Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rasehunder sunnere enn blandingshunder?


Recommended Posts

Har lest gjennom tråden, og er mye lærerrikt og spennede lesestoff. Jeg har ikke mye kunnskap og skal ikke blande meg inn, men vil gjerne dele en dokumentar jeg så for en stund tilbake:

Del 1:

Del 2:

Del3:

Del4:

Del5:

Del6:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det helt åpenbart at blandinghunder på noen områder er friskere enn rasehunder med tanke på at sannsynligheten for at de får typiske arvelige rasespesifikke sykdommer er svært liten. Ta f.e

En hund som lever hele livet uten plager er frisk. Det er jo pokker helt feil å si at den hunden er syk! At den kan gi genetiske sykdommer videre, ja klart, men den hunden er jo fortsatt frisk. En

Her slår du jo effektivt i hjel dine egne argumenter. På den ene siden er det himla galt med innavl og dermed liten genetisk variasjon, på den andre siden ønsker du å ta ut friske hunder fra avlen bar

Raksha; såpass ja :P Men da er vel Cavalieren litt "dømt" i utgangspunktet...

Yep, er nok håp i forhold til syringomyelia om man gidder å ta det på alvor, men helheten i helse bildet pr i dag (ok pr 2009 som var da jeg sluttet å engasjere meg) tilsier at rasen er så herpa at det må til nøye avlsprogram og utavling for å berge den. Men så lenge der holder at den har fire bein og lange ører for å avle, så er det ikke mye håp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 5 weeks later...

Jeg kjøpte meg ei sankt Bernhards tispe. Hun var så nydelig når det kom til utseende, men det hjalp dessverre veldig lite når hun var syk hele livet.

Hun hadde hd c i ene hofta, kronisk diare, leverfeil, hjertefeil.

Lista hos dyrlegen var Lang så jeg orker ikke nevne alt. Jeg kjøpte henne fra en oppdretter jeg ble anbefalt av klubben. Jeg snakket altså med oppdretter å sa hvilke sykdommer hun hadde når hun var bare 4 år og fikk sjokk av svaret " hun skulle jo ikke få de sykdommene før hun var 6 år". Oppdretter ville altså bruke mi tispe i avl pga hun var så vakker selv om hun visste at hun hadde hd c, og diverse andre sykdommer. Jeg satte foten ned å sa at hun aldri skulle ha valper uansett hvor flott hun var i utseende. Jeg sa rett ut at ikke alle hunder skal ha valper, og at valpene fortjente en bedre start i livet enn å ha en mor som henne. Ja de blir sikker vakre i utseende, men jeg vil at de som kjøper valpene skal ha en så god start som mulig og det får de ikke når moren er så syk.

Jeg har aldri hatt en sankt Bernhard igjen.

Jeg har hatt blandingshunder derimot som er friske og raske og jeg vet det fordi jeg har hd rønka de og de har vært fri for hd og tatt blodprøver å funnet ut at de ikke hatt noe problemer med noe av indre organer.

Nå høres det ut som om at alle mine hunder som har vært rene med papirer har vært alvorlig syke noe som ikke stemmer. Jeg har hatt hunder med papirer som har vært friske hele livet også. Nå er jeg veldig nøye med oppdretter og tar meg god tid før jeg velger en oppdretter jeg vil kjøpe valp av.

Jeg støtter selvsagt renraset avl så lenge foreldrene er friske og sykdomsfrie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har kikka litt på dette med Cavalier og sykdommer i det siste, har ei venninne som vil ha seg enten cavalier eller mops, litt pest eller kolera i mine øyne, men jeg prøver nå å hjelpe henne litt på vei.

Er det sånn at de sykdommene som forekommer oftest på Cavalier (syringomaelia, hjertefeil osv) er ressecive gen som må nedarves fra begge foreldrene for at det skal forekomme hos avkommet? Altså, kan man unngå disse sykdommene ved å kjøpe en blanding av Cavalier og en rase som ikke sliter med det, f.eks Cocker? Eller holder det med at det ligger latent i en av foreldrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kikka litt på dette med Cavalier og sykdommer i det siste, har ei venninne som vil ha seg enten cavalier eller mops, litt pest eller kolera i mine øyne, men jeg prøver nå å hjelpe henne litt på vei.

 

Er det sånn at de sykdommene som forekommer oftest på Cavalier (syringomaelia, hjertefeil osv) er ressecive gen som må nedarves fra begge foreldrene for at det skal forekomme hos avkommet? Altså, kan man unngå disse sykdommene ved å kjøpe en blanding av Cavalier og en rase som ikke sliter med det, f.eks Cocker? Eller holder det med at det ligger latent i en av foreldrene?

Venninnen min hadde en blanding av Cavalier og cocker. Den fikk akkurat de samme problemene og ble like gammel som min renraset Cavalier.. (hjertefeil)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...