektene. Jenta ble rasende og det ble krangel osv. Men det ordnet seg tilslutt mellom oss, hun sa faktisk unnskyld til meg. :)

Så var det fettern min som syntes det var gøy å putte en levendefanget ørret i akvariet sitt for å se hva som skjedde mellom den og gullfiskene. (Postet bilder på facebook.) Neste morgen var den død. Folk syntes det var morsomt, det syntes definitivt ikke jeg.

Har nok klikka for meg for lenge siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg er den som alltid plukker frosk og snegler med hus vekk fra veien jeg går når jeg ser det, og som brukte en tid på jobb for å lete etter flere store snegler i skolegården (de med hus, de uten rører jeg ikke) for å sikre unna ungene, så jeg kjenner meg igjen om å ha empati med det meste, ja, selvom jeg blir sett på som skrudd av de fleste.

Hvor er det du bor hen siden du så dette? Er imot dyrebutikker som selger dyr generelt, jeg, da, ingen regler på hvem som får og mye jeg har sett der er bare trist i Norge og, både med hvordan de har det og hvem som kjøper. Så jeg personlig kunne aldri ha jobbet i dyrebutikk som selger dyr og kommer aldri igjen til å kjøpe dyr der (gjort det som yngre).

Er veldig i tvil ang dyreparken i Kr.sand, tradisjon for familien å dra dit nesten hvert år og virker jo egentlig som om de har det greit, men er jo noe som har kommet ut om avliving og slik som virkelig kun er business som gir meg liv avsmak og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den som alltid plukker frosk og snegler med hus vekk fra veien jeg går når jeg ser det, og som brukte en tid på jobb for å lete etter flere store snegler i skolegården (de med hus, de uten rører jeg ikke) for å sikre unna ungene, så jeg kjenner meg igjen om å ha empati med det meste, ja, selvom jeg blir sett på som skrudd av de fleste.

Hvor er det du bor hen siden du så dette? Er imot dyrebutikker som selger dyr generelt, jeg, da, ingen regler på hvem som får og mye jeg har sett der er bare trist i Norge og, både med hvordan de har det og hvem som kjøper. Så jeg personlig kunne aldri ha jobbet i dyrebutikk som selger dyr og kommer aldri igjen til å kjøpe dyr der (gjort det som yngre).

Er veldig i tvil ang dyreparken i Kr.sand, tradisjon for familien å dra dit nesten hvert år og virker jo egentlig som om de har det greit, men er jo noe som har kommet ut om avliving og slik som virkelig kun er business som gir meg liv avsmak og...

Gud, som jeg kjenner meg igjen i det. Husker jeg redda sånne svarte snegler fra å bli påkjørt av biler i en bakke litt nedenfor besteforeldrene mine hvert år. Er enda skyldig deluxe i å samle sammen meitemark som har forvilla seg inn på parkeringsplasser/store asfalterte områder - og så slippe de ut i skogen. Folk tror sikkert jeg er helt mentalt retardert der jeg løper rundt og plukker meitemark, men får bare helt overveldende behov for å redde de. Hadde jeg likt det om noen ikke hjalp meg om jeg trengte hjelp? Nei, derfor bør jeg hjelpe de.

Jeg bor utenfor Stockholm i Sverige, så det er nok slik at det er lovlig å selge mer eksotiske dyr i dyrebutikker her i Svealand...

Ang dyreparker er jeg forsåvidt enig i at Kristiansand dyrepark antakeligvis ikke er verdens verste sted, men samtidig er det noe med teorien bak. Løver, tigre og eksotiske dyr er ikke skapt for å løpe rundt i snø. Hvorfor skal de det, for at barn som ikke vet bedre skal stå å klappe i hendene mens de blir indoktrinert med at mennesker står på denne siden og dyra er på andre siden. Og dyr er bare til underholdning... Jeg ble selv tatt til dyreparken i kristiansand når jeg var 6 år, men i dag ville jeg ikke tatt mine barn dit. Da ville jeg tatt en hvalsafari, en skogstur, og vist barnet mitt skogsfugl, skogsdyr, etc... Vil man se løver går det helt fint å dra til Afrika også, og se de der de hører til, etc. Det er sunne verdier synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen! Vi har maur inne for tiden, som krabber på kjøkkenbenken. Og da må jeg jo bare ta de, jeg kan ikke ha de inne sånn. Det er like før jeg setter meg ned og ber en siste bønn for mauren når den er død, jeg synes det er så trist. Ødelagt for lenge siden, ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv reptilentusiast, og jeg får helt vondt inni meg av hvordan man oppbevarer dem i dyrebutikker. Det er jo bare det det er - oppbevaring. Jeg har hatt en gekko selv, og han hadde god plass og riktige forhold. Et sånt terrarium eller akvarium skal være et pent, dekorativt møbel, ikke bare en oppbevaringsboks.

Jeg er også typen som løfter edderkopper ut istedenfor å mose dem, til mine søskens og venners store skrekk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv reptilentusiast, og jeg får helt vondt inni meg av hvordan man oppbevarer dem i dyrebutikker. Det er jo bare det det er - oppbevaring. Jeg har hatt en gekko selv, og han hadde god plass og riktige forhold. Et sånt terrarium eller akvarium skal være et pent, dekorativt møbel, ikke bare en oppbevaringsboks.

Jeg er også typen som løfter edderkopper ut istedenfor å mose dem, til mine søskens og venners store skrekk.

Særlig den frosken var helt ekstremt.... Skulle hatt mobil med meg og tatt bilde av det. Usedvanlig uhyggelig. Det er snakk om et lite "terrarium", kanskje 40x20 cm. Og frosken var 1,1 kg (det stod på en lapp på terrariet). Den fylte opp minst halve grunnarealet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syklet hjem over en lang strand:

Ramberg-strand_740x334.JPG

oppigjennom hele oppveksten når jeg ville spare tid og ikke gadd å sykle veien hjem fra skolen.

På høsten lå det alltid maaaaaaaaaaaaaaaaasssssssssssseeeeeee krabber på stranden som hadde skyllet opp med uværet... Jeg hadde en stor kurv på sykkelen og pakket så mange krabber jeg fikk plass til oppi kurven og lirket en og en ut for å slippe de ut i fjæra nedenfor huset. De kleip meg og holdt et sabla liv... Men det er vel takken man får hos en krabbe :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...