Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ligger ansvaret her?


trulte85
 Share

Recommended Posts

Hadde historien vært helt annerledes, f eks at venninnen din hadde reddet hunden din fra å bli spist av en tilfeldig hund ute på gaten, og da ble hun skadet. Vel, da hadde jeg nok betalt på legeregninger, SPA, vin og hva godt jeg kunne komme på å gjøre for å skjemme henne bort litt. Den historien du forteller? Ikke så mye som et kronestykke utover prisen for avtalt pass. Eller kanskje ikke. Tjenesten sto ikke akkurat til avtalen, gjorde den vel? Hun klarte jo ikke å passe hunden selv med tydelige instrukser :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil en hund kunne bli avlivet for at noen tar skade når de prøver å skille to hunder som sloss? Det hørtes litt søkt ut, synes jeg, og tviler på at venninna hadde kommet så langt med den. Jeg ville betalt de 2000, og ikke noe mer. Jeg synes egentlig at hun burde ta seg mindre betalt enn det dere avtalte, siden hun ikke passet godt nok på.

Jeg hadde blitt sint hvis min venninne skulle passe hunden min, og så skjermet hun den ikke fra en hund som hun var klar over at var aggresiv. Hvis hun i tillegg fikk skade på grunn av et uhell (som hun selv kunne forhindret) og begynte å snakke om avlivning, så hadde jeg droppet henne som venninne på flekken. Hvem gjør noe sånt da?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å tilby så mye for pass, men hvordan hun kan akseptere det er noe helt annet. I hennes sko ville jeg sagt det var uaktuelt, og hvis venninnen min (eller en bekjent for den saks skyld) hadde insistert, ville jeg bedt dem finne noen andre som kunne passe. Skjønner ikke at hun med god samvittighet kunne si ja. Og deretter gå helt mot ønskene dine, skape denne situasjonen, påstå at det er ditt ansvar, be om mer penger, og på toppen av det hele begynne med utpressing ved å "true" med anmeldelse? Altså, jeg er helt sikker på at hun kan være en super venninne, men her er det ikke akkurat de kvalitetene hun viser.

Jeg skjønner godt at du på en måte har lyst å i etter og betale mer for å blidgjøre henne, men jeg håper du ikke gjør det. Dette er ikke ditt ansvar. Hun bærer ansvaret og skapte situasjonen selv, etter at hun visste hvordan de hundene var rundt hverandre, og etter ha gått direkte mot dine ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Du er jo veldig raus med betalingen, må jeg si...Og at hun får seg til å ta imot så mye penger for 3 dager for å passe hunden til ei venninne er jo underlig, spør du meg.

Nå var det jo din venninne sitt valg å håndtere situasjonen på denne måten, og at du skal betale for at hun ikke bruker hodet, er spesielt.

Når hun velger å benytte private legetjenester fremfor offentlige, så må hun betale det selv.

Dette var jo ikke din skyld på noen måte, hadde hun holdt hundene adskilt, hadde ikke dette skjedd.

Jeg skjønner at du synes situasjonen er vanskelig og ubehagelig, men dette virker å ha sklidd helt ut, og hun virker jo utrolig urimelig.

Du kan jo vurdere om du fortsatt vil kalle henne venninne i fremtiden, og la noen andre passe hunden din neste gang.

Skal man passe andre mennesker sin hund, så må man også forholde seg til intruksjonene man får fra eieren. Gjør man ikke det, og man ender opp på legevakta, da får ma ta ansvaret selv.

Stå på ditt, du er ikke skyld i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...