Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye tur trenger en hund?


Stjernesol
 Share

Recommended Posts

Vi har vært på dressurkurs i hverdagslydighet de siste 6 ukene. På det kurset, og spesielt den kvelden det var mental stimuli som var i fokus, sa de at en hund ikke trenger mer enn tisseturer og maks en times tur på ettermiddagen/kvelden. Selvsagt kan man gå lenger innimellom, hunden er jo gjerne en turkompis, men jevnt over er maks en time bra. Fokuset burde heller være på mye aktivisering i form av balanse, nesearbeid, jobbe for maten, læring. De sa at hunder blir stressa av for mye asfaltturing pga de mange tisseflekkene de må lukte på annenhver meter.

Jeg er selvsagt enig i at det er bra med masse hode/nesearbeid, og at de fleste sikkert kunne vært enda flinkere til å gjøre sånt med hunden. Men jeg vet ikke om jeg er enig i at det burde være MAKS en time tur i hverdagen? De sa at jo mer hunden får, jo mer krever den, og at den vil få problemer med å roe seg etter hvert.

Selv synes jeg det høres litt rart ut. Hva med store, aktive raser og unghunder som trenger å springe av seg litt energi?

Hva mener dere? Kjør debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke gjennomførbart over tid med en unghund av rasen Border Collie i alle fall. Prøvde oss på en rolig dag i går, siden han bare hektet seg fast i alt med den sårskjermen, og han var litt pussig ellers i tillegg. Så det ble bare to timer med rolig tur. Idag er han helt i hundre og løper overalt, prater og sutrer. Men ser for meg at det kan være nok for de mindre rasene? Regner med at de likevel er utendørs mer enn en time da.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er jeg glad i de gode lange skogsturene der man kan la hunden boltre seg fritt, trene innkalling og gå i ulent terreng.

Jeg har sett effekten av å ikke la hunden gå med nesa i grøfta til enhver tid også - mye mindre stress i hunden!
Så gode turer i nytt miljø, ulent terreng (skog, fjære, gå på berg…), hode- og nesearbeid og lp-trening (eller annen type trening) synes jeg er bedre enn 5 tisseturer ut om dagen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nå at det kommer an på hva den timen består av. GÅ rolig en time er ikke trim for noen hund. Å sykle/kjøre/trekke en time er derimot fin mosjon. Det blir i hvert fall en mil ut av det, og det bør være OK hverdagstrim for de fleste bikkjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tur er jo ikke bare en tur - det er jo av hvor man går, hvor fort man går (får hunden tid til å snuse f eks), om den er i bånd eller løs, om den trekker, kløver osv. En times spasertur i byen gjør mine slitne pga alle inntrykkene de vanligvis ikke får, men det ville ikke vært slitsomt om det var det de fikk hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer nok en god del at jo mer hunden får, jo mer krever den. Men det igjen kommer litt an på hvilken rase det er også. Men maks en time syns jeg var litt merkelig regel å sette. Jeg kan ikke forstå hvorfor lengre enn det skal være noe ille. Det blir for min del feil å sette noe tid for maks man bør gå tur med en hund.

Jeg tenker det kommer an på deg og din hund. Hva ønsker du å gjøre, og hva føler du at hunden din ønsker og krever? Jeg har en liten rase som forsåvidt ikke krever noen ting, men hun får likevel være med på lange turer i skogen og mentaltrening opptil flere ganger i uken :) Det er fordi jeg vil det og hun liker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er både provoserende og lite innsiktsfullt å uttale seg så dogmatisk som noe så varierende som aktivitetsnivå og hva ulike raser får ut av ulik stimuli. Det føyer seg pent inn i rekka over instruktører som enten ikke evner eller ikke gidder å se at det som kanskje "burde" være normen, ikke er det. (Jeg har feks nylig diskutert følgende påstand med en instruktør: "Hunden din vil alltid være sammen med deg, så det å ha den i hagen eller hundegård er slemt". Ærlig talt!)

For det første er ikke rusleturer i nabolaget hvor alle tisseflekker skal besvares normen for hvordan en ålreit tur arter seg. For det andre er det ikke sånn at alle raser responderer likt på mentalstimuli eller har det samme behovet for det. For det tredje er det for meg helt innlysende at dersom ikke den fysiske biten er på plass, vil heller ikke hodet klare å yte slik en kanskje forventer eller ønsker.

En trekkhund eller en jakthund har ikke samme behov mentale utfordringer enn feks en høyaktiv gjeterhund. Og dersom en skal være redd for å gi hunden sin godt med fysisk aktivitet fordi den da alltid vil kreve mer, vil jeg si det mentaliteten på bikkja det er noe i veien med, ikke treningsformen.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Å bestvare alel tisseflekker har jeg opplevd som stressende å gå tur gjerne lange ahr jeg altid gjort men nektet hunden å besvare hver tisseflekk og da har dem kunnet hatt ro dager og langeturer dager, Ingenting har vært noe problem- MAks en time nei men variasjon i alt en gjør viktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer jo VELDIG an på hunden, mener jeg da. Jeg går minst en time tur med min hver dag, gjerne to. Men aldri langs asfalt da, vi er i skogen. Stakkaren får ikke særlig mye hjernetrim utenom den ene dagen i uka vi trener agility heller, så han burde vel ha vært maks stressa nå i følge instruktøren :P

Jeg mener at såppass fysisk bygde dyr som hunder er, så fortjener de et fysisk aktivt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ligger også på linja MINST en time, og da helst i skogen, på stranda, på fjellet.... alt annet enn ren asfalttur, egentlig. Og da kommer hodebryet i tillegg. Dvs. trene litt på øvelser fra dressurkurset, og nå agility, eller annet fjas vi finner på. Opplever ofte at hvis han ikke har utfoldet seg litt fysisk først, så er ikke fokuset til å jobbe helt på plass. Han blir litt intens hvis han ikke får brukt kroppen og hodet sitt nok, selv om det går bra med noen dager med mindre aktivitet. Tror han har godt av rolige dager også, men ikke at det er flest av dem,

Men det er MIN hund. Jeg reagerte også på at timen var nærmest skrevet i stein, enten man har chihuahua, terv, terrier eller husky.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er både provoserende og lite innsiktsfullt å uttale seg så dogmatisk som noe så varierende som aktivitetsnivå og hva ulike raser får ut av ulik stimuli. Det føyer seg pent inn i rekka over instruktører som enten ikke evner eller ikke gidder å se at det som kanskje "burde" være normen, ikke er det. (Jeg har feks nylig diskutert følgende påstand med en instruktør: "Hunden din vil alltid være sammen med deg, så det å ha den i hagen eller hundegård er slemt". Ærlig talt!)

For det første er ikke rusleturer i nabolaget hvor alle tisseflekker skal besvares normen for hvordan en ålreit tur arter seg. For det andre er det ikke sånn at alle raser responderer likt på mentalstimuli eller har det samme behovet for det. For det tredje er det for meg helt innlysende at dersom ikke den fysiske biten er på plass, vil heller ikke hodet klare å yte slik en kanskje forventer eller ønsker.

En trekkhund eller en jakthund har ikke samme behov mentale utfordringer enn feks en høyaktiv gjeterhund. Og dersom en skal være redd for å gi hunden sin godt med fysisk aktivitet fordi den da alltid vil kreve mer, vil jeg si det mentaliteten på bikkja det er noe i veien med, ikke treningsformen.

Veldig enig. Synd om det skal settes som et maksimum for alle hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette med at om de er vant til mye mosjon kommer de til kreve mye er ikke tilfelle med de to jeg har hatt. Alltid fått veldig mye mosjon stort sett løs men,er jeg syk en dag eller noe er det aldri masing om turer akkkorat de tilpasser seg jo så fint at. Klart ikke trengt så mye turer men,jeg synes faktisk de fortjener det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er ikke avhengig av båndtur for fysisk trening, de har hverandre - men små båndturer er viktig, tenker jeg, for å styrke fellesskap sammen med meg, samt lukte på tisseflekker. Det siste mener jeg faktisk er en stor del av hundens liv. Og selv om de i mine øyne får små båndturer, så får de som minimum 1,5 time pr. dag. Jeg får dårlig samvittighet om jeg gir mindre, og det er en god pekepinn for min del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har jeg dobbelpost nå? Mobilen og jeg krangler..

Ble trippel :)

Hunder kan godt gå mer enn det som er angitt. Men endel blir bare stresset av å gå o lukte på alle godduftene og da blir det ikke noe godt for hunden. HAr løst sant med at den hunden får ikke lov til å drive på og lukte og lese avisen over alt og ja da har hunden roet seg ned og alle kunne ha en kosetur som varer og rekker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min Chihuahua krever ikke stort, men jeg synes nå han fortjener et par timer tur om dagen, likevel. Helst i skogen, og kan han løpe løs/i langline er det topp stemning, og asfalt er bare kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld.. Skal aldri poste fra mobil igjen.

Joda! Bare post du, vi kan rydde opp i mobiltull :=)

Rugaas mente/mener (?) at trening var tull sånn i det store og hele.

En times tur i bånd, hvor hundene må gå pent, syns mine er kjempeslitsomt faktisk, rett og slett fordi de går mest løs.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste nylig et intervju med Rugaas i hundekjørerbladet (eller hva det nå heter) Konklusjonen hennes var at all hundekjøring var dyremishandling, og de stakkars trekkhundene var så stressede at de nesten døde på seg :pinch:

De hadde sikkert hatt myyye bedre liv om de fikk lukte på blomstene i hagen en halvtime om dagen, og ikke måtte løpe sånn :teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg forstår det delvis dersom det er snakk om hunder som klistrer seg opp etter alle vegger og gressflekker mens man går tur og hopper fremover i båndet og beviselig har et høyt stressnivå. Da er ikke lange, monotome gåturer på asfalt nødvendigvis forbundet med bare noe positivt. Når det er sagt så kan jeg ikke se hva som er så himla mye bedre med å gå opp i den nærmeste parken hvor man snuser opp 10 godbiter, trener på sitt og ligg og går hjem igjen. En glad hund har et allsidig og givende liv, både mentalt og fysisk. Jeg har hunder som krever mye på begge fronter, og jeg kan banne på at begge smiler genuint til meg etter en lengre skogstur eller topptur til fjells. Med to hannhunder på tur har jeg vært opptatt av å få inn litt rytme på asfalteringsturer med bånd; vi har 10-15 min med "crazy times" hvor det er lov å markere, snuse og fly i båndet så mye de vil. Etter det er det tur, og da går vi pent i bånd på mitt signal.

At trekk- og sledehunder mishandles ved å gjøre det de er avlet opp for har jeg store vansker med å si meg enig i. Rugaas har mye fornuftig innabords, men dette blir litt skivebom for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...