Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd for treningshallen.. Hva skal jeg gjøre?


Ane_

Recommended Posts

Det var nest siste treningsdagen på grunnkurset vi tok i høst. (Hos Lundqvist hundeskole, på Hellerud sletta). Jeg måtte dra litt før, så mamma skulle trene litt med Solo på slutten av kvelden. Jeg tok da med meg bilen. (Bilene står vansligvis inne i treningshallen så man kan ta hundene ut og inn mellom hver øvelse). Mamma måtte da binde henne til en benk mellom hver øvelse, noe som var litt uvant, men det gikk greit. Men mens Solo da lå der og slappet av til neste øvelse tok en av instruktørene og slapp porten (en sånn MEGA GIGANTISK garasjeport) ned så det buldra høyt. Solo ble livredd! Mildtsagt! Resten av denne kvelden og neste, da siste (hvor jeg også hadde med bilen), kurskveld var hun vettaskremt. Hun ville ikke ut av bilen, og hvis jeg først fikk henne ut trakk hun i båndet og ville bare inn i bilen igjen. Hun nektet å trene. Noe som er veldig ulikt henne. Tidligere har hun jo elsket å være der. Vi har trent masse og hun har slappet bra av, tiltross for at det har vært store bråkete hunder tilstede. Men bare pga at den dumme porten skulle lukkes, så er hun blitt livredd for denne hallen.

Da vi var på hundelivsmessa i Exporamasenteret, en stund etter at kurset var ferdig (i november), gikk jeg nedom hallen, når den var tom, for å se hvordan hun reagerte. Vi gikk inn og ut av porten og hun reagerte ingenting.. Så nå tenkte jeg da at jeg skulle prøve meg på et kurs igjen... Jeg dro dit i går, med egentlig en god tro på at dette skulle gå greit. Men nei da... Da hun hoppet ut av bilen og skjønte hvor hun var tok hun halen mellom bena og krøp sammen. Så selv om hun ikke ragerte da vi var der alene, kjenner hun sikkert igjen situasjonen når det er mange hunder og biler der inne. Hva tror dere?

Jeg syns dette er så synd. Skulle så gjerne ha fått trent litt. Selvfølgelig kan vi trene selv, og et helt annet sted. Men jeg hadde håpet på at vi skulle kunne ta et kurs. Men nå må jeg da vente til våren, til kursene blir hold ute... :)

Pratet med instruktørene om at jeg burde dra dit innimellom og bare trene oss to, utenom kurs, for at hun skal få noen bra opplevelser der. Men det virker jo som om det er situasjonen hun kjenner igjen..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da du stakk innom hallen med henne på hundelivsmessa - da hadde du ikke med deg bilen?

Nå er ikke jeg noen ekspert på noen som helst måte, jeg bare tenker meg fram til hva som kanskje kan gjøre det bedre.

Hva om du starter med å dra dit med bilen og Solo, mens det ikke er noen hunder der. Om alt går bra, kan du jo trene litt der.

Etterhvert drar du dit mens det er en hund der. Kun en. Tren, og belønn for at hun er rolig og ikke redd.

Øk på gradvis med antall hunder, til det er så mange hunder som det pleier å være der. Veit ikke om det kommer til å hjelpe, men det er det jeg ville prøvd å gjøre først i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar wesminster.

Nei, jeg hadde ikke med bilen da da jeg var der da. Men det er ikke bilen hun er redd for. Hun vil gjerne inn i bilen når den er der for der føler hun seg trygg. Hmm.. men det er nok noe sånt jeg burde gjøre ja. Men det blir jo litt vanskelig å få folk til å komme dit med hundene sine da... For de vennene mine som har hunder kjenner jo Solo. Men jeg kan jo kanskje dra dit når det er et lite kurs der da, i den ene delen av hallen, med bare få mennesker og hunder.. Hmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om redselen er den ene plassen og har kommet etter en spesifikk hendelse kan du enten unngå plassen eller prøve tilvenning.

Om du tenker litt etter på deg selv, hvordan er og oppfører du deg når du er der med Solo når det er andre hunder der. Tenker du noe på hendelsen? Er du spesielt oppmerksom på hunden, ser etter tegn, kanskje trøster litt og lar ham få bekreftelse på redselen?

Normalt sett ville jeg sagt til meg selv og hunden at dette her går bra, kom så går vi og trene som normalt, du vet jo det ikke er farlig og du vet det ikke vil skje noe mer, dette må du overføre til hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om redselen er den ene plassen og har kommet etter en spesifikk hendelse kan du enten unngå plassen eller prøve tilvenning.

Om du tenker litt etter på deg selv, hvordan er og oppfører du deg når du er der med Solo når det er andre hunder der. Tenker du noe på hendelsen? Er du spesielt oppmerksom på hunden, ser etter tegn, kanskje trøster litt og lar ham få bekreftelse på redselen?

Normalt sett ville jeg sagt til meg selv og hunden at dette her går bra, kom så går vi og trene som normalt, du vet jo det ikke er farlig og du vet det ikke vil skje noe mer, dette må du overføre til hunden. :)

Enig med vipsen(selvfølgelig :D )..Det hjelper ofte utrolig mye at du som eier er overbevist om at dette går bra.Og det går jo bra?Jeg mener:hunden dør jo ikke av å være redd?Og så lenge det er en tillært redsel hos en hund som ikke sliter med så mye annet så hadde jeg ikke nølt et sekund med å lempe han inn i hallen og bare latet som ingenting når han styret som verst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annette: Solo er en liten jente.....! :wink:

Tror det er lurt å prøve som de over sier, Ane! :)

Merker på Tequila også, hun reagerer mye mer når jeg tenker "shit, nå blir hun redd" enn om jeg tenker "dette klarer hun" Men så var det bare det å overbevise seg selv om at det siste er rett da....! :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er det språkkurset begynner? på søkskurset skal du ikke være noe inne i den hallen, tror egentlig ikke du skal være der så mye på språkkurset heller for da er man uttafor men hvis du blir flyttet til videre hverdag kurset blir det sikkert inne i hallen.

Vi kan jo ta en dag å dra ned din også trene litt uttafor og i hallen der? Solo roer seg jo mye fortere når Argon er med og viser at det ikke er noe å være redd for. Også kan "tante Vera" lage sånne gode leverbiter:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er det språkkurset begynner? på søkskurset skal du ikke være noe inne i den hallen, tror egentlig ikke du skal være der så mye på språkkurset heller for da er man uttafor men hvis du blir flyttet til videre hverdag kurset blir det sikkert inne i hallen.

Vi kan jo ta en dag å dra ned din også trene litt uttafor og i hallen der? Solo roer seg jo mye fortere når Argon er med og viser at det ikke er noe å være redd for. Også kan "tante Vera" lage sånne gode leverbiter:)

Ja, det hadde vært kjempe fint. Vi kan jo kanskje dra dit en gang det er no kurs der, så det er litt mennesker å dyr. For da vi var der etter hundemessa, og det var tom hall, gikk det jo kjempe fint. Og i helgen da vi var med på agility kurset der gikk det jo kjempe fint. :) Så det er vel på vei framover, men kanskje hun trenger litt utfordringer med litt bråk der inne og sånn, så hun kan klare å trene der uansett kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig... når en av instruktørene deres gjorde dette med porten, så burde de passet litt bedre på. De har nå holdt på der i så mange år at dette veit de!

Det ER dessverre mange hunder som er litt følsomme for lyder, og siden det er et grunnkurs med mange unge hunder så synes nå JEG at de kunne tenkt litt - og sagt fra til dere eiere at "nå må vi senke porten", så dere kunne fått "advart" hundene, hatt dem i aktivitet for eksempel.

Hør med kursledelsen, be dem om konkret hjelp til å få trent på dette, det er jo DE som er ekspertene og som har lært deg sine metoder - da bør de kunne hjelpe deg med noen konkrete tips om hvordan trene på dette, for å avhjelpe dette.

Slike "angster" kan hunder ta med seg inn i andre situasjoner. Jeg har kjent en ganske vàr hund som av en annen årsak ikke likte treningsplassen, og tok dette med seg inn i andre situasjoner etterhvert også.

Det finnes helt KONKRETE metoder for å trene hunder som er blitt lydpåvirket, men det bør du heller få eksperthjelp - av noen som ser deg og hunden, og kan vise deg og rettlede deg til hvordan dette bør gjøres.

For du bør gjøre noe med dette, dette kan feste seg. Finne en måte å lære hunden din til å tåle brå lyder bedre, i sammenhenger som den assosierer. Gjøres det på rett vis, er ikke redsel så vanskelig å finne en måte å få hunden til å beherske/komme over - men akkurat redsel er et så viktig punkt, særlig dette med redsel/overfølsomhet for lyder, at du bør få noen bedre råd enn bare her inne...

Det er fint om noen ser hunden din i ulike situasjoner, ser om den generelt reagerer på lyder, hvordan den AVreagerer, hva du gjør, ikke gjør. En anselig del av dette er GENETISK - altså har det mindre med hva DU gjør, selv om en god hundefører kan få hunden lettere over det/lære å beherske situasjonen.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar Akela.

Jeg synes også instruktørene burde tenkt seg litt om ja.. de vet at Solo er litt redd av seg og de så at hun sto bundet fast rett ved porten alene. Jeg har ikke fått et unnskyld en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nest siste treningsdagen på grunnkurset vi tok i høst. (Hos Lundqvist hundeskole, på Hellerud sletta). Jeg måtte dra litt før, så mamma skulle trene litt med Solo på slutten av kvelden. Jeg tok da med meg bilen. (Bilene står vansligvis inne i treningshallen så man kan ta hundene ut og inn mellom hver øvelse). Mamma måtte da binde henne til en benk mellom hver øvelse, noe som var litt uvant, men det gikk greit. Men mens Solo da lå der og slappet av til neste øvelse tok en av instruktørene og slapp porten (en sånn MEGA GIGANTISK garasjeport) ned så det buldra høyt. Solo ble livredd! Mildtsagt! Resten av denne kvelden og neste, da siste (hvor jeg også hadde med bilen), kurskveld var hun vettaskremt. Hun ville ikke ut av bilen, og hvis jeg først fikk henne ut trakk hun i båndet og ville bare inn i bilen igjen. Hun nektet å trene. Noe som er veldig ulikt henne. Tidligere har hun jo elsket å være der. Vi har trent masse og hun har slappet bra av, tiltross for at det har vært store bråkete hunder tilstede. Men bare pga at den dumme porten skulle lukkes, så er hun blitt livredd for denne hallen.

Akela svarte deg godt og er i hovedsak enig ...

Skal forsøke å svare deg ærlig, men husk da på at hvis du ikke liker svaret så"drit i det"...for skal man svare ærlig kan svaret virke "støtende".

Ta det observerbare du beskriver og årsak:

- Du har en hund som har et atferdsproblem, og som ikke evner å avreagere slik en hund skal.

-En normal hund skal ikke ha noen problemer med å takle det du beskriver.

-Dette er genetisk betinget(arv) på hunden og kan IKKE trenes bort , men kan dempes noe.

-Du vil alltid ha en hund som etter normalen ikke kan eller vil fungere i et " belastet treningsmiljø".

-Det er en overhyppighet av tollere som viser lignende atferdsproblem.

Forslag til trening:

a)Oppsøk støyende bråkete områder, overse atferden på hunden din, vis selv med selvsikkerhet at du er glad " syng og vær litt bajjas" ..og at det er gøy.

-Observer hunden...viser den "mye " redsel så bør du akseptere hunden som den er.. og kanskje ikke legge så mye i den... og ikke presse en redd hund for mye i andre sammenheng.

- Går det ok...men hunden er litt redd...tenk på din egen atferd... lek morsomme ikke krevende leker med hunden slik at den "bygger seg opp"...det kan da sakte dempe problemadferden...

B) Ulempen...en slik hund blir ALDRI bra.. og skal ikke brukes i avl

-Personlig ville jeg reklamert på en slik hund hos oppdretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Stine L.

Jeg ser det du skriver, og er enig. Jeg prøver å utføre dette. I går gikk vi bl.a. forbi en byggeplass hvor det bråkte fælt. Solo så på meg og virket ganske usikker, men jeg gikk forbi som om det ikke var noen ting. Vil unngå å trøste henne i slike usikre situasjoner, som jeg vet mange har lett for å gjøre.

Når det gjelder avl... Jeg fikk Solo for 1 år siden. Hun bodde tidligere hos en oppdretter og ble brukt til nettopp avl. (og jeg kan da ikke reklamere til oppdretter......)

Solo har på det året jeg har hatt henne utviklet seg utrolig mye. Hun er absolutt ikke like var på lyder som hun var. Før kunne hun ikke gå langs veien uten å skvette for hver bil som kjørte forbi... Nå kan vi gå i byen uten store problemer. Ikke misforstå, jeg pleier ikke å ha henne med til byen, men når hun er med meg på jobb må vi gå fra parkeringsplassen til kontoret som er et stykke. Hun takler dette utmerket og viser lite tegn til redsel. Vi kan også gå andre steder hvor biler kjører forbi uten at hun bryr seg.

Det er godt å se at hun utvikler seg. Jeg har ikke sett at denne hendelsen i treningshallen har gjort henne mer usikker andre steder.

Da vi trente der på lørdag (og hun hadde det kjempe bra) var det en av de andre hundene som hadde et bånd som hang seg opp i et malingspand eller noe sånt..det bråkte noe fryktelig. Jeg så at Solo reagerte, men jeg skyndet meg å gjøre noe morsomt med henne så hun ikke hang seg helt opp i det som hadde skjedd. Det gikk kjempe bra. Og når lyden var borte og vi fortsatte å trene viste hun ikke noe mer usikkerhet. Det var flaks at vi var midt i en øvelse da dette skjedde og at jeg klarte å avlede henne så fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder avl... Jeg fikk Solo for 1 år siden. Hun bodde tidligere hos en oppdretter og ble brukt til nettopp avl. (og jeg kan da ikke reklamere til oppdretter......)

Solo har på det året jeg har hatt henne utviklet seg utrolig mye. Hun er absolutt ikke like var på lyder som hun var. Før kunne hun ikke gå langs veien uten å skvette for hver bil som kjørte forbi...

Leit å lese at slike hunder er brukt i avl av den oppdretteren du har fått hunden av.

Toller er i utgangspuktet en seriøs og fin jakt og brukshund...HVORFOR kan da ikke oppdrttere være seg sitt ansvar bevisst og avle på "friske " dyr?

Slike atfedsproblem du beskriver er til de grader arvelig...og nedarves også linjemessig slik at om et avkom av slike dyr IKKE viser symptomer kan det komme med full styrke igjen i "neste" ledd.

Kanskje hundesonen kan være et sted der man informerer fremtidige oppdrettere ,og ikke minst advare fremtidige hundekjøpere mot oppdrettere som avler på dyr med adferdsproblem.

Hudekjøpere bør bli langt mere opptatt av hvor og av hvilke foreldredyr(linjer) man kjøper hund fra. Hvorfor kjøpe problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne oppdretteren er veldig seriøse og flinke.

Men jeg tror at mye av denne adferden til Solo er "lært". Tror ikke mye av det (hos henne) er arvelig. Hun kommer fra en oppdretter i Danmark som visst nok ikke er helt god. Og han har visst MANGE hunder (dvs rundt 20-30) og alle står i hundegård. Hun har mest sannsynlig veldig lite sosialisering fra tidlig alder. Da hun skulle til Norge måtte hun stå 6 mnd i karentene.. Lurer på om dette kan ha hatt mye å si for at hun er som hun er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror at mye av denne adferden til Solo er "lært". Tror ikke mye av det (hos henne) er arvelig. Hun kommer fra en oppdretter i Danmark som visst nok ikke er helt god. Og han har visst MANGE hunder (dvs rundt 20-30) og alle står i hundegård. Hun har mest sannsynlig veldig lite sosialisering fra tidlig alder. Da hun skulle til Norge måtte hun stå 6 mnd i karentene.. Lurer på om dette kan ha hatt mye å si for at hun er som hun er nå.

Tror nok de fleste som har studert adferd vil mene at det du beskriver er genetisk betinget(arv).

Avreagering (og mangel på dette på din hund), samt lydfobier mv...tror jeg det er unison enighet om er arvelig/genetisk betinget . Selv om mangel på "miljøtrening" forverrer slike symptomer...

Ditt begrep"sosialisering" er også noe helt annet faglig enn det du bruker "sosialisering" på.

Lykke til med din hund, jeg setter strek her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp slike grunner som du angir, Ane - at hunden har bodd hos en oppdretter tidligere som hadde mange hunder og at den kanskje ble dårlig sosialisert, at den stod i karantene etc - blir dessverre brukt som "unnskyldning" for egenskaper som LIKE GJERNE kan være genetisk betinget.

Og så er runddansen igang, som ofte handler om å "skylde på hvalpekjøperne" eller på "negative opplevelser" for at hundene blir "dårlige". Mens det egentlig ikke er vanlige hundekjøperes feil - de bør kunne forvente å få hunder som takler et normalt liv. Som har reale nerver, som faktisk SKAL tåle et karanteneopphold osv.

Men altså... dette er det lite du kan gjøre noe med, annet enn å påpeke det overfor tollerinteresserte mulige hvalpekjøpere; hva de bør være obs på. Derfor er jeg personlig glad i adferdstester a la svenskene, MH som skjer i ung alder - før for mange ytre påvirkninger gjør seg gjeldende.

Jo mer selvsikker og suveren du klarer å være, jo mer vil hunden din kunne lære seg å stole på deg og på at de avgjørelsene du tar, vil være riktige. Men igjen henger evnen til å klare dette, av hva den har med seg av arv - noen hunder har mye "bounce back", de avreagerer og er klar til å gå videre. Andre glemmer aldri, eller er såpass påkjent at de ikke klarer å ha tiltro til en eier, og "nekter" å bli bedre...

Det jeg ser har virket på en hund jeg har kjent, er at hunden BÅDE skjønner at du "ser faren" du også, og at du synes det er helt greit - hvis du skjønner hva jeg mener? Den hunden jeg kjente, prøvde å "advare" eier og seg selv - et rop om hjelp, så og si. Eier pleide å si "jeg ser det, det er greit", og så kreve hundens oppmerksomhet.

Men det kommer an på så mye... Du har jo klart å gjøre mye bra allerede med denne hunden, så da tyder jo ting på at du gjør det rette :-) Bra å høre at den ikke har tatt det med seg videre, den må jo være godt voksen også for å ha hatt kull, og det er jo også bra - "verre" blir den neppe, kanskje den heller vil ikke generalisere?

Men dumt i forhold til treningssted. Kan du ikke ta det opp med Lundqvist sjøl - si at "nå trenger jeg hjelp", forklare hva instruktøren gjorde, og appellere til ham personlig? Særlig hvis han fortsatt vil ha deg som kunde...

Ene hunden her opplevde sitt gamle treningssted som ubehagelig, fordi noen andre eiere kjeftet veldig på hundene sine dessverre. Etter en ferie og vi nærmet oss treningsstedet, så trakk hun i en annen retning - vekk - og så appellerende på meg. Jepp, hun ville ikke mer! Mens det andre treningsstedet, hvor folk var like høylydte, men ikke så... frustrerte/sinte, det var helt greit. Hun var veldig spesifikk, men var aldri noen stor generalist heller.

Du får fortelle hvordan det går. Kanskje må du legge om ambisjonene litt, eller rett og slett begynne et nytt sted - kanskje må du trene bort/dempe dette først, før nytt kurs, så du ikke gjør flere ting på en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at det Ane forteller gir grunnlag for å konkludere med at hunden ikke skulle vært avlet på. Hunden stod bindt like ved porten alene, jeg synes ikke det er spesielt at hunden ble redd, synes det høres helt naturlig ut! Min hund hadde også blitt redd, og hun er ikke vàr for lyd eller bråk på noen måte.

Jeg har forståelse for at en hund som har hatt en slik oppvekst kan være litt å jobbe med i ettertid, det er ikke selvsagt at dette er arvelig betinget oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at det Ane forteller gir grunnlag for å konkludere med at hunden ikke skulle vært avlet på. Hunden stod bindt like ved porten alene, jeg synes ikke det er spesielt at hunden ble redd, synes det høres helt naturlig ut! Min hund hadde også blitt redd, og hun er ikke vàr for lyd eller bråk på noen måte.

.

Les også helheten i det trådstarter skriver sitat:

"Solo har på det året jeg har hatt henne utviklet seg utrolig mye. Hun er absolutt ikke like var på lyder som hun var. Før kunne hun ikke gå langs veien uten å skvette for hver bil som kjørte forbi... " sitat slutt

Det er lov å mene at slik atferd ikke utelukker hunden i avl...det er derfor man har så mange dårlige(mentalt) hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen har tatt en helt annen vending enn det Ane hadde som utgangspunkt da hun spurte om råd i forhold til at Solo ble skremt i hallen. Hvor mye av hunders adferd som er arvelig betinget og hvor mye som er miljø betinget har vi vel ikke noen store vitenskapelige undersøkelser på. Så jeg syns kanskje det er mere skremmende at dere så kategorisk skylder på arv når en hund trenger hjelp i forhold til adferd, enn å se på hvilke faktorer i miljøet som kan endres for å endre på skader som er skjedd.

F.eks. trener Ane nå agility med Solo (i samme hall) for å bygge hennes selvtillit. Det fungerer utmerket så langt. Vi ser at dette kan ha noe med at miljøet rund en agility trening er preget av positivitet, mens språk og passeringskurset (som hun prøvde å gå på på torsdag) er mer preget av støy og bjeffing.

Jeg har studert adferd, og som vernepleier og spesial pedagog er det adferds analyse jeg kan mest om. Og unnskyld Stine, men det du skriver er rene nonsens.

For å kunne forholde seg til adferds endring må man se på miljøet rundt.

Tror dere virkelig at hunder med ulike adferds problematikk bare er arvelig belastet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert adferd, og som vernepleier og spesial pedagog er det adferds analyse jeg kan mest om. Og unnskyld Stine, men det du skriver er rene nonsens.

Alltid artig når man kaller argument fra motdebatanter "rene nonsens" Ida.. I tilegg hevder du faglig tyngde(??) som "vernepleier og spesial pedagog"...og relevansen er?..

Kom heller med saklige argument Ida og gjerne med kilder som støtter at det jeg(andre) hevder er rene nonsens...

Ta gjerne en telefon til professor Morten Bakken på Ås å hør litt med han...kanskje nordens fremste ekspert på dette...

Eller hva med professor Per-Erik Sundgren på Genetika "doktor i husdjursgenetik med lång erfarenhet av husdjurs-forskning vid Sveriges Lantbruksuniversitet och av verksamheter inom svensk hundavel.)..

Imponerende Ida at det eneste du har å fare med er å kalle andres argumenter for rene nonsens..bidrar det til en saklig debatt på hundesonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ønsket faglig tyngde. Du kan jo begynne å lese deg opp på disse her: Historisk f.eks. Pavlov, B.S. Skinner, Watson og Thornedyke.

Dagens adferdsvitere som feks. (i Norge) Thore Willy Mørch, Arne Brækstad, Ole Petter Østerbø, Børge Holden+++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...