Gå til innhold
Hundesonen.no

  

10 stemmer

  1. 1.

    • Sykepleie
      2
    • Kjemi-ingeniør
      5
    • Bachelor i kjemi
      3


Recommended Posts

Skrevet

Da har jo fristen, 15. april, vært og skolevalgene mine er låst. Jeg kan fortsatt endre på rekkefølgen av mine ønsker til en gang uti juni. Jeg har søkt ut i fra to byer, Bergen og Trondheim.

Hva jeg har søkt er (legger ved link i tilfelle noen vil se/lese):

Sykepleien, både i Tr.heim og Bergen (og i hjembyen min)

Bachelor i kjemi, både i Tr.heim og Bergen

Kjemi-ingeniør, dette kun i Bergen da det var en annen retning enn jeg fant interessant i Tr.heim.

Først vil jeg si at jeg har overhode INGEN peiling på hva jeg vil/hva jeg vil bli/hvor jeg vil, og forventer at ingen av sonisene har noen fasit. Men jeg håper noen kan gi meg litt inspill så jeg kanskje går noenlunde i "rett" retning.

Det jeg syntes høres mest spennende ut er sykepleie, men det er jo fullt mulig at jeg ikke ser for meg hvordan studiet og yrket er korrekt, så der må jeg nesten bare "prøve og feile" og se om det virkelig er noe for meg.

Etter det er det ingerniørstudiet som frister, men jeg føler det kanskje er et hardt studie og kan være for tøft for meg.

Jeg er ganske glad i kjemi, og bachelorstudiet virker "lettere" (altså ikke like tungt/tøft som overnevnte kjemistudie), men jeg vet ikke helt, også er det noe høyere snitt der enn jeg har.

Jeg skjønner ikke helt forskjellen på hva jeg kan bli av utdanningen som ingeniør kontra kun ta en bachelor i kjemi. Under "hva kan du bli" står det mye av det samme, så jeg blir litt forvirret.

Når det kommer til jobbtilbud er etterspørselen etter sykepleiere ganske stor her jeg bor atm, i min hjemby, og det er veldig positivt. Mens om jeg vil jobbe med noe innenfor kjemi (bortsett fra å bli kjemilærer) må jeg et stykke unna for å finne jobb.

Så har jeg en dyr hobby jeg etterhvert vil finne frem igjen - nemlig hest. Og på det nivået jeg vil være (mild konkurransenivå) er det ganske så dyrt. Det må kraftig bil til, henger, og hesten i seg selv, og det tror jeg ikke jeg får til med mindre jeg har en ganske grei lønn, og da er en av kjemistudiene mest aktuell (hvis noen er sykepleier og lever meget greit med hest på litt mer enn hobbynivå setter jeg pris på deres erfaringer også :D ).

Så er det kanskje lurest av meg å ta kjemistudiet, jobbe noen år utenbys og evnt ta sykepleierstudiet senere om jeg ikke trives/vil finne noe nytt også evnt flytte hjem?

Som sagt er jeg ikke på leting etter noen fasit, men litt dytt i en eller annen vei, om det beste/mest realistiske valget. Jeg er egentlig personen som gjør hva jeg vil, og som oftest får jeg det til, men etter at jeg hoppet av studiet mitt(et årsstudium) nå til jul ble det mye stress med å flytte hjem og måtte leie ut leiligheten videre (hadde kontrakt jeg ikke kunne si opp, og det er det ofte rundt omkring, spesielt i "studentboliger"). Så det ble mye styr og stress, og har fått litt skrekken mot å prøve ut et studie og risikere at nei, dette var ikke noe for meg. (Kunne ikke noen bare valgt for meg? :gaah: )

Så vil jeg avslutte med at det å ta fri et år, eller ta et jobbår er ikke noe som interesserer meg så veldig.. Jeg kan evnt hoppe på studiet jeg sluttet på etter jul igjen, men om poengene/fagene er så mye til hjelp vet jeg ikke, også ender jeg opp med mer i lån.. :frantics:

Skrevet

Det finnes en håndfull studievalgs-tråder her inne, ta en titt på tipsene der?

Blant annet har NAV en interessetest som kan være til hjelp. Du kan også bruke rådgiver på skolen du går på eller skolene du vurderer.

Skrevet

Ett hett tips er å ikke henge seg opp i titler, men muligheter. Sjøl om du ikke får tittelen ingeniør ved å studere ved et universitet, kan du utføre akkurat de samme oppgavene, og kanskje tilogm være med på å forme arbeidshverdagen til ingeniørene på arbeidsplassen du ender på. ;)

Skrevet

Det finnes en håndfull studievalgs-tråder her inne, ta en titt på tipsene der?

Blant annet har NAV en interessetest som kan være til hjelp. Du kan også bruke rådgiver på skolen du går på eller skolene du vurderer.

Har lest en del av de trådene, men blir ikke noe klokere av det :P De testene har jeg vel tatt siden jeg gikk på ungdomsskolen, og finner jo ingen nytte av de :P Men skal ta den interessetesten og se om jeg heller mot noe etter det. Rådgiver skal jeg vurdere å ta kontakt med (har tidligere erfart at de er litt vanskelig å få tak i når kommunikasjonen går over telefon)

Ett hett tips er å ikke henge seg opp i titler, men muligheter. Sjøl om du ikke får tittelen ingeniør ved å studere ved et universitet, kan du utføre akkurat de samme oppgavene, og kanskje tilogm være med på å forme arbeidshverdagen til ingeniørene på arbeidsplassen du ender på. ;)

Ja, er jo det jeg forvirres med :P Hva er forskjellen liksom.. Og jeg er nesten garantert å komme inn på ingeniørstudiet etter opptakskravene, mens jeg kanskje må sjanse litt om jeg vil gå for bacheloren. Jeg ser endel på studieplanene på de forskjellige studiene for å finne forskjeller, og jeg ser de jo fagmessig, men vet ikke hva det betyr - om du skjønner meg :P

Skrevet

Men hva TRIVES du med da? Liker du å jobbe med omsorg for andre mennesker? Det er vel ganske essensielt om du skal gå sykepleien? :)

  • Like 1
Skrevet

Men hva TRIVES du med da? Liker du å jobbe med omsorg for andre mennesker? Det er vel ganske essensielt om du skal gå sykepleien? :) 

Det ultimate hadde vel vært å jobbe på et ridesenter som rytter/berider, men man må ha utrolig mye midler for å komme dit, og det har jeg ikke eller foreldre som kunne hjulpet meg litt på vegen.

Men ja, jeg tror jeg kunne trives med å være sykepleier :) Men jeg vet ikke om jeg har riktig oppfatning av studiet/yrket, om du skjønner meg. Har laget en egen tråd om det og fått svar tidligere, men jeg blir ikke klok på det før jeg liksom prøver det selv :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ja, er jo det jeg forvirres med :P Hva er forskjellen liksom.. Og jeg er nesten garantert å komme inn på ingeniørstudiet etter opptakskravene, mens jeg kanskje må sjanse litt om jeg vil gå for bacheloren. Jeg ser endel på studieplanene på de forskjellige studiene for å finne forskjeller, og jeg ser de jo fagmessig, men vet ikke hva det betyr - om du skjønner meg :P

Jeg synes du skal sette av litt tid en dag og ringe den personen som jobber med programmet på de ulike studiesteden, og ha gjort klart noen spørsmål og dele tankene dine. Jeg jobber med studieprogrammene ved et institutt på Blindern/UiO, og synes det er kjempekoselig å få muligheten til å drodle litt rundt framtidsvisjoner, usikkerhet forbundet med studievalg og det å kunne gjøre ting litt klarere for potensielle søkere, så du må ikke være redd for å ringe. :)

Skrevet

Jeg synes du skal sette av litt tid en dag og ringe den personen som jobber med programmet på de ulike studiesteden, og ha gjort klart noen spørsmål og dele tankene dine. Jeg jobber med studieprogrammene ved et institutt på Blindern/UiO, og synes det er kjempekoselig å få muligheten til å drodle litt rundt framtidsvisjoner, usikkerhet forbundet med studievalg og det å kunne gjøre ting litt klarere for potensielle søkere, så du må ikke være redd for å ringe. :)

Det tror jeg at jeg skal gjøre :D Meeen må bare finne ut hva jeg lurer på :P Kan ikke bare spørre "hva jeg skal bli" :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det tror jeg at jeg skal gjøre :D Meeen må bare finne ut hva jeg lurer på :P Kan ikke bare spørre "hva jeg skal bli" :lol:

Nja, kanskje ikke om du snakker med en person som utelukkende jobber administrativt med sitt begrensa fagfelt, men du kan starte med å spørre konkret om studiene, og deretter sirkle dere inn på hva du liker og hva du har lyst til å gjøre, og om studiene på noen måte kan hjelpe deg med å komme dit du skal. :)

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Nja, kanskje ikke om du snakker med en person som utelukkende jobber administrativt med sitt begrensa fagfelt, men du kan starte med å spørre konkret om studiene, og deretter sirkle dere inn på hva du liker og hva du har lyst til å gjøre, og om studiene på noen måte kan hjelpe deg med å komme dit du skal. :)

 

Lykke til!

Takk :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Takk :D

Og et lite PS: Det er veldig positivt at du er flink til å lese studieplaner og brukenettsidene alt nå, for det er lite som er mer døden enn å få en telefon fra en person som ikke gidder å orientere seg på egenhånd i det hele tatt, da blir utgangspunktet for samtalen ganske trått, for å si det sånn. :P

  • Like 1
Skrevet

Bare for å ha sagt det helt først, svaret mitt er nok farga av at jeg trodde jeg valgte en "trygg" utdanning når det gjaldt jobbmuligheter, da jeg har en høyere utdanning innen realfag (5-årig master pluss ped etterpå), allikevel slet jeg med å finne en relevant jobb og kan ikke skryte på meg en voldsom lønn. Helt greit altså, men jeg har ikke råd til å sitte med huslån alene og å ha hest.

Jeg er veldig enig med SEC når det gjelder å ta kontakt med studieveiledere. De kan komme med masse nyttige tips og råd!

Det viktigste er definitivt å finne ut av hva du trives med som person, og jeg vil også anbeale deg å tenke litt på hva slags arbeidshverdag du kan tenke deg.

Jeg tror også at det i utgangspunktet ikke er stor forskjell på bachelor i kjemi og ingeniør, men jeg vil faktisk anbefale deg å titte på siv.ing når du nå først er inne på "den veien". Det er faglig tungt ja, det er mye tunge mattefag, så man må være motivert, men man er voldsomt ettertrakta på jobbmarkedet etterpå. Anbefalt lønn som nyutdanna ligger nå på over en halv million i det private. Og selv om det ikke ligger på det samme i det offentlige, ser jeg at ingeniører i kommunen hos oss ligger høyere enn det folk med master gjør, fordi de er så ettertraktede på jobbmarkedet.

Samtidig henger høy lønn så godt som alltid sammen med mye jobb, lite fritid, alltid være tilgjengelig, så da er det ikke sikkert man har tid til å være aktiv konkurranserytter...


Men igjen, det viktigste er å finne en jobb man trives med!
Edit: Jeg hadde jo tenkt å legge ved lenken til kjemi siv.ing på NTNU da; http://www.ntnu.no/studier/mtkj
Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?
Skrevet

Bare for å ha sagt det helt først, svaret mitt er nok farga av at jeg trodde jeg valgte en "trygg" utdanning når det gjaldt jobbmuligheter, da jeg har en høyere utdanning innen realfag (5-årig master pluss ped etterpå), allikevel slet jeg med å finne en relevant jobb og kan ikke skryte på meg en voldsom lønn. Helt greit altså, men jeg har ikke råd til å sitte med huslån alene og å ha hest.

Jeg er veldig enig med SEC når det gjelder å ta kontakt med studieveiledere. De kan komme med masse nyttige tips og råd!

Det viktigste er definitivt å finne ut av hva du trives med som person, og jeg vil også anbeale deg å tenke litt på hva slags arbeidshverdag du kan tenke deg.

Jeg tror også at det i utgangspunktet ikke er stor forskjell på bachelor i kjemi og ingeniør, men jeg vil faktisk anbefale deg å titte på siv.ing når du nå først er inne på "den veien". Det er faglig tungt ja, det er mye tunge mattefag, så man må være motivert, men man er voldsomt ettertrakta på jobbmarkedet etterpå. Anbefalt lønn som nyutdanna ligger nå på over en halv million i det private. Og selv om det ikke ligger på det samme i det offentlige, ser jeg at ingeniører i kommunen hos oss ligger høyere enn det folk med master gjør, fordi de er så ettertraktede på jobbmarkedet.

Samtidig henger høy lønn så godt som alltid sammen med mye jobb, lite fritid, alltid være tilgjengelig, så da er det ikke sikkert man har tid til å være aktiv konkurranserytter...

Men igjen, det viktigste er å finne en jobb man trives med!
Edit: Jeg hadde jo tenkt å legge ved lenken til kjemi siv.ing på NTNU da; http://www.ntnu.no/studier/mtkj
Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?

Takk for innspill, tips, erfaringer og link :) Jeg skal lese litt mer om det studiet. Men regner med snittet er ganske høyt, og da har ikke jeg sjans blant de flinke mattenerdene :sweat: Men er mulig det er restplasser å finne når de kommer ut.

Skrevet

Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?

Bare kort, til trådstarter: Du er ikke helt låst, selv om du må begynne på et av disse tre. Det kan f.eks. hende du kan gå over til siv.ing.-studiet etter et år hvis du begynner på kjemi-studiet, uten å miste tid. Det er ikke alltid slik, men ofte, da du kan ta inn de emnene du har tatt i studiet du går over på (hvis studiene overlapper).

  • Like 1
Skrevet

Du, angående dette med matematikk…. Jeg fikk 3 i matte på videregående, og ble anbefalt å ta "Y-matte" (tilsvarende dagens S-matte) fordi de mente jeg ikke hadde evner til det. Fikk E i kalkulus 1 førsteåret på universitetet…. :lol: I dag tar jeg en doktorgrad innen fysikk og bølgelikninger… The sky is the limit, ikke la deg selv hindre deg med tanker om at "jeg kan ikke" :)

Skrevet

Er du flink nok til å komme inn så er du flink nok til å gå der :) Ikke la deg skremme!

Begynn med ingeniørstudiet så kan du bygge på master (siv.ing) om du vil det. Ville valgt ingeniør fremfor bachelor, du får ett bredere gunnlag som du kan bygge videre på. Finner du ut at kjemi ikke er for deg er det god kunnskap å ha med seg videre på sykerpleiestudiet ville jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

Hva Pinnsvinet kan tenke seg å jobbe med + hva arbeidsgiverne etterspør = det lureste studievalget. Man må for all del ikke se seg blind på titler om det ikke er jobb å finne - dog, med realfag kan man plusse på en PPU og begynne som lærer. Det alternativet har du ikke med sykepleien. Men som sykepleier har man jo et hav av muligheter om man ønsker utfordringer - spesialutdanning innen geriatri, anestesi, jordmor, psykiatri og mye mer. Vil du jobbe med mennesker eller sitte litt mer på et kontor eller en lab? En karrièreveileder er ikke dumt når man er usikker :)

  • Like 1
Skrevet

Hva med å få deg jobb som pleieassistent på sykehjem nå? Da kan du lettere kjenne på hvordan det er å jobbe med mennesker på den måten, og i tillegg se litt mer av hva sykepleiere gjør.

Som sykepleier har man alltid jobb. Man kan jobbe med "alt"; sykehus,sykehjem, hjemmesykepleie, som bedriftssykepleier (heter det det?), i forsikringsselskaper osv. Det var det som gjorde at mitt valg falt på sykepleier :) vet om utrolig mange som er ferdig med bachelor men ikke får seg jobb. Det er kjedelig...

  • Like 1
Skrevet

Jeg blir utdanna ingeniør i kjemi nå til våren her i Trondheim, og jeg er skikkelig glad for at jeg valgte en ingeniørgrad. Jeg har gjør det bra i matte da, men det står mye på innsatsen, kan f.eks nevne at jeg fikk 2 i matte på videregående.

Jeg tror at en av de største forskjellene mellom en kjemi bachelor og en ingeniør bachelor at man har flere obligatoriske ingeniør fag, som økonomi, matte, fysikk osv. Jeg trivdes veldig med det, slik at jeg slapp å ha 30 studiepoeng med bare kjemi hvert semester, tror det hadde blitt litt for mye for meg.

Jeg vet at fristen allerede har gått ut, men vil bare anbefale Høyskolen i Sør-Trøndelag hvis du eller noen andre vurderer å bli ingeniør. Jeg tror det er en mye lettere overgang fra videregående til HiST enn til NTNU, for her er vi såpass små klasser slik at man kan få skikkelig god kontakt med lærere og klassemiljøet er veldig bra :) Og etter endt bachelor kan man jo alltids avslutte med en master på NTNU, det skal nemlig jeg. Og da er det mange muligheter, som prosesskjemi, molekylær medisin, kjemi, bioteknologi, HMS.

Lykke til!

  • Like 2
Skrevet

Bare kort, til trådstarter: Du er ikke helt låst, selv om du må begynne på et av disse tre. Det kan f.eks. hende du kan gå over til siv.ing.-studiet etter et år hvis du begynner på kjemi-studiet, uten å miste tid. Det er ikke alltid slik, men ofte, da du kan ta inn de emnene du har tatt i studiet du går over på (hvis studiene overlapper).

Ja, det stemmer det du sier :)

Du, angående dette med matematikk…. Jeg fikk 3 i matte på videregående, og ble anbefalt å ta "Y-matte" (tilsvarende dagens S-matte) fordi de mente jeg ikke hadde evner til det. Fikk E i kalkulus 1 førsteåret på universitetet…. :lol: I dag tar jeg en doktorgrad innen fysikk og bølgelikninger… The sky is the limit, ikke la deg selv hindre deg med tanker om at "jeg kan ikke" :)

Ja, altså jeg er ikke dårlig i matte og gikk ut av ungdomsskolen som en av de flinkeste i klassen. Men jeg endte opp med én lærer 1VGS som var "for smart" for meg, og jeg hadde veldig vanskelig for å forstå hva hun sier, og én annen lærer 2VGS som bare var teit. Og jeg er ikke den første som ikke lærte en dritt av han (store deler av klassen min og søsteren min og hennes klasse). Fikk derimot en flink lærer 3VGS, men da hang jeg så langt etter, og det var ikke noe gøy. Så jeg var på T-mattenivå når jeg tok R1 og på R1 nivå når jeg tok R2.

Men takk for innspill og oppmuntring :)

Er du flink nok til å komme inn så er du flink nok til å gå der :) Ikke la deg skremme!

Begynn med ingeniørstudiet så kan du bygge på master (siv.ing) om du vil det. Ville valgt ingeniør fremfor bachelor, du får ett bredere gunnlag som du kan bygge videre på. Finner du ut at kjemi ikke er for deg er det god kunnskap å ha med seg videre på sykerpleiestudiet ville jeg tro.

Haha, jeg er nok veldig vant til at alle rundt meg setter meg i trone og hyller hvor flink jeg er til alt, at jeg føler jeg må rakke meg ned litt og være litt realistisk :P Alle andre mener jo at jeg får til ALT, og naturligvis føler jeg da presset, og mener jeg selv ikke er sååå flink de skal ha meg til... :icon_redface:

Men takk likevel, jeg får det nok til om jeg først bestemmer meg for det :P

Hva Pinnsvinet kan tenke seg å jobbe med + hva arbeidsgiverne etterspør = det lureste studievalget. Man må for all del ikke se seg blind på titler om det ikke er jobb å finne - dog, med realfag kan man plusse på en PPU og begynne som lærer. Det alternativet har du ikke med sykepleien. Men som sykepleier har man jo et hav av muligheter om man ønsker utfordringer - spesialutdanning innen geriatri, anestesi, jordmor, psykiatri og mye mer. Vil du jobbe med mennesker eller sitte litt mer på et kontor eller en lab? En karrièreveileder er ikke dumt når man er usikker :)

Mye nyttig du sier her. Takk, Line :) Og til det uthevede føler jeg liksom jeg kunne trives med begge. Men tror jeg skal få kontaktet litt rådgivere å se om de får meg nærmere noe valg.

Hva med å få deg jobb som pleieassistent på sykehjem nå? Da kan du lettere kjenne på hvordan det er å jobbe med mennesker på den måten, og i tillegg se litt mer av hva sykepleiere gjør.

Som sykepleier har man alltid jobb. Man kan jobbe med "alt"; sykehus,sykehjem, hjemmesykepleie, som bedriftssykepleier (heter det det?), i forsikringsselskaper osv. Det var det som gjorde at mitt valg falt på sykepleier :)vet om utrolig mange som er ferdig med bachelor men ikke får seg jobb. Det er kjedelig...

Jeg har vært på tanken, men jeg går hjemme syk og har ikke lov til å jobbe samtidig da.. :/

Ja, jeg vet også om folk som er ferdig med bach- eller masterstudier, og enten ikke får seg jobb, eller kun får seg jobb i storbyer når de gjerne kunne tenkt seg å flytte hjem med samboer og stifte familie osv..

Jeg blir utdanna ingeniør i kjemi nå til våren her i Trondheim, og jeg er skikkelig glad for at jeg valgte en ingeniørgrad. Jeg har gjør det bra i matte da, men det står mye på innsatsen, kan f.eks nevne at jeg fikk 2 i matte på videregående.

Jeg tror at en av de største forskjellene mellom en kjemi bachelor og en ingeniør bachelor at man har flere obligatoriske ingeniør fag, som økonomi, matte, fysikk osv. Jeg trivdes veldig med det, slik at jeg slapp å ha 30 studiepoeng med bare kjemi hvert semester, tror det hadde blitt litt for mye for meg.

Jeg vet at fristen allerede har gått ut, men vil bare anbefale Høyskolen i Sør-Trøndelag hvis du eller noen andre vurderer å bli ingeniør. Jeg tror det er en mye lettere overgang fra videregående til HiST enn til NTNU, for her er vi såpass små klasser slik at man kan få skikkelig god kontakt med lærere og klassemiljøet er veldig bra :) Og etter endt bachelor kan man jo alltids avslutte med en master på NTNU, det skal nemlig jeg. Og da er det mange muligheter, som prosesskjemi, molekylær medisin, kjemi, bioteknologi, HMS.

Lykke til!

Vet du, jeg hadde faktisk det studiet på lista, men fjerna for jeg vil ikke ha noe særlig biologifag. Tok mye biologi på HiÅ nå dette forrige semesteret og ble grønnlei.. Det var egentlig der jeg fant ut jeg isåfall ville ta kjemi i stedet.. :P

Tusen takk :)

Skrevet

Det ultimate hadde vel vært å jobbe på et ridesenter som rytter/berider, men man må ha utrolig mye midler for å komme dit, og det har jeg ikke eller foreldre som kunne hjulpet meg litt på vegen.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva med fysioterapeut? Jeg kjenner ei som utdanner seg nå og planlegger å bruke hest i behandling :)

Skrevet

Hva med fysioterapeut? Jeg kjenner ei som utdanner seg nå og planlegger å bruke hest i behandling :)

Har desverre ikke snitt som er høyt nok.. :P Jeg ville det skikkelig før, men nå har jeg gått ett par år hos fysio selv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...