Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg også. Kan være alt fra neste dag til noen mnd. Fikk ny valp med krabbebaby både nr 1 og nr 2.

Hvordan gikk det, hvor gammel var babyen?

Hva gjorde du med valpebiting, og generell oppførsel? Eller en nysgjerrig baby som krabber, og ikke forstår nei-konseptet?

Skrevet

Hvordan gikk det, hvor gammel var babyen?

Hva gjorde du med valpebiting, og generell oppførsel? Eller en nysgjerrig baby som krabber, og ikke forstår nei-konseptet?

Første babyen var 6 mnd gammel når valpen som var 8 uker kom i hus. Gang nr to var baby 6 mnd gammel når valpene vi hadde ble født, og 7-8 mnd når de ble aktive.

Første gangen var veldig problemfrit... Hadde jeg ikke tid til å følge med på valp/baby hele tiden så skilte jeg dem, valpen på kjøkkenet (Vi hadde åpen kjøkken/stue løsning så vi hadde grønne kompostgrinder. Så valpen så oss men fikk fred. Det var TOTALT forbud mot å lugge/dra valpen i pelsen/plage valpen, samme om ungen skjønner nei eller ei, det var MITT ansvar å passe på at det ALDRI skjedde.

Tror jeg gjorde det samme på gang nr to, bare da var det mange mange flere små valper, men veldig mye kortere ladetid ;)

Egentlig så tenkte vi sliten valp = mindre hyss. Unge som blir aktivisert og ikke ræler rundt på egenhånd hjemme = mindre sjans for at det skjer noe med valpen. Jeg var med hele tiden, og vi var mye ute. Vi har vært KJEMPEstrenge på dette med at det skal aldri skje noe med valpene/hundene våre og barna i negativ forstand. Hundene skal tåle slikt, men de skal slippe å oppleve det.

Det var like uaktuelt å bruke babyen som tyggeleken som å bruke valpen som draleke :P Vi var konsekvente den veien også, og når det kom til generell oppførsel så var jo det noe vi lærte valpen. Brukte timeout oppi i grind, passet på at valpen ikke ble overstimulert og var flinke til å ha ro. Hundene mine har aldri fått lov til å leke inne, så det var ting vi uansett gjorde ute. Brukte masse av tid hver dag på sosialisering og miljøtrening ute, med baby og valp(er).

  • Like 1
Skrevet

Første babyen var 6 mnd gammel når valpen som var 8 uker kom i hus. Gang nr to var baby 6 mnd gammel når valpene vi hadde ble født, og 7-8 mnd når de ble aktive.

Første gangen var veldig problemfrit... Hadde jeg ikke tid til å følge med på valp/baby hele tiden så skilte jeg dem, valpen på kjøkkenet (Vi hadde åpen kjøkken/stue løsning så vi hadde grønne kompostgrinder. Så valpen så oss men fikk fred. Det var TOTALT forbud mot å lugge/dra valpen i pelsen/plage valpen, samme om ungen skjønner nei eller ei, det var MITT ansvar å passe på at det ALDRI skjedde.

Tror jeg gjorde det samme på gang nr to, bare da var det mange mange flere små valper, men veldig mye kortere ladetid ;)

Egentlig så tenkte vi sliten valp = mindre hyss. Unge som blir aktivisert og ikke ræler rundt på egenhånd hjemme = mindre sjans for at det skjer noe med valpen. Jeg var med hele tiden, og vi var mye ute. Vi har vært KJEMPEstrenge på dette med at det skal aldri skje noe med valpene/hundene våre og barna i negativ forstand. Hundene skal tåle slikt, men de skal slippe å oppleve det.

Det var like uaktuelt å bruke babyen som tyggeleken som å bruke valpen som draleke :P Vi var konsekvente den veien også, og når det kom til generell oppførsel så var jo det noe vi lærte valpen. Brukte timeout oppi i grind, passet på at valpen ikke ble overstimulert og var flinke til å ha ro. Hundene mine har aldri fått lov til å leke inne, så det var ting vi uansett gjorde ute. Brukte masse av tid hver dag på sosialisering og miljøtrening ute, med baby og valp(er).

Flott svar, og tusen takk! Ble det da mye tid alene på valpen inne, eller var dere stort sett ute hele dagen? Og beklager det litt teite spørsmålet, det er ikke sarkastisk ment: Er du et supermenneske, eller tenker du at dette er gjennomførbart for normale, hundevante personer, som er opptatt av både barn og hunders vel ..?

Skrevet

Flott svar, og tusen takk! Ble det da mye tid alene på valpen inne, eller var dere stort sett ute hele dagen? Og beklager det litt teite spørsmålet, det er ikke sarkastisk ment: Er du et supermenneske, eller tenker du at dette er gjennomførbart for normale, hundevante personer, som er opptatt av både barn og hunders vel ..?

Neida ingen supermenneske :lol:

Det er helt gjennomførbart for normale hundevante personer HVIS man er innstilt på at det er litt jobb over en kort periode :) Heldigvis så går den perioden over. Begge mine barn sov en god del, og da ble det tid jeg brukte på valpen alene (Men det igjen var også bare veldig korte perioder, for valper når de er som små sover en god del de også :P ) Vår vanskeligste oppgave ble alenehjemmetrening. Jeg har flere hunder, men er glad i å ha en "innføring" med hver hund til å klare seg helt alene for det, så det ble min mest tricky bit.

Men det var ingen walk in the park altså, jeg var ganske sliten innimellom, men var skikkelig verdt det! Hadde gjort det igjen lett (vel, jeg gjorde jo det- med et helt valpekull :P ) Og vi var ikke SÅ mye ute egentlig, men var ute i korte omganger med baby og hund i nærområde/hagen/lignende :) Jeg brukte også mye frosne kong med v&h, frossne margbein, tørrfor i tomflaske og sånt for å underholde valpen når det var babytid-husarbeid og lignende.

Skrevet

Scenario:

Du (hundevant person) mister hunden din, og har en baby på ca. et halvt år, som har begynt krabbingen. Når kjøper du valp igjen?

Begrunn gjerne svaret.

Når babyen vår var et halvt år ville vi ikke ha skaffet ny hund om vi hadde mistet hundene våre da. Vi hadde ikke noe overskudd igjen og var utslitt av søvnmangel. Dette er jo individuelt fra familie til familie. Antagelig ville vi først når babyen ble 1 år hatt overskudd til å tenke på det, og hvis vi hadde funnet noe bra hadde vel valpen kommet nå i disse tider når babyen er mellom 15 - 18 mndr engang. :)

Dette et tenkt scenario utifra vår situasjon. Syntes datteren vår begynner å skjønne mer av hva som er lov og ikke nå også. Når det er sagt så er jeg utrolig glad for at vi har hatt hundene hele veien, de har vært gull verd. Men mye lettere med voksne hunder enn med valp er min personlige mening. :)

Skrevet

Ja, det spørs veldig på hva slags situasjon man er i forhold til barnet. Som sagt, jeg hadde lett gjort det igjen hvis vi hadde fått en baby som våre to første barn og angrer ikke overhode :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Får gå i tenkeboksen. Men er i hvert fall langt mer oppløftende svar her enn andre steder jeg har sett. Der mente de type 3-5 år, og vurderte du noe før det, var du egoistisk og kom til å ende opp med ødelagt hund/bittskadebaby.

  • Like 1
Skrevet

Mi lille datter er veldig real.. Ikke at hun sover masse, men greit nok, men er veldig blid og fornøyd hele tiden. Hun er nå 4 mnd (nesten) og jeg henter hjem en valp om 6 uker. og jeg har to hunder ifra før..

Men det finnes ingen fasitsvar på dette..Det er veldig avhengig av hvordan man bor, hvordan babyn er, hvilken rase og hvilken type person man er.. Gjør det du føler er rett og vær ærlig me deg selv.

  • Like 1
Skrevet

Babyen min var nok "litt" mer krevende enn Lill sine, men mtp at man faktisk er i permisjon så ser jeg at det ville vært lettere da enn hvis jeg skulle vært alene med valp, barn og jobb.

Heldigvis har jeg en hundeglad sambo, hvis ikke hadde valp vært uaktuelt frem til kidden var 8-9 år. Minst.

Det er få perioder av livet man er hjemme 24/7, sånn sett er babyperioden gull å få valp på vil jeg tro.

Når hverdagen kommer og man er på et stramt tidsskjema krever ting fryktelig mye mer planlegging og overskudd.

Skrevet

Babyen min er 9 mnd, og vi hadde nok ikke kjøpt ny valp nå om vi mistet våre. Hvertfall ikke om valpen skulle være eneste hund, jeg syns det er 100 ganger lettere med valp om man har minst en hund fra før. Får veldig mye gratis. Men jeg ser ikke noe problem i det om man føler man har overskudd og ork til en valp, så kommer det jo an på rase og mål også.

Skrevet

Når som helst :P Hadde et par valper (kullsøsken) på litt over halvåret når jentungen kom til. Og beholdt en til da hun var ca. 7 mnd gammel. Mener å huske at det var helt supert å ha valper og barn samtidig. Masse tid til valpedyra, da :D (så det ble en del økning i hundeflokken de første åra etter ungen kom, ja....)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...