Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til rase? -Kjærlig hund med mykje personligheit


Veromob
 Share

Recommended Posts

Etnahund har eg og lest ein del om/ sett på bilder, men også her til gode å helse på noen, men trur også den kunne passa ja.

@Nowisclee veit vel sikkert kvar i landet mange held til, sånn om det skulle vere nokon i nærleiken av deg ;)

Kan i vert fall sei at det er ein heilt fantastisk rase! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er viktig at hunden kan være løs, er i hvert fall min erfaring at lundehunden er mange ganger enklere i så måte enn whippeten. Joda, til mynde å være er whippeten grei å ha løs, men lundehunden er i en annen divisjon i så måte. Sistnevnte er mer en sanker enn en jeger, og veldig opptatt av å være nær flokken. Det er ikke sikkert den kommer med en gang du roper, men den stikker sjelden mer enn 5 meter fra deg.

Jeg vet ikke helt hva du legger i kjærlig, men jeg liker at min lundehund liker å være nær, uten at den er klengete og masete (som f.eks. italiensk mynde kan være).

shiba_sofa_vaken.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du vurderer pinshcer. Herlige hunder, jeg har en selv :)

Et par ting en bør være obs på med rasen.

Den kan ha en del egenskaper en bør være forberedt på, som vakt, reserverthet (som kan tippe over i skepsis til folk), selvstendighet i varierende grad, reaktivitet, "integritet" (fancy måte å si liker ikke nødvendigvis håndtering, må trenes mye på), ressursforsvar, stress, og endel har problemer med å være alene hjemme. Mye kan unngås med å velge rett linjer, annet kan dempes med oppdragelse hvis en er oppmerksom på det fra starten osv.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut, men det er ikke meningen, er bare veldig lurt å være klar over slike ting på forhånd :) Pinschere har definitivt mye personlighet, og synes en som eier det er positivt med en hund med egne tanker om ting er ikke det et problem. De fleste elsker kos og nærhet, og er veldig glade i folk de kjenner. De er aktive, spesielt som unghunder, men som voksne krever de ikke så mye, men setter stor pris på alt de får. De er smarte, og lærer fort både det de skal og det de ikke skal :P Repetisjoner, pirk og lange strekker uten belønning er ikke helt deres greie, derfor kan konkurranse og slikt være vanskelig. Men positiv trening på øvelser, triks, spor og søk er midt i blinken :) De liker å få utfordret hjernen litt. Jeg har inntrykk av at det er lite samkjønnsaggressjon, og at de fleste går godt overens med andre hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kikka litt på pinscher forumet :) det er berre positivt å høyre om dei negative sidene og. Syns det er viktig uansett rase. Stress og mykje ressursforsvar er sjølsagt uønska. Litt vakt og reservertheit er ikkje noe problem. (Forrige hunden min elska alle, og ein hund som kan gå forbi fremmede uten å MÅTTE helse er egentlig litt ønska, men heller ikkje eit krav). I forhold til masse repetisjoner og konkuranser, blir det kun kvardagslydighei som er viktig, ellers triks osv for moro, og skulle me prøvd oss på ein hundesport stiller eg ikkje andre krav enn at me har det kjekt egentlig, det med positiv trening. Dette gjelder alle rasene eg ser på.

Angående whippet og lundehund, det er ikkje viktig for min del egentlig at hunden er løs, men for en mynde er jo det viktig :) derfor og usikker. (Eg syns sjølvsagt det er kjekkest for både meg og fremtidig hund om den og kan væra laus, men det er ikkje eit krav).

Staffen har eg og vurdert. Litt usikker mtp at det er ein så populær rase no.

Det er artig å se at dei fleiste rasane eg har vurdert har blitt foreslått, da er eg ikkje heilt på viddene i søken etter hund iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Prøvde meg på miltisitat, men det blei rotete, sitter på ipad mulig det er grunnen. Fleire av rasene eg kikker på er nevnt.

Whippet er ein rase eg har sett på i det siste. (Tiltalte meg ikkje før men etter å ha møtt ein del har det endra seg). Det eg er usikker på her er den med at dei har behov for å springe fritt. Det er ikkje noko inngjerdet område for hund her, heller ikkje noko anna plass eg kjem på. Det er parker, men ikkje inngjerdet. Og mtp på farten dei oppnår og jaktinstinkt hadde jo det vært sikrest.

Italiensk mynde blir nok litt for skjøre i beina slik eg har skjønt det, iallefall som kvalper, då det er iallefall 4 hunder over 40 kilo eg omgås. Å ein av desse har ikkje den beste kroppskontrollen ;-p denne må eg skjerme litt for i begynnelsen uansett rase.

Norsk lundehund også ein rase eg har lest ein del om, og finner interesang, men desverre berre kjent ein, den var ikkje heilt etter min smak, men ein er for lite for å danne seg ett inntrykk så mulig den passer, er vel litt meir pels enn foretrekker, men det kan muligens fires på det "kravet".

Mellomstor liten terrier, her har eg og kikka på fleire, Miniatyr bullterrier er her en hund eg har kikka på i mange mange år, du som foreslo terrier har jo det ser eg, kunne du fortalt litt om livet med din?

Dalmatiner har eg kikka på men dei blir nok større enn eg har tenkt, da måtte eg funnet ei lita nett tispe isåfall. King Charles spaniel er ikkje heilt min type hund, puddel har for mykje pels og pelsstell. Skulle eg hatt schnauzer ville dvergen vært meir aktuell, har kjent noen trivelige individer, men så var det den pelsen ;p den og bedlington terrier var rasene som var i tankene om eg måtte hatt allergvennlig hund. (Da satt bort hovudpelsstell)

Basenji har og smelta meg veldig, virker som sjarmtroll med masse personligheit og eigne meiningar. Her er det jakt innstinkt eg tenker litt på. Snakka med ei basenji oppdretter som mente det ikkje var en hund eg kunne ha med på campingen, evt ha løs. (Syns det var litt rart sagt, det er vel individbasert vil eg tru). Her er det vel og litt feil tidspunkt? (Har ikkje så lyst på vintervalp).

Labrador blir nok og i største laget denne gangen

Tusen takk for mange gode forslag.

En whippet trenger og fortjener å få lange ut, det er det de er bygd og avlet for :) De er ikke umulige å ha løse, men litt jaktinstinkt må man regne med.

En annen ting som kan være greit å tenke over (siden du nevner det å sitte å kikke på livet) er at de fryser lett. Jeg har enda ikke møtt en whippet som liker å sitte/stå i ro ute en kald vinterdag uten god påkledning. Bortsett fra det er de snedige skruer som er svært enkle å ha i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kikka litt på pinscher forumet :) det er berre positivt å høyre om dei negative sidene og. Syns det er viktig uansett rase. Stress og mykje ressursforsvar er sjølsagt uønska. Litt vakt og reservertheit er ikkje noe problem. (Forrige hunden min elska alle, og ein hund som kan gå forbi fremmede uten å MÅTTE helse er egentlig litt ønska, men heller ikkje eit krav). I forhold til masse repetisjoner og konkuranser, blir det kun kvardagslydighei som er viktig, ellers triks osv for moro, og skulle me prøvd oss på ein hundesport stiller eg ikkje andre krav enn at me har det kjekt egentlig, det med positiv trening. Dette gjelder alle rasene eg ser på.

Mange pinschere, inkludert min egen, har overhodet ikke ressursforsvar, men kan lønne seg å forebygge litt. Da mener jeg ikke å ta fra mat o.l. for å vise at man kan, men f.eks hjelpe til å holde tyggebein for valpen, gjøre det til en kosestund og noe hyggelig å ha folk rundt mat osv. Trene på det uten å trene på det om du skjønner ;)

Min er slik at han kan gå løs blant folk, fremmede er ikke interessante og han går rett forbi. Men om de fremmede skulle ta initiativ til kontakt, f.eks snakke til han og lokke på han så er han nok ikke vanskelig å be (hvis han ikke har det for travelt med lukter og andre hunder da, hehe), han er av den sosiale typen pinshcer (for de finnes også). Derimot er han ikke retrieversosial, og vil helst bestemme selv hvordan kontakten skal foregå og hvor lenge :P Vær obs på at noen (også oppdrettere) unnskylder/skjuler dårlige nerver og dårlig gemytt bak merkelappen "reservert". I min mening skal reserverhet bety uinteressert, ikke redd eller nervøs.

Det jeg har uthevet i innlegget ditt høres perfekt ut for en pinscher :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellomstor liten terrier, her har eg og kikka på fleire, Miniatyr bullterrier er her en hund eg har kikka på i mange mange år, du som foreslo terrier har jo det ser eg, kunne du fortalt litt om livet med din?

Det er en såpass spesiell rase at det ikke bør være en man skaffer "bare fordi", men fordi man virkelig vil ha den rasen. Siden du har kikket på den i mange år (som meg), så kan det jo hende den passer deg :) Valpen min er bare et halvt år, men synes ting har gått over all forventning, man fikk jo høre noen advarsler i forkant hehe. Den er dyr i innkjøp, dyr å forsikre og kan være utsatt for helseproblemer (allergi/hudproblemer og at den spiser ting den ikke skal..). Kan være litt samkjønnsaggresjon, men ikke noe voldsomt problem blant minibullene sålangt jeg har fått med meg. Tisper er enklere der og går som regel sammen med alt.

Dem er utrolig sta og selvstendige, men til gjengjeld veldig stødige og uredde. Valpen min er litt i spøkelsesalder nå, men bortsett fra litt skumle skygger om dagen har han ikke vært redd noen ting og elsker alt og alle (det kan forøvrig være negativt i noen situasjoner også). Personlighetsmessig tror jeg ikke mange raser kan måle seg :P Elsker nærhet og kos! De fleste elsker å trene og er lærevillige, men man kan ikke forvente at dem skal utføre en kommando sånn uten videre ;) Supre turkamerater på dager med fint vær, men vil som regel være inne på regnværsdager.

Kort oppsummert: Hvis man vil ha en liten/mellomstor tøffing som elsker alt og alle, med masse sære personlighetstrekk, man ikke har høye ambisjoner innen konkurranse og er villig til å tolerere innkjøpspris, forsikring og evnt helseproblemer man kan få med på kjøpet, så er miniatyrbullterrier en herlig rase :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager seint svar, har vært bortreist.

Kort oppsummert: Hvis man vil ha en liten/mellomstor tøffing som elsker alt og alle, med masse sære personlighetstrekk, man ikke har høye ambisjoner innen konkurranse og er villig til å tolerere innkjøpspris, forsikring og evnt helseproblemer man kan få med på kjøpet, så er miniatyrbullterrier en herlig rase :wub:

Check! De virker kjempeherlige :) Tusen takk for langt svar.

I forhold til det med hunder som fryser om er i ro, så har eg ingen problemer med å kle på hunden dekken osv. Eg vil jo og justere meg etter hunden, er det kaldt og den ikkje liker væra i ro, så går me tur og leiker litt og så inn igjen under pleddet :)

Det er jo bare positivt om hunden trives bedre inne enn ute i drittvær og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...