Gå til innhold
Hundesonen.no

Komplisert hundehold, trenger innspill


Iggy
 Share

Recommended Posts

Hundeholdet har blitt så komplisert. Jeg har mistet piffen og trenger sårt litt råd og oppmuntring.

Saken er at vår Noomi på 10 mnd (3/4 BC 1/4 Flat) de siste ukene har utviklet seg i negativ retning. Hun har fått et sterkt ressursforsvar, og hun har brukt tenner på samtlige familiemedlemmer hvis vi kommer for nær noe hun vil vokte. I går kveld lå hun under senga med en sokk hun hadde fått tak i, jeg satte meg på senga, hun hopper opp, knurrer, flekker tenner og jeg er helt sikker på at hadde jeg så mye som leet på meg, hadde hun bitt.

Hun stjeler absolutt alt mulig, og vi har byttet med henne, trener på slipp-kommando, rydder huset så hun ikke skal få tak i noe (men hvor strøkent kan man klare å ha det til enhver tid, vi har små barn). Hun får rikelig med mosjon, og hun trenes i lydighet, også på organiserte treninger med superdyktig trener. Hun er et arbeidsjern og et fyrverkeri, og vi har fantastisk god kontakt med henne. Hun er verdens mest elskelige vesen, og en kosejente uten like. Jeg begynner likevel å få nok. Det er ikke noe gøy med hund lenger, og jeg bruker tiden hjemme til å passe på at hun: 1. Ikke får tak i noe (noen dager jakter hun på ting konstant) og 2. At barna holder avstand. Det tar på. Vi har atferdskonsultasjon i morgen med trenere jeg stoler på, men signalene jeg har fått fra dem er temmelig tydelige på at dette er en hund med så mye stress at hun sannsynligvis ikke passer inn i en barnefamilie. Ressursforsvar går det an å trene bort, men har fått signaler om at dette tar tid og svært mye trening må til.

Jeg er mildt sagt molefonken, og går konstant rundt med en klump i magen. Man blir jo så glad i hunden sin, og hun er fenomenal på så mange måter.

Æsj, jeg vet ikke helt hva jeg ønsker fra dere, kjære Soniser – innspill, kanskje? Noen med liknende erfaringer? Råd?

På forhånd takk.

Edit: Jeg var i dusjen, hun maltrakterte en bok så lenge. Rusla rundt på kjøkkenet da jeg kom, men da jeg skulle rydde opp rotet i stua, kom hun som et skudd og satte tennene rundt hånda mi. Ikke hardt, men hun var sint, dette var hennes ting. Jeg prøver å forholde meg rolig, hjelper vel ikke å reagere med sinne. Da jeg satte med ned et stykke fra henne, oppgitt, kom hun bort og ville ha kos og roet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel lignende erfaring med en slik dust ja. Jeg må si det var ikke noe moro og ikke noe var verdt det. Han bet til slutt min datter og da var det nok. Etter 6 år med noe slikt i huset, kjente jeg brått på dette med å slappe av! Som du selv sier, det skal være hyggelig å ha hund. Ikke noen gode råd herfra, det eneste rådet jeg har er det du tenker på dessverre. Tenk litt på hundevelferden også.

Hvor gammel er hun? Er hun bare valpen, så er går det jo an å fikse litt av det

Har hun hatt dette fra hun var liten? Er dette noe som nettopp har kommet ville jeg tatt en grundig kontroll hos en av de bedre veterinærene her i Oslo

Regner med atferdskonsulenten har sørget for at dere har utredet henne hos veterinær?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er bare 10 mnd. Hun er sjekket av vet, ikke noe galt de kunne finne i alle fall. Har ikke kommet plutselig, vil jeg si, bare gradvis forverret seg. Prøvd alt av de vanlige teknikkene for å trene bort, men synes likevel det blir verre. Noen dager kan hun være flink på bytteleken, mens andre dager blokker hun helt ut og bare leter etter ting å ta. Prøvd å ignorere, men ser ingen endring av det heller. Atferdskonsulenten har jo sagt at sånt kan trenes til å bli bedre, men at det tar myyyyye tid. Og mellom linjene - har vi som småbarnsfamilie den tida? I tillegg til alt det andre hun krever?

Jeg ser jo selv på formuleringene mine at jeg mer eller mindre virker klar for å la henne gå, men innerst inne er jeg usikker. Hun er godjenta mi.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier at hun kanskje ikke passer så godt i en barnefamilie, betyr det at du vurderer omplassering til et roligere hjem? Eller er det avliving du tenker?

Tenker du omplassering så er det kanskje en fordel for både henne og ny eier at omplassering skjer så tidlig som mulig, mindre tid for uvanen og befeste seg mer enn nødvendig, hun er enda ung = lettere å jobbe med osv. Selv om jeg meget godt vet at det er lettere å si fra sidelinjen enn det er å gjennomføre for den det gjelder. Man blir jo gjerne utrolig glade i disse firbente.

For deres egen del så tenker jeg at det igjen er best å gjøre det så tidlig som mulig, så slipper det å ende med et alvorlig bitt på noen av dere, men spesielt barna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja, det var treneren som nevnte det. Jeg vet ærlig talt ikke om det har så mye å si. Hun er ikke noe annerledes i atferd når barna ikke er hjemme, selv over flere dager.

Usj, vanskelig, dette. Vingler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du skal omplassere så ville jeg omplassert til en enslig eller et par uten barn (og ingen planer om barn på maaange år, det MÅ du være nøye på å finne) som har erfaring med hund fra før.

Selv er jeg enslig og uten barn, jeg vet at hunden hadde fått et mye roligere liv her enn med barn til stede, hvor hun også føler hun må forsvare ting hun mener er hennes (ikke at jeg sier at hjem med barn er dårlige hunde hjem, men det er bare noen hunder som ikke takler det).

Jeg vet det er vanskelig og tenke på å omplassere hun, men tenk om hun en gang biter et av barna skikkelig stygt, da ville du fått dårlig samvittighet og du VET at det er noe som kan skje.

Håper du får noen øvelser å jobbe med etter konsultasjonen i dag, men husk også at du må være den som beskytter barna dine fra eventuelle stygge bitt fra hunden ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel lignende erfaring med en slik dust ja. Jeg må si det var ikke noe moro og ikke noe var verdt det. Han bet til slutt min datter og da var det nok. Etter 6 år med noe slikt i huset, kjente jeg brått på dette med å slappe av! Som du selv sier, det skal være hyggelig å ha hund. Ikke noen gode råd herfra, det eneste rådet jeg har er det du tenker på dessverre. Tenk litt på hundevelferden også.

Hvor gammel er hun? Er hun bare valpen, så er går det jo an å fikse litt av det

Har hun hatt dette fra hun var liten? Er dette noe som nettopp har kommet ville jeg tatt en grundig kontroll hos en av de bedre veterinærene her i Oslo

Regner med atferdskonsulenten har sørget for at dere har utredet henne hos veterinær?

What she said. Hund skal være kos, ikke pes :/
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg omplasserte min forrige hund da det ble sånn at jeg gruet meg til å stå opp til en ny dag med hunden.

Har aldri angret. Jeg gruet meg så klart og det satt langt inne. Men både jeg og Sareken har det usannsynlig mye bedre nå. Vi passet ikke sammen som de sier.

Det skal ikke være sånn at man må vokte på hvert steg hunden tar, eller hvert steg barna tar. Da er det ikke greit lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Slutt å liste deg rundt henne tenker jeg. Hun holder jo på sånn fordi du lar henne.

som for eksempel når hun nå beit deg fordi du rydda bort det hun hadde ødelagt.

Hadde det vært min valp så hadde den valpen fått en korrigering den ALDRI hadde glemt. Poenget mitt er at du ved å la hunden lykkes gjør det lønnsomt for henne å holde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å liste deg rundt henne tenker jeg. Hun holder jo på sånn fordi du lar henne.

som for eksempel når hun nå beit deg fordi du rydda bort det hun hadde ødelagt.

Hadde det vært min valp så hadde den valpen fått en korrigering den ALDRI hadde glemt. Poenget mitt er at du ved å la hunden lykkes gjør det lønnsomt for henne å holde på.

Det hadde hun fått av meg også, biting gidder jeg rett og slett ikke :mad::(

(det handler ikke om å slå hunden altså, så man ikke tror jeg driver med det ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags korreksjon tenker dere på? Time-out? Streng stemme og å vente henne ut (holde henne i halsbåndet til hun slipper det hun har) har blitt prøvd.

Tusen takk for at dere tar dere tida til å komme med innspill :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du har time med atferdstrenere i morgen. Er dette en oppfølgingstime eller første gang?

Uansett om det er første time eller oppfølgingstime så synes jeg du skal lytte til dem som faktisk skal treffe dere og stille de rette spørsmålene istedet for å få tips fra tilfeldige hundeeiere på et forum. Da legger du forholdene tilrette for å gjøre det rette.

Når det er sagt så forstår jeg hvor vanskelig det er når hundeholdet blir slik du beskriver. Det er jo ikke sånn det skal være. Der er jeg helt enig med de andre som har sagt det samme. Jeg håper virkelig du får god hjelp i morgen, enten til å ta en vanskelig avgjørelse eller ved at du får et treningsopplegg. Vær ærlig mot deg selv og atferdstrenerne i morgen. Det er lov å si at du ikke orker dette lenger. Spesielt med tanke på at du har ansvar for flere enn deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ikke noen egen erfaring med den type adferdsproblemer - men jeg ville ha prøvd å kaste ned godbiter hver eneste gang man går forbi henne når hun "passer" på et eller annet.

Så hun vet at dere ikke tar det fra henne, men at det kommer noe positivt når dere går forbi! Og kanskje hun etterhvert ikke føler at hun må passe på!:-)

Må bare legge til at jeg er ingen ekspert, men det er slik jeg ville ha gått frem (kan hende dere har gjort/gjør)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags korreksjon tenker dere på? Time-out? Streng stemme og å vente henne ut (holde henne i halsbåndet til hun slipper det hun har) har blitt prøvd.

Tusen takk for at dere tar dere tida til å komme med innspill :flowers:

Skal ikke snakke for de andre, men om hunden min hadde bitt meg så hadde den rett og slett fått en smekk mitt i trynet. Ihvertfall som i en situasjon som det du beskrev hvor hun kom etter deg når du skulle rydde og ikke at du la press på henne. Snakker ikke juling her altså, hadde ikke slått for å skade, men smekken hadde vært hardere enn et klaps for å si det slik, hard nok til og gjøre litt inntrykk.(kommer selvfølgelig litt an på hunden og slikt også, hva som er "riktig"). Og jeg snakker ikke om i treningsmetode her, men når hunden faktisk kommer etter deg og biter, der går grensa for min del.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg var i dusjen, hun maltrakterte en bok så lenge. Rusla rundt på kjøkkenet da jeg kom, men da jeg skulle rydde opp rotet i stua, kom hun som et skudd og satte tennene rundt hånda mi. Ikke hardt, men hun var sint, dette var hennes ting. Jeg prøver å forholde meg rolig, hjelper vel ikke å reagere med sinne. Da jeg satte med ned et stykke fra henne, oppgitt, kom hun bort og ville ha kos og roet seg.

Jeg er enig med flere her, jeg hadde gitt hunden min en kilevink om den kom etter meg sånn og beit meg, det hadde gjort meg rasende. Det hun lærer her er at når hun biter deg, så trekker du deg unna og demper. Det er ikke en ting du egentlig vil at hunden din skal lære.

En annen ting er at dette kommer til å eskalere om du ikke tar tak i det nå. Hun er fortsatt ung, hun har fortsatt ikke full tyngde i ressursforsvaret sitt. Jeg håper atferdskonsulenten din er flink på sånne ting, for dette kan bli mye verre om du ikke får kontroll på det, det er ikke helt ukjent at hunder har nekta eierne sine å sitte i sofaer, ligge i sengene eller gå inn i rom dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg hadde klappa til bikkja midt i trynet såpass hardt at den hadde tenkt seg godt om før den hadde prøvd å bite igjen.

I tilfeller der den vurderte å bite meg fordi den passet på en skatt for eksempel under bordet så hadde jeg røska tak i kjøteren revet fra den skatten og så taua bikkja ut av rommet og alt uten å si et ord.

Biting gjør man bare ikke og man spør heller ikke en hund pent om den kan gi seg heller. Og man forhandler ikke. Det er kort prosess.

I tillegg ville jeg innført totalforbud i forhold til soverom og stue. La bikkja være i gangen eller et sted den ikke kan gjemme seg bort med skatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som foreslår å "klappe til" eller gi hunden en "kilevink", har dere mye erfaring med hunder som dette? Jeg skal ærlig innrømme at det hadde fristet å gjøre det når hunden oppfører seg som beskrevet, men jeg tør ikke være sikker på at resultatet blir en hund som ikke tør gjøre noe lignende igjen, og jeg for alt jeg vet er sannsynligheten stor for at hunden blir verre eller blir verre overfor de i familien som IKKE klarer å svare med samme mynt. Og jeg vil i hvertfall ikke stole på at TS klarer å gjøre dette akkurat passe hardt og ikke backe ut midtveis - hvis hunden feks virkelig går til angrep... Jeg håper virkelig det kommer en tryggere måte å løse dette på under atferdskonsultasjonen.

@Belgerpia sitt forslag om totalforbud på stue og soverom, og i det hele tatt forebygging ved å begrense hundens tilgang på ressurser (istedet for motsatt, som nå). Å rydde bort alt mulig slik som TS prøver på nå kommer man aldri til å klare. Da er det nesten bedre å ha det skikkelig rotete så hunden ikke klarer å passe på noe :P

Du, @2ne skriver:

En annen ting er at dette kommer til å eskalere om du ikke tar tak i det nå. Hun er fortsatt ung, hun har fortsatt ikke full tyngde i ressursforsvaret sitt.

Siden du skriver dette så antar jeg at du har sett eller hatt lignende hunder. Hvis ikke dette er full tyngde, hva er da full tyngde? Tror du innerst inne det er et reverserbart problem? Ville du selv tatt "jobben" med å rehabilitere hunden? (Jeg oppriktig fordi jeg lurer, og hvem som helst kan igrunnen svare)
Jeg ville ikke det selv, bare for å ha sagt det :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en kjedelig situasjon :hmm: Det er jo ikke noe hyggelig å være hundeeier når det skal være sånn.

Jeg har selv hatt en hund som har bitt etter meg i enkelte situasjoner. Det skjedde også når hun hadde noe, men det var ikke i nærheten av så hyppig som det virker som det er hos dere.

Det jeg gjorde med min tispe (en golden jeg hadde tidligere) var å ha på bånd, og nappe henne bort fra gjenstanden/stedet hun ville forsvare, for deretter å kommandere henne i sitt. Med det samme hun fikk en streng kommando på å gjøre noe annet, samtidig som hun ikke hadde tilgang på det hun ville forsvare, skiftet hun modus. Det fungerte for oss, men det er absolutt ikke sikkert det fungerer for dere.

Ellers hadde jeg ville begrense hundens tilgang på ressurser. Skjønner at det er vanskelig, men jeg ville også ha nektet hunden tilgang til noen rom (sett opp en kompostgrind mellom dørene f.eks.).

Fortell gjerne hva du får som tips fra atferdskonsulenten. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, @2ne skriver:

Siden du skriver dette så antar jeg at du har sett eller hatt lignende hunder. Hvis ikke dette er full tyngde, hva er da full tyngde? Tror du innerst inne det er et reverserbart problem? Ville du selv tatt "jobben" med å rehabilitere hunden? (Jeg oppriktig fordi jeg lurer, og hvem som helst kan igrunnen svare)

Jeg ville ikke det selv, bare for å ha sagt det :-(

Jeg har både jobbet med og eid hunder med ressursforsvar, og ja, det er reversibelt, men det fordrer en del strenge regler og at man ikke er redd for å bli bitt, særlig med en hund som allerede har lært at det fungerer.

Det jeg ville gjort, i tillegg til Belgerpias råd, var at den aldri fikk noe uten å fortjene det først. Nothing in life is for free, særlig ikke for hunder som dette. Skal den ha mat, må den sitte pent og vente på værsågod. Skal den ut døra, må den sitte pent og vente på værsågod. Vil den ha en leke, så skal den fortjene det først. Alle ressurser er mine, og det er jeg som bestemmer hvem som får bruke dem. Alt som kan kontrolleres, blir kontrollert.

Samtidig så ville jeg latt hunden få ha det den får i fred. Når man har sagt værsågod til matskåla, så får den være i fred med maten sin (så sant den faktisk spiser, og ikke bare står og bruker matskåla som unnskyldning til en styrkeprøve). Om det ikke er mulig å bevege seg i nærheten av bikkja når den spiser, så får den stå på et sted der den får være i fred - det er trygt å spise det man har fått. Det samme med leker, ikke gå inn i kamp om ting den har fått, tren heller på å bytte. Ha to leker, ha supre godbiter, bytt alt og husk å belønne oppførselen du vil ha.

Hvis man må gå inn i en konflikt om noe, vær selvsikker og ikke tenk på at du kan bli bitt. Om du ikke klarer det uten hjelpemidler, så bruk hansker, kosteskaft (jeg dytta en gang en passe grinete cocker ut av kjøleskapet med vaskekosten, hun syns hun burde få spise opp en halv kilo margarin før jeg fikk lukke døra hun - og hun blei sint nok til å prøve å lage tannstikker av den), badmintonracket - men det er ikke våpen, det er beskyttelse. Det er viktig at hunden aldri vinner i disse konfliktene.

Jeg ville ikke gitt hunden noe den kan finne ut at den skal passe på når barna var i huset/våkne. Barn er barn, de ser ikke nødvendigvis alvoret i situasjonen, og de har lett for å glemme seg. Hunden bryr seg ikke stort om intensjonen til barna heller, så jeg ville skjermet de for hverandre.

Om jeg ville tatt på meg en sånn hund igjen? Nei. Det er en så stor demper for hundeholdet at jeg hadde ikke frivillig tatt på meg en sånn hund igjen. Jeg har hatt hund som ikke kunne være alene med mine barn, og som jeg måtte advare ikke-hundefolk i min omkrets om hvordan de skulle oppføre seg rundt ham. Det er ikke noe jeg ville gjort igjen. Jeg har blitt for gammel og sær til å orke sånt - for å sitere en venninne: "jeg liker ikke å bli bitt jeg, det gjør meg rasende". Men det er lett å si nå når jeg ikke har en sånn hund i huset, det er ikke så lett når den er der og du er glad i den :)

EDIT: Kom på at jeg burde presisere noe. Selve ressursforsvaret er vel strengt tatt ikke reversibelt, men man kan lære seg å kontrollere situasjoner der det kan oppstå, og dempe forsvaret. At den biter er reversibelt, men da kan den aldri erfare at det fungerer igjen. Det er mye jobb.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

HAr aldri sett hunden men har hatt to flatcoute retrievere og en border collie i huset Så litt om sanne hunder kan jeg tippe meg til. Hva jeg hadde sett på var stresset og jobbet med å få ned stresset i hunden. Også sette grenser for hunden. For meg så ser det ut som du virkelig har fått noe å bryne deg på. Om jeg ville tatt jobben nei. Det finens så mange bra hunder som fungerer godt at denne ville jeg ikke jobbet med. Den er i dag i barnefamilie og det å ha fare for at hunden biter og skremmer et barn når det er såpaass tydelige at den biter voksne i dag. Nei den ville jeg ikke ha på meg.

Og en border collie som vill passe på noe klarer den saken selv om det er ekstremt rotette etter hva jeg ville tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Helianthus En annen ting jeg glemte å svare på, var dette med full tyngde. Hunden til TS er bare 10 mnd gammel, og teknisk sett bare valp/unghund og forholdsvis umoden. Etterhvert som den bikker 2-3 år, så får den litt mer hår på brøstkassa, kaktus under arma og større baller (you get the drift), og da mener de det mer. Da blir det straks litt verre å ta tak i også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Som antatt var atferdskonsulent og trener (min faste trener som kjenner hunden) tydelige på at dette ikke er en hund de anbefalte at vi beholder i familien. De realitetsorienterte meg (trengte det, er svært følelsesmessig knyttet til hunden, blir lett litt "Lassie-prat" fra meg). De sa at dette vil ikke forsvinne, men dyktige hundefolk kan trene det bedre og/eller klare å forholde seg til det. Det er vanskelig for oss å få til med de ressursene og den kapasiteten vi har. Jeg gir henne allerede alt jeg kan, lange turer i skog og mark i tillegg til at vi trener LP flere ganger i uka. Hunden ligger ofte høyt i stress. Jeg ønsker ikke et hundehold hvor jeg ikke stoler på hunden og må ha henne i bånd inne eller holde henne borte fra familien. Det skal være et hyggelig tilskudd til familien, slik det er nå splitter det oss mer enn det samler oss. Min 13-åring har blitt bitt gjentatte ganger og er forståelig nok redd for hunden.

Det hører med til historien at hunden er et resultat av en tjuvparring. Mor kjenner vi godt og hun er en fenomenal hund. Far kjenner vi ikke noe særlig til. 3 av kullsøskene er allerede omplassert, kan vel anta at det har vært problemer der også.

Det har vært en opprivende dag, men har kommet til konklusjonen om at Noomi ikke kan bli hos oss. Er skikkelig lei meg og føler vi har mislyktes, men fikk en pep-talk fra trenerne som sa at vi har gjort alt riktig. Dette er genetisk.

Så da er spørsmålet hva som skjer nå. Skjønte konsulenten heller mot avliving, jeg ville selvsagt aller helst sett at verdens flotteste hundekyndige menneske kunne ha henne. Uten barn. For hun er en glimrende hund på trening. Ikke i tvil om at hun ville nådd Elite. Men hjemme funker det bare ikke.

Litt godt å ha tatt avgjørelsen, selv om det suger. Familien må komme først.

Men hund vil jeg jo ha. Jeg vil ha en Volvo-hund. Trygg, forutsigbar, allsidig, solid.

Puh. :(

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Den konsulenten pakket det nok inn. Jeg vil ikke gjøre det. Det høres ut som om du gir hunden ett skikkelig kvalitetsliv ergo skal du ta til deg det treneren sier. Det er ikke deg. Så skal du spørre deg selv om du virkelig synes det er greit å omplassere. Hva om hun biter noen.

En død hund lider ikke og selv om det ikke er noe gøy så er det av og til riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...