Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådvill student skal velge studie


tm100020
 Share

  

10 stemmer

  1. 1.

    • Sykepleie
      2
    • Kjemi-ingeniør
      5
    • Bachelor i kjemi
      3


Recommended Posts

Da har jo fristen, 15. april, vært og skolevalgene mine er låst. Jeg kan fortsatt endre på rekkefølgen av mine ønsker til en gang uti juni. Jeg har søkt ut i fra to byer, Bergen og Trondheim.

Hva jeg har søkt er (legger ved link i tilfelle noen vil se/lese):

Sykepleien, både i Tr.heim og Bergen (og i hjembyen min)

Bachelor i kjemi, både i Tr.heim og Bergen

Kjemi-ingeniør, dette kun i Bergen da det var en annen retning enn jeg fant interessant i Tr.heim.

Først vil jeg si at jeg har overhode INGEN peiling på hva jeg vil/hva jeg vil bli/hvor jeg vil, og forventer at ingen av sonisene har noen fasit. Men jeg håper noen kan gi meg litt inspill så jeg kanskje går noenlunde i "rett" retning.

Det jeg syntes høres mest spennende ut er sykepleie, men det er jo fullt mulig at jeg ikke ser for meg hvordan studiet og yrket er korrekt, så der må jeg nesten bare "prøve og feile" og se om det virkelig er noe for meg.

Etter det er det ingerniørstudiet som frister, men jeg føler det kanskje er et hardt studie og kan være for tøft for meg.

Jeg er ganske glad i kjemi, og bachelorstudiet virker "lettere" (altså ikke like tungt/tøft som overnevnte kjemistudie), men jeg vet ikke helt, også er det noe høyere snitt der enn jeg har.

Jeg skjønner ikke helt forskjellen på hva jeg kan bli av utdanningen som ingeniør kontra kun ta en bachelor i kjemi. Under "hva kan du bli" står det mye av det samme, så jeg blir litt forvirret.

Når det kommer til jobbtilbud er etterspørselen etter sykepleiere ganske stor her jeg bor atm, i min hjemby, og det er veldig positivt. Mens om jeg vil jobbe med noe innenfor kjemi (bortsett fra å bli kjemilærer) må jeg et stykke unna for å finne jobb.

Så har jeg en dyr hobby jeg etterhvert vil finne frem igjen - nemlig hest. Og på det nivået jeg vil være (mild konkurransenivå) er det ganske så dyrt. Det må kraftig bil til, henger, og hesten i seg selv, og det tror jeg ikke jeg får til med mindre jeg har en ganske grei lønn, og da er en av kjemistudiene mest aktuell (hvis noen er sykepleier og lever meget greit med hest på litt mer enn hobbynivå setter jeg pris på deres erfaringer også :D ).

Så er det kanskje lurest av meg å ta kjemistudiet, jobbe noen år utenbys og evnt ta sykepleierstudiet senere om jeg ikke trives/vil finne noe nytt også evnt flytte hjem?

Som sagt er jeg ikke på leting etter noen fasit, men litt dytt i en eller annen vei, om det beste/mest realistiske valget. Jeg er egentlig personen som gjør hva jeg vil, og som oftest får jeg det til, men etter at jeg hoppet av studiet mitt(et årsstudium) nå til jul ble det mye stress med å flytte hjem og måtte leie ut leiligheten videre (hadde kontrakt jeg ikke kunne si opp, og det er det ofte rundt omkring, spesielt i "studentboliger"). Så det ble mye styr og stress, og har fått litt skrekken mot å prøve ut et studie og risikere at nei, dette var ikke noe for meg. (Kunne ikke noen bare valgt for meg? :gaah: )

Så vil jeg avslutte med at det å ta fri et år, eller ta et jobbår er ikke noe som interesserer meg så veldig.. Jeg kan evnt hoppe på studiet jeg sluttet på etter jul igjen, men om poengene/fagene er så mye til hjelp vet jeg ikke, også ender jeg opp med mer i lån.. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett hett tips er å ikke henge seg opp i titler, men muligheter. Sjøl om du ikke får tittelen ingeniør ved å studere ved et universitet, kan du utføre akkurat de samme oppgavene, og kanskje tilogm være med på å forme arbeidshverdagen til ingeniørene på arbeidsplassen du ender på. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes en håndfull studievalgs-tråder her inne, ta en titt på tipsene der?

Blant annet har NAV en interessetest som kan være til hjelp. Du kan også bruke rådgiver på skolen du går på eller skolene du vurderer.

Har lest en del av de trådene, men blir ikke noe klokere av det :P De testene har jeg vel tatt siden jeg gikk på ungdomsskolen, og finner jo ingen nytte av de :P Men skal ta den interessetesten og se om jeg heller mot noe etter det. Rådgiver skal jeg vurdere å ta kontakt med (har tidligere erfart at de er litt vanskelig å få tak i når kommunikasjonen går over telefon)

Ett hett tips er å ikke henge seg opp i titler, men muligheter. Sjøl om du ikke får tittelen ingeniør ved å studere ved et universitet, kan du utføre akkurat de samme oppgavene, og kanskje tilogm være med på å forme arbeidshverdagen til ingeniørene på arbeidsplassen du ender på. ;)

Ja, er jo det jeg forvirres med :P Hva er forskjellen liksom.. Og jeg er nesten garantert å komme inn på ingeniørstudiet etter opptakskravene, mens jeg kanskje må sjanse litt om jeg vil gå for bacheloren. Jeg ser endel på studieplanene på de forskjellige studiene for å finne forskjeller, og jeg ser de jo fagmessig, men vet ikke hva det betyr - om du skjønner meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva TRIVES du med da? Liker du å jobbe med omsorg for andre mennesker? Det er vel ganske essensielt om du skal gå sykepleien? :) 

Det ultimate hadde vel vært å jobbe på et ridesenter som rytter/berider, men man må ha utrolig mye midler for å komme dit, og det har jeg ikke eller foreldre som kunne hjulpet meg litt på vegen.

Men ja, jeg tror jeg kunne trives med å være sykepleier :) Men jeg vet ikke om jeg har riktig oppfatning av studiet/yrket, om du skjønner meg. Har laget en egen tråd om det og fått svar tidligere, men jeg blir ikke klok på det før jeg liksom prøver det selv :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er jo det jeg forvirres med :P Hva er forskjellen liksom.. Og jeg er nesten garantert å komme inn på ingeniørstudiet etter opptakskravene, mens jeg kanskje må sjanse litt om jeg vil gå for bacheloren. Jeg ser endel på studieplanene på de forskjellige studiene for å finne forskjeller, og jeg ser de jo fagmessig, men vet ikke hva det betyr - om du skjønner meg :P

Jeg synes du skal sette av litt tid en dag og ringe den personen som jobber med programmet på de ulike studiesteden, og ha gjort klart noen spørsmål og dele tankene dine. Jeg jobber med studieprogrammene ved et institutt på Blindern/UiO, og synes det er kjempekoselig å få muligheten til å drodle litt rundt framtidsvisjoner, usikkerhet forbundet med studievalg og det å kunne gjøre ting litt klarere for potensielle søkere, så du må ikke være redd for å ringe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal sette av litt tid en dag og ringe den personen som jobber med programmet på de ulike studiesteden, og ha gjort klart noen spørsmål og dele tankene dine. Jeg jobber med studieprogrammene ved et institutt på Blindern/UiO, og synes det er kjempekoselig å få muligheten til å drodle litt rundt framtidsvisjoner, usikkerhet forbundet med studievalg og det å kunne gjøre ting litt klarere for potensielle søkere, så du må ikke være redd for å ringe. :)

Det tror jeg at jeg skal gjøre :D Meeen må bare finne ut hva jeg lurer på :P Kan ikke bare spørre "hva jeg skal bli" :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg at jeg skal gjøre :D Meeen må bare finne ut hva jeg lurer på :P Kan ikke bare spørre "hva jeg skal bli" :lol:

Nja, kanskje ikke om du snakker med en person som utelukkende jobber administrativt med sitt begrensa fagfelt, men du kan starte med å spørre konkret om studiene, og deretter sirkle dere inn på hva du liker og hva du har lyst til å gjøre, og om studiene på noen måte kan hjelpe deg med å komme dit du skal. :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, kanskje ikke om du snakker med en person som utelukkende jobber administrativt med sitt begrensa fagfelt, men du kan starte med å spørre konkret om studiene, og deretter sirkle dere inn på hva du liker og hva du har lyst til å gjøre, og om studiene på noen måte kan hjelpe deg med å komme dit du skal. :)

 

Lykke til!

Takk :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :D

Og et lite PS: Det er veldig positivt at du er flink til å lese studieplaner og brukenettsidene alt nå, for det er lite som er mer døden enn å få en telefon fra en person som ikke gidder å orientere seg på egenhånd i det hele tatt, da blir utgangspunktet for samtalen ganske trått, for å si det sånn. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det helt først, svaret mitt er nok farga av at jeg trodde jeg valgte en "trygg" utdanning når det gjaldt jobbmuligheter, da jeg har en høyere utdanning innen realfag (5-årig master pluss ped etterpå), allikevel slet jeg med å finne en relevant jobb og kan ikke skryte på meg en voldsom lønn. Helt greit altså, men jeg har ikke råd til å sitte med huslån alene og å ha hest.

Jeg er veldig enig med SEC når det gjelder å ta kontakt med studieveiledere. De kan komme med masse nyttige tips og råd!

Det viktigste er definitivt å finne ut av hva du trives med som person, og jeg vil også anbeale deg å tenke litt på hva slags arbeidshverdag du kan tenke deg.

Jeg tror også at det i utgangspunktet ikke er stor forskjell på bachelor i kjemi og ingeniør, men jeg vil faktisk anbefale deg å titte på siv.ing når du nå først er inne på "den veien". Det er faglig tungt ja, det er mye tunge mattefag, så man må være motivert, men man er voldsomt ettertrakta på jobbmarkedet etterpå. Anbefalt lønn som nyutdanna ligger nå på over en halv million i det private. Og selv om det ikke ligger på det samme i det offentlige, ser jeg at ingeniører i kommunen hos oss ligger høyere enn det folk med master gjør, fordi de er så ettertraktede på jobbmarkedet.

Samtidig henger høy lønn så godt som alltid sammen med mye jobb, lite fritid, alltid være tilgjengelig, så da er det ikke sikkert man har tid til å være aktiv konkurranserytter...


Men igjen, det viktigste er å finne en jobb man trives med!
Edit: Jeg hadde jo tenkt å legge ved lenken til kjemi siv.ing på NTNU da; http://www.ntnu.no/studier/mtkj
Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det helt først, svaret mitt er nok farga av at jeg trodde jeg valgte en "trygg" utdanning når det gjaldt jobbmuligheter, da jeg har en høyere utdanning innen realfag (5-årig master pluss ped etterpå), allikevel slet jeg med å finne en relevant jobb og kan ikke skryte på meg en voldsom lønn. Helt greit altså, men jeg har ikke råd til å sitte med huslån alene og å ha hest.

Jeg er veldig enig med SEC når det gjelder å ta kontakt med studieveiledere. De kan komme med masse nyttige tips og råd!

Det viktigste er definitivt å finne ut av hva du trives med som person, og jeg vil også anbeale deg å tenke litt på hva slags arbeidshverdag du kan tenke deg.

Jeg tror også at det i utgangspunktet ikke er stor forskjell på bachelor i kjemi og ingeniør, men jeg vil faktisk anbefale deg å titte på siv.ing når du nå først er inne på "den veien". Det er faglig tungt ja, det er mye tunge mattefag, så man må være motivert, men man er voldsomt ettertrakta på jobbmarkedet etterpå. Anbefalt lønn som nyutdanna ligger nå på over en halv million i det private. Og selv om det ikke ligger på det samme i det offentlige, ser jeg at ingeniører i kommunen hos oss ligger høyere enn det folk med master gjør, fordi de er så ettertraktede på jobbmarkedet.

Samtidig henger høy lønn så godt som alltid sammen med mye jobb, lite fritid, alltid være tilgjengelig, så da er det ikke sikkert man har tid til å være aktiv konkurranserytter...

Men igjen, det viktigste er å finne en jobb man trives med!
Edit: Jeg hadde jo tenkt å legge ved lenken til kjemi siv.ing på NTNU da; http://www.ntnu.no/studier/mtkj
Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?

Takk for innspill, tips, erfaringer og link :) Jeg skal lese litt mer om det studiet. Men regner med snittet er ganske høyt, og da har ikke jeg sjans blant de flinke mattenerdene :sweat: Men er mulig det er restplasser å finne når de kommer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, nevne at det kanskje ikke var aktuelt for deg, siden søknadsfristen har gått ut?

Bare kort, til trådstarter: Du er ikke helt låst, selv om du må begynne på et av disse tre. Det kan f.eks. hende du kan gå over til siv.ing.-studiet etter et år hvis du begynner på kjemi-studiet, uten å miste tid. Det er ikke alltid slik, men ofte, da du kan ta inn de emnene du har tatt i studiet du går over på (hvis studiene overlapper).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, angående dette med matematikk…. Jeg fikk 3 i matte på videregående, og ble anbefalt å ta "Y-matte" (tilsvarende dagens S-matte) fordi de mente jeg ikke hadde evner til det. Fikk E i kalkulus 1 førsteåret på universitetet…. :lol: I dag tar jeg en doktorgrad innen fysikk og bølgelikninger… The sky is the limit, ikke la deg selv hindre deg med tanker om at "jeg kan ikke" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du flink nok til å komme inn så er du flink nok til å gå der :) Ikke la deg skremme!

Begynn med ingeniørstudiet så kan du bygge på master (siv.ing) om du vil det. Ville valgt ingeniør fremfor bachelor, du får ett bredere gunnlag som du kan bygge videre på. Finner du ut at kjemi ikke er for deg er det god kunnskap å ha med seg videre på sykerpleiestudiet ville jeg tro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva Pinnsvinet kan tenke seg å jobbe med + hva arbeidsgiverne etterspør = det lureste studievalget. Man må for all del ikke se seg blind på titler om det ikke er jobb å finne - dog, med realfag kan man plusse på en PPU og begynne som lærer. Det alternativet har du ikke med sykepleien. Men som sykepleier har man jo et hav av muligheter om man ønsker utfordringer - spesialutdanning innen geriatri, anestesi, jordmor, psykiatri og mye mer. Vil du jobbe med mennesker eller sitte litt mer på et kontor eller en lab? En karrièreveileder er ikke dumt når man er usikker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å få deg jobb som pleieassistent på sykehjem nå? Da kan du lettere kjenne på hvordan det er å jobbe med mennesker på den måten, og i tillegg se litt mer av hva sykepleiere gjør.

Som sykepleier har man alltid jobb. Man kan jobbe med "alt"; sykehus,sykehjem, hjemmesykepleie, som bedriftssykepleier (heter det det?), i forsikringsselskaper osv. Det var det som gjorde at mitt valg falt på sykepleier :) vet om utrolig mange som er ferdig med bachelor men ikke får seg jobb. Det er kjedelig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir utdanna ingeniør i kjemi nå til våren her i Trondheim, og jeg er skikkelig glad for at jeg valgte en ingeniørgrad. Jeg har gjør det bra i matte da, men det står mye på innsatsen, kan f.eks nevne at jeg fikk 2 i matte på videregående.

Jeg tror at en av de største forskjellene mellom en kjemi bachelor og en ingeniør bachelor at man har flere obligatoriske ingeniør fag, som økonomi, matte, fysikk osv. Jeg trivdes veldig med det, slik at jeg slapp å ha 30 studiepoeng med bare kjemi hvert semester, tror det hadde blitt litt for mye for meg.

Jeg vet at fristen allerede har gått ut, men vil bare anbefale Høyskolen i Sør-Trøndelag hvis du eller noen andre vurderer å bli ingeniør. Jeg tror det er en mye lettere overgang fra videregående til HiST enn til NTNU, for her er vi såpass små klasser slik at man kan få skikkelig god kontakt med lærere og klassemiljøet er veldig bra :) Og etter endt bachelor kan man jo alltids avslutte med en master på NTNU, det skal nemlig jeg. Og da er det mange muligheter, som prosesskjemi, molekylær medisin, kjemi, bioteknologi, HMS.

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare kort, til trådstarter: Du er ikke helt låst, selv om du må begynne på et av disse tre. Det kan f.eks. hende du kan gå over til siv.ing.-studiet etter et år hvis du begynner på kjemi-studiet, uten å miste tid. Det er ikke alltid slik, men ofte, da du kan ta inn de emnene du har tatt i studiet du går over på (hvis studiene overlapper).

Ja, det stemmer det du sier :)

Du, angående dette med matematikk…. Jeg fikk 3 i matte på videregående, og ble anbefalt å ta "Y-matte" (tilsvarende dagens S-matte) fordi de mente jeg ikke hadde evner til det. Fikk E i kalkulus 1 førsteåret på universitetet…. :lol: I dag tar jeg en doktorgrad innen fysikk og bølgelikninger… The sky is the limit, ikke la deg selv hindre deg med tanker om at "jeg kan ikke" :)

Ja, altså jeg er ikke dårlig i matte og gikk ut av ungdomsskolen som en av de flinkeste i klassen. Men jeg endte opp med én lærer 1VGS som var "for smart" for meg, og jeg hadde veldig vanskelig for å forstå hva hun sier, og én annen lærer 2VGS som bare var teit. Og jeg er ikke den første som ikke lærte en dritt av han (store deler av klassen min og søsteren min og hennes klasse). Fikk derimot en flink lærer 3VGS, men da hang jeg så langt etter, og det var ikke noe gøy. Så jeg var på T-mattenivå når jeg tok R1 og på R1 nivå når jeg tok R2.

Men takk for innspill og oppmuntring :)

Er du flink nok til å komme inn så er du flink nok til å gå der :) Ikke la deg skremme!

Begynn med ingeniørstudiet så kan du bygge på master (siv.ing) om du vil det. Ville valgt ingeniør fremfor bachelor, du får ett bredere gunnlag som du kan bygge videre på. Finner du ut at kjemi ikke er for deg er det god kunnskap å ha med seg videre på sykerpleiestudiet ville jeg tro.

Haha, jeg er nok veldig vant til at alle rundt meg setter meg i trone og hyller hvor flink jeg er til alt, at jeg føler jeg må rakke meg ned litt og være litt realistisk :P Alle andre mener jo at jeg får til ALT, og naturligvis føler jeg da presset, og mener jeg selv ikke er sååå flink de skal ha meg til... :icon_redface:

Men takk likevel, jeg får det nok til om jeg først bestemmer meg for det :P

Hva Pinnsvinet kan tenke seg å jobbe med + hva arbeidsgiverne etterspør = det lureste studievalget. Man må for all del ikke se seg blind på titler om det ikke er jobb å finne - dog, med realfag kan man plusse på en PPU og begynne som lærer. Det alternativet har du ikke med sykepleien. Men som sykepleier har man jo et hav av muligheter om man ønsker utfordringer - spesialutdanning innen geriatri, anestesi, jordmor, psykiatri og mye mer. Vil du jobbe med mennesker eller sitte litt mer på et kontor eller en lab? En karrièreveileder er ikke dumt når man er usikker :)

Mye nyttig du sier her. Takk, Line :) Og til det uthevede føler jeg liksom jeg kunne trives med begge. Men tror jeg skal få kontaktet litt rådgivere å se om de får meg nærmere noe valg.

Hva med å få deg jobb som pleieassistent på sykehjem nå? Da kan du lettere kjenne på hvordan det er å jobbe med mennesker på den måten, og i tillegg se litt mer av hva sykepleiere gjør.

Som sykepleier har man alltid jobb. Man kan jobbe med "alt"; sykehus,sykehjem, hjemmesykepleie, som bedriftssykepleier (heter det det?), i forsikringsselskaper osv. Det var det som gjorde at mitt valg falt på sykepleier :)vet om utrolig mange som er ferdig med bachelor men ikke får seg jobb. Det er kjedelig...

Jeg har vært på tanken, men jeg går hjemme syk og har ikke lov til å jobbe samtidig da.. :/

Ja, jeg vet også om folk som er ferdig med bach- eller masterstudier, og enten ikke får seg jobb, eller kun får seg jobb i storbyer når de gjerne kunne tenkt seg å flytte hjem med samboer og stifte familie osv..

Jeg blir utdanna ingeniør i kjemi nå til våren her i Trondheim, og jeg er skikkelig glad for at jeg valgte en ingeniørgrad. Jeg har gjør det bra i matte da, men det står mye på innsatsen, kan f.eks nevne at jeg fikk 2 i matte på videregående.

Jeg tror at en av de største forskjellene mellom en kjemi bachelor og en ingeniør bachelor at man har flere obligatoriske ingeniør fag, som økonomi, matte, fysikk osv. Jeg trivdes veldig med det, slik at jeg slapp å ha 30 studiepoeng med bare kjemi hvert semester, tror det hadde blitt litt for mye for meg.

Jeg vet at fristen allerede har gått ut, men vil bare anbefale Høyskolen i Sør-Trøndelag hvis du eller noen andre vurderer å bli ingeniør. Jeg tror det er en mye lettere overgang fra videregående til HiST enn til NTNU, for her er vi såpass små klasser slik at man kan få skikkelig god kontakt med lærere og klassemiljøet er veldig bra :) Og etter endt bachelor kan man jo alltids avslutte med en master på NTNU, det skal nemlig jeg. Og da er det mange muligheter, som prosesskjemi, molekylær medisin, kjemi, bioteknologi, HMS.

Lykke til!

Vet du, jeg hadde faktisk det studiet på lista, men fjerna for jeg vil ikke ha noe særlig biologifag. Tok mye biologi på HiÅ nå dette forrige semesteret og ble grønnlei.. Det var egentlig der jeg fant ut jeg isåfall ville ta kjemi i stedet.. :P

Tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ultimate hadde vel vært å jobbe på et ridesenter som rytter/berider, men man må ha utrolig mye midler for å komme dit, og det har jeg ikke eller foreldre som kunne hjulpet meg litt på vegen.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva med fysioterapeut? Jeg kjenner ei som utdanner seg nå og planlegger å bruke hest i behandling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...