Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs Labrador


Raksha
 Share

Recommended Posts

Hva er forskjellene? Nå tenker jeg "showvarianten". Jeg har meget ymse erfaring med labradorer, men kun god erfaring med goldens. Noen som kjenner begge variantene godt som kan fortelle meg forskjellene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Amigo sin skyld at jeg ønsker meg golden som neste familiehund. :lol: Han var fin han. :wub:

Min erfaring tilsier at golden er hakket mykere og mer sanset enn labrador. Labradoren er mer "jeg går rett på samme hva jeg støter på", ikke noe vondt i noen av dem. Begge er stort sett happy go lucky, men jeg har møtt min andel drittale unge labradorhanner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradordamen med 5 golden-naboer mener:

*Størrelsen. En golden retrieverhann er utrolig svær i forhold til en labradortispe. Jeg vil anta det er oppmot 10kg forskjell mellom dem, og iallefall 5-10 cm høydediff.

*Pelsen. Labradoren min kan mellomtørkes i yttergangen, klappes lett på magen og all sanden faller av. Goldenen må nesten dusjes, for det setter seg i alt av faner både på bein, mage, hals og hale. Røytemessig er det jo et valg om enten en milliard mellomlange hår vs en milliard kortere hår. Begge har pros and cons, så for min del har det lite å si.

Generelt sett så er begge rasene så STORE raser, med så store forskjeller intra seg, at det sånn sett er umulig å si noe konkret om atferdsmessige forskjeller. Du kan ha urasetypiske goldens og labradorer som krysskorrelerer mellom rasene omtrent som et standard venn diagram. Vil tro det tilnærmer seg mer denne figuren:

IMAGE21.jpg

Jeg synes Labradoren har det lille "cheeky" ekstra, men det kan jo like gjerne være meg og min oppdragelse på min hund som har gjort den slik jeg ønsker, ifht golden retrieverene i gata som har ymse eiere. Labradoren min gir meg et mer intelligent inntrykk, mens goldenene virker mer ufokuserte/lett distraherte. Men det kan like gjerne være - som nevnt - treningsforskjeller. Goldenene bjeffer mye mer enn labradoren min, men igjen så lar ikke jeg hunden min stå å kjede seg i bånd utenfor huset, mens goldeneierene gjør det :P Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Så for å konkludere, det er så mye avlsmateriale om vi ser på norge, sverige og tildels danmark under ett, at du kan finne en labrador og en golden stort sett som du måtte ønske :) Det er dermed kun utseendet du sitter igjen med som største differens.

Men det er bare meg, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Skjønner :) Blir neppe noe særlig jobbing her, utover normal hverdagslydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Kan si det samme om min labrador, Cita :) Once in a lifetimer, definitivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Kan si det samme om min labrador, Cita :)Once in a lifetimer, definitivt.

Det er ingen hemmelighet at jeg er særdeles svak for labradorer, men jeg tror faktisk de fleste av disse har muligheten til å få den hedersbetegnelsen.. Herlige dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Jepp :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Shit pomfritt, kult at min spidey sense har litt korrekt da! :) Takk for fakta-innspill, det er gull verdt for en hver diskusjon som ofte inneholder mye synsing :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha møtt min lille andel av begge raser:

Labradoren er "blond og dum" (sagt med kjærlighet). De er glade, same shit hva som hender. Livet har ingen bekymringer, bare happy happy happy

Golden bruker litt mer energi på tenking en gang i blant

Hadde ikke labbisen røytet så mye små korte hår, som tilogmed sitter fast på osten FØR pakningen i det hele tatt er åpnet, hadde jeg hatt 3 slike i sofaen!!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Helt klart :)

Min tante har alltid hatt goldens, fra den gang de var gyldne og relativt små, til nå når de er hvite og større. Alle hennes hunder har vært flotte og gode hunder, som har vært med på alt. Ikke dorske og late, som jeg ser golden kan beskrives som, men likevel aldri hypre. Det kommer nok an på hvilken livsstil man har vil jeg tro, det er jo veldig tilpasningsdyktige hunder. De individene min tante har hatt vil jeg i alle fall beskrive som perfekte familiehunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

Og jeg tror det blir et innmari bra valg! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt subjektive inntrykk er at det finnes mer nervøsitet blant goldener enn blant labradorer; mer pysete. Men det er sikkert fordi jeg kjenner et par goldener (av showlinjer) som sliter med angst/miljøredsel og tildels bjeffing/utagering mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...