Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ene huskytispa her hadde vært dau om vi ikke hadde gått inn i kampen. Det var liv og død, tisper som normalt gikk greit sammen men som plutselig klikka på hverandre av en grunn vi ikke kunne se. Der hadde det definitivt ikke gått å bare gå sin vei. Går seffe ikke inn med bare hender og skiller med tenner i alle kanter, det måtte et heftig slag midt i støvskya med et kosteskaft til.

Kan ikke fatte at hunder bare skal ordne opp selv, det kan bli stygt - VELDIG stygt! Og jeg er av den mening at jo mer mestring og positive opplevelser skaper en trygg og fin hund. Selvsagt skal man ikke koste veien for dem og sy puter under beina, mmensyns heller ikke at svaret er å la de barke ferdig. Da hadde vi som sagt vært en hund mindre, vi.

Guest Bølla
Skrevet

Jeg ser at du har sagt dette før, og jeg kan bare ikke begripe hvordan du i fullt alvor kan mene at det er helt greit at vilkårlige bikkjer gruser valpen din bare fordi den er valp. Fy flate.

Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper".

Enig i det siste, men KUN dersom du som eier er der for å støtte og sørge for at møtene blir positive! Det første er et merkelig utsagn, det er slett ikke alle hunder som blir mer underdanige uten eier i ryggen.

Jeg tror vi har en forskjellig definisjon på grusing og sosialisering.

Jeg har til dags dato ikke hatt en hund som verken er redd, flyktig, utviser samkjønnsaggresjon (selv tøffe mastiffhanner) eller annen udannet adferd. Jeg har trygge hunder som jeg vet respekterer å bli satt på plass eller bli bedt om å gå bort av andre, og det har også resultert i et for meg trygt hundehold. Med store hunder er man helt avhengig av at hundene har hodet med seg når man treffer andre hunder da "skyldneren" (om det går galt) ofte blir den store hunden, og derfor føler jeg at jeg har et ekstra stort ansvar.

Et møte er ikke negativt bare fordi en tispe oppdrar en valp litt. Knurring, påplassetting og nedlegging er normale deler av en hunds språk og det er viktig at valpen lærer dette. Spesielt om man har en stor, kraftig og tildels yppig hannhund.

Skrevet

Har du en hund som går i byttemodus, så går du ikke unna og venter på at den gir seg. Jo da - det stopper etter hvert - når byttet er dødt :P

Jeg synes heller ikke bakbein og baller er stedet å ta fatt. I hvert fall ikke på mindre hunder. Nakkeskinnet, og løfte opp. Så slipper man også at de slenger kjeften rundt til den som tar tak :innocent:

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Har du en hund som går i byttemodus, så går du ikke unna og venter på at den gir seg. Jo da - det stopper etter hve

rt - når byttet er dødt :P

Jeg synes heller ikke bakbein og baller er stedet å ta fatt. I hvert fall ikke på mindre hunder. Nakkeskinnet, og løfte opp. Så slipper man også at de slenger kjeften rundt til den som tar tak :innocent:

Og hva tror du da skjer med huden til den andre hunden om det er din hund som har bitt seg fast?

Skrevet

Funket fint å løfte begge hundene når en annen Staff beit seg fast i kinnet til Trym. Løftet begge samtidig, fikk vekk fremlabbene (så de ikke skal få tak til å dra og riste) og venta til den andre byttet tak.

Skrevet

Det blir hull :P DET gjør det uansett. Bare å få dem fra hverandre så fort som mulig, for minst mulig skader. Been there osv. Litt mer enn en gang opp gjennom åra, ser du :innocent:

Skrevet

Jeg tror vi har en forskjellig definisjon på grusing og sosialisering.

Det har vi nok helt sikkert, men det var du som brukte uttrykket "nesegrusing" i utgangspunktet. Jeg antok at du mente det ganske bokstavelig.

Skrevet

Jeg syns det er litt forskjell på valper på 10 uker kontra en på 9 mnd. Jeg er overbeskyttende for de små, men når de vokser til og begynner å få mer selvtillit og blir større (og kanskje blir litt for høy på pæra) så er det helt i orden med litt oppdragelse fra andre hunder. Jeg opplever ofte at andre hunder kan si ifra til mine, og eierne korrigerer sine hunder for dette, så jeg må hele tiden si: la de ordne opp, det er bra at de sier ifra.

Når hunden har blitt litt større så kjenner man den mer og vet hva den tåler. Men en liten valp på 9-10 uker vet man ingenting om, og i værste fall kan den bli ødelagt av dårlige opplevelser og det er kjipt å måtte leve med videre.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Det har vi nok helt sikkert, men det var du som brukte uttrykket "nesegrusing" i utgangspunktet. Jeg antok at du mente det ganske bokstavelig.

Å bli lagt ned (med nesa i grusen) er ikke et angrep. Om valpen ikke har oppført seg reagerer jeg overhodet ikke på det.

Skrevet

Å bli lagt ned (med nesa i grusen) er ikke et angrep. Om valpen ikke har oppført seg reagerer jeg overhodet ikke på det.

Enig i at det ikke er et angrep, det er mer din holdning og tillit til at alle hundemøter er av et gode, uansett om valpen hyler eller blir "grusa" eller den vilkårlige voksne er på oppdragerferd jeg er sterkt uenig i. Om valpen ikke klarer å oppføre seg, så lar jeg den ikke herje på inntil den får hardt tilsnakk av fremmede hunder.
  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Enig i at det ikke er et angrep, det er mer din holdning og tillit til at alle hundemøter er av et gode, uansett om valpen hyler eller blir "grusa" eller den vilkårlige voksne er på oppdragerferd jeg er sterkt uenig i. Om valpen ikke klarer å oppføre seg, så lar jeg den ikke herje på inntil den får hardt tilsnakk av fremmede hunder.

Det får være ditt valg. Men om en hund skal lære å respektere andre hunders signaler og språk må den også lære det ett sted, også den "negative" (dog jeg ser ikke på det som negativt) veien. Oppdragelse fra andre hunder er helt elementært i ethvert hundehold, og man må også skille mellom helt naturlig kommunikasjon og åpenbar nedtrykking av valp som bare fremprovoserer angst, redsel og frykt.

Som @Djervekvinnen skriver så er det en vesensforskjell på en nyklekket valp og et jyppig bøllefrø på flere måneder. Jeg tar dog sosialisering med det største alvor pga størrelsen på hundene mine.

Skrevet

Enig i at det ikke er et angrep, det er mer din holdning og tillit til at alle hundemøter er av et gode, uansett om valpen hyler eller blir "grusa" eller den vilkårlige voksne er på oppdragerferd jeg er sterkt uenig i. Om valpen ikke klarer å oppføre seg, så lar jeg den ikke herje på inntil den får hardt tilsnakk av fremmede hunder.

Er så enig med SEC! Man lar ikke en fremmed hunde "gruse" en liten valp. Den kan si fra, om det er noe, men den kan ikke BITE.

Det mangler jo vesentlig info i startinnlegget (man vet ikke helt alder på noen av dem eller hva som var forløpet), men jeg syns overhodet ikke denne type oppdragelse fra tilfeldige hunder er greit. Kanskje ikke så rart at fryktaggresjon ikke er dødssjelden, dersom dette synet representerer en "vanlig hundeeier".

  • Like 2
Skrevet

Det kommer helt an på situasjonen, men i 9/10 tilfeller er det dette som fungerer best. Begge eiere bør fjerne seg.

Problemet er nok av vi har en tendens til å bli hysteriske og ikke stole på at tilgjengelig kunnskap, jeg har hatt vanskeligheter med det selv.

Er det helt ekstremt bør man løfte på bakben eller ta på testikler, det siste man skal gjøre er å begynne å dra i bånd/sele/hund når man ikke aner om den ene hunden har et fast munngrep eller ei.

I ni av ti tilfeller? Hvor har du den statistikken fra? I dette tilfellet handlet det uansett om en veldig lite fair match. Uheldige situasjoner som denne, hvor en ung/voksen hund holder grep i en valp uten å slippe, er absolutt IKKE tid og sted for å legge sin lit til tvilsomme statistikker. En bullehund i jaktmodus (som denne antagelig var), befinner seg ikke i en tilstand hvor den er mottakelig for påvirkning av verken en eier som står én eller 20 meter unna den. Mitt poeng er at i min verden, er det ikke hundens oppgave å løse konflikter. Og jeg er generelt i uenig i den tankegangen om at hundene skal "få ordne opp selv". Hvilket jeg finner direkte uansvarlig av åpenbare årsaker.

  • Like 4
Skrevet

Og hva tror du da skjer med huden til den andre hunden om det er din hund som har bitt seg fast?

Jeg svarer på den jeg. Den revner, men det er bedre det, enn at den punkterer indre vitale organer eller årer.

  • Like 1
Skrevet

Det får være ditt valg. Men om en hund skal lære å respektere andre hunders signaler og språk må den også lære det ett sted, også den "negative" (dog jeg ser ikke på det som negativt) veien. Oppdragelse fra andre hunder er helt elementært i ethvert hundehold, og man må også skille mellom helt naturlig kommunikasjon og åpenbar nedtrykking av valp som bare fremprovoserer angst, redsel og frykt.

Som @Djervekvinnen skriver så er det en vesensforskjell på en nyklekket valp og et jyppig bøllefrø på flere måneder. Jeg tar dog sosialisering med det største alvor pga størrelsen på hundene mine.

Jeg er glad for at mine valper har vært så heldige å ha alt fra japansk spisshund, berner sennen, engelsk bulldog, rottweiler/samojedmiks, voksne shibaer, jack russel, saluki, ridgeback, labrador, aussie, lhasa apso, mops, sheltie, kooiker og schäfer å lære seg hundrespråk fra. Forskjellen fra det du forfekter er at det i all hovedsak har vært hunder mine egne har hatt mulighet til å fortsette å ha en relasjon til uansett om det ofte var hunder vi traff i parken eller mine venners hunder, slik at mine shibaer har kunnet lære seg grenser, språk og respekt for andre på en rettferdig måte, uten å "bli satt på plass" av tilfeldige tispeskinn eller andre brutaliser, bare fordi de er valper som trur de eier verden pga sunn sjøltillit og pågangsmot, og som ser ut sånn også med sine krøllhaler og ståører.

Det har ingenting med at jeg påstår at mine er noen prakteksemplarer i enhver sammenheng (langt derifra), eller at jeg betviler at dine hunder er supert sosialisert og oppfører seg fint. Det er din nonchalante måte å kaste ut påstander som om de er sannheten og lyset som provoserer meg. Alle hunder blir ikke spakere av at eier trekker seg unna en konflikt. Alle hunder trenger ikke bli grusa av andre for å bli ålreite voksne. Å la alle hunder ordne opp sjøl er ikke en sikker oppskrift på et harmonisk hundehold.

Skrevet

Nemlig. Det finnes for mange urettferdige drittbikkjer.

Edit: Setningen forsvant, men det var denne jeg ville trekke frem:

Å la alle hunder ordne opp sjøl er ikke en sikker oppskrift på et harmonisk hundehold.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...