Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Da er tiden kommet for å kjøpe min første valp! vært hundegal og lest alt jeg har kommet over av hunderaser siden jeg var ei lita jente. I dag er jeg 24, fått meg samboer og kjøpt hus vegg i vegg med marka. Er oppvokst med hund, schæfer og elghund. Derfor er valget falt på schæfer, men.. Jeg vil være sikker. Hunden vil bli en familie og turkompis, vi er begge svært aktive. Har noen tips og råd? Erfaring med schæfer eller andre gjeterhunder som førstegangshund? Gode oppdrettere?

Skrevet

En schæfer kan være en god førstegangs hund viss du finner seriøse og flinke oppdrettere og gjør en god jobb med oppdragelsen. Personlig synes jeg det er en del snusk innen denne rasen, så vær nøye med valg av oppdretter! Det er også viktig å sette seg inn i hva denne rasen krever, og om du vil ha utstillingsvarianten eller bruksvarianten. Jeg synes du burde gå for utstillingsvarianten i første omgang, da disse ofte er litt lettere.

Har du noen gang sett på hvit gjeterhund? Det blir ofte sagt at denne rasen er en litt enklere rase en schæfer å ha med å gjøre. Så den kan jo sjekkes ut med mindre du er beinhard på at det skal være schæfer! :)

  • Like 1
Skrevet

Tanken hadde ikke slått meg en gang, men sjekka opp hvit gjeterhund og snakka til og med med en oppdretter som hadde både schæfer og HG, virker som dette er en "enklere rase" ifht jakt og vaktinnstinkter! Absolutt til vurdering:-)

Skrevet

Tanken hadde ikke slått meg en gang, men sjekka opp hvit gjeterhund og snakka til og med med en oppdretter som hadde både schæfer og HG, virker som dette er en "enklere rase" ifht jakt og vaktinnstinkter! Absolutt til vurdering:-)

Så bra! :)

Skrevet

Om du velger HG for å få en "schæfer light" så kan du gå på en smell gitt..... sjekk mentaliteten til foreldredyr, det er en del med dårlige nerver der ute, og mange som ikke er så veldig glad i mennesker.

De avles ikke på mot og belastbarhet slik som Schæferen og det gjør desverre at det avles på mange mentalt svake individer.

  • Like 1
Skrevet

Men for all del! Det er masse flotte HG, og om man er forberedt på at det er en gjeterhund, som krever en del mentaltrening som spor, rundering eller lignende så kan det gå bra :) Jeg passer en her nå som er helt fantastisk i hodet. Og han er er en av grunnene til at jeg vurderer en HG til når den tid kommer :)

Skrevet

What Hera said.

Det er nok ikke stor forskjell på HG og schäferen altså. Individuelle forskjeller er det selvsagt, men vær veldig nøye på oppdretter og avlsdyr. Det er ikke kult å ha en stor hvit hund som er smånevrotisk.

Aktivisering, både fysisk og psykisk, er et must. Hilsen gulvet mitt, håndtaket på døren min, yuccapalma mi (Rip), monitorhøytalerene mine, tannbørsten til roomie, treet i hagen (rip) og det splitter nye sengetøyet mitt.

Edit: De aller fleste HG jeg har møtt har vært veldig gode. Kun ett unntak så vidt jeg husker, og det var ei tispe som ikke var superfornøyd i nye miljøer. Ellers er mange av fellestrekkene at de er kjempegode med andre hunder, "snakker" mye (vet ikke om schäferne gjør det) og at de generelt er veldig greie. Ikke oversosiale, men ikke asosiale heller. Bare litt "likegyldig" til de menneskene som ikke er en del av flokken på en måte.

Jeg angrer overhodet ikke på at jeg skaffet meg HG altså, men jeg har brukt helt avsindig mye tid på å få han noenlunde "ordentlig" nå i unghundperioden.

  • Like 2
Skrevet

What Hera said.

Det er nok ikke stor forskjell på HG og schäferen altså. Individuelle forskjeller er det selvsagt, men vær veldig nøye på oppdretter og avlsdyr. Det er ikke kult å ha en stor hvit hund som er smånevrotisk.

Aktivisering, både fysisk og psykisk, er et must. Hilsen gulvet mitt, håndtaket på døren min, yuccapalma mi (Rip), monitorhøytalerene mine, tannbørsten til roomie, treet i hagen (rip) og det splitter nye sengetøyet mitt.

Edit: De aller fleste HG jeg har møtt har vært veldig gode. Kun ett unntak så vidt jeg husker, og det var ei tispe som ikke var superfornøyd i nye miljøer. Ellers er mange av fellestrekkene at de er kjempegode med andre hunder, "snakker" mye (vet ikke om schäferne gjør det) og at de generelt er veldig greie. Ikke oversosiale, men ikke asosiale heller. Bare litt "likegyldig" til de menneskene som ikke er en del av flokken på en måte.

Jeg angrer overhodet ikke på at jeg skaffet meg HG altså, men jeg har brukt helt avsindig mye tid på å få han noenlunde "ordentlig" nå i unghundperioden.

Jeg hadde nok en dårlig start på min "HG karriere" Min egen har vært det man kan kalle litt spesiell :P

kjenner to stk som er avlivet pga fryktaggression mot mennesker. Disse har hatt dyktige eigere. Observerte også mye dårlig mentalitet på de jeg traff og fikk høre om mye dritt....

Heldigvis har jeg i det siste vært så heldig å få se noen gode eksemplarer av rasen :)

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...