Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rasehunder sunnere enn blandingshunder?


Recommended Posts

Har lest gjennom tråden, og er mye lærerrikt og spennede lesestoff. Jeg har ikke mye kunnskap og skal ikke blande meg inn, men vil gjerne dele en dokumentar jeg så for en stund tilbake:

Del 1:

Del 2:

Del3:

Del4:

Del5:

Del6:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det helt åpenbart at blandinghunder på noen områder er friskere enn rasehunder med tanke på at sannsynligheten for at de får typiske arvelige rasespesifikke sykdommer er svært liten. Ta f.e

En hund som lever hele livet uten plager er frisk. Det er jo pokker helt feil å si at den hunden er syk! At den kan gi genetiske sykdommer videre, ja klart, men den hunden er jo fortsatt frisk. En

Her slår du jo effektivt i hjel dine egne argumenter. På den ene siden er det himla galt med innavl og dermed liten genetisk variasjon, på den andre siden ønsker du å ta ut friske hunder fra avlen bar

Raksha; såpass ja :P Men da er vel Cavalieren litt "dømt" i utgangspunktet...

Yep, er nok håp i forhold til syringomyelia om man gidder å ta det på alvor, men helheten i helse bildet pr i dag (ok pr 2009 som var da jeg sluttet å engasjere meg) tilsier at rasen er så herpa at det må til nøye avlsprogram og utavling for å berge den. Men så lenge der holder at den har fire bein og lange ører for å avle, så er det ikke mye håp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 5 weeks later...

Jeg kjøpte meg ei sankt Bernhards tispe. Hun var så nydelig når det kom til utseende, men det hjalp dessverre veldig lite når hun var syk hele livet.

Hun hadde hd c i ene hofta, kronisk diare, leverfeil, hjertefeil.

Lista hos dyrlegen var Lang så jeg orker ikke nevne alt. Jeg kjøpte henne fra en oppdretter jeg ble anbefalt av klubben. Jeg snakket altså med oppdretter å sa hvilke sykdommer hun hadde når hun var bare 4 år og fikk sjokk av svaret " hun skulle jo ikke få de sykdommene før hun var 6 år". Oppdretter ville altså bruke mi tispe i avl pga hun var så vakker selv om hun visste at hun hadde hd c, og diverse andre sykdommer. Jeg satte foten ned å sa at hun aldri skulle ha valper uansett hvor flott hun var i utseende. Jeg sa rett ut at ikke alle hunder skal ha valper, og at valpene fortjente en bedre start i livet enn å ha en mor som henne. Ja de blir sikker vakre i utseende, men jeg vil at de som kjøper valpene skal ha en så god start som mulig og det får de ikke når moren er så syk.

Jeg har aldri hatt en sankt Bernhard igjen.

Jeg har hatt blandingshunder derimot som er friske og raske og jeg vet det fordi jeg har hd rønka de og de har vært fri for hd og tatt blodprøver å funnet ut at de ikke hatt noe problemer med noe av indre organer.

Nå høres det ut som om at alle mine hunder som har vært rene med papirer har vært alvorlig syke noe som ikke stemmer. Jeg har hatt hunder med papirer som har vært friske hele livet også. Nå er jeg veldig nøye med oppdretter og tar meg god tid før jeg velger en oppdretter jeg vil kjøpe valp av.

Jeg støtter selvsagt renraset avl så lenge foreldrene er friske og sykdomsfrie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har kikka litt på dette med Cavalier og sykdommer i det siste, har ei venninne som vil ha seg enten cavalier eller mops, litt pest eller kolera i mine øyne, men jeg prøver nå å hjelpe henne litt på vei.

Er det sånn at de sykdommene som forekommer oftest på Cavalier (syringomaelia, hjertefeil osv) er ressecive gen som må nedarves fra begge foreldrene for at det skal forekomme hos avkommet? Altså, kan man unngå disse sykdommene ved å kjøpe en blanding av Cavalier og en rase som ikke sliter med det, f.eks Cocker? Eller holder det med at det ligger latent i en av foreldrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kikka litt på dette med Cavalier og sykdommer i det siste, har ei venninne som vil ha seg enten cavalier eller mops, litt pest eller kolera i mine øyne, men jeg prøver nå å hjelpe henne litt på vei.

 

Er det sånn at de sykdommene som forekommer oftest på Cavalier (syringomaelia, hjertefeil osv) er ressecive gen som må nedarves fra begge foreldrene for at det skal forekomme hos avkommet? Altså, kan man unngå disse sykdommene ved å kjøpe en blanding av Cavalier og en rase som ikke sliter med det, f.eks Cocker? Eller holder det med at det ligger latent i en av foreldrene?

Venninnen min hadde en blanding av Cavalier og cocker. Den fikk akkurat de samme problemene og ble like gammel som min renraset Cavalier.. (hjertefeil)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...