Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja tittelen sier jo egentlig det jeg vil fram til.

Under turer er det som Keiron er helt mekanisk nærmest, han er nær umulig å få noe som helst kontakt med og har lenge brukt å prøve å få noe som helst kontakt med han, får ett lite splitt sekund så er det vekke, han er litt bedre, men skal det fortsette sånn så kommer vi jo ikke noen veier før han er gammel å grå føles det som.

Pipeleker fungerer veldig bra, men jeg vil jo kunne snakke med han å trene han ute også, han lukker alt sammen ute, fokuserer kun på å dra oss framover. Kommer inn her så er han helt syk på kontakt og kos og klapp. Skikkelig lydig, kommer alltid når jeg sier navnet hans og er ivrig på å både trene eller egentlig bare sitte å bli pratet til.

Jeg skjønner ikke dette her noe særlig og vil jo kunne prate til han og sånn ute også. Jeg syns ikke det holder å kun få kontakt når jeg har pipeleke, da hører han jo fremdeles ikke etter, bare ser leken som han vil leke med, og jeg bruker den som belønning for å høre på meg, men ofte står han bare der å stirrer på leken eller hopper etter den.

Skrevet

Jeg vet ikke helt hva du mener med kontakt her (100% kontakt hele turen, eller er det nok at han reagerer når du sier navnet hans feks?), men jeg antar at du mener generelt mer oppmerksom/lettere å få kontakt med. Hvor gammel er hunden, forresten? Og hvor går dere når han er umulig å få kontakt med?

Hvis du har litt tid på deg så kan det hjelpe å starte kontakttreningen på vei hjem når han er ferdigsnust. Når man begynner å nærme seg huset så går det an å legge inn en liten spontan leke- og/eller treningsøkt. Etterhvert, hvis dette er morsomt for hunden, så vil den nok begynne å forvente denne treningsøkten eller iallfall ville være med på den når du tar initiativ til å trene. Og så er det bare å begynne tidligere og tidligere på turen.

Selv om du kanskje ikke vil få 100% kontakt hele turen (og ønsker du egentlig det?), så vil du nok få en generelt mer oppmerksom hund på tur - en som er klar for en liten økt innimellom.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jobbet mye med Ozu og kontakt på tur. Jeg har gjort det ved hjelp av godbiter - masse godbiter. Godbit når han er løs og melder inn til meg av seg selv, godbit når han tilbyr to skritt fvf, godbit når han bare ser på meg osv. Hvis han ser noe eller noen som han får "stirra" på, så venter jeg til han har "stirret fra seg" (snakker ikke om hvis han ser en hund og stresser seg opp), og gir godbit når han av seg selv snur seg og ser på meg.'

I tillegg så trener jeg også mye på tur. Ikke lange økter, men noen få skritt fvf her, et frivillig dekk der - kanskje må han gjøre en fingertarget når han melder inn før han får godbiten osv. Jeg belønner også på ulike måter - kaster godbiten i luften til ham, strør en liten neve på bakken for godbitsøk, gir ham bare direkte fra hånden, løper og leker med ham for å få godbiten osv.

Alt dette til sammen har gjort at jeg veldig god kontakt på tur. Selvsagt ikke at han skal ha kontakt hele tiden, tur er jo vel så mye for at han skal få snuse og stulle i eget tempo for seg selv - og det gjør han. Men han vil svært ofte ta kontakt av seg selv, og hvis det ikke er noe spesielt så er han veldig lett for meg å få kontakt med på tur med denne måten. :)

  • Like 1
Skrevet

Han blir 9mnd på neste fredag, jeg ønsker jo at han skal reagere når jeg sier navnet hans osv. Jeg vet jo at han er i den verste tulle alderen, men dette er nesten litt latterlig, han er helt mekanisk nærmest, det er eneste måten jeg kan beskrive det på.

Han er trenbar rett utenfor leiligheten, men går vi lengre unna blir det over på denne lukkede ører, skal bare dra framover. Jeg stopper å får til ett dekk her og der da, bruker godbiten og fører opp mot nesa så han skal se meg i øynene og belønner for det, jeg har alltid godbit i lomma og joda, mot slutten av turene i det siste kan han snu seg å se forventningsfullt. Om jeg er heldig kommer han helt til meg.

Han kan ikke gå løs fordi han ikke kommer overhode på innkalling, pluss at det er båndtvang og reinen er kommet på øya allerede, bebyggelsen er inn gjerdet, men det er snøskavler over gjerdet flere steder enda, så det er nok noen av dem som kommer på innsiden ganske snart som de gjør hvert eneste år.

Jeg også kaster litt på bakken og han elsker å bruke nesen sin, leker litt med den, kaste den mot han virker ikke ute, da reagerer han ikke, og så får han så klart enkelt bare rett fra hånda.

Jeg skal prøve å ta en litt mer spontan trenings økt eller leke stund når vi kommer nærmere hjemme, for da er han lettere å få kontakt med, han elsker å trene, spesielt når han får til, han elsker å mestre det jeg vil, så det kan vi utnytte litt.

@Tabris, når du trener spontant med litt dekk og sånn under tur, bruker du klikker da? Det er sånn du beskriver dine turer med Ozu at jeg gjerne vil ha med Keiron, tur skal han jo få snuse å dille litt også, men jeg vil gjerne kunne snakke til han å få en respons i tillegg.

Skrevet

Jeg ville sørget for å alltid ha masse godbiter tilgjengelig og være oppmerksom på hunden din. Belønn de gode valgene den tar, men ha lave krav i begynnelsen. Bruk klikker eller bare belønnings-ord. Ser han opp på deg, belønn for det. Lær hunden å koble deg med godt/gøy så kommer ofte kontakten etterhvert.

Jeg bygde kontakt mest gjennom lek (se link), det er ofte lettere å nå gjennom til læring gjennom lek hvis du har en hund som er flink til å belønne seg selv :)

http://lillebartemann.wordpress.com/2014/04/04/lek/

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville sørget for å alltid ha masse godbiter tilgjengelig og være oppmerksom på hunden din. Belønn de gode valgene den tar, men ha lave krav i begynnelsen. Bruk klikker eller bare belønnings-ord. Ser han opp på deg, belønn for det. Lær hunden å koble deg med godt/gøy så kommer ofte kontakten etterhvert.

Jeg bygde kontakt mest gjennom lek (se link), det er ofte lettere å nå gjennom til læring gjennom lek hvis du har en hund som er flink til å belønne seg selv :)

http://lillebartemann.wordpress.com/2014/04/04/lek/

Takk for tips.

Ja, har alltid ett lass godbiter i lomma, jeg :P Skal prøve noe av dette her på neste tur :D

  • Like 1
Skrevet

@MissHeike - noen ganger bruker jeg klikker, andre ganger ikke. Kommer an på om jeg har den klar eller i det hele tatt har den med meg osv.

Du kan også plutseligt bare stoppe midt på turen. La ham dra, snuse, sette seg, kjede seg osv - i det øyeblikket han snur seg og ser på deg så kan du klikke (om du bruker klikker) belønne og umiddelbart gå videre. Så bygger du opp forventning til at det skjer noe gøy når han gir deg oppmerksomhet.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...