Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg skal skaffe meg en valp sommeren 2015, men jeg vil begynne forberedelsen i god tid. Mest på grunn av jeg er usikker på hvilken rase som passer best for meg. Jeg har sendt en del mailer til oppdrettere, men har ikke fått svar enda. Men jeg tenkte jeg kunne også spørre her :)

Det jeg leter etter, er veldig korthårede middels/store hunder som er egnet for en som har hund for første gang. Selv har jeg stor interesse for kamphunder, eller kraftigt bygde hunder slik som Engelsk Bulldog, Dorset old tyme bulldogge og Bull Terrier. Men etter å ha sett litt mer på rasene, har jeg også vurdert Greyhound og Whippet. Har utelukket raser med flat nese, og de som krever mer erfarne eiere. Så da tenker jeg at Bull Terrier blir utelukket akuratt nå.

Så jeg vurderer sterkt DOTB, eller Whippet. Liker også Greyhound men tror at størrelsen blir et problem om ikke moren min får en større bil aha...

Selv er jeg hjerte operert og blir fort utslitt. Jeg går 1-3 turer hver dag og kan fint klare å forlenge turen med en hund. En hund med lav energi er foretrukket. Hunden kan gjerne være litt aktiv, men ikke slik at den trenger olympisk mengde turer for å bli tilfredsstilt!

Takk :)

Skrevet

Mynder og bullehunder er veldig forskjellig type hunder. Hva ønsker du sånn egentlig i en hund (annet enn utseende)? :)

Whippeten har lavt aktivitetsnivå inne, men er aktiv ute. Den trenger å få løpt fra seg løs ved jevne mellomrom. Det er enkle og greie førstegangshunder, som ikke krever noe spesielle forkunnskaper.

Du har også den Italienske mynden, den er liten, men er enda mer "sofagris" enn whippeten. De har ingen problemer med å henge med på lange turer heller :)

Uavhengig av rase, så kan du vurdere å få deg et voksent individ, da slipper du valpe/unghundsperioden, som kan være ganske slitsom.

Skrevet

Har du sett på dansk svensk gårdshund? :-) Mellom stor hund, trenger normal mengde aktivisering, fin for førstegangseiere etc.

Skrevet

Hei! Jeg skal skaffe meg en valp sommeren 2015, men jeg vil begynne forberedelsen i god tid. Mest på grunn av jeg er usikker på hvilken rase som passer best for meg. Jeg har sendt en del mailer til oppdrettere, men har ikke fått svar enda. Men jeg tenkte jeg kunne også spørre her :)

Det jeg leter etter, er veldig korthårede middels/store hunder som er egnet for en som har hund for første gang. Selv har jeg stor interesse for kamphunder, eller kraftigt bygde hunder slik som Engelsk Bulldog, Dorset old tyme bulldogge og Bull Terrier. Men etter å ha sett litt mer på rasene, har jeg også vurdert Greyhound og Whippet. Har utelukket raser med flat nese, og de som krever mer erfarne eiere. Så da tenker jeg at Bull Terrier blir utelukket akuratt nå.

Så jeg vurderer sterkt DOTB, eller Whippet. Liker også Greyhound men tror at størrelsen blir et problem om ikke moren min får en større bil aha...

Selv er jeg hjerte operert og blir fort utslitt. Jeg går 1-3 turer hver dag og kan fint klare å forlenge turen med en hund. En hund med lav energi er foretrukket. Hunden kan gjerne være litt aktiv, men ikke slik at den trenger olympisk mengde turer for å bli tilfredsstilt!

Takk :)

Hvis du har utelukket hunder med flat nese burde vel disse utgå også? Det er mye helseproblematikk på disse rasene.

Ang. whippet så kommer det litt an på hva du legger i 2-3 turer om dagen. Hvor lenge er du ute hver gang? En whippet krever ikke allverden, men de fortjener og trenger å løpe løse med jevne mellomrom. Hvis ikke kan det bygge seg opp litt energi, spesielt hos unge hunder og valper. Bortsett fra det er de enkle sjeler som stort sett er behagelige å ha i hus. Får de (de krever :P) en varm og myk plass å sove på tilbringer de det meste av tida si der.

Det er to nokså forskjellige raser du har tenkt på da, så jeg ville kanskje gått enda mer i tenkeboksen i forhold til hva du ønsker deg. Hos whippet vil du få jaktinstinkt f.eks og de må kles på om vinteren for de fryser veldig lett.

  • Like 1
Skrevet

Du har også den Italienske mynden, den er liten, men er enda mer "sofagris" enn whippeten.

Hvor har du dette fra? :huh:

Mitt inntrykk, erfaring, og også andres erfaring, er at italieneren er mer "yoyo" og aktiv inne så vel som ute enn whippeten. De virrer dessuten mer. Herlige hunder for all del, og størrelsen gjør jo at de blir mer hendige å ha med å gjøre igjen.

Men igjen, så er det en del som er kjent for å skvette inne dessverre om man går for hannhund... :(

Whippet høres ut som et fint valg for deg. De passer de fleste egentlig. :ahappy:

Skrevet

Hvor har du dette fra? :huh:

Mitt inntrykk, erfaring, og også andres erfaring, er at italieneren er mer "yoyo" og aktiv inne så vel som ute enn whippeten. De virrer dessuten mer. Herlige hunder for all del, og størrelsen gjør jo at de blir mer hendige å ha med å gjøre igjen.

Dårlig formulert av meg, ser den. Jeg tenker på at italieneren som regel er mer "vær-var" enn whippeten, og stort sett fornøyde så lenge de får være med eieren sin (gjerne innunder genseren, helt inntil huden). Jeg har også inntrykk av at whippeten generelt sett er mer avbalansert, da spesielt innendørs. At en miniatyr er aktiv og spretten er også noe helt annet enn om en stor hund hadde oppført seg på samme måte. Har supervirrete og aktive småttiser selv, noe som går helt fint, men det hadde ikke gått om de var store.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke noen raseanbefalinger å komme med, men om du vil kan du få hilse på min whippetgutt en dag. Vi bor også i Bergen. Så kan du se hvordan de kan være som spretne unghunder i alle fall, hihi :D

Skrevet

Wow mange svar her så jeg bare kjører alt i ett ...

Ja, jeg har vurdert mange forskeligge raser enten på grunn av utseende eller gemytt/personlighet/størrelse etc. Men aller mest leter etter en hund som er lett å trene, og som egner seg bra rundt en liten familie. De som jeg har snakket med som driver avl av Dorset, sier rasen er en bra familiehund. Skjønner alt oppstyret rundt kamphunder som førstegangs hund siden de lettere blir mer aggressive ovenfor ting den ikke kjenner, men jeg tror at med rett trening og forberedelse kan jeg klare å takle det.

Jeg har en slektning som drev med Cane Corso, og hun stilte dem ut og hadde noen digre, flotte og rolige individer. (Og igjen, hunder med flat nese som engelsk bulldog og slikt er utelukket. De er veldig fine raser, men de er også dyre.)

Der jeg bor når jeg skal flytte hjem (fra Bergen til Kopervik) bor jeg rett ved siden av en liten skog som jeg kan ta hunden til. Så er det jo en annen skog/mark/fjell bare 10 min unna med bil i tilfelle jeg vil gå enda lengre. Til vanlig går jeg 10-15 minutter men det er fordi jeg går sinnssykt raskt. Når jeg får meg hund blir turen forlenget avhengig av rasen og hvor mye mosjon den trenger.

Jeg har også tenkt på Kerry Blue Terrier og andre Schnauzere...

Skrevet

Jeg tror det som ble reagert på var at du i det hele tatt bruker uttrykket "kamphund". En kamphund er en betegnelse på hunder som blir brukt i hundekamper, noe som ikke er lov i Norge (eller mesteparten av verden ellers). Så å bruke "kamphunder" som en fellesbetegnelse for bullehunder/mastiffer blir jo litt feil ;)

Skrevet

Wow mange svar her så jeg bare kjører alt i ett ...

Ja, jeg har vurdert mange forskeligge raser enten på grunn av utseende eller gemytt/personlighet/størrelse etc. Men aller mest leter etter en hund som er lett å trene, og som egner seg bra rundt en liten familie. De som jeg har snakket med som driver avl av Dorset, sier rasen er en bra familiehund. Skjønner alt oppstyret rundt kamphunder som førstegangs hund siden de lettere blir mer aggressive ovenfor ting den ikke kjenner, men jeg tror at med rett trening og forberedelse kan jeg klare å takle det.

Jeg har en slektning som drev med Cane Corso, og hun stilte dem ut og hadde noen digre, flotte og rolige individer. (Og igjen, hunder med flat nese som engelsk bulldog og slikt er utelukket. De er veldig fine raser, men de er også dyre.)

Der jeg bor når jeg skal flytte hjem (fra Bergen til Kopervik) bor jeg rett ved siden av en liten skog som jeg kan ta hunden til. Så er det jo en annen skog/mark/fjell bare 10 min unna med bil i tilfelle jeg vil gå enda lengre. Til vanlig går jeg 10-15 minutter men det er fordi jeg går sinnssykt raskt. Når jeg får meg hund blir turen forlenget avhengig av rasen og hvor mye mosjon den trenger.

Jeg har også tenkt på Kerry Blue Terrier og andre Schnauzere...

Hvis den skal være lett å trene ville jeg ikke gått for whippet hvertfall. Jeg ville også tenkt gjennom at alle hunder fortjener mer aktivitet enn 10-15 minutter noen ganger om dagen. Du skriver at du vil forlenge turen etter hvilken rase du skaffer deg, men jeg vil heller råde deg til å skaffe deg en rase som passer aktivitetsnivået ditt, ikke omvendt. For det tror jeg kan bli veldig slitsomt, å alltid føle at man må gi mer enn man har.

  • Like 6
Skrevet

Jeg tror det som ble reagert på var at du i det hele tatt bruker uttrykket "kamphund". En kamphund er en betegnelse på hunder som blir brukt i hundekamper, noe som ikke er lov i Norge (eller mesteparten av verden ellers). Så å bruke "kamphunder" som en fellesbetegnelse for bullehunder/mastiffer blir jo litt feil ;)

Ah såpass. Ja når jeg sier kamphund mener jeg hunder som ble avlet til kamp før i tiden, det er vel sånn jeg definerer den gruppen. Finnes det et annet begrep for de rasene?

Altså ja jeg kan forlenge turen uten problemer. Jeg går ganske raskt så om jeg sakker ned kan jeg lett gå i 30 minutter rundt byen, eller lengre uten å bli utslitt.

Skrevet

Ah såpass. Ja når jeg sier kamphund mener jeg hunder som ble avlet til kamp før i tiden, det er vel sånn jeg definerer den gruppen. Finnes det et annet begrep for de rasene?

Bullehunder og mastiffer kanskje? :)

Skrevet

Altså, 30 minutter pluss er veldig lite. Jeg har dvergschnauzer og en times tur i greit tempo er hva jeg synes er minimum. Mindre enn det og jeg har dårlig samvittighet overfor hundene, selv om de klarer seg greit med det innimellom. Dette er en rase som ikke krever mye aktivitet - og en times tur er virkelig ikke mye aktivitet. Du må sette deg ned og tenke over hva som er realistisk for hverdagen - ikke unntakene. En hund som får for lite i hverdagen blir fort destruktiv, og det er ikke gøy for noen.

  • Like 10
Skrevet

Ah såpass. Ja når jeg sier kamphund mener jeg hunder som ble avlet til kamp før i tiden, det er vel sånn jeg definerer den gruppen. Finnes det et annet begrep for de rasene?

Altså ja jeg kan forlenge turen uten problemer. Jeg går ganske raskt så om jeg sakker ned kan jeg lett gå i 30 minutter rundt byen, eller lengre uten å bli utslitt.

Det finnes andre begreper. Gruppene på hundene pleier å være betegnet. Jeg har mynder, og andre har spisshunder. Du ser ut til å hovedsaklig falle under Gruppe 2 hundene; pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder. (Selv om DOTB ikke er noen registrerbar rase).

Når det kommer til lengden på turen... jeg går også relativt raskt, men tempo har egentlig lite å si for hundene. Om du går hundre meter i en time, så får de jo bare sanseinntrykk fra de metrene. Hunder er utforskende vesener og fortjener turer på rundt 5 km mener jeg. Dette vil si i underkant av en time for de fleste av oss. Men mange hunder klarer seg også veldig fint med mental stimuli noen dager fremfor fysisk aktivitet ved sykdom o.l.. Noen raser krever mindre, slik som bulldog, fordi kroppen ikke klarer å bære dem like langt.

  • Like 2
Skrevet

Noen raser krever mindre, slik som bulldog, fordi kroppen ikke klarer å bære dem like langt.

Jeg har vært på flere turer sammen med bulldogger på over en time. Nettopp fordi de er så tunge må de holdes i god kondisjon for å minske faren for hjerteproblemer osv. Men det går ikke nødvendigvis så fort med dem da.

  • Like 2
Skrevet

Litt off topic, men "muskelhunder" synes jeg er et fint begrep som omfatter rasene som gjerne omtales som kamphunder, pluss andre kraftige raser.

Mynder og bullehunder er veldig forskjellig type hunder.

Har en venninne med whippet og vi har etterhvert blitt enige om at whippeten og min minibulle er overraskende like :P Men klart, sånn generelt er vel kanskje whippeter litt mindre sta og sosiale mot mennesker enn bull terriere og klart i lek er det løping som står i hodet på en mynde og wrestling i hodet på en bulle.

En bullterrier trenger nødvendigvis ikke en erfaren eier, men en som er dedikert ;) Dem kan være litt vanskelig å motivere i trening og har egne meninger, men sålenge man har en god dose tålmodighet og er nøye med sosialisering så tenker jeg det går fint for førstegangseiere også. Så er det jo god trim å dra rundt på en bulle også, som har bestemt seg for å ikke ville gå tur :teehe: Men om det er riktig rase for deg, det spørs. Den er i allefall ikke i kategorien lettrent :)

Skrevet

Litt off topic, men "muskelhunder" synes jeg er et fint begrep som omfatter rasene som gjerne omtales som kamphunder, pluss andre kraftige raser.

Har en venninne med whippet og vi har etterhvert blitt enige om at whippeten og min minibulle er overraskende like :P Men klart, sånn generelt er vel kanskje whippeter litt mindre sta og sosiale mot mennesker enn bull terriere og klart i lek er det løping som står i hodet på en mynde og wrestling i hodet på en bulle.

En bullterrier trenger nødvendigvis ikke en erfaren eier, men en som er dedikert ;) Dem kan være litt vanskelig å motivere i trening og har egne meninger, men sålenge man har en god dose tålmodighet og er nøye med sosialisering så tenker jeg det går fint for førstegangseiere også. Så er det jo god trim å dra rundt på en bulle også, som har bestemt seg for å ikke ville gå tur :teehe: Men om det er riktig rase for deg, det spørs. Den er i allefall ikke i kategorien lettrent :)

Muskelhunder hører ut som en bedre måte å beskrive dem ja!

Jeg fikk snakket med en oppdretter av DOTB, og fikk snakket med moren min om hva hun syntes om rasens utseende og gemytt. Oppdretteren ga masse info, god helse, bra gemytt , lett å trene og en rolig familiehund. Så jeg ble satt opp på en interesse liste for valpekull i 2015! Enda tid til å bestemme meg men så langt høres rasen ganske bra ut for meg.

  • Like 1
Skrevet

Husk at det ikke er en godkjent rase og undersøk dermed nøye hvilke krav oppdretteren har til sine egne avlshunder. Jeg synes det høres litt vel rosenrødt ut at han beskriver dem som fullstendig sykdomsfrie når det er en blanding av litt problematiske raser med tanke på overflødig skinn og bygning, luftveiene og bittet.

  • Like 6
Skrevet

Husk at det ikke er en godkjent rase og undersøk dermed nøye hvilke krav oppdretteren har til sine egne avlshunder. Jeg synes det høres litt vel rosenrødt ut at han beskriver dem som fullstendig sykdomsfrie når det er en blanding av litt problematiske raser med tanke på overflødig skinn og bygning, luftveiene og bittet.

Jeg skal snakke med oppdretter på telefon neste uke. Jeg kan ikke reise opp til dem å hilse på hundene pga dårlig med penger og tid, men skal ikke kjøpe hva som helst info uten spørsmål :) !

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal snakke med oppdretter på telefon neste uke. Jeg kan ikke reise opp til dem å hilse på hundene pga dårlig med penger og tid, men skal ikke kjøpe hva som helst info uten spørsmål :) !

Og husk. Ikke snakk med bare 1 oppdretter. Snakk med flere, snakk med folk som "bare" eier rasen. Det er fort gjort å få et veldig ensidig inntrykk om man kun snakker med 1 person som gjerne også er interessert i "selge" seg selv og sine hunder. (Dette gjelder absolutt alle raser og blandinger også hos andre dyr)

  • Like 3
Skrevet

Husk at det ikke er en godkjent rase og undersøk dermed nøye hvilke krav oppdretteren har til sine egne avlshunder. Jeg synes det høres litt vel rosenrødt ut at han beskriver dem som fullstendig sykdomsfrie når det er en blanding av litt problematiske raser med tanke på overflødig skinn og bygning, luftveiene og bittet.

Tenker akkurat det samme som deg.

Jeg skal snakke med oppdretter på telefon neste uke. Jeg kan ikke reise opp til dem å hilse på hundene pga dårlig med penger og tid, men skal ikke kjøpe hva som helst info uten spørsmål :) !

Denne rasen har "flatt fjes", og det er problemer knyttet til dette. I tillegg er den vel avlet med utgangspunkt i rase som sliter med MYE HD og andre helseproblemer (allergi, osv). Det virker altså litt for godt til å være sant at denne rasen ikke har noen som helst helseproblemer.

Ville absolutt dratt å hilst på både oppdretter og hunder før kjøp. Ikke stol blindt på oppdretter, men undersøk og vurder selv. Treff hundene, aller helst i flere situasjoner og ikke bare i hjemme. Det er veldig kjedelig å kjøpe en rase som man ikke har truffet før, og i ettertid finne ut at det er feil rase. Du skal tross alt ha hunden i mange år, så en ekstra tur til oppdretter for å hilse på hundene bør du påkoste deg :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...