Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs Labrador


Raksha
 Share

Recommended Posts

Har aldri hørt om gulvredsel hos labrador ?

Nei, det kan jeg skrive under på. Jeg anser det som så irrelevant selv på raser som collie, at når vi snakker om slike redsler på en retriever så anser jeg det som 100% irrelevant. En retriever som er redd miljøet rundt seg har rett og slett en ekstremt alvorlig feil på seg, og det skal veldig godt gjøres. Valpefabrikken på Tyristrand som trøkker ut labradorvalper omtrent som på et samlebånd produserer hunder som fungerer så bra at en hver hundeaffectionado som tenker at "dårlig avl = dårlige hunder" kan rive seg i håret. Det er derfor man kan drive massedrittavl på en rase som labradoren, selv om de vokser opp i en kjeller uten hverken dagslys eller særlig sosialisering så ender de opp som velfungerende individer okke som. "Dessverre".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei, det kan jeg skrive under på. Jeg anser det som så irrelevant selv på raser som collie, at når vi snakker om slike redsler på en retriever så anser jeg det som 100% irrelevant. En retriever som er redd miljøet rundt seg har rett og slett en ekstremt alvorlig feil på seg, og det skal veldig godt gjøres. Valpefabrikken på Tyristrand som trøkker ut labradorvalper omtrent som på et samlebånd produserer hunder som fungerer så bra at en hver hundeaffectionado som tenker at "dårlig avl = dårlige hunder" kan rive seg i håret. Det er derfor man kan drive massedrittavl på en rase som labradoren, selv om de vokser opp i en kjeller uten hverken dagslys eller særlig sosialisering så ender de opp som velfungerende individer okke som. "Dessverre".

Altså, vi to har den samme kjærligheten til rasen, og jeg har akkurat samme syn på det som skjer ved Tyrifjorden. Men nå er det også en gang slik at det er mye mer alvorlige og mer kritikkverdige ting som foregår der, man kan jo nevne; manglende helsetester, ingen seleksjon i avl og manglende egenskaper hos avlsdyra.

Når det er sagt så vet jeg iallefall om en velkjent oppdretter som ikke akkurat bruker dag og natt med valpene sine, og det kommer nå minst 5-6 kull i året der i gården. Vedkommende er selvfølgelig registrert og et veldig kjent navn. Jeg hadde aldri kjøpt hund derfra iallefall.

I det siste har jeg møtt tre små labbisvalper fra Tyristrand, ble mildt sagt målløs da de fortalte hvor de hadde kjøpt valpen.. Det er bare trist

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla jepp, er helt på linje med deg. Jeg spesifiserte ikke drittavlen slik du gjör (manglende helsetester, ingen avlskriterier og ingen avlsmål) - men jeg tenkte på alle de aspektene når jeg skreiv "drittavl". Ganske utrolig, og det sier jo litt om rasen, når man kan legge så lite energi i avlen og allikevel så kommer det ut hunder som fungerer normalt i samfunnet. De likner jo ikke helt på labradoren, og helsemessig ville jeg ikke rört de med ei grilltang (eller hva man pleier å si) - men gemyttsmessig så er de ofte helt uberört. Det sier litt om denne fantastiske rasen, hvor sinnsykt bunnsolide de er...

Kjenner ikke til den velkjente oppdretteren du skriver om, tror jeg....? PM gjerne om du vil, jeg kan kanskje tenke meg noen men samtidig blir jeg litt usikker på om det er eller ikke er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min golden Retriever Teddy er helt klart med på alt! Fra Konkurranselydighet til rolig familiehund.

Han er med overalt - Han er med meg på skolen hver dag (da han pent sitter utenfor skolen til jeg er ferdig), han er med i en kald, støyete ishall (der a-laget trener ishokcey), han er med på seiling, osv, osv!
Under alle disse stedene er han rolig og fin.

Samtidig som han helt syykt PÅ under trening til LP. Han har virkelig den AV og PÅ knappen som vi har jobbet for.
Han jobber like bra for leke som med mat (og her er det snakk om en virkelig matglad golden!)

Jeg vil si at en Golden har en mer tydelig AV og PÅ knapp enn en labrador (men det må sies at jeg ikke har vært borti såååå mange labbiser heller)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Siden mention ikke fungerte ovenfor her, sjekk min post ovenfor :P

@Martine_Teddy - da tror jeg du har hatt litt lite med labradorer å gjöre ja. I mine öyne er labradoren og goldenen helt nöyaktig like på både på/av-knapp og det som ellers måtte väre av intensitet. Som du sier, du har trent på det. Det kan man gjöre med både labbis og golden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er mest smak og behag som skiller? Jeg har truffet en hel del stressa og ekstremt hormonelle unge labradorhanner, men jeg har ikke truffet like mange unge goldenhanner totalt seg, men ingen av dem var sepsielt stressa. Har møtt både labrador og goldens med våteksem, kun golden med allergi (tror jeg), større andel overvektige labradorer, kun møtt golden som har trent agility ( kjente en som gikk i klasse tre - men det begynner å bli usansynlig mange år siden nå :lol: Den gang da fartskravet var betraktelig lavere). And the list just goes on. Men jeg har kun møtt labrador med ekstremt matlyst - tilfeldig kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er mest smak og behag som skiller? Jeg har truffet en hel del stressa og ekstremt hormonelle unge labradorhanner, men jeg har ikke truffet like mange unge goldenhanner totalt seg, men ingen av dem var sepsielt stressa. Har møtt både labrador og goldens med våteksem, kun golden med allergi (tror jeg), større andel overvektige labradorer, kun møtt golden som har trent agility ( kjente en som gikk i klasse tre - men det begynner å bli usansynlig mange år siden nå :lol: Den gang da fartskravet var betraktelig lavere). And the list just goes on. Men jeg har kun møtt labrador med ekstremt matlyst - tilfeldig kanskje?

Føler for å forsvare labradorene litt, for vi har tydeligvis sprikende erfaringer :ahappy: Er på min andre labrador nå (begge omplasseringer), og har hatt en tredje i nær familie i 14 år. Kun èn har hatt stressrelaterte problemer (den jeg har nå) - men dette skyldtes kun litt manglende oppdragelse og utilstrekkelig stimuli. Ingen har vært særlig overvektige eller slitsomt matglade heller.. Av de jeg har møtt via jobben (5 år på dyreklinikk) - så har jeg sett noen ute av kontroll, men opplever at det ligger hos eier, og ikke i genene. Litt mental trening/kurs, og de har blitt helt fine.

En labrador er jo stødig som et fjell, med på det meste av hundesporter, greie med barn, tålmodige, lojale, alltid godt humør, intelligente, lettlærte, utholdende, lite masete i hverdagen og lettstelt. Bortsett fra røyting!

Det kan være helt tilfeldig selvsagt, men jeg har inntrykk av at Golden spriker litt mer i gemytt og bruksegenskaper. Blond, dum, sta, tjukk...fordommer det siste der, jeg vet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer også om en labrador i fremtiden :wub:

Har gått på kurs og agility med tre goldens, og de er helt gærne hele gjengen :lol: Stikker av fra eier, får raptuser overalt, mister øra hver gang de ankommer treningsområdet eller blir sluppet løs. Disse har virkelig endret min oppfatning av (show)Golden som en lat, dorsk kjedelig hund altså. Nå skal det sies at de er rundt 2 år alle sammen da, så de har vel kanskje ikke "landet" ordentlig enda. Men sammenlignet med min staff på samme alder er de en håndfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Ja! :) Ellers er jeg enig i et par kommentarer om pelsstell. Det er stor forskjell på pelskvaliteten og noen showgolden har en fryktelig tett, lite fin pels. Ellers har jeg blitt kjent med en goldenhannhund nå, unghund enda, men han er herlig altså. Han trener agility og er en lett og fin hund (tipper 25-30 kg), fin i kroppen, herlig holdning og attitude. Og gylden :ahappy:

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Hunder kan brukes til mye. De MÅ ikke brukes i jakt fordi de kalles JAKTgolden. Men de må få bruke seg en del mer enn show-versjonen gjerne trenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hunder kan brukes til mye. De MÅ ikke brukes i jakt fordi de kalles JAKTgolden. Men de må få bruke seg en del mer enn show-versjonen gjerne trenger.

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

Jeg er jo av den oppfatning at show golden er så... ikke det jeg syns er en ekte golden, mens jakt golden svarer mer til min elsk for den gyldne pelsen, utrykket som kan se så snilt ut men også litt morskt i visse settinger, ja hvordan hele hunden ser ut er noe av det vakkreste jeg vet om :)

er fint å høre at de må ikke jakte, siden jeg er jo ikke jakt person, men har jo veldig drømmer om å få en for meg "perfekt" golden. Kan nok trene på å apportere og sånn, men blir nok mer LP og Agility for vår del. Nå er det jo høyt opp og langt frem til neste hund, men jeg liker å ha gooood tid å planlegge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

Jeg er helt enig i at jakthunder bør få utløp for jaktinstinktene sine! Samtidig er jeg helt på nett med soelvd; jeg ser ikke problemet med å ha jaktretriever uten å drive med retrieverjakt. Jaktformen baserer seg på ro og samarbeid, samt selvstendig markering og søk. Dette får uansett de fleste jaktretrievere gjennom å brukes aktivt i andre sporter :) Det eneste jeg merker meg, er at en del jaktretrievere som ikke trenes i jakt, ikke får nok ro-/passivitetstrening, og derfor går høyt i stress. Men det er liksom ikke i mangel på stimuli ;) Syns heller litt synd på jaktretrievereierne som ikke har prøvd retrieverjakt, det er så fascinerende og kult! :D

Ellers vet jeg lite om showgoldens, men kjenner ei som har hatt flere goldens over mange år - men som nå gir opp fordi hun mener stress har blitt et altfor stort problem på rasen. Hun tør rett og slett ikke kjøpe flere pga dette. Hører også at de som er livlige og artige i ung alder "slukner" rundt 2-3årsalderen. Siden det bare er ting jeg har hørt, gidder jeg ikke å stå inne for det - det får heller være noe du evt kan være obs på Rak :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det er et større problem med stress og problematferd enn om vi skulle få en lat og dorsk sak som ikke gidder ting. Sånn i forhold til å kunne tilrettelegge for hunden. Blir hunden "kjedelig" har vi alltids plass til en mer aktiv hund etterhvert, men blir hunden FOR krevende så vil det i større grad være vanskelig å gjøre noe med.

Jaktgolden ser jeg i utgangspunktet ikke på som aktuelt å se på, regner med oppdrettere der ønsker å selge til folk med ambisjoner og klare treningsplaner, ikke "bare familiehund". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktgolden er for spesielt interesserte etter min mening. Jeg trener med ei som går i elite lydighet med sine, og som også er oppdretter, og de hundene er mer enn nok for meg. Tror ikke jeg hadde klart å følge deres behov for aktivitet, for å si det sånn. Selv om mine heller ikke får for lite, og den ene av mine er også en høyaktivitetshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Jaktgoldens hvis noen leter:

Jacklaines i Bergen

Huntingfudge i Drammen

Solsvingen i Drammensområdet(?) Hvertfall på Østlandet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interresant at så mange ser på jaktgolden som ganske krevende hunder. Kanskje mitt inntrykk er helt på jordet da, siden jeg har oppfattet de som ganske enkle og greie. Skulle noen gang hatt retriever, måtte det blitt en sånn. Eller en flat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interresant at så mange ser på jaktgolden som ganske krevende hunder. Kanskje mitt inntrykk er helt på jordet da, siden jeg har oppfattet de som ganske enkle og greie. Skulle noen gang hatt retriever, måtte det blitt en sånn. Eller en flat.

Hehe, jeg har en "vanlig" Labrador, og jeg synes han er nok til mitt "bruk". Han må ha både nok tur og nok trening i løpet av dagen, og det tar sin tid. Han er faktisk ganske aktiv, og krever sine timer hver dag. Anser jaktvariantene som enda mer krevende aktivitetsmessig enn han jeg har, og det blir kanskje i meste laget for den vanlige hundeeier. For de som vil konkurrere, er jaktvariantene et godt valg. Men en må altså ha nok TID til aktivisering og trening.

Retriverne ER ganske enkle og greie i sin væremåte, og jeg oppfatter dem ikke som krevende sånn sett. De er jo omgjengelige og lettlærte, og har ikke særlige issues som må tas hensyn til. Men behovet for aktivisering og det å "gjøre noe" er jo stort. Jeg merker stor forskjell på aktivitetsbehov mellom Cane Corsoen, som trenger middels aktivitet, og Labradoren som har stort behov. Og når behovet er enda større (jaktvariantene), må man bruke enda mer tid. Og tid er som kjent mangelvare for mange.

Cane Corsoen er krevende på en annen måte med sitt vakt/voktinstinkt. Hun trenger mindre aktivitet, men vakt/vokt og det at hun er samkjønnsaggressiv, påvirker hverdagen vår, og det er faktisk mer krevende generelt sett enn behov for aktivitet. Labradoren er atskillig enklere å ha sånn sett.

Labradoren min er nok den enkleste hunden jeg har hatt, men likevel den av de som har krevd mest tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, det er forskjell på hva man trives med og hva man trenger. Så da er det aktivitet de krever mye av, ikke at de nødvendigvis er mer kompliserte i hverdagen når de får det de trenger? Hvis vi ser bort i fra de som sliter med stress da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, det er forskjell på hva man trives med og hva man trenger. Så da er det aktivitet de krever mye av, ikke at de nødvendigvis er mer kompliserte i hverdagen når de får det de trenger? Hvis vi ser bort i fra de som sliter med stress da.

Ja, akkurat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående aktivitet, så kan jeg bare sammenlige med aussiene jeg har hatt og der ser jeg at jaktlabradoren min er en mer fysisk hund og krever mer fysisk aktivitet enn de gjorde. De måtte ha mest mental trening, mens Eine trenger å få løpt skikkelig i fra seg noen dager i uka + mental trening. Jeg synes ikke aktivietsnivået hans er avskrekkende, men jeg er jo vant til aktive brukshunder. Vil ikke anbefale jaktvaranten som familiehund, dog :) Ellers har han jo en veldig god avknapp og nå som voksen, merker jeg nesten ikke noe til ham innendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...