Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs Labrador


Raksha
 Share

Recommended Posts

Hva er forskjellene? Nå tenker jeg "showvarianten". Jeg har meget ymse erfaring med labradorer, men kun god erfaring med goldens. Noen som kjenner begge variantene godt som kan fortelle meg forskjellene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Amigo sin skyld at jeg ønsker meg golden som neste familiehund. :lol: Han var fin han. :wub:

Min erfaring tilsier at golden er hakket mykere og mer sanset enn labrador. Labradoren er mer "jeg går rett på samme hva jeg støter på", ikke noe vondt i noen av dem. Begge er stort sett happy go lucky, men jeg har møtt min andel drittale unge labradorhanner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradordamen med 5 golden-naboer mener:

*Størrelsen. En golden retrieverhann er utrolig svær i forhold til en labradortispe. Jeg vil anta det er oppmot 10kg forskjell mellom dem, og iallefall 5-10 cm høydediff.

*Pelsen. Labradoren min kan mellomtørkes i yttergangen, klappes lett på magen og all sanden faller av. Goldenen må nesten dusjes, for det setter seg i alt av faner både på bein, mage, hals og hale. Røytemessig er det jo et valg om enten en milliard mellomlange hår vs en milliard kortere hår. Begge har pros and cons, så for min del har det lite å si.

Generelt sett så er begge rasene så STORE raser, med så store forskjeller intra seg, at det sånn sett er umulig å si noe konkret om atferdsmessige forskjeller. Du kan ha urasetypiske goldens og labradorer som krysskorrelerer mellom rasene omtrent som et standard venn diagram. Vil tro det tilnærmer seg mer denne figuren:

IMAGE21.jpg

Jeg synes Labradoren har det lille "cheeky" ekstra, men det kan jo like gjerne være meg og min oppdragelse på min hund som har gjort den slik jeg ønsker, ifht golden retrieverene i gata som har ymse eiere. Labradoren min gir meg et mer intelligent inntrykk, mens goldenene virker mer ufokuserte/lett distraherte. Men det kan like gjerne være - som nevnt - treningsforskjeller. Goldenene bjeffer mye mer enn labradoren min, men igjen så lar ikke jeg hunden min stå å kjede seg i bånd utenfor huset, mens goldeneierene gjør det :P Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Så for å konkludere, det er så mye avlsmateriale om vi ser på norge, sverige og tildels danmark under ett, at du kan finne en labrador og en golden stort sett som du måtte ønske :) Det er dermed kun utseendet du sitter igjen med som største differens.

Men det er bare meg, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Skjønner :) Blir neppe noe særlig jobbing her, utover normal hverdagslydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Kan si det samme om min labrador, Cita :) Once in a lifetimer, definitivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Kan si det samme om min labrador, Cita :)Once in a lifetimer, definitivt.

Det er ingen hemmelighet at jeg er særdeles svak for labradorer, men jeg tror faktisk de fleste av disse har muligheten til å få den hedersbetegnelsen.. Herlige dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Jepp :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Shit pomfritt, kult at min spidey sense har litt korrekt da! :) Takk for fakta-innspill, det er gull verdt for en hver diskusjon som ofte inneholder mye synsing :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha møtt min lille andel av begge raser:

Labradoren er "blond og dum" (sagt med kjærlighet). De er glade, same shit hva som hender. Livet har ingen bekymringer, bare happy happy happy

Golden bruker litt mer energi på tenking en gang i blant

Hadde ikke labbisen røytet så mye små korte hår, som tilogmed sitter fast på osten FØR pakningen i det hele tatt er åpnet, hadde jeg hatt 3 slike i sofaen!!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Helt klart :)

Min tante har alltid hatt goldens, fra den gang de var gyldne og relativt små, til nå når de er hvite og større. Alle hennes hunder har vært flotte og gode hunder, som har vært med på alt. Ikke dorske og late, som jeg ser golden kan beskrives som, men likevel aldri hypre. Det kommer nok an på hvilken livsstil man har vil jeg tro, det er jo veldig tilpasningsdyktige hunder. De individene min tante har hatt vil jeg i alle fall beskrive som perfekte familiehunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

Og jeg tror det blir et innmari bra valg! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt subjektive inntrykk er at det finnes mer nervøsitet blant goldener enn blant labradorer; mer pysete. Men det er sikkert fordi jeg kjenner et par goldener (av showlinjer) som sliter med angst/miljøredsel og tildels bjeffing/utagering mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...