Gå til innhold
Hundesonen.no

Isjias, prolaps i korsryggen - erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Skrevet

Prolaps går seg som regel til av seg selv etterhvert. Det er ingenting man kan gjøre med selve prolapsen, den må gå sin gang (evt operere da, men det er sjeldent den beste løsningen). Noen ganger får man det igjen, andre ganger ikke.

Mens prolapsen står på så gjelder det og holde seg i bevegelse, gjerne lett styrketrening for å holde musklene myke og sterke og man bør følge med så man spenner seg minst mulig, det er naturlig når det er vondt, men det skaper bare trøbbel. Veldig mange har skikkelig vondt lenge etter at prolapsen er borte å tror at de fortsatt har prolaps, mens de egentlig "bare" har overbelastet musklene og er anspent, ofte er det også muskelspenninger/feilbelastning som er skyld i de verste smertene mens man har prolaps, ikke prolapsen i seg selv.

Vet ikke hva som finnes i deres område, men anbefaler fysioterapeut e.l. som er god på rygg/prolaps og som setter opp et treningsprogram slik at han får trent selv, ikke bare inn å få "behandling" i 45 min en gang i uken, det hjelper kanskje der og da, men ikke på annet enn symptomene og ikke i lengden.

Skrevet

Hos meg gikk det over etterhvert, men var hos fysio en måndes tid for hjelp til å myke opp og bygge litt muskler i ryggen. Ellers så knasket jeg smertestillende til den store gullmedaljen.

To litt over et år før alle smertene var borte.

Skrevet

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Så lenge der ikke finnes grunn til operasjon, så er det lite annet enn smertestillende og tid som hjelper. Prolapser er utbukninger av gelemassen inni de "putene" som er mellom hver rygghvirvel, og denne utbukningen presser på nerverot ev nerverøtter slik at han får smerter. Disse utbukningene skrumper som regel inn med tiden. Noen har "regelmessige" plager som dukker opp med jevne eller ujevne mellomrom, gjerne med år mellom hver gang, Andre opplever EN episode og aldri mer.

Så lenge han ikke mister hudfølelsen i skrittet (VIKTIG!), mister kontroll med blære eller tarm eller får lammelser, er dette ikke farlig. De tingene jeg ramser opp her er såkaltte "varselsymptomer" som skal avstedkomme umiddelbar sykehusinnleggelse.

SÅ: Han blir bedre. Men det kan ta litt tid. Fra noen dager til i verste fall noen måneder. Det varierer fra person til person og kan være vanskelig å forutsi. Det er ingen forskjell på om man er i ro eller er i aktivitet, med tanke på bedring og hvor fort man kommer seg. For å unngå svinn av muskelmasse anbefales det å ikke bli helt passivisert, men være i så mye aktivitet som smertene tillater. Svømming, det å gå, sykle (om man greier) er anbefalte aktiviteter. Smertestillend eer medisiner som Ibux (NSAIDs) og paracet og hvis det blir skikkelig ille paralgin forte. Det siste bør man ikke stå på mange dager i strekk.

God bedring til mannen. Det går seg til.

Skrevet

Er det kronisk, at det er sånn ofte, eller bare akutt?

Han har slitt med dette i flere måneder. Det er visst litt bedre nå enn det det var, men fortsatt vondt.

Ellers takk for alle svar! Skal viderebringes :)

Skrevet

Et annet spørsmål: Er isjiassmerter ALLTID forårsaka av prolaps...?

Nei, jeg hadde det når jeg var yngre. De fant vel egentlig ikke ut hva det var forårsaket av, men det var ikke prolaps.

  • Like 1
Skrevet

Et annet spørsmål: Er isjiassmerter ALLTID forårsaka av prolaps...?

Absolutt ikke. Jeg har hatt væskeoppsamlinger i lymfesystemet som har skapt trykk på isjas-nerven, feks.

  • Like 1
Skrevet
...

Alt av tips mottas med stor takk!

Ja, det finnes heldigvis ting man kan gjøre.

Først ; gå til lege og få skikkelige smertestillende. Paracet er jo sukkertøy når det kommer til smertene ved prolaps.

Mannen min fikk prolaps i ryggen i 2008, og det var et sant mareritt å leve med han da. Han lå rett ut i flere måneder og klagde og bannet. Vi la en madrass på gulvet i stuen foran tv'en, siden han ikke greide å sitte uten store smerter, kun ligge. På den madrassen lå han i månedsvis og ga uttrykk for hvor ille han synes dette var. Siden jeg er hjemmeværende, måtte jeg høre på det daglig i månedsvis... :blink:

Så en dag, etter fire måneder liggende, fikk han brått tips av noen om KIROPRAKTOR behandling. Kanskje kiropraktoren kunne klikke det hele på plass, ja? Han karret seg til bilen og kjørte en livsfarlig tur (han greide jo knapt å sitte, så sitte i bilen var forbundet med store smerter) til kiropraktoren... og kom gående oppreist (ikke krokbøyd som vanlig) inn døra hjemme etterpå. Haltet gjorde han, men han kunne rette seg opp for første gang på måneder.

Han gikk til ytterligere tre-fire behandlinger, og ble bedre, MERKBART utrolig mye bedre, for hver gang. Etter to uker ba han om halv friskmelding fra legen, og kort tid etter det igjen jobbet han for fullt igjen. Han måtte bruke smertestillende pga betennelse i beinet (som ble belastet feil da han gikk så krokbøyd og haltet i månedsvis), men jobbe kunne han.

Ryggen ble bra på rekordtid hos kiropraktor altså. Det var kneet og beinet som var det leie i tiden etterpå, siden det var blitt så feilbelastet av den skjeve måten å gå på i månedsvis. Til det beinet trengte han betennelsesdempende og smertestillende ganske lenge etterpå. Ryggen var fin.

Med denne utrolig gode erfaringen med kiropraktorbehandling for prolaps, så anbefaler jeg selvfølgelig varmt at "pasienten din" går til kiropraktor så fort som mulig.

Skrevet

Min mor hadde "isjias", som vi sa. Om det var prolaps eller noe annet vet jeg faktisk ikke, men det var i hvert fall isjiasnerven som hadde kommet i klem og hun var totalt sengeliggende i to uker (brukte en halvtime på å snu seg i sengen og det å gå på toalettet var jo et dagsprosjekt).

Hun gikk også til kiropraktoren og ble bortimot helt frisk igjen etter noen runder der.

Skrevet

Jeg fikk prolaps med lumbago og isjassmerter for et par uker siden og det har vært et rent ******* for å si det mildt. Man skal helst ikke sitte i det hele tatt fordi det klemmer på "alt" og gjør det mye vondere. Uten man skal ligge eller være i bevegelse.

Beste liggestillingen for meg har faktisk vært i sofaen med puter og pledd under brystryggen og beina på armlenet til sofaen.

Man får ikke begynne med noen større form for trening innen den akutte smertefasen er over, et prolaps kan sammenlignes med et sår som trenger å gro innen det belastes. Jeg har fått beskjed om max 10 min gange på mykt underlag, f eks i skogen og lett rørlighetstrening av bein og bekken.

Jeg måtte ty til ganske sterke smertestillende for å i det heletatt kunne bytte stilling (morfin) samt at jeg har fått låne et TENS-apparat som har hjulpet meg en hel del. Så be ham ta kontakt med fysioterapeut så snart som mulig.

Være i varmtvannsbasseng er også bra.

Jeg har bestilt tid hos kiropraktor og skal dit på mandag

Skrevet

Vedr rygg så er der mange feilaktige forestillinger ute og går i befolkningen. Jeg anbefaler sterkt DENNE boken for alle som sliter med ryggsmerter (hvilket vil si ganske mange i befolkningen til enhver tid).

Skrevet

Han gikk til kiropraktor i høst, var der 7-8 ganger og følte ikke det hjalp noe særlig. Det hjalp bittelitt akkurat der og da, men så var det tilbake til det vanlige igjen. Han har ikke hatt slike intense smerter, han jobber fulltid. Det som er mest vondt er å sitte i bilen over lengre tid, ellers går det meste greit tror jeg. Han er ikke en person som klager særlig, så ikke alltid helt godt å vite hvor vondt han har det. Spør jeg, så får jeg "det går bra"-svar :rolleyes:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...