Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har gått handler kurs og synes de har fått mye positivt ut av det?

Vi skal til helgen og jeg er innmari spent på hva det går ut på. Om det dreier seg om handleren mest eller om det går på begge, altså å få trent en del på hunen sin.

Kanskje noen vil dele noen erfaringer?

Det står forresten i kursprogrammet at vi skal lære om free handling og stacking men når jeg googler det kommer det bare opp om free handlig av slanger! *grøss*

Skrevet

Søk heller på Free stacking dogs for å se bilder av fri handling.

Jeg vet ikke hvem instruktøren er, men dere skal helt sikkert mest lære å stile selv.

Skrevet

Jeg tipper dere får utdelt hver dere slange. Det har vi fått på alle handlerkursene jeg har gått på. Ja, bortsett fra det @Caroline da, der fikk vi bare sheltier å stacke.

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Skrevet

Jeg mener at jeg var på "kurs" (i "" fordi det var vel egentlig ikke et kurs-kurst) med Lill-Hedvig Greaker. Var et par uker før utstilling, 50kr hver gang :P Patrick Oware skulle vel egentlig være med, men var nok noe som ikke passet.

Var egentlig helt greit løpe fram og tilbake, litt vendinger mens hun så på og trene på å fristille. Pluss bordtrening for de som hadde slike raser. Fikk med meg et par ting som jeg ikke hadde tenkt på før, så for min del var det verdt pengene.

Skrevet

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Forskjellen på stacking og fristilling:

Stacking betyr å manuelt flytte hundens bein til riktig posisjon, altså et bein i hvert hjørne. Brukes ofte på store raser som berner, american akita og grand danois.

Fristilling betyr å la hunden stille seg opp sjøl etter at du har løpt rundt og mens dommer dikterer kritikk.

Skrevet

Så på et par filmer på you tube og har googlet mer og skjønt mer hva det handler om.

Gleder meg veldig til å få hjelp med handlingen. :)

Takk for tipsene!

Guest Belgerpia
Skrevet

Så på et par filmer på you tube og har googlet mer og skjønt mer hva det handler om.

Gleder meg veldig til å få hjelp med handlingen. :)

Takk for tipsene!

...og bare for å ha sagt det - Finsk Lapphund SKAL fristilles, man skal ikke drive å flytte bein og sånn *ler* - så om de mener du skal flytte på bein så si til dem at det er ikke sånn det skal være - justering av fristilt hund må du jobbe med å få til ved å bevege kroppen eller ved å bruke båndet :). Så da ber du heller om hjelp til å få til det :).

Lill-Hedvig er for øvrig kusinen min og den eneste i slekta som har samme interesse som meg - vel finnes det andre i slekta med interesse for dyr men de er liksom på ett litt annet nivå.

Skrevet

Ja, lapphund fristilles :) Det sies jo at en velbygd hund av seg selv stiller seg slik den vil stå naturlig. Jeg har hatt problemer med at jeg vil dille og pirke på min pga nervøsitet og utvikla en dårlig vane med å "stacke", men prøver å legge det av meg :P Generelt sett ser det finest ut om de titter rett frem, ikke opp, og om de får stå naturlig ellers. Noen hjelper halen opp, mens andre ikke. Halen "skal" jo henge ned i hvile, så det er på ingen måte feil å la den henge, man da kan hunden virke lengre i ryggen også.

Eksempelvis

1901660_10153853575495341_1420146555_n.j

Her titter han for mye opp og blir veldig bakoverlent. Her har jeg pirka og dulla mye på ham :P

Naturlig oppstilt:

1911117_10153951369775341_1858487604_o.j

DEN holdningen vil jeg ha i utstillingsringen :D

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

Har bare sett ham live en gang (når jeg tok dette bildet), men han fristilles også.

Dette ble veldig ot merka jeg :lol: Men hallo, bilder er gøy :P Lapphund er egentlig veldig ukomplisert å stille, jeg er klossmajor i ringen men får allikevel kommentar på velvist hund :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det en skal huske på, er at fristilling forutsetter ofte mye trening hjemme - det som ser uanstrengt ut i ringen, er nøye forberedt. Der det ser ut som om hunden alltid vet hva den skal, er fordi det er blitt lært, på samme måte som at en agilityhund og en lydighetshund også er trent med før de entrer konkurransebanen.

Jeg fristiller berneren X'en, og hun vet hvordan hun skal stå fordi vi har terpet på det.

Foenix bruker jeg en kombinasjon, avhengig av dagsformen hennes, men det blir mest stacking fordi det passer hennes personlighet - og det passer hennes feil inntil videre.

En godt konstruert hund kan også stå dårlig i ringen, om den bråstopper etter å ha løpt, har fokuset på noe annet, eller ikke er "opptatt" av å stå korrekt - det er lettere for en godt vinklet hund å strekke ut bakbeina, men en overivrig hund kan strekke seg så langt at den drar ut vinklene framfor å framheve den gode konstruksjonen - eller hunden bak kan stå så nærme at den velger å stille seg understilt for å få stå i fred. Også videre. Det er lettere å fristille en godt konstruert hund, men den må fremdeles vite hvordan vi ønsker at den skal stå.

Jeg synes det er greit å kunne begge teknikkene, men en må ta hensyn til ens hund og hva slags feil den har. Og noen hunder - uansett rase - tjener på at de blir stacket i forsøk på å skjule for eksempel utvridde poter, trange haser, svake mellomhender, smal brystkasse - framfor at hunden fristilles uten å selv kunne plassere føttene så dette ikke framheves.

Noen hunder som fristilles ser rett og slett grusomme ut, fordi de bare står der og absolutt alt av feil får skinne, framfor at handler flytter på noen bein og får strammet opp ryggraden ;)

  • Like 3
Skrevet

På de tradisjonelle japanske utstillingene tar ikke handler i hunden i det hele tatt. Jeg fristiller også hundene jeg viser i størst mulig grad, nærmest uansett rase, noe som unektelig er mye lettere dersom hunden skjønner hva som er greia og ikke minst har trent på det på forhånd. Noen raser er det naturlig å stå foran og flytte på bare med kroppen, altså at en med mikroskritt framover eller tilbake kan få hunden til å flytte seg også. Andre, som shiba, står vi aller helst bak eller bak og til siden for.

Imouto fristilles alltid, men noenganger glemmer jeg meg litt og prøver å stacke litt for å pynte på henne. Se, så glad og bekvem hun ser ut her! :lol:

1400284_736183883078044_564887879_o.jpg

Her viser jeg en ordentlig vrangpeis av ei tispe til BIM på en av utstillingene på fjorårets Japanspesial, og hun kunne jeg ikke ta så mye i før hun blei sur, så hun fikk stå helt i fred, og da var hun fornøyd. :P Dette er den vanlige måten å vise shiba på:

13030_569538049743671_104939205_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

SMELT! Han var jo bare kjempenydelig!

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

Skrevet

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Hvis du finner kurs i kynologi, synes jeg det er vel så viktig lærdom for en utstiller, som et handlerkurs. På kynologikurset lærer du om hundens anatomi og konstruksjon, slik at du vet hva steil skuldervinkel, kort overarm, grunn brystkasse, framskutt skulderparti, kort kryss, hasetrang, marktrang, lavstilt, salrygget, oppskutt lendeparti - også videre - er.

Når du forstår det, og har satt deg inn i rasestandarden, er det lettere å se sin egen hunds feil. Men disse vil du jo også lære om ved å stille hunden og få kritikker på den, eller få andre som kan rasen til å uttale seg.

Så må en også huske på at hunder i vekst endrer seg, så det som er feil kan rette seg, og vekst kan gjøre at nye feil kommer fram.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

  • Like 2
Guest Bølla
Skrevet

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

Dette går begge veier. En god dommer klarer også å se hundens styrker og gode sider selv om den ikke står helt perfekt i gjerningsøyeblikket.. Jeg har personlig stilt ut viltre unghanner som har blitt ekstremt forstyrret av tisper med løpetid (skjønner ikke hvorfor de får lov til å være i ringen engang), og flere ganger har jeg blitt direkte flau. En dommer ba meg til og med løpe en ekstra gang med tispen på lang avstand, en gest langt fra alle dommere gir. Uansett så har jeg fått både ck og cert uten spesielle forkunnskaper til hverken stacking eller fristilling, jeg har forsøkt å tenke at en oppmerksom, blid og arbeidsklar hund (les; godbit i lommen) gjør seg mye bedre.

Blant dommere vil man møte så mangt, men de to jeg husker best (og har best inntrykk av) var veldig avslappet og litt mindre utstillings-hjernevasket enn mange andre.

Skrevet

Var på handler kurs der disse var 2 av instuktørene i fjor, var veldig bra, lærte masse. De er veldig flinke og er veldig erfarne utstillere. Har også vært på drop - in utstillings treninger som de bruker å ha før utstillinger og de er veldig bra de også. Tett opp til utstillinger så bruker det å være mange med på disse treningene.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lurer på om jeg faktisk må fortelle den historien i morgen..hihi!

For øvrig er instruktørene kjempeflinke!

Og juniorhandlerene på kurst er råe! Jeg er søkkimponert!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...