Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper i kull antall vs størrelse


bianka
 Share

Recommended Posts

Bare hørte en gang at de som får få valper i kullet (feks. 4-6 valper) er større i størrelse og vekt enn de som er mange valper i kullet feks. 10 valper både som valper og som voksne? Men jeg synes det høres kanskje litt rart ut men ?

Endret av Raksha
Endret til en mer beskrivende tittel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mindre raser får jo gjerne mindre kull så det er ingen automatikk i det. Har også sett både store og små kull med normalstore valper. Men klart er det mange nok valper så kan jo ytterste konsekvens bli at tispa ikke har nok mat.

Edit: Størrelse på valpene har nok mer med næringsinntak og gjøre (sånn utenom genetikk), har tispa feks fått for lite næring under svangerskapet så kan det jo hende at valpene er små/underutviklet. Får de for lite mat etter fødsel kan det samme skje, utvikling bremses. Får de for mye mat blir de nok bare feite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselsvekten kan påvirkes av kullstørrelsen, men det kan også være genetisk - min eldste tispes mor fikk for eksempel alltid lavere fødselsvekt på sine valper enn gjennomsnittet, uansett om hun fikk ti eller fire valper. Hennes valper hadde også en tendens til å ligge mot det større i voksen størrelse - men det var også jevnt over for den linja, så ingen overraskelse det.

Voksenvekt har heller ikke noen nødvendig konsekvens av fødselsvekt eller kullstørrelse å gjøre - det er linjene og den genetiske disposisjonen som avgjør dette, så lenge de får en sunn oppvekst og godt kosthold.

Vi hadde ei tispe som ble overraskende liten og spe sammenlignet med sine søsken, det så ut som om hun rett og slett sakket ned og deretter stoppet sin utvikling - som valp viste hun potensiale for mye bedre beinstamme, for eksempel. Men hun gikk på kraftige og langvarige medisindoser som ung, så det er mulig det har påvirket hennes vekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to jeg har nå, kommer fra kull på henholdsvis 9 og 10 valper. Og begge mine er store tisper, større enn gjennomsnitt og større enn rasestandard, begge to er lik sine mødre. Så dette har nok mer med genetikk å gjøre enn antall valper. Og selvfølgelig spiller faktorer som helse og ernæring inn også, p endelig størrelse som voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det nok lurt å se an rasen før en uttaler seg om store eller små kull. :) På shiba er feks et normalt kull 3 stk, et stort 5+.

Det var derfor jeg skrev ordet "feks." før antallet i kullet. Bare skrev ett tall helt tilfeldig ut av det blå bare for å forklare hva jeg mente og det sier seg selv at det er forskjellig fra rase til rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselsvekt er nok veldig genetisk, og følger tispa fra kull til kull. (og fødselsvekt og voksenvekt har ingen sammenheng.) Jevnt over har nok de av tispene mine som har gitt små kull (3-5) hatt høyere fødselsvekt på valpa, enn de med større kull. Med et par unntak på tisper med større kull (6-8) som fikk like store valper som de med små kull.. Så ingen regel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I kullet til min Chihuahua så var de 2. Min hund, hannen,ble som faren sin, litt over 3 kg, og tispa ble som sin mor, i underkant av 2 kg.

I neste kull hvor det var 2 hanner, ble en som far, og en som mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ingen regel uten unntak?

Har selv en tispe som har 2 kull med tilsammen 12 valper (6/6). Hun bruker lang tid på fødslene og har 1-2 timer mellom hver valp, og sover seg igjennom mellomrommene (utenom når hun hadde klart å spise for mange morkaker, men klarte heller ikke spy).

Hun får små valper, som er rundt halvparten av hva andre annser som normalvekt på rasen, de er mellom 100-200 gram lavere enn gjennomsnittet.

"Alle" tror de skal daue hvergang hun har født og de hører vekten. Men, de er livskraftige som fy, åpne øynene tidlig og stamper rundt tidlig i valpekassen.

Dette er forøvrig minste og største i samme kull. D.d er den minste den største ;)

64161_10151368609745072_1761709240_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...