Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på andre hunder


anna120
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en liten Japansk spisshund tispe på 4 år, som jeg sliter en del og ha sammen med nye hunder. Jeg føler hun er mest usikker, men hun reagerer med å være dominant. Litt vanskelig og forklare... Når vi er ute på tur for eksempel og møter på andre hunder, så begynner hun og bjeffe og knurre, helt til de er borte fra hennes synsvinkel. Mens når hun er løs og møter andre hunder, så tør hun ikke å gå bort. Men om hundene kommer bort til henne, når hun er løs, så begynner hun å små knurre, og går vekk fra den andre hunden. Jeg har en til hund som går overens med de fleste hunder (kan være dominant mot andre dominante hannhunder). Når hun er sammen med han, og møter andre hunder så er hun hakket tøffere enn om hun er alene, selv om hanhunden min ikke gjør noe ut av det å møte nye hunder. Akkurat som om hun tøffer seg.

Har noen her noen tips eller råd, for å trene på å få det bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror din hund er mer usikker enn hun er dominant. At hun bjeffer på andre hunder og knurrer for å få dem bort er mer et tegn på usikkerhet enn på dominans. :)

Jeg kan godt relatere, dog. Jeg har selv en japaner som bjeffer og utagerer på andre hunder i bånd og som er forsiktig når han er løs. Selv har jeg gått et passeringskurs og trener hver dag på tur med passeringer. Da bruker jeg det som kalles kinderegg/sladremetoden, som vi lærte godt på kurset. Kan godt forklare hva det går ut på her i tråden (evt kan du google og lese), men hvis mulig så anbefaler jeg et passeringskurs slik at du får øvd deg i praksis med gode instruktører. (Bare pass på at du går et kurs som har som mål å gjøre hunden trygg, ikke de av den "gamle skolen" som vil straffe bort "dominans").

Ellers har jeg min løs med få og kjente hunder slik at han kan bli mer trygg. Hvis den andre hunden blir litt for pågående, så stopper vi den. Ellers går vi bare tur med trygge og stabile hunder slik at han lærer og erfarer at andre hunder ikke nødvendigvis er så farlige. Det vil jeg også anbefale på din, gi henne gode erfaringer med trygge hunder. La henne knurre om de kommer for nær, det er bare hennes måte å si fra på om at det blir for nært. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Jeg skal se om det er noen kurs her i nærheten som vi kunne gått på :) Det som er litt kjipt er at hunden min er ganske leken, men leker kun med den andre hunden vi har, hun knurrer om andre hunder bare kommer så vidt litt nærmere henne. Jeg vil at hun skal kunne treffe andre hunder uten at hun bare sirkler rundt meg og ikke tørr noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe annet er også at Morfaren min har en border collie, som er veldig underdanig. Tispa mi er ekstremt dominant mot akkurat den hunden, jeg føler at hun utnytter at den andre hunden er underdanig, derfor er hun mye mer dominant enn vanlig... Hun springer etter border collien og knurrer, så legger border collien seg ned og tispa mi står oppå henne og knurrer. Hun gjør aldri noe mer enn det, men hun går hele tiden og følger med på border collien, og går etter den om border collien begynner og løpe eller kommer bort til meg. Derfor tør aldri border collien å komme bort til meg, siden da kommer tispa mi med en gang.

Er det noen som vet hva som kan være grunnen til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig å si, men hun høres litt stresset og "bøllete" ut. For meg høres det ikke så veldig dominant ut - de hunder som faktisk er dominante i situasjoner, har ikke behov for å hevde seg hele tiden. De er trygge nok til å la ting være og løper ikke etter for å knurre på den minste ting.

Ozu kan også være litt slik, spesielt når han møter hunder som er veldig unge eller fysisk mindre og mer forsiktig enn ham. Mulig jeg menneskeliggjør ham for mye, men for meg virker det som om han overkompanserer når han endelig finner noen der han er "den tøffe".

Jeg tror din hund kan ha godt av å møte trygge og stabile hunder, hunder som verken lar seg skremme eller som blir provosert av hennes oppførsel. Slik at hun over tid kan lære at hun ikke trenger å knurre og stresse, for andre hunder er ikke så farlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du sier noe der. Tror du at det kunne vært lurt å la henne møte andre hunder, som er mer stabile. Og at jeg ikke tar med han andre, da det kan virke som om hun blir litt tøffere når han er med? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt hunden bølle med border collien. Ikke noe hyggelig og det er ikke greit å mobbe sånn for å øke selvfølelsen sin.

Pass godt på de og avbryt med en gang hun starter eller ha henne i bånd så du får kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...