Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til rase? -Kjærlig hund med mykje personligheit


Recommended Posts

Skrevet

Etnahund har eg og lest ein del om/ sett på bilder, men også her til gode å helse på noen, men trur også den kunne passa ja.

@Nowisclee veit vel sikkert kvar i landet mange held til, sånn om det skulle vere nokon i nærleiken av deg ;)

Kan i vert fall sei at det er ein heilt fantastisk rase! :D

Skrevet

Hvis det er viktig at hunden kan være løs, er i hvert fall min erfaring at lundehunden er mange ganger enklere i så måte enn whippeten. Joda, til mynde å være er whippeten grei å ha løs, men lundehunden er i en annen divisjon i så måte. Sistnevnte er mer en sanker enn en jeger, og veldig opptatt av å være nær flokken. Det er ikke sikkert den kommer med en gang du roper, men den stikker sjelden mer enn 5 meter fra deg.

Jeg vet ikke helt hva du legger i kjærlig, men jeg liker at min lundehund liker å være nær, uten at den er klengete og masete (som f.eks. italiensk mynde kan være).

shiba_sofa_vaken.jpg

  • Like 4
Skrevet

Ser du vurderer pinshcer. Herlige hunder, jeg har en selv :)

Et par ting en bør være obs på med rasen.

Den kan ha en del egenskaper en bør være forberedt på, som vakt, reserverthet (som kan tippe over i skepsis til folk), selvstendighet i varierende grad, reaktivitet, "integritet" (fancy måte å si liker ikke nødvendigvis håndtering, må trenes mye på), ressursforsvar, stress, og endel har problemer med å være alene hjemme. Mye kan unngås med å velge rett linjer, annet kan dempes med oppdragelse hvis en er oppmerksom på det fra starten osv.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut, men det er ikke meningen, er bare veldig lurt å være klar over slike ting på forhånd :) Pinschere har definitivt mye personlighet, og synes en som eier det er positivt med en hund med egne tanker om ting er ikke det et problem. De fleste elsker kos og nærhet, og er veldig glade i folk de kjenner. De er aktive, spesielt som unghunder, men som voksne krever de ikke så mye, men setter stor pris på alt de får. De er smarte, og lærer fort både det de skal og det de ikke skal :P Repetisjoner, pirk og lange strekker uten belønning er ikke helt deres greie, derfor kan konkurranse og slikt være vanskelig. Men positiv trening på øvelser, triks, spor og søk er midt i blinken :) De liker å få utfordret hjernen litt. Jeg har inntrykk av at det er lite samkjønnsaggressjon, og at de fleste går godt overens med andre hunder.

  • Like 2
Skrevet

Har kikka litt på pinscher forumet :) det er berre positivt å høyre om dei negative sidene og. Syns det er viktig uansett rase. Stress og mykje ressursforsvar er sjølsagt uønska. Litt vakt og reservertheit er ikkje noe problem. (Forrige hunden min elska alle, og ein hund som kan gå forbi fremmede uten å MÅTTE helse er egentlig litt ønska, men heller ikkje eit krav). I forhold til masse repetisjoner og konkuranser, blir det kun kvardagslydighei som er viktig, ellers triks osv for moro, og skulle me prøvd oss på ein hundesport stiller eg ikkje andre krav enn at me har det kjekt egentlig, det med positiv trening. Dette gjelder alle rasene eg ser på.

Angående whippet og lundehund, det er ikkje viktig for min del egentlig at hunden er løs, men for en mynde er jo det viktig :) derfor og usikker. (Eg syns sjølvsagt det er kjekkest for både meg og fremtidig hund om den og kan væra laus, men det er ikkje eit krav).

Staffen har eg og vurdert. Litt usikker mtp at det er ein så populær rase no.

Det er artig å se at dei fleiste rasane eg har vurdert har blitt foreslått, da er eg ikkje heilt på viddene i søken etter hund iallefall :)

Skrevet

Tusen takk for svar. Prøvde meg på miltisitat, men det blei rotete, sitter på ipad mulig det er grunnen. Fleire av rasene eg kikker på er nevnt.

Whippet er ein rase eg har sett på i det siste. (Tiltalte meg ikkje før men etter å ha møtt ein del har det endra seg). Det eg er usikker på her er den med at dei har behov for å springe fritt. Det er ikkje noko inngjerdet område for hund her, heller ikkje noko anna plass eg kjem på. Det er parker, men ikkje inngjerdet. Og mtp på farten dei oppnår og jaktinstinkt hadde jo det vært sikrest.

Italiensk mynde blir nok litt for skjøre i beina slik eg har skjønt det, iallefall som kvalper, då det er iallefall 4 hunder over 40 kilo eg omgås. Å ein av desse har ikkje den beste kroppskontrollen ;-p denne må eg skjerme litt for i begynnelsen uansett rase.

Norsk lundehund også ein rase eg har lest ein del om, og finner interesang, men desverre berre kjent ein, den var ikkje heilt etter min smak, men ein er for lite for å danne seg ett inntrykk så mulig den passer, er vel litt meir pels enn foretrekker, men det kan muligens fires på det "kravet".

Mellomstor liten terrier, her har eg og kikka på fleire, Miniatyr bullterrier er her en hund eg har kikka på i mange mange år, du som foreslo terrier har jo det ser eg, kunne du fortalt litt om livet med din?

Dalmatiner har eg kikka på men dei blir nok større enn eg har tenkt, da måtte eg funnet ei lita nett tispe isåfall. King Charles spaniel er ikkje heilt min type hund, puddel har for mykje pels og pelsstell. Skulle eg hatt schnauzer ville dvergen vært meir aktuell, har kjent noen trivelige individer, men så var det den pelsen ;p den og bedlington terrier var rasene som var i tankene om eg måtte hatt allergvennlig hund. (Da satt bort hovudpelsstell)

Basenji har og smelta meg veldig, virker som sjarmtroll med masse personligheit og eigne meiningar. Her er det jakt innstinkt eg tenker litt på. Snakka med ei basenji oppdretter som mente det ikkje var en hund eg kunne ha med på campingen, evt ha løs. (Syns det var litt rart sagt, det er vel individbasert vil eg tru). Her er det vel og litt feil tidspunkt? (Har ikkje så lyst på vintervalp).

Labrador blir nok og i største laget denne gangen

Tusen takk for mange gode forslag.

En whippet trenger og fortjener å få lange ut, det er det de er bygd og avlet for :) De er ikke umulige å ha løse, men litt jaktinstinkt må man regne med.

En annen ting som kan være greit å tenke over (siden du nevner det å sitte å kikke på livet) er at de fryser lett. Jeg har enda ikke møtt en whippet som liker å sitte/stå i ro ute en kald vinterdag uten god påkledning. Bortsett fra det er de snedige skruer som er svært enkle å ha i hus.

  • Like 1
Skrevet

Har kikka litt på pinscher forumet :) det er berre positivt å høyre om dei negative sidene og. Syns det er viktig uansett rase. Stress og mykje ressursforsvar er sjølsagt uønska. Litt vakt og reservertheit er ikkje noe problem. (Forrige hunden min elska alle, og ein hund som kan gå forbi fremmede uten å MÅTTE helse er egentlig litt ønska, men heller ikkje eit krav). I forhold til masse repetisjoner og konkuranser, blir det kun kvardagslydighei som er viktig, ellers triks osv for moro, og skulle me prøvd oss på ein hundesport stiller eg ikkje andre krav enn at me har det kjekt egentlig, det med positiv trening. Dette gjelder alle rasene eg ser på.

Mange pinschere, inkludert min egen, har overhodet ikke ressursforsvar, men kan lønne seg å forebygge litt. Da mener jeg ikke å ta fra mat o.l. for å vise at man kan, men f.eks hjelpe til å holde tyggebein for valpen, gjøre det til en kosestund og noe hyggelig å ha folk rundt mat osv. Trene på det uten å trene på det om du skjønner ;)

Min er slik at han kan gå løs blant folk, fremmede er ikke interessante og han går rett forbi. Men om de fremmede skulle ta initiativ til kontakt, f.eks snakke til han og lokke på han så er han nok ikke vanskelig å be (hvis han ikke har det for travelt med lukter og andre hunder da, hehe), han er av den sosiale typen pinshcer (for de finnes også). Derimot er han ikke retrieversosial, og vil helst bestemme selv hvordan kontakten skal foregå og hvor lenge :P Vær obs på at noen (også oppdrettere) unnskylder/skjuler dårlige nerver og dårlig gemytt bak merkelappen "reservert". I min mening skal reserverhet bety uinteressert, ikke redd eller nervøs.

Det jeg har uthevet i innlegget ditt høres perfekt ut for en pinscher :)

Skrevet

Mellomstor liten terrier, her har eg og kikka på fleire, Miniatyr bullterrier er her en hund eg har kikka på i mange mange år, du som foreslo terrier har jo det ser eg, kunne du fortalt litt om livet med din?

Det er en såpass spesiell rase at det ikke bør være en man skaffer "bare fordi", men fordi man virkelig vil ha den rasen. Siden du har kikket på den i mange år (som meg), så kan det jo hende den passer deg :) Valpen min er bare et halvt år, men synes ting har gått over all forventning, man fikk jo høre noen advarsler i forkant hehe. Den er dyr i innkjøp, dyr å forsikre og kan være utsatt for helseproblemer (allergi/hudproblemer og at den spiser ting den ikke skal..). Kan være litt samkjønnsaggresjon, men ikke noe voldsomt problem blant minibullene sålangt jeg har fått med meg. Tisper er enklere der og går som regel sammen med alt.

Dem er utrolig sta og selvstendige, men til gjengjeld veldig stødige og uredde. Valpen min er litt i spøkelsesalder nå, men bortsett fra litt skumle skygger om dagen har han ikke vært redd noen ting og elsker alt og alle (det kan forøvrig være negativt i noen situasjoner også). Personlighetsmessig tror jeg ikke mange raser kan måle seg :P Elsker nærhet og kos! De fleste elsker å trene og er lærevillige, men man kan ikke forvente at dem skal utføre en kommando sånn uten videre ;) Supre turkamerater på dager med fint vær, men vil som regel være inne på regnværsdager.

Kort oppsummert: Hvis man vil ha en liten/mellomstor tøffing som elsker alt og alle, med masse sære personlighetstrekk, man ikke har høye ambisjoner innen konkurranse og er villig til å tolerere innkjøpspris, forsikring og evnt helseproblemer man kan få med på kjøpet, så er miniatyrbullterrier en herlig rase :wub:

Skrevet

Beklager seint svar, har vært bortreist.

Kort oppsummert: Hvis man vil ha en liten/mellomstor tøffing som elsker alt og alle, med masse sære personlighetstrekk, man ikke har høye ambisjoner innen konkurranse og er villig til å tolerere innkjøpspris, forsikring og evnt helseproblemer man kan få med på kjøpet, så er miniatyrbullterrier en herlig rase :wub:

Check! De virker kjempeherlige :) Tusen takk for langt svar.

I forhold til det med hunder som fryser om er i ro, så har eg ingen problemer med å kle på hunden dekken osv. Eg vil jo og justere meg etter hunden, er det kaldt og den ikkje liker væra i ro, så går me tur og leiker litt og så inn igjen under pleddet :)

Det er jo bare positivt om hunden trives bedre inne enn ute i drittvær og :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...