Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje litt greit å presentere seg sjølv? :-)


Ragnhild
 Share

Recommended Posts

Hei!

Eg har vel vore registrert her ei stund, men har for det meste lest og "sneke" rundt, men begynt å bli litt meir deltakande i det siste ;) Har faktisk ikkje oppdaga dinna delen av forumet før no! Så då er det kanskje på sin plass å presentere seg litt.

Mitt navn er Ragnhild(obviously, veldig kreativ på brukernavnet) og eg bur sammen med kjæreste/samboer Håkon og wheaten terrieren Theo (Hallinglabbens Cnerten) i en leilighet i Bergen.

Vi henta Theo 26.oktober, då 11 veke gammal, med tog fra Hønefoss til Bergen (og det gikk supert!). Han er født 09. august 2013. Det var en stoooor glede å hente han, sjølvsagt :) Har alltid vore glad i dyr, men med far og søster med allergi har det aldri blitt noke hund på meg (sjølv om eg maste ca kvar dag en periode). Var derfor veeldig glad i å få låne andre sine hunder når eg var yngre.

post-12072-0-57041900-1398965916_thumb.j

Fine lille Theo(kalte han da Cnerten) på togstasjonen i Hønefoss! Klar for 5t tog.

I juni 2013 flytta Håkon inn her, vi har vore i lag sida 2008, så det var på sin plass! Ca et år-et og et halvt før vi flytta i lag begynte snakka vi om å få hund sammen. Valget endte på wheaten terrier fordi vi først og fremst såg etter allergivennlige raser - ville ha en hund eg kunne ta med heim uten at familien min fikk allergiske reaksjonar. I tillegg oppdaga vi på hundeutstilling at Håkon reagerer på hunder, særlig når det er mange på en plass. Etter mykje fram og tilbake mellom ulike allergivennlige raser falt valget på wheaten terrier, og vi angra ikkje! Passe stor, passe energinivå, rolig inne, sosial, leiken, god og lærevillig!

Theo er veldig god og snill, vi er så glade i han. Med på alt! Sosial med voksne, barn og andre hunder, og "leiker" veldig fint med nevøen min på 11 mnd :)

post-12072-0-96695300-1398966447_thumb.j

Theo sin første dusj hos oss, våt hund gitt!

post-12072-0-69879200-1398966533_thumb.j

Favorittleiken over alle, Håkons gamle tøffel (er en liten eksisterande del av den enda.

post-12072-0-44291000-1398966585_thumb.j

Kos i Håkons fang.

Einaste vi har slitt litt med er åleinetreninga. Der har vi trent mykje, tru meg! Mange forelesninger som har blitt droppa på grunn av lille pelsdotten, men man gjer jo alt for hunden sin! Etter utallige forsøk går det no framover ved hjelp av anxiety wrap, hurra for den! Vi trener mange ganger kvar dag, og det er godt å sjå framgang. Må innrømme vi har følt oss som mislykka hundeeigerar fleire ganger på grunn av dette, men prøver å fortelle oss sjølv at vi har gjort så godt vi kan!

Ser fram mot mange fine år sammen med Theo, han er verdens beste! (og i blandt en liten dritt når han er hormontroll/supervims på tur, men det glømmer vi så fort :D )

Nyaste bildet eg hadde på pcen av han:
post-12072-0-66080800-1398967488_thumb.j
Må finne fram speilreflekskameraet igjen, var litt meir flittig brukt i kvalpetida.

(kvalpebilda er såå nusselige, får lyst å legge ut alle! :wub: )

post-12072-0-25059700-1398967137_thumb.j

Fluffy i pelsen, god og trøtt etter en dusj.

Nok om oss no, blir alltid så masse når eg først begynne!

P.S: Blei bilda litt store? Må lære meg å endre størrelse på dei i koden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit :) Wheaten er pene dyr. Men du, om ikke alt blir perfekt, ikke legg det på deg selv, hunder kommer med en genetisk pakke, og ikke alle er like heldige der, så at man får problemer, utfordringer eller t.o.m. om alt går skeis, så er det ingen automatikk i at det er eier sin feil. Og kanskje spesielt ved slike ting som alene trening, det skal mye til før man som eier skaper et slikt problem. Greit å ha i bakhodet så man slipper å føle seg misslykket for noe som man antagelig ikke har det minste skyld i eller kontroll over. Bra det ser ut til og ordne seg ihvertfall, og det betyr jo tvert om at dere har gjort mye riktig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Malamuten! Det var veldig gode ord. Vi følte oss veldig mislykka når vi snakka med oppdretter og fann ut at det berre var vi som sleit såpass lenge med det, når alle andre fikk det til, men ho og muntra oss opp og kom med tips. Det er godt å få støtte :) Tross alt er det godt han kom til oss, som er studenter begge to og dermed har hatt mulighet til å ta treninga saaaakte i hans tempo. Ellers er han veldig tøff og nysgjerrig på livet, heldigvis! Ikkje noke nervøs type! :)

Og takk for kompliment på Theo alle sammen, syns han er ganske søt sjølv :wub: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er like forskjellige som mennesker, også søsken. Det kan jo være mange grunner, enten det er fysiske "feil", rett og slett uheldig med pakken han fikk(akkurat på den biten) osv mener ikke med dette å si at han er en dårlig hund eller noe, bare at det heller ikke (nødvendigvis) er en pekepinn å se på resten av søskenflokken. Det er relevant ifht avel hvorvidt det ligger på linjene og er arvelig, men det utelukker ikke at det er noe annet "galt" med deres hund enn dere og den "oppdragelsen" dere har gitt. Høres veldig negativt ut, og det er det ikke ment som, bare fant ikke noen annen måte å skrive det på. Dere har en flott hund dere trives med, det er det som teller, men uavhengig av hvordan andre i kullet er/har vært så betyr det ikke at det er dere som gjør/har gjort feil. Det er mange som ikke er klar over slike ting og som blir sittende igjen med skyld og dårlig følelse for noe de ikke har hatt noen kontroll over. Noen ganger er det dårlig oppdrett, andre ganger bare uflaks, som ingen kan klandres for. Men det er jo utrolig flott at dere har en oppdretter som er støttende og kommer med hjelp og råd :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...