Gå til innhold
Hundesonen.no

Plagsomme nabobarn


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi bor i et leilighetskompleks i et borettslag, hvor vi har en terrasse uten gjerde eller hekk. Vår nærmeste nabo er en lekeplass som bortimot tilhører borettslaget siden det ligger innenfor deres område.

En ting er at jeg synes det er irriterende at barn er så høylytte generelt sett, men det må jeg nesten tåle når vi nå bor nær en lekeplass (blir siste gang det skjer!). Men det jeg synes går over grensen er at noen av dem kommer og plager oss når vi sitter på terrassen.

Jeg har da Ozu med meg ut, og har han i bånd siden han jo ikke kan gå løs på borettslagets eiendom. Det synes noen av barna er kjempestas. Noen kommer bort og spør om å få klappe, og det er jo selvsagt bare koselig. Men så er det andre, da... to kom løpende og skrikende rett opp på terrassen vår og sto rett foran Ozu og ropte og ståket. Det synes han er skummelt, og jeg forsøkte å hysje på dem.

Den ene gutten synes det er supergøy når Ozu bjeffer, så han gjemmer seg rundt hushjørnet og stikker frem for å erte Ozu og få ham til å bjeffe. Det verste var da ei av jentene sto en halvmeter fra terrassen vår, vendt mot oss og skrek. Ikke gråt, men bare lagde høye lyder. Tydelig for å få reaksjon fra hunden (eller oss). Når det ikke skjedde, så skrek hun bare høyere og høyere.

Jeg tok det som super miljøtrening for Ozu og ga ham godbiter jevnt og trutt siden han faktisk holdt seg rolig. Jenta overså jeg 100%, siden jeg antok det var en reaksjon hun var ute etter.

Jeg synes ikke dette er ok oppførsel. Det er greit nok at de leker og herjer på lekeplassen, men jeg vil kunne sitte på egen terrasse med min hund uten å bli plaget av barn på den måten.

En løsning er jo selvsagt å snakke med barna, noe jeg forsøkte, Problemet er at flere av dem er innvandrerbarn, og det virket ikke som om gutten forsto norsk. Den andre løsningen er å snakke med foreldrene, men jeg vet jo ikke helt hvem foreldrene er da det bor flere innvandrere her.

En tredje løsning er jo å sende det inn til styret i borettslaget som en klagesak, men den sitter litt langt inne. Jeg liker ikke å klage på den måten, men jeg kommer nok til å gjøre det hvis dette fortsetter.

Er det noen her som har noen andre tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lån en stor skummel hund :aww: Neida, jeg har dessverre ingen gode råd, kjedelig situasjon :/ Jeg ville nok prøvd å gå inn et minutt hver gang de kom bort og var plagsomme, om det ikke gjør noen forskjell ville jeg sendt klage, hvor du forklarer at du helst hadde snakket med foreldrene selv direkte om du hadde visst hvem det var.

Evt kan du prøve å se om du kjenner igjen noen av barna når de er med foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skulle trodd foreldrene holdt en viss form for oppsyn med barna når de er på lekeplassen, kanskje? Eller kanskje jeg bare har "høye tanker" om foreldre :P Jeg er forsåvidt enig med @Khela.

Ellers hadde jeg nok latt bikkja bjeffe, og sånn heeelt tilfeldig sluppet ut på båndet og håpet at hunden løp mot ungene, bjeffende... for å skremme dem :innocent: Jeg hater slike ufordragelige unger.

Edit: Men flott at du bruker det som trening! Det er jo flott miljøtrening i så måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at det er utrolig slitsomt og frustrerende, men har dessverre ingen andre råd enn det du selv nevner:

prate med ungene (bruk evt kroppspråk), snakk med foreldre og til slutt send en klage.

At du skal finne deg i sånn oppførsel er ihvertfall uaktuelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers hadde jeg nok latt bikkja bjeffe, og sånn heeelt tilfeldig sluppet ut på båndet og håpet at hunden løp mot ungene, bjeffende... for å skremme dem :innocent:

Vurderte nesten dette, men tror han gutten bare hadde syntes det var spennende og gjort det enda mer. Dessuten vil jeg ikke forsterke slik oppførsel hos Ozu. Men fristende er det. :P

Må innrømme at det frister lite å snakke med foreldrene, selv om jeg etterhvert kan finne ut hvem det er. Dere som er foreldre - hvordan hadde dere reagert om noen kom og sa noe sånt om deres barn? Legger det selvsagt frem på en høflig måte, men ingen ønsker jo å høre klage på egne barn.

I det vi gikk så var faren der, han hentet gutten med seg - men da rakk jeg ikke å se hvem det var. Så det virket som om de var ute - men kanskje de har andre grenser og andre typer oppfatninger om hva som er greit enn hva jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, sånne unga er så plagsomme! Blir så oppgitt over barn som ikkje kan ta imot en grei beskjed. Har noken sånne i dette borettslaget og, foreldra har jo null kontroll eller interesse for kva barna driv med virka det som. Heldigvis har vi veranda/balkong i 2., så der får vi vere i fred, men i hagen er det noke anna..

Om eg ber dei oppføre seg rolig fordi Theo er ung enda og kan gire seg opp lett, så syns dei det berre er kjempe morsomt, begynne å skrike og herje og løpe rundt! blæh :sint_01:

Er kanskje ikkje flink nok til å sei tydelig i fra, men syns det er litt vanskelig med ukjente barn, sjølv om dei er veldig plagsomme. Håpa du finn ei god løysing! :)

Går jo an å snakke med foreldra, om du ser dei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen spesiell grunn til at dere ikke har gjerde eller hekk? :P

Det var ikke noe her da vi flyttet inn. Ingen har det, vet ikke om det er lov å sette opp en gang - siden forrige eier som sagt fikk avslag på å sette opp en levegg.

Men fikk et tips om å kjøpe noen litt store urner med høye busker - det skal vi gjøre! Setter dem opp mot kortsiden som vender mot lekeplassen, det vil jo skjerme for både innsyn og kanskje også litt støy. Da må de gå rundt og mer direkte mot vår leilighet for å komme bort, og da kan jeg snakke litt mer med barna hvis de gjør det.

Her er de jo så strenge på husdyr - Ozu fikk ikke lov å tisse på plenen utenfor terrassen vår da han var valp, og har jeg kattene i bånd (får ikke ha dem løs ute) så får ikke de heller lov å ha så langt bånd at de er på plenen, selv om de aldri har gjort fra seg der og ikke er i veien for noen. Men barn skal kunne løpe hvor som helst og hyle så høyt som mulig - og røykere skal sitte rett over oss og forpeste lufta vår med røyk.

Litt utblåsning, men synes bare det er litt urettferdig at det er så vanvittig strengt med dyrehold, når det er andre ting som i hvert fall jeg finner vel så sjenerende. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som er foreldre - hvordan hadde dere reagert om noen kom og sa noe sånt om deres barn? Legger det selvsagt frem på en høflig måte, men ingen ønsker jo å høre klage på egne barn.

Jeg ville sagt beklager og tatt en alvorsprat med ungene mine om hvordan man oppfører seg rundt dyr, og antageligvis både holdt et øye med hvor de befant seg hen når de var ute og lekte og bedt deg om å ta kontakt igjen om problemet vedvarte. Men jeg har hunder sjøl, jeg veit ikke om ikke-hundeeiere vil forstå hvorfor man ikke leker skremmeren med hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de inne på deres eiendom? Selv om det ikke er noe klart gjerde el.l der?

Nå er ikke jeg kjent for å være veldig diplomatisk, men jeg skal prøve: hva om du skriver et generelt brev og legger i postkassene til alle naboene, hvor du forklarer problemet? På en hyggelig måte?

Så henger du ikke ut noen foreldre som tydeligvis ikke har kontroll på krapylene sine? Du kan jo avslutte med at om ikke dette blir satt en stopper for vil neste brevet være en formell klage til styret på forstyrrelsene?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de inne på deres eiendom? Selv om det ikke er noe klart gjerde el.l der?

Nå er ikke jeg kjent for å være veldig diplomatisk, men jeg skal prøve: hva om du skriver et generelt brev og legger i postkassene til alle naboene, hvor du forklarer problemet? På en hyggelig måte?

Så henger du ikke ut noen foreldre som tydeligvis ikke har kontroll på krapylene sine? Du kan jo avslutte med at om ikke dette blir satt en stopper for vil neste brevet være en formell klage til styret på forstyrrelsene?

Ja, de løper rett opp på terrassen vår. Er jo små barn, så de har ikke forståelse for andres eiendom og slikt. Noen ganger holder de seg på fellesområdet, men så nær at de bare er en halvmeter fra oss for å terge eller få en reaksjon fra hunden.

Hm, jeg kan gjøre det, men jeg tror de fleste ville visst hvem det var snakk om. Dvs, ikke nøyaktig, men omtrentelig. Det er ikke så mange småbarnsfamilier i disse leilighetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn fram hageslangen og ha den klar for neste gong dei måtte dukke opp :fear:

Har du prøvd å gi klar beskjed om at nok er nok? Om det ikkje funka, så ville eg prøvd å finne ut kven foreldra var, og gitt beskjed. Om det blir vanskeleg, så hadde eg sendt klage til styret.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste hadde jo selvfølgelig vært å snakke med foreldrene, men om man ikke vet hvem de er eller situasjoner som oppstår krever håndtering der å da, så sier jeg fra selv jeg. Til barna altså. Klart og tydelig. Evnt kan du jo forsøke å spørre hvem foreldrene er, det i seg selv kan jo være nok til at barna finner på noe annet.

Min taktikk hadde nok vært å forsøke å ta det selv når det dukker opp, virker ikke det hadde jeg tatt det med foreldre, viss man ikke vet hvem det er så hadde jeg glatt lagt lapp i alle postkasser/alle postkasser til barnefamilier (ikke mitt problem at foreldre ikke har kontroll på ungene, det får de ta på egen kappe om de føler seg uthengt), fungerer ikke det heller så hadde jeg sendt klage til styret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de løper rett opp på terrassen vår. Er jo små barn, så de har ikke forståelse for andres eiendom og slikt. Noen ganger holder de seg på fellesområdet, men så nær at de bare er en halvmeter fra oss for å terge eller få en reaksjon fra hunden.

Hm, jeg kan gjøre det, men jeg tror de fleste ville visst hvem det var snakk om. Dvs, ikke nøyaktig, men omtrentelig. Det er ikke så mange småbarnsfamilier i disse leilighetene.

Da hadde jeg iallefall skrevet brev!!! Forklar problemet, at de faktisk er på deres eiendom (det gjør jo ting enklere ift en klage) og lever den til rubbel og bit. I neste instans ville jeg gått for klar og tydelig tale til barna når situasjonen oppstår. Igjen, jeg er ikke diplomatisk, så ordlyden blir deretter hos meg, men det avgjør du jo selv :) Og om det fortsatt ikke hjelper, formell klage til styret.

Før opp datoer for når dette skjer, alltid greit å kunne vise til konkrete datoer om det ikke skulle løses i første instans. Blir det ikke bedre, ville jeg filmet oppførsel og kontaktet konfliktrådet.

Men jeg håper det løser seg for deg før det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, skjønner at dette er kjedelig ja! Jeg har ei nabojente som ringer på døra innimellom for å hilse på Mio, og selv om det egentlig bare er hyggelig, så blir det irriterende nok i lengden...

Å sette krukker med busker syntes jeg hørtes fornuftig ut :)

Hvis det ikke bedrer seg, og du ikke finner ut hvem foreldrene er, så tror jeg at jeg ville tatt det opp med styret i borettslaget. Ikke nødvendigvis som en klagesak, men om det kanskje kan tas opp på et møte en gang (sånn generelt barn og dyr kanskje, ikke direkte din sak). Om det når de det er aktuelt for ved å gjøre det slik, vet jeg ikke da. Er vel ikke alle som dukker opp på slike borettslagsmøter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange gode tips - og godt å høre at andre også hadde reagert. Skal ut på lørdag og kjøpe tuja eller lignende i urner og sette opp langs den siden. Også blir jeg strengere om de da faktisk løper rundt for å komme inn på vår terrasse.

Her er et bilde av hvordan det ser ut - leiligheten nede til venstre er vår. Kortsiden som vender videre mot venstre er hvor lekeplassen er og barna løper og leker på plenen på den siden. Så setter vi store urner der, så må de på en måte rundt og virkelig inn mot vår terrasse.

64_1497035618.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

fytti!! Kjenner at jeg blir oppriktig irritert og oppgit på dine vegne!

:no:

Hadde jeg vært deg, ville jeg så snart barna hadde kommet i nærheten tatt inn Ozu, og gå bort til de lekende barna, satt meg ned på huk og spurt hvilken leilighet de bor i, fordi du vil snakke med foreldrene deres.

Jeg ville også vært noe streng i stemmen.

Så tar du en alvorsprat med foreldrene og fortell som det er; dere blir plaget, og kan ikke sitte utenfor uten at ungene løper spedalske villmenn i hagen og at det er ganske så utrivelig!

Si også at du leverer klage neste gang dette skjer.

Det er din hund, din leilighet, din plen! :wink::spell:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et poeng, dette er jo egentlig ikke en hundesak (ser det er flere som legger vekt på det), dette er jo en generell sak om oppførsel og forstyrrelse. Vil tro det er flere, både med og uten hund som ikke setter pris på fremmede skrikende barn som kommer løpende oppå terrassen i tide og utide. Jeg er glad i barn, men det hadde jeg blitt sliten av også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjøpt kompostgitter, satt dem sammen med strips, og satt opp. 100kr for 4stk på biltema, så blir ikke så dyrt å gjerde inn en terasse.

(Det hadde jeg nok gjort uansett, hvis jeg hadde hatt en liten hund, så slapp jeg å ta på bånd).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit du, jeg har ikke tålmodig til sånt, altså. Hadde unger kommet opp på verandaen min og oppført seg atalt, så hadde jeg lempa dem ned og bort etter armen. Du er en helgen som benytter situasjonene til å trene bikkja, virkelig! :flowers:

Det med krukkene høres genialt ut.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk tenkt på det lenge og sette opp en kompostgrind slik at jeg slipper å ha Ozu i bånd på terrassen. Men for det første synes jeg ikke det er så veldig pent, for det andre så vet jeg ikke om det heller er lov siden levegg ikke var lov.

Altså, jeg er ingen tålmodig helgen med barn (men takk for komplimentet :ahappy: ). Jeg har egentlig mindre enn gjennomsnittelig tålmodighet med barn og barnestøy, og jeg satt i dag og kokte innvendig når de holdt på sånn. Er jo ikke gøy å sitte på egen terrasse med slik oppførsel.

Men jeg vil ikke være "hun sure", jeg vil ikke lage dårlig stemning med naboene. Jeg vet ikke hvordan akkurat de foreldrene er, men ser for meg det ikke hadde vært særlig populært om jeg snakket strengt til barna deres og geleidet dem fysisk av terrassen. Siste i verden jeg ønsker er å forårsake en scene eller drama av noe slag, skal jo bo her noen år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk tenkt på det lenge og sette opp en kompostgrind slik at jeg slipper å ha Ozu i bånd på terrassen. Men for det første synes jeg ikke det er så veldig pent, for det andre så vet jeg ikke om det heller er lov siden levegg ikke var lov.

(Dette er ikke kritikk mot deg på noen som helst måte, Tabris) Jeg fatter ikke at folk orker å bo i borettslag om det virkelig er sånn det er! Det høres helt villt ut. Skal det ikke være lov å sette opp en kompostgrind på egen platt? Fordi det ikke er "fint"? Jeg blir så oppgitt over at styrer tar seg slike "friheter", jeg fatter ikke at det kan være lov!

Sånn. Utblåsning ferdig. Heia tuja! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...