Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje litt greit å presentere seg sjølv? :-)


Ragnhild
 Share

Recommended Posts

Hei!

Eg har vel vore registrert her ei stund, men har for det meste lest og "sneke" rundt, men begynt å bli litt meir deltakande i det siste ;) Har faktisk ikkje oppdaga dinna delen av forumet før no! Så då er det kanskje på sin plass å presentere seg litt.

Mitt navn er Ragnhild(obviously, veldig kreativ på brukernavnet) og eg bur sammen med kjæreste/samboer Håkon og wheaten terrieren Theo (Hallinglabbens Cnerten) i en leilighet i Bergen.

Vi henta Theo 26.oktober, då 11 veke gammal, med tog fra Hønefoss til Bergen (og det gikk supert!). Han er født 09. august 2013. Det var en stoooor glede å hente han, sjølvsagt :) Har alltid vore glad i dyr, men med far og søster med allergi har det aldri blitt noke hund på meg (sjølv om eg maste ca kvar dag en periode). Var derfor veeldig glad i å få låne andre sine hunder når eg var yngre.

post-12072-0-57041900-1398965916_thumb.j

Fine lille Theo(kalte han da Cnerten) på togstasjonen i Hønefoss! Klar for 5t tog.

I juni 2013 flytta Håkon inn her, vi har vore i lag sida 2008, så det var på sin plass! Ca et år-et og et halvt før vi flytta i lag begynte snakka vi om å få hund sammen. Valget endte på wheaten terrier fordi vi først og fremst såg etter allergivennlige raser - ville ha en hund eg kunne ta med heim uten at familien min fikk allergiske reaksjonar. I tillegg oppdaga vi på hundeutstilling at Håkon reagerer på hunder, særlig når det er mange på en plass. Etter mykje fram og tilbake mellom ulike allergivennlige raser falt valget på wheaten terrier, og vi angra ikkje! Passe stor, passe energinivå, rolig inne, sosial, leiken, god og lærevillig!

Theo er veldig god og snill, vi er så glade i han. Med på alt! Sosial med voksne, barn og andre hunder, og "leiker" veldig fint med nevøen min på 11 mnd :)

post-12072-0-96695300-1398966447_thumb.j

Theo sin første dusj hos oss, våt hund gitt!

post-12072-0-69879200-1398966533_thumb.j

Favorittleiken over alle, Håkons gamle tøffel (er en liten eksisterande del av den enda.

post-12072-0-44291000-1398966585_thumb.j

Kos i Håkons fang.

Einaste vi har slitt litt med er åleinetreninga. Der har vi trent mykje, tru meg! Mange forelesninger som har blitt droppa på grunn av lille pelsdotten, men man gjer jo alt for hunden sin! Etter utallige forsøk går det no framover ved hjelp av anxiety wrap, hurra for den! Vi trener mange ganger kvar dag, og det er godt å sjå framgang. Må innrømme vi har følt oss som mislykka hundeeigerar fleire ganger på grunn av dette, men prøver å fortelle oss sjølv at vi har gjort så godt vi kan!

Ser fram mot mange fine år sammen med Theo, han er verdens beste! (og i blandt en liten dritt når han er hormontroll/supervims på tur, men det glømmer vi så fort :D )

Nyaste bildet eg hadde på pcen av han:
post-12072-0-66080800-1398967488_thumb.j
Må finne fram speilreflekskameraet igjen, var litt meir flittig brukt i kvalpetida.

(kvalpebilda er såå nusselige, får lyst å legge ut alle! :wub: )

post-12072-0-25059700-1398967137_thumb.j

Fluffy i pelsen, god og trøtt etter en dusj.

Nok om oss no, blir alltid så masse når eg først begynne!

P.S: Blei bilda litt store? Må lære meg å endre størrelse på dei i koden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit :) Wheaten er pene dyr. Men du, om ikke alt blir perfekt, ikke legg det på deg selv, hunder kommer med en genetisk pakke, og ikke alle er like heldige der, så at man får problemer, utfordringer eller t.o.m. om alt går skeis, så er det ingen automatikk i at det er eier sin feil. Og kanskje spesielt ved slike ting som alene trening, det skal mye til før man som eier skaper et slikt problem. Greit å ha i bakhodet så man slipper å føle seg misslykket for noe som man antagelig ikke har det minste skyld i eller kontroll over. Bra det ser ut til og ordne seg ihvertfall, og det betyr jo tvert om at dere har gjort mye riktig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Malamuten! Det var veldig gode ord. Vi følte oss veldig mislykka når vi snakka med oppdretter og fann ut at det berre var vi som sleit såpass lenge med det, når alle andre fikk det til, men ho og muntra oss opp og kom med tips. Det er godt å få støtte :) Tross alt er det godt han kom til oss, som er studenter begge to og dermed har hatt mulighet til å ta treninga saaaakte i hans tempo. Ellers er han veldig tøff og nysgjerrig på livet, heldigvis! Ikkje noke nervøs type! :)

Og takk for kompliment på Theo alle sammen, syns han er ganske søt sjølv :wub: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er like forskjellige som mennesker, også søsken. Det kan jo være mange grunner, enten det er fysiske "feil", rett og slett uheldig med pakken han fikk(akkurat på den biten) osv mener ikke med dette å si at han er en dårlig hund eller noe, bare at det heller ikke (nødvendigvis) er en pekepinn å se på resten av søskenflokken. Det er relevant ifht avel hvorvidt det ligger på linjene og er arvelig, men det utelukker ikke at det er noe annet "galt" med deres hund enn dere og den "oppdragelsen" dere har gitt. Høres veldig negativt ut, og det er det ikke ment som, bare fant ikke noen annen måte å skrive det på. Dere har en flott hund dere trives med, det er det som teller, men uavhengig av hvordan andre i kullet er/har vært så betyr det ikke at det er dere som gjør/har gjort feil. Det er mange som ikke er klar over slike ting og som blir sittende igjen med skyld og dårlig følelse for noe de ikke har hatt noen kontroll over. Noen ganger er det dårlig oppdrett, andre ganger bare uflaks, som ingen kan klandres for. Men det er jo utrolig flott at dere har en oppdretter som er støttende og kommer med hjelp og råd :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...