Gå til innhold
Hundesonen.no

Dimme belønning før stevne?


Hellhounds
 Share

Recommended Posts

Ja, nei, nå har det seg sånn at vi plutselig skal kaste oss ut i virkelige stevner i juni, og jeg ligger nattevåken og tenker på det (allerede). Får tilnærmet dødsangst av disse greiene her.

Min største bekymring er: Hvordan kommer Tikaani til å greie seg uten godbiter? Hun liker å herje, men da ikke slik at jeg føler jeg kan benytte det i ringen, pluss at det ligger på en 1'er på en belønningsskala fra 1-10 der 10 er best. Det er jo en husky jeg har, så det er ikke snakk om å jobbe i all evighet uten godis, altså!

Derfor må jeg være steinsmart så jeg greier å komme opp med en taktikk før stevnet som gjør at hun greier seg (tenkte å baklengskjede de siste øvelsene, men burde strengt tatt ha noe som holder opp motivasjonen allerede fra lineføringa, som er den dølleste øvelsen i verden, ifølge dyret mitt).

Jeg har tro på at hun greier et helt lydighetsprogram, men jeg tror også at uten en belønningsplan som funker for henne mellom øvelsene, så kommer konkurransen til å være ren avlæring (noe jeg har hørt at det dessverre ofte er).

Så, er det noen som har noen tips og erfaringer å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å variere når ho får godbitane? Godbit etter 3 øvelsar, 6 øvelsar, 1 øvelse, 4 øvelsar, osv... Så veit ho aldri når godbitane kjem, og (forhåpentlegvis) økar motivasjonen sidan ho veit at dei kjem, men aldri når. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du jobbet med helhetstrening? Dvs, strekke strikken og trene lenger enn vanlig før hunden får belønning - også belønne svært mye og lenge! Slik at hun lærer seg at jo lenger hun må jobbe uten belønning, jo større blir belønningen etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjørte opp min gradvis med forventningen om at på utsiden av ringen lå belønningen, vi løp alltid ut og spiste en boks med boksmat/leverpostei (matvrak hund) (og kamplek ble for tøft i den settingen). Som vi bygde opp på trening med å legge godiset i stolen, gå inn i ringen, gjøre en øvelse og gå ut og belønne osv. trente hele settingen på trening.

Har du ikke en hund som er en arbeidsmaskin og gjør alt for deg må du finne ut hva den motiveres for.

Min hund gikk aldri så bra som den dagen leverpostei boksen stod på toppen av ridevantet i to timer før vi gikk inn i ringen :P for da hadde hun hypet seg så opp på den boksen.

Jeg var aldri nok belønning for min hund, men hun viste så utrolig godt hvordan avstandsbelønning fungerte så om jeg la noe ut jobbet hun tusen ganger bedre for det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo prøve deg fram på hva som fungerer best. Jeg har ingen veldig gode råd, ettersom jeg vet du har en vanskelig hund å belønne. :P

Men med Odin så kjører jeg masse belønning rett før stevnet, for å få opp motivasjonen. Helt fram til det punktet rett før vi går inn i ringen så er det maks av superbelønninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å variere når ho får godbitane? Godbit etter 3 øvelsar, 6 øvelsar, 1 øvelse, 4 øvelsar, osv... Så veit ho aldri når godbitane kjem, og (forhåpentlegvis) økar motivasjonen sidan ho veit at dei kjem, men aldri når. :)

Jeg gir godbit etter hver øvelse, stort sett, men vi driver på med mye pirkearbeid der hun får godbit inne i øvelsene også for å få opp motivasjon og forsterke delmomenter :)

Har du jobbet med helhetstrening? Dvs, strekke strikken og trene lenger enn vanlig før hunden får belønning - også belønne svært mye og lenge! Slik at hun lærer seg at jo lenger hun må jobbe uten belønning, jo større blir belønningen etterpå.

Nei, har ikke jobbet mye med dette, men hadde tenkt å jobbe med det nå fram til stevnene. Greia er at vi mangler å få på plass hopp over hinder og BRA lineføring (lineføring er jo kjedelig, synes hun), så vi må uansett jobbe en del med momenter fram til stevnene.

Kjørte opp min gradvis med forventningen om at på utsiden av ringen lå belønningen, vi løp alltid ut og spiste en boks med boksmat/leverpostei (matvrak hund) (og kamplek ble for tøft i den settingen). Som vi bygde opp på trening med å legge godiset i stolen, gå inn i ringen, gjøre en øvelse og gå ut og belønne osv. trente hele settingen på trening.

Har du ikke en hund som er en arbeidsmaskin og gjør alt for deg må du finne ut hva den motiveres for.

Min hund gikk aldri så bra som den dagen leverpostei boksen stod på toppen av ridevantet i to timer før vi gikk inn i ringen :P for da hadde hun hypet seg så opp på den boksen.

Jeg var aldri nok belønning for min hund, men hun viste så utrolig godt hvordan avstandsbelønning fungerte så om jeg la noe ut jobbet hun tusen ganger bedre for det :P

Det går jo an å prøve, hun jobber gjerne bedre for avstandsbelønning under stå under marsj, f.eks. :)

Du må jo prøve deg fram på hva som fungerer best. Jeg har ingen veldig gode råd, ettersom jeg vet du har en vanskelig hund å belønne. :P

Men med Odin så kjører jeg masse belønning rett før stevnet, for å få opp motivasjonen. Helt fram til det punktet rett før vi går inn i ringen så er det maks av superbelønninga.

Dette er dritskummelt, vi har jo ingen rutine før vi går i ringen, ettersom vi bare har deltatt på 2/4 LP-cuper enda. Det virker som om jeg må roe henne ned endel før vi går inn i ringen, hun er jo veldig høyt oppe når vi ankommer trening/cup, og sutrer mot alle hunder hun ser fram til vi er inne i ringen. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men det AnetteH sa om avstandsbelønning burde funke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo tid til å prøve litt forskjellig fram til stevnet, så dette går helt sikkert bra! :D

Det som fungerer ypperlig for oss (og som jeg også tror hadde fungert med polarhunden jeg hadde tidligere), er at vi har et helt belønningsrituale før hun får leke/godbit. Enkelt og greit betyr det at vi herjer en stund (slik du sier at hunden din liker også) før hun får godbiter/leke.

Altså, når jeg skal belønne henne, så går jeg ikke rett til å gi godbit eller leke. I stedet kaster jeg hendene i været og jubler, og løper bakover mens jeg inviterer henne til å hoppe på meg, hopper og spretter, klapper i hendene og fekter og kaver; hva enn det er som får henne til å ta av litt. Du vet sikkert best hva slags herjing hunden din setter mest pris på :) Ofte løper vi et lite stykke sammen også. Etter 5-20 sekunder finner vi fram godbiter og/eller leke. Vi startet i det små med bare jubling og litt hoppe-sprett i et par sekunder før vi fant fram leke/godbit, mens nå kan vi dra den sosiale belønningen i opp til et halvt minutt - og målet er også at den skal kunne vare en stund, og at hunden skal bli glad og få en slags utblåsning i denne delen av belønningen. Jeg kaller den delen av belønningen min for sosial belønning. Godbit/leke er på en måte bare avslutningen, selv om hunden kanskje gleder seg aller mest til det :)

Når hun hadde vent seg til denne måten å få belønning på, begynte jeg å eksperimentere med å holde tilbake godbit/leke og starte rett på ny øvelse/repetisjon etter den sosiale belønningen, og det virket som om hun nesten ikke merket at hun hadde gått glipp av den "egentlige" belønningen. På stevnet gjorde den sosiale belønningen at hun fikk en belønning etter hver øvelse, selv om jeg ikke kunne bruke godbiter og leker. Da hadde hun selvfølgelig flere ganger erfart å ikke få leke/godbit etter den sosiale belønningen, selv om hun som regel fikk det på trening. Da vi var ferdige med programmet, stormet vi ut av ringen sammen (og det er jo en del av belønningsritualet!), hvor vi fant leken og godbitene :)

Det viktigste når du og hunden din skal gå din første konkurranse, er at dere har det morsomt sammen i ringen. Hvis du fokuserer på at dere skal leke og ha det gøy i konkurransen (i stedet for å tenke på å få gode poeng og gjøre ting rett - det syns jeg man heller kan bruke treninger til å tenke på), så har dere begge to minner om hvor gøy det er å gå konkurranse, som vil gjøre det enklere og morsommere å konkurrere neste gang.

Konkurranse er morsomt, nemlig, for da blir alt rett uansett og man har det bare gøy :D Det kan i alle fall gjerne hunden tenke ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er dritskummelt, vi har jo ingen rutine før vi går i ringen, ettersom vi bare har deltatt på 2/4 LP-cuper enda. Det virker som om jeg må roe henne ned endel før vi går inn i ringen, hun er jo veldig høyt oppe når vi ankommer trening/cup, og sutrer mot alle hunder hun ser fram til vi er inne i ringen. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men det AnetteH sa om avstandsbelønning burde funke :P

Rutine er jo nettopp noe man får av å konkurrere flere ganger. ;) Og de første gangene ville jeg ikke vært så himla opptatt av de enkelte øvelsene, men nettopp heller slike ting som hva som er ideell måte å belønne for å holde motivasjonen til hunden oppe i ringen, om det fungerer best med å være i bur/bil lengst mulig før eller om hun trenger å være ute og bli vant til miljøet, om hun trenger en rolig dag dagen før for å ha nok energi eller om hun trenger en tomils tur rett før dere drar til stevnet. Alt sånt er viktig for helhten i konkurransen.

For Odin sin del har han helt fri dagen før stevnet. Han får halv frokost. Luftes godt før stevnet så jeg er sikker på han får gjort fra seg, men ingen tur. Hvile i bilen fram til konkurransen. En halvtime før trener vi på øvelser med svakheter i for å ha dem "forrest i hodet". Så er det bare rolig og kontakt fram til vi skal starte, da er det full kontakt og morsomme øvelser fem minutter (ekvipasjen før oss) før vi skal inn.

Men vi har brukt noen stevner på å komme så langt. Og nå er han akkurat der jeg vil ha ham. :)

Så bruk et stevne eller to på å finne ut av dette, så har dere mye å ta med dere videre. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det viktigste er jo at ting på konkurranse er så nært trening som mulig. Likt blir det aldri, men om du alltid trener momenter og belønner hyppig på trening og så skal gå et helt program uten belønning på konk, så går det skeis. Kanskje ikke første konk, men det avslører de fort. Momenttrening er viktig, men du må også jobbe med hele øvelser og innom gå flere øvelser uten belønning. Jeg går så godt som aldri hele program uten belønning på trening, men varierer mellom å belønne etter moment, hel øvelse og hvor mange øvelser det tar før belønning kommer. De fleste hunder finner en spenning i å hele tida håpe også. Kommer den nå? Nå da? Eller nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse bra tips her! :D Jeg må tenke litt på dette, og prøve meg fram som best jeg kan, dette med å ha ei belønningsrutine virker veldig smart!

Snusmumrikken: Det er det jeg tenker mye på, vi er liksom ikke helt klare enda, og nå har selvsagt dyret fått løpetid, og mesteparten av konsentrasjonen går med på å tenke ut hvilken retning vinden kommer fra, og om det snart er på tide å vaske glufsa igjen (virker det som). Vanskelig å få noe mer utav henne når hun er sånn, så jeg må senke kravene ytterligere for at hun skal henge med litt, og nå er hun også i en "jeg er ikke noen valp lenger!"periode, så nå er alle former for sosial belønning utenom kos bare dritt, synes hun. Forsåvidt helt greit om kos er favorittbelønning fram til stevnet, da får jeg jo belønna tilstrekkelig, men det virker som om hun søker mer trøst enn at det er belønning.

Jeg satser ikke på å konkurrere med dyret mitt i all evighet, målet vårt er "så enkelt" som 2. plass i klasse 2, så tar jeg det derfra om hun liker konkurranse så godt at hun vil fortsette, eller om jeg ender opp med å pensjonere henne fra konkurranser der, og evt. skaffe en annen, mer førerorientert rase. Men dit må vi nesten komme, pga instruktørutdannelse, og jeg har hverken tid eller råd til en annen hund nå :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som fungerer ypperlig for oss (og som jeg også tror hadde fungert med polarhunden jeg hadde tidligere), er at vi har et helt belønningsrituale før hun får leke/godbit. Enkelt og greit betyr det at vi herjer en stund (slik du sier at hunden din liker også) før hun får godbiter/leke.

Det samme gjør jeg med Blondie. Ikke en polarhund, men heller ikke en arbeidshund. Vi har alltid hopp og lek og kos på trening før den ekte godbit eller leke belønningen kommer, med mindre jeg ønsker å belønne noe hvor jeg må putte godbiten rett i munnen hennes. Vi har startet 6 lydighetskonkurranser så langt (inkludert uoffisielle), og det funker bra :) På slutten løper vi som deg ut av ringen, hun får masse belønning, også stikker vi fort avgårde i skogen og går tur som belønning med masse godbiter her også :ahappy: Det er nemlig Blondie sin største belønning. Heldigvis er det ofte skog rundt konkurranseområdet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...