Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en tispe rundt tre år som siden i fjor sommer har vist uheldig utvikling. Hun angriper valper selv om de ligger på ryggen og selv om valpen underkaster seg og hyler. Vi har aldri opplevd slik agressiv adferd før på andre hunder. I tillegg har hun begynt å knurre på oss hun bor sammen med som regel i forbindelse med mat. I noen tilfeller biter hun og holder armene våres fast i munnen sin. Bittene har ikke vært så veldig alvorlig men i noen tilfeller har det gått gjennom huden. Hun viser ikke slik oppførsel ovenfor fremmende, kun med de hun bor sammen med og de andre hundene vi bor sammen med derav en valp på 10 uker. Vi har også en hund på litt over ett år og en hund på fem år og ingen av disse oppfører seg sånn.

Skrevet

kanskje stress?

Ville begynt å gitt henne fred under fôring, gjerne vekk fra de andre hundene og resten av familien. Ikke la henne boltre seg rundt valpen (det er ganske tydelig at hun ikke takler valpeoppførsel) - og det er ikke helt bra at hun får være så hard mot en liten valp.

I tillegg bør dere ta en tur til vetrinæren for å sjekke at alt er i orden, og at hun ikke går rundt med smerter eller andre kroppslige ubehag.

det at hun kun biter mennesker i familen burde være varsko..

Skrevet

Hun er vanligvis veldig snill mot valpen også plutselig klikker hun uten varsel og angripene skjer uprovisert og plutselig så vi får ikke forbrett oss på det.

Guest lijenta
Skrevet

vern damen mot valpen og valpen mot dame. Alts når det er mest hektisk og valpen er mest elektrisk kan det være lurt at dem er hver for seg. Med maten så er det gjerne å gi henne mat i ro og eter hvert hiv godbiter oppi matenså det komemr godt fra deres hender. Sjekk resursforsver. Men forresten hviken rase er det?

Skrevet

De har hvert sitt bur som de får maten i. Da lukker jeg buret sånn at de får spise maten sin i fred. Alle fire får forskjellige type fór og da har jeg mere kontroll på mengden fór. Slipper de ut etter de er ferdige å spise.

Skrevet

Ta henne med til veterinær og sjekk at hun ikke feiler noe. I mellomtiden må dere skille henne og valpen! Det er IKKE bra at hun får drive å ta den sånn.

Guest Jonna
Skrevet

Om dette er en ny atferd så hadde jeg dratt til veterinær og tatt en ordentlig helssjekk.

Er rasen spesiellt utsatt feks for øyesykdommer så kan det være en veiledninge på hvor man kan begynne.

  • 1 month later...
Skrevet

Hvorfor bør jeg ta den med til vetrinær når all agresjon er det når det er mat tilstede? Kan en hund være fysisk syk kun når det er noe å spise?

Forgje uke var vi på ett badested og hunden begynte å spise på noen rester noen har kasta fra seg. Jeg visste ikke hvadet var og det kunne vært bein fra koteletter eller kyllingbein som var stekt ol. Jeg hadde heller ikke for hånden noe som var godt sånn at vi kunne bytte godis. Jeg måtte åpne munnen hennes og da tok hun hardt med kjeften rundt håndleddet mitt og knurra og var illsint.

Skrevet

Hvorfor bør jeg ta den med til vetrinær når all agresjon er det når det er mat tilstede? Kan en hund være fysisk syk kun når det er noe å spise?

Forgje uke var vi på ett badested og hunden begynte å spise på noen rester noen har kasta fra seg. Jeg visste ikke hvadet var og det kunne vært bein fra koteletter eller kyllingbein som var stekt ol. Jeg hadde heller ikke for hånden noe som var godt sånn at vi kunne bytte godis. Jeg måtte åpne munnen hennes og da tok hun hardt med kjeften rundt håndleddet mitt og knurra og var illsint.

All endring i atferd kan være sykdom. Min ble ekstremt sint da han sov, men bare i perioder han hadde vondt.

Skrevet

Hun har vært gjennom den siste kjønnsmodningen og er blitt voksen. Slett ikke alle voksne tisper syns valper har egen lisens. Det er jo ingen trivelig situasjon, men ikke helt uvanlig. Hold henne unna de situasjonene der dette skjer så godt det lar seg gjøre. hun skal ikke få lov å holde på slik.

Hva slags rase er det?

  • Like 2
Skrevet

Hun er den første hunden min og var da to år før jeg fikk valpen. Det var akkurat da hun forandra atferd. Er litt rart om hun plutselig blir syk akkurat når valpen kom? Jeg antar heller at hunden ikke hadde noen annen konkurranse om maten siden da den var alenehund og med en gang hund nummer to kom så hadde den jo en som kunne stjele maten hennes. Og at hun da måtte forsvare maten sin. "Den er min, ikke prøv deg på den. Da blir jeg sinna og jeg biter og knurrer fordi du må holde deg unna maten som jeg har" :P

Spesielt vanskelig er dette om hunden finner noe mat rundt i skogen eller i parker eller på stranda eller rundt boligfeltet av folk som kaster søppel. Da må jeg jo si "Takk" Men hunden nekter å slippe og da må jeg fysisk åpne hundens munn for å ta det ut. Det kan jo være livsfarlig for hunden det den har funnet så jeg føler jeg ikke har noe annet valg?

Skrevet

Hundene mine er alltid i bur når de får mat ja og godbiter som feks. grisehale ol. Da slipper de å måtte passe på maten og at de forsvarer maten sin mot de andre hundene. I tillegg er det kjekt å ha maten i hvert bur som jeg låser døra på fordi da vet jeg om de spiser eller ikke. Og siden de bruker forskjellige fór typer og mengde er det lettest å gjøre det sånn. Da får også hundene ro når de skal spise og slipper å bruke ressursforsvaret sitt. Det er ikke dette som er det værste problemet.

Problemet ligger i når de stjeler mat ute som feks. bakken og det er mye søppel overallt føler jeg da hunden tror den er søppelplukker av mat. LOL.

De andre hundene mine kan jeg gjerne ta de fra stjælt mat uten at de er blir sinna på meg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hundene mine er alltid i bur når de får mat ja og godbiter som feks. grisehale ol. Da slipper de å måtte passe på maten og at de forsvarer maten sin mot de andre hundene. I tillegg er det kjekt å ha maten i hvert bur som jeg låser døra på fordi da vet jeg om de spiser eller ikke. Og siden de bruker forskjellige fór typer og mengde er det lettest å gjøre det sånn. Da får også hundene ro når de skal spise og slipper å bruke ressursforsvaret sitt. Det er ikke dette som er det værste problemet.

Problemet ligger i når de stjeler mat ute som feks. bakken og det er mye søppel overallt føler jeg da hunden tror den er søppelplukker av mat. LOL.

De andre hundene mine kan jeg gjerne ta de fra stjælt mat uten at de er blir sinna på meg.

Kanskje hun rett og slett synes det for MANGE hunder rundt henne, at hun blir understimulert som følge av at det er for mange som skal ha sitt?

Ikke alle hunder trives i flerhunderier og noen ganger så må man bare innse det.

Har selv hatt hunder som ikke har trivdes i flokk og adferden har da endret seg.

Skrevet

Hunden var "sær :P" også før de andre hundene kom. Hunden er grinete på meg om jeg gjør noe som hun ikke vil. Feks. når hun må vaskes med shampoo så er hun sur og lager grinete lyder mot meg og nekter å komme og gjemmer seg. Enten så må jeg bære henne ned trappa selv om hun er veldig stor eller sette henne på kobbel for å nesten dra henne forsiktig ned trappa. Hun hater å dusje. Om jeg må børste henne så grynter henne og hun har så stor vilje at er det noe hun ikke vil setter hun seg på bakbeina. :P LOL.

Hunden er veldig glad i alle som kommer på besøk og hun digger å kose seg med alle vennene mine og da er jeg luft for henne. Hun vil ikke ha noe med meg å gjøre fordi jeg er "slem" som vasker henne i dusjen eller klipper neglene hennes og oppdrar henne. Hun har aldri knurra eller vært grinete eller bitt noen av vennenne mine. Hun har kun bitt meg, grynta surt, brummer grinete ol. Vennene mine vet ikke noe om det og hadde jeg spurt vennene mine om hvilken av hundene de liker best hadde det uten tvil vært denne hunden jeg skriver om nå fordi hunden koser seg med folk som kun er snille som ikke dusjer henne ol. :P LOL. Hunden er litt morsom også da og har mye personlighet og jeg er veldig glad i henne.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei :-) For meg virker det som om denne hunden kanskje kan føle seg som sjefen i huset/flokken. Har merket samme tendenser hos min 3-årige omplasserte pinscher-tispe,inntil jeg strammet inn disiplinen kraftig.Det ble nok altfor mye kjærlighet og "stakkars-deg-som-har-flyttet-så-mye",og altfor lite dressur :-/ Hun bet min sønn en gang,riktignok provosert,men likevel ikke akseptabelt. I tillegg ønsker hun veldig å spise naboens lille yorkshire-terriervalp til lunsj,trenger vel ikke å si hvor ubehagelig det er for alle parter... Løsningen for oss ser ut til å være å gjøre rangordningen i huset veldig klar for henne. Dvs. Hunden alltid sist gjennom alle dører,ned alle trapper og gjennom alle porter. Hun må alltid sitte og vente på klarsignal før hun får forsyne seg av maten sin. Sitter hun i godstolen sammen med meg og noen av mine barn kommer bort til meg,må hun gå ned på gulvet. Når vi går tur og passerer andre hunder,prøver jeg å hindre henne i å fokusere på dem,avbryter henne med et kort napp i båndet eller et lite klyp i lysken,det funker NESTEN alltid ;-) Min erfaring er at det å få en trivelig hund,iallfall av en "sterk" rase,krever daglig grunnleggende disiplin,og iallfall for min frøken:nok mosjon. Når det er på plass,kommer kosen :-) Opplever å ha fått en mye mer balansert og lydig hund så lenge jeg vedlikeholder dette,nå kan vi nyte hundeholdet sånn som det skal være :-) Når alt dette er sagt,må jeg si meg enig i at en veterinærsjekk er lurt,for å utelukke fysiske plager. Lykke til,håper det løser seg for dere!

Skrevet

Jeg holder også med de som foreslår full helsesjekk. Selv om det kan være andre ting som ikke har noe med fysiske helsen hennes å gjøre, så mener jeg det er bedre med en helsesjekk for mye, enn en helsesjekk for lite.

Skrevet

Du skrev det første innlegget for to måneder siden. Har du sjekket henne hos veterinær? Det er nå en gang sånn at hvis en hund viser plutselige atferdsendringer -selv om det "bare" er ressursforsvar, eller uhensiktsmessig oppførsel mot valper - er det lurt å la en veterinær utelukke fysiske plager før man setter i gang med noen atferdsendrende tiltak. Det har kanskje gått seg til, siden du ikke har vært så aktiv her inne?

Skrevet

Svært seriøst. Hund som angriper er alvorlig,da må det settes inn seriøse tiltak,hvis man ønsker å beholde den. Håper det ikke blir tolket sånn at vi kjører "kadaverdisiplin" hele dagen - dette er enkle tiltak som kjapt er blitt en innarbeidet vane hos hunden,og som ser ut til å gjøre henne roligere og tryggere i hverdagen. Så får det heller være at jeg til tider føler mer for å kose og klappe enn å holde på disiplinen. Sikkert hundehold må komme før mine personlige følelser ;-)

Skrevet

Svært seriøst. Hund som angriper er alvorlig,da må det settes inn seriøse tiltak,hvis man ønsker å beholde den. Håper det ikke blir tolket sånn at vi kjører "kadaverdisiplin" hele dagen - dette er enkle tiltak som kjapt er blitt en innarbeidet vane hos hunden,og som ser ut til å gjøre henne roligere og tryggere i hverdagen. Så får det heller være at jeg til tider føler mer for å kose og klappe enn å holde på disiplinen. Sikkert hundehold må komme før mine personlige følelser ;-)

Å klype hunden i lysken er faktisk dyremishandling...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...