Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som angriper


bianka
 Share

Recommended Posts

Har en tispe rundt tre år som siden i fjor sommer har vist uheldig utvikling. Hun angriper valper selv om de ligger på ryggen og selv om valpen underkaster seg og hyler. Vi har aldri opplevd slik agressiv adferd før på andre hunder. I tillegg har hun begynt å knurre på oss hun bor sammen med som regel i forbindelse med mat. I noen tilfeller biter hun og holder armene våres fast i munnen sin. Bittene har ikke vært så veldig alvorlig men i noen tilfeller har det gått gjennom huden. Hun viser ikke slik oppførsel ovenfor fremmende, kun med de hun bor sammen med og de andre hundene vi bor sammen med derav en valp på 10 uker. Vi har også en hund på litt over ett år og en hund på fem år og ingen av disse oppfører seg sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje stress?

Ville begynt å gitt henne fred under fôring, gjerne vekk fra de andre hundene og resten av familien. Ikke la henne boltre seg rundt valpen (det er ganske tydelig at hun ikke takler valpeoppførsel) - og det er ikke helt bra at hun får være så hard mot en liten valp.

I tillegg bør dere ta en tur til vetrinæren for å sjekke at alt er i orden, og at hun ikke går rundt med smerter eller andre kroppslige ubehag.

det at hun kun biter mennesker i familen burde være varsko..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

vern damen mot valpen og valpen mot dame. Alts når det er mest hektisk og valpen er mest elektrisk kan det være lurt at dem er hver for seg. Med maten så er det gjerne å gi henne mat i ro og eter hvert hiv godbiter oppi matenså det komemr godt fra deres hender. Sjekk resursforsver. Men forresten hviken rase er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om dette er en ny atferd så hadde jeg dratt til veterinær og tatt en ordentlig helssjekk.

Er rasen spesiellt utsatt feks for øyesykdommer så kan det være en veiledninge på hvor man kan begynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hvorfor bør jeg ta den med til vetrinær når all agresjon er det når det er mat tilstede? Kan en hund være fysisk syk kun når det er noe å spise?

Forgje uke var vi på ett badested og hunden begynte å spise på noen rester noen har kasta fra seg. Jeg visste ikke hvadet var og det kunne vært bein fra koteletter eller kyllingbein som var stekt ol. Jeg hadde heller ikke for hånden noe som var godt sånn at vi kunne bytte godis. Jeg måtte åpne munnen hennes og da tok hun hardt med kjeften rundt håndleddet mitt og knurra og var illsint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bør jeg ta den med til vetrinær når all agresjon er det når det er mat tilstede? Kan en hund være fysisk syk kun når det er noe å spise?

Forgje uke var vi på ett badested og hunden begynte å spise på noen rester noen har kasta fra seg. Jeg visste ikke hvadet var og det kunne vært bein fra koteletter eller kyllingbein som var stekt ol. Jeg hadde heller ikke for hånden noe som var godt sånn at vi kunne bytte godis. Jeg måtte åpne munnen hennes og da tok hun hardt med kjeften rundt håndleddet mitt og knurra og var illsint.

All endring i atferd kan være sykdom. Min ble ekstremt sint da han sov, men bare i perioder han hadde vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har vært gjennom den siste kjønnsmodningen og er blitt voksen. Slett ikke alle voksne tisper syns valper har egen lisens. Det er jo ingen trivelig situasjon, men ikke helt uvanlig. Hold henne unna de situasjonene der dette skjer så godt det lar seg gjøre. hun skal ikke få lov å holde på slik.

Hva slags rase er det?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er den første hunden min og var da to år før jeg fikk valpen. Det var akkurat da hun forandra atferd. Er litt rart om hun plutselig blir syk akkurat når valpen kom? Jeg antar heller at hunden ikke hadde noen annen konkurranse om maten siden da den var alenehund og med en gang hund nummer to kom så hadde den jo en som kunne stjele maten hennes. Og at hun da måtte forsvare maten sin. "Den er min, ikke prøv deg på den. Da blir jeg sinna og jeg biter og knurrer fordi du må holde deg unna maten som jeg har" :P

Spesielt vanskelig er dette om hunden finner noe mat rundt i skogen eller i parker eller på stranda eller rundt boligfeltet av folk som kaster søppel. Da må jeg jo si "Takk" Men hunden nekter å slippe og da må jeg fysisk åpne hundens munn for å ta det ut. Det kan jo være livsfarlig for hunden det den har funnet så jeg føler jeg ikke har noe annet valg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine er alltid i bur når de får mat ja og godbiter som feks. grisehale ol. Da slipper de å måtte passe på maten og at de forsvarer maten sin mot de andre hundene. I tillegg er det kjekt å ha maten i hvert bur som jeg låser døra på fordi da vet jeg om de spiser eller ikke. Og siden de bruker forskjellige fór typer og mengde er det lettest å gjøre det sånn. Da får også hundene ro når de skal spise og slipper å bruke ressursforsvaret sitt. Det er ikke dette som er det værste problemet.

Problemet ligger i når de stjeler mat ute som feks. bakken og det er mye søppel overallt føler jeg da hunden tror den er søppelplukker av mat. LOL.

De andre hundene mine kan jeg gjerne ta de fra stjælt mat uten at de er blir sinna på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hundene mine er alltid i bur når de får mat ja og godbiter som feks. grisehale ol. Da slipper de å måtte passe på maten og at de forsvarer maten sin mot de andre hundene. I tillegg er det kjekt å ha maten i hvert bur som jeg låser døra på fordi da vet jeg om de spiser eller ikke. Og siden de bruker forskjellige fór typer og mengde er det lettest å gjøre det sånn. Da får også hundene ro når de skal spise og slipper å bruke ressursforsvaret sitt. Det er ikke dette som er det værste problemet.

Problemet ligger i når de stjeler mat ute som feks. bakken og det er mye søppel overallt føler jeg da hunden tror den er søppelplukker av mat. LOL.

De andre hundene mine kan jeg gjerne ta de fra stjælt mat uten at de er blir sinna på meg.

Kanskje hun rett og slett synes det for MANGE hunder rundt henne, at hun blir understimulert som følge av at det er for mange som skal ha sitt?

Ikke alle hunder trives i flerhunderier og noen ganger så må man bare innse det.

Har selv hatt hunder som ikke har trivdes i flokk og adferden har da endret seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden var "sær :P" også før de andre hundene kom. Hunden er grinete på meg om jeg gjør noe som hun ikke vil. Feks. når hun må vaskes med shampoo så er hun sur og lager grinete lyder mot meg og nekter å komme og gjemmer seg. Enten så må jeg bære henne ned trappa selv om hun er veldig stor eller sette henne på kobbel for å nesten dra henne forsiktig ned trappa. Hun hater å dusje. Om jeg må børste henne så grynter henne og hun har så stor vilje at er det noe hun ikke vil setter hun seg på bakbeina. :P LOL.

Hunden er veldig glad i alle som kommer på besøk og hun digger å kose seg med alle vennene mine og da er jeg luft for henne. Hun vil ikke ha noe med meg å gjøre fordi jeg er "slem" som vasker henne i dusjen eller klipper neglene hennes og oppdrar henne. Hun har aldri knurra eller vært grinete eller bitt noen av vennenne mine. Hun har kun bitt meg, grynta surt, brummer grinete ol. Vennene mine vet ikke noe om det og hadde jeg spurt vennene mine om hvilken av hundene de liker best hadde det uten tvil vært denne hunden jeg skriver om nå fordi hunden koser seg med folk som kun er snille som ikke dusjer henne ol. :P LOL. Hunden er litt morsom også da og har mye personlighet og jeg er veldig glad i henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei :-) For meg virker det som om denne hunden kanskje kan føle seg som sjefen i huset/flokken. Har merket samme tendenser hos min 3-årige omplasserte pinscher-tispe,inntil jeg strammet inn disiplinen kraftig.Det ble nok altfor mye kjærlighet og "stakkars-deg-som-har-flyttet-så-mye",og altfor lite dressur :-/ Hun bet min sønn en gang,riktignok provosert,men likevel ikke akseptabelt. I tillegg ønsker hun veldig å spise naboens lille yorkshire-terriervalp til lunsj,trenger vel ikke å si hvor ubehagelig det er for alle parter... Løsningen for oss ser ut til å være å gjøre rangordningen i huset veldig klar for henne. Dvs. Hunden alltid sist gjennom alle dører,ned alle trapper og gjennom alle porter. Hun må alltid sitte og vente på klarsignal før hun får forsyne seg av maten sin. Sitter hun i godstolen sammen med meg og noen av mine barn kommer bort til meg,må hun gå ned på gulvet. Når vi går tur og passerer andre hunder,prøver jeg å hindre henne i å fokusere på dem,avbryter henne med et kort napp i båndet eller et lite klyp i lysken,det funker NESTEN alltid ;-) Min erfaring er at det å få en trivelig hund,iallfall av en "sterk" rase,krever daglig grunnleggende disiplin,og iallfall for min frøken:nok mosjon. Når det er på plass,kommer kosen :-) Opplever å ha fått en mye mer balansert og lydig hund så lenge jeg vedlikeholder dette,nå kan vi nyte hundeholdet sånn som det skal være :-) Når alt dette er sagt,må jeg si meg enig i at en veterinærsjekk er lurt,for å utelukke fysiske plager. Lykke til,håper det løser seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev det første innlegget for to måneder siden. Har du sjekket henne hos veterinær? Det er nå en gang sånn at hvis en hund viser plutselige atferdsendringer -selv om det "bare" er ressursforsvar, eller uhensiktsmessig oppførsel mot valper - er det lurt å la en veterinær utelukke fysiske plager før man setter i gang med noen atferdsendrende tiltak. Det har kanskje gått seg til, siden du ikke har vært så aktiv her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært seriøst. Hund som angriper er alvorlig,da må det settes inn seriøse tiltak,hvis man ønsker å beholde den. Håper det ikke blir tolket sånn at vi kjører "kadaverdisiplin" hele dagen - dette er enkle tiltak som kjapt er blitt en innarbeidet vane hos hunden,og som ser ut til å gjøre henne roligere og tryggere i hverdagen. Så får det heller være at jeg til tider føler mer for å kose og klappe enn å holde på disiplinen. Sikkert hundehold må komme før mine personlige følelser ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært seriøst. Hund som angriper er alvorlig,da må det settes inn seriøse tiltak,hvis man ønsker å beholde den. Håper det ikke blir tolket sånn at vi kjører "kadaverdisiplin" hele dagen - dette er enkle tiltak som kjapt er blitt en innarbeidet vane hos hunden,og som ser ut til å gjøre henne roligere og tryggere i hverdagen. Så får det heller være at jeg til tider føler mer for å kose og klappe enn å holde på disiplinen. Sikkert hundehold må komme før mine personlige følelser ;-)

Å klype hunden i lysken er faktisk dyremishandling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...