Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund eller ei?


C.J
 Share

Recommended Posts

En hund er dyr med pels, fire bein, to ører, to øyne og noen har en hale :P

Bortsett fra det? Visste du at på 1920 - 30 tallet var fæfferhunden så spesiell og farlig at den ble foreslått forbudt - forbryterhund som den var? Da jeg kjøpte min første belger gikk diskusjonen høyt i enkelte miljøer om disse hundene var noe å satse på i norsk hundehold så trippende nervøse og spesielle som de var.

Egentlig er jeg kanskje mer undrende til trangen å kategorisere enkelte raser som så spesielle og krevende at man nærmeste må ha utdanning a la romforsker for å håndtere dem. Jada, raser er forskjellige men er det umulig for en dedikert førstegangseier å anskaffe f eks shiba eller basenji fordi de ikke er som en golden?

Er vi ikke da tilbake på "raser for spesielt interesserte"?

Det er forøvrig fortsatt snakk om å forby belgeren - eller en av variantene av den ihvertfall - i enkelte land. Fordi de er som de er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hunder, trakk i bånd, måtte gå i bånd osv. Men det var liksom ikke noe problem. Ser det på min bror også. At hunden ikke kan gå pent i bånd (joda, det kan han, bare send han på 3 ukers ferie hos tante grusom), ikke har inkalling, at den tar av når det kommer folk, at den ikke går sammen med alt av andre hunder osv. er liksom ikke så farlig.

Ofte får jeg intrykk av at vi "hundefolk" stiller høyere krav til hundene våre enn det "hvermansen" gjør, på godt og vondt, og derfor kanskje ser større utfordringer med endel raser enn det andre gjør.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Er vi ikke da tilbake på "raser for spesielt interesserte"?

Det er forøvrig fortsatt snakk om å forby belgeren - eller en av variantene av den ihvertfall - i enkelte land. Fordi de er som de er :P

Vettasøren om vi er tilbake til "spesielt interesserte". Jeg kjøpte ikke mine hunder fordi de var så "spesielle" men fordi jeg ønsket meg en hund med de "kvalifikasjonene" som var "innbakt" i rasene. Jeg tror det mer handler om hvilke raser som er "kjente og aksepterte" blant folk flest. Jepp, noen raser kan synes som veldig spesielle, men spør man eierne ser de fleste ikke noe veldig spesielt med dem. Jeg tror at vi mer eller mindre "erfarne" kanskje problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig. På den andre siden er jeg litt betenkt når folk kjøper "hunder for spesielt intresserte" (d v s hunder med svært liten populasjon hos oss) uten at de har gjort det jeg mener er nødvendig "research" eller mener at - i verste fall -en oppdretter på andre siden av landet er nok å forholde seg til dersom problemene oppstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vettasøren om vi er tilbake til "spesielt interesserte". Jeg kjøpte ikke mine hunder fordi de var så "spesielle" men fordi jeg ønsket meg en hund med de "kvalifikasjonene" som var "innbakt" i rasene. Jeg tror det mer handler om hvilke raser som er "kjente og aksepterte" blant folk flest. Jepp, noen raser kan synes som veldig spesielle, men spør man eierne ser de fleste ikke noe veldig spesielt med dem. Jeg tror at vi mer eller mindre "erfarne" kanskje problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig. På den andre siden er jeg litt betenkt når folk kjøper "hunder for spesielt intresserte" (d v s hunder med svært liten populasjon hos oss) uten at de har gjort det jeg mener er nødvendig "research" eller mener at - i verste fall -en oppdretter på andre siden av landet er nok å forholde seg til dersom problemene oppstår.

Det er ikke det at bikkja nødvendigvis er så spesiell, det er vi hundefolka som er spesielle og i overkant interesserte, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er ikke det at bikkja nødvendigvis er så spesiell, det er vi hundefolka som er spesielle og i overkant interesserte, ikke sant?

Jeg tror at det mye kan være slik :) De fleste går gjennom livet med hunder av ulike slag uten problemer. Etter min mening trenger man ikke dyrelegeskolen eller atferdsstudium på universitetsnivå for å håndtere bikkjer. En viss kunnskap tror jeg kan være nyttig, valpekurs og kurs av mer generell karakter mener jeg burde være obligatorisk for de fleste, så får nerdene dille med sine LP, spor, runderinger, trekkhunder og utstillinger osv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det mye kan være slik :) De fleste går gjennom livet med hunder av ulike slag uten problemer. Etter min mening trenger man ikke dyrelegeskolen eller atferdsstudium på universitetsnivå for å håndtere bikkjer. En viss kunnskap tror jeg kan være nyttig, valpekurs og kurs av mer generell karakter mener jeg burde være obligatorisk for de fleste, så får nerdene dille med sine LP, spor, runderinger, trekkhunder og utstillinger osv :P

Jeg tror heller ikke man må være utdannet veterinær eller atferdsspesialist (hva nå enn det er) for å kunne ha hund, men det betyr ikke at jeg tror at alle raser er like godt egnet hos folk som bare skal ha ei bikkje fordi det passer i A4-familien deres. Eller, snu på det om du vil, jeg tror det er raser som er mer egnet til å være bikkje i en vanlig A4-familie :)

(Og ja, jeg har fått den linken før, men jeg snakker ikke om farlige hunder)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi ikke lage lister, da?

Dette er raser jeg har hørt ikke passer seg for folk som skal ha hund for første gang. Fyll på og trekk fra, etter ønske. Jeg har ikke peiling:

Ta høyde for stavefeil og sett inn hunderaser, der jeg ikke husker rasen :D

Malle

Lakke

De derre ulvehybridene som er så sinnsykt vakre

Den tsjekkiske svære bamsen som hun som tok over bruket på Rena hadde

Borzoi

Riesensschnauser

Schæfer, i allfall bruksvarianten

Toller (her bør det heller ikke være barn i familien :shocked: Står i raseboka!)

BC

Bruksretrieverne

Raser man bør holde seg til som førstegangseier:

Pudler (særlig de mindre utgavene)

Cavalier

Papillon og phalene

Buhund

Retrievere (untatt bruksvariantene)

Bischon frisèe

Whippet (anbefales igrunnen til det meste og til de fleste :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definisjon på en førstegangseier da? :lol: Vet om førstegangseiere som hadde taklet "hvasomhelst" og "ørtendehundeiere" som hadde ødelagt en cavalier liksom...

Nei, nei. En førstegangseier er en familie der ungene har fått mast seg til hund og foreldrene har gått med på det mot at barna lover å ta ansvar for alltid og det gjør jo barn, for de ønsker seg hund over alt på jord og aner ikke at de etter en uke er lei av maset om å gå rundt kvartalet og de skal i hvertfall ikke tørke opp tiss, for det hadde de aldri lovet. De har boxer eller golden (for de er jo sånne snille familiehunder). Det humper og går til hunden kommer i puberteten og begynner å kreve både trening og struktur og vips så havner den på Finn eller FOD. ALLE førstegangseiere er sånn!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, veit dere hva? Dere har helt rett. Alle raser er like. Alle raser har samme historikk, samme mentale egenskaper, samme terskler for aggresjon, jaktlyst og ressursforsvar. Alle er like førerorienterte, alle er like lettlærte, og alle er like sosiale både mot folk og dyr.

I forgot. Den eneste forskjellen på en rase og en annen, er hvordan de ser ut. Da er det bare å velge en du syns ser pen ut, og det vil gå så fint så fint, samme pokker hva du har tenkt å bruke den til. Engelsk bulldog til LC? Klart det ikke er et problem! En labrador som hihund? Hvorfor ikke? Chinese Crested som IPO-hund? Klart det!

Jeg er dum som ikke så det før..

:sheldon:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei @2ne, alle raser er ikke like, men alle kan like raser man ikke skulle tru og få de til. Vi husker vel da unge @Marthe skulle få seg malle? Det ville aldri gå bra :teehe:

Jeg tror vi alle kan være enig om at Marthe hører til i kategorien "spesielt interessert", tror du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definisjon på en førstegangseier da? :lol: Vet om førstegangseiere som hadde taklet "hvasomhelst" og "ørtendehundeiere" som hadde ødelagt en cavalier liksom...

Jeg solgte briard til noen som hadde blitt terrorisert av en cavalier. Det gikk kjempefint med briarden :).

Egentlig har jeg masse jeg skulle sagt her, men jeg får ikke strukturert det i hodet, så da skal jeg bare la det være :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Den eneste forskjellen på en rase og en annen, er hvordan de ser ut. Da er det bare å velge en du syns ser pen ut, og det vil gå så fint så fint, samme pokker hva du har tenkt å bruke den til. Engelsk bulldog til LC? Klart det ikke er et problem! En labrador som hihund? Hvorfor ikke? Chinese Crested som IPO-hund? Klart det!

Jeg er dum som ikke så det før..

:sheldon:

Tungnem idag @2ne? :P Jeg skrev jo tidligere at alle hunder hadde fire bein, to ører, to øyne og noen hadde hale så egentlig er det ingen forskjell sånn anatomisk.

Men det samme har kyr. Og griser. I mitt neste liv vil vil jeg satse på ei IPO-ku. Eller en gris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei. En førstegangseier er en familie der ungene har fått mast seg til hund og foreldrene har gått med på det mot at barna lover å ta ansvar for alltid og det gjør jo barn, for de ønsker seg hund over alt på jord og aner ikke at de etter en uke er lei av maset om å gå rundt kvartalet og de skal i hvertfall ikke tørke opp tiss, for det hadde de aldri lovet. De har boxer eller golden (for de er jo sånne snille familiehunder). Det humper og går til hunden kommer i puberteten og begynner å kreve både trening og struktur og vips så havner den på Finn eller FOD. ALLE førstegangseiere er sånn!

:lol: Da har vi i det minste en definisjon. :aww:

Jeg solgte briard til noen som hadde blitt terrorisert av en cavalier. Det gikk kjempefint med briarden :).

Egentlig har jeg masse jeg skulle sagt her, men jeg får ikke strukturert det i hodet, så da skal jeg bare la det være :lol:.

:lol: Men det var forhåpentligvis ikke en normal og rasetypisk sak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt upresist, men vil rasen for alltid være en urhund?

En urhund som gjennom flere tiår avles som en hvilken som helst rasehund, vil miste sitt preg av å være urhund, vil jeg mene. Et greit eksempel er saluki. Joda, det er kanskje preg av at dette opprinnelig var en mer primitive hunderase, og DNA-studier vise at de er mer beslektet med ulv en andre, moderne raser. Men jeg vil mene det i realiteten er det ikke mye igjen av dette i vestlige show-avlede salukier.

Jeg tror ikke vi har en klar definisjon på hva urhund er for noe. Noen vil kalle de "primitive" hunder, og de er gjerne, biologisk og evolusjonært, nærmere ulven enn moderne hunderaser. De vil gjerne ha visse likheter i fenotype, for eksempel er det likheter mellom basenji og shiba, selv om den ene er fra Afrika og den andre fra Japan. De fleste primitive hunderaser er opprinnelig jakthunder. Avl var ikke kontrollert, som i moderne tid. De var landraser, ikke pedigree-hunder (men i dag er de blitt det, i hvert fall rasene som er godkjent i kennelklubbene). I tusenvis av år var disse hundene de eneste tilgjengelig for mennesker. Virkelige urhunder, eller primitive raser, vil jeg mene skal kunne overleve i naturen, i det geografiske området hvor de er utviklet, om de blir forlatt av sine eiere. Et mindretall av moderne raser ville klart dette.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Tabris forklarer det selv. Når man går fra en bc, så vil shiba bli en veldig annerledes rase. Det har med forventninger og erfaringer å gjøre. Ellers så er det tidligere i tråden sagt noe om at en enkel rase tåler mange feil. Den er ikke skarp, har ikke ressursforsvar, er ikke reservert, har ikke sammekjønnsaggresjon og er forholdsvis myke. Ut i fra dette er en KO eller sarloos mer krevende/spesiell (?) enn mange andre raser.

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Tar vi bare samkjønnsaggressjon, så tenker jeg straks staffe... som jo er en hvermannshund, er det ikke? Enig i at dette ikke nødvendigvis beskriver en krevende, og i hvert fall ikke en spesiell rase, spesielt godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tungnem idag @2ne? :P Jeg skrev jo tidligere at alle hunder hadde fire bein, to ører, to øyne og noen hadde hale så egentlig er det ingen forskjell sånn anatomisk.

Men det samme har kyr. Og griser. I mitt neste liv vil vil jeg satse på ei IPO-ku. Eller en gris.

Åpenbart. Og jeg ser ironien i at det er et helt underforum her på sonen som heter "Rasevalg". Gjør det enkelt. Ta den du syns er pen. Ække no stress det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Jeg trodde de hadde litt vokt og ressursforsvar. Også er de vel veike og reserverte? Jeg regner med at det ikke passer med "tåler mange feil" heller. Det er jo bare eksempler på atferd som mange sliter med.

Hva som er spesielt kommer jo an på hva man sammenligner med. Shibaen min er spesiell og sær for faren min som er vant til å være lederen. Shibaen er derimot ikke spesiell for søsteren til sambo, som aldri har hatt hund før. Der er det full match.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er spesielt kommer jo an på hva man sammenligner med. Shibaen min er spesiell og sær for faren min som er vant til å være lederen. Shibaen er derimot ikke spesiell for søsteren til sambo, som aldri har hatt hund før. Der er det full match.

Først: Helt enig, jeg tror dette handler mest om forventninger fra menneskene til hunden, mer enn hunden i seg selv.

Samtidig, det med at faren din syns shiba er spesiell fordi han er vant til å være lederen, tror jeg viser til noe ved shibaen, og andre såkalte urhunder/primitive raser, som forteller noe om disse hundene som skiller de fra "vanlige" hunder. Det at du ikke kan være leder ovenfor en shiba på samme måte som du kan det ovenfor en schäfer, er noe som stikker dypt i shibaen, i dens natur. Det kan kvalifisere til at shiba er for "spesielt interessert", men, det betyr ikke at shiba ikke kan være en god førstegangshund, da hundehold handler om forventninger og hva man ønsker seg i hunden, ikke hva som er "normal" og "ikke-normal" hund.

Jeg ser forsåvidt argumentene på det jeg oppfatter som i hvert fall to, kanskje flere, sider i denne tråden. På et vis er hund hund. If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, osv. Kanskje er det hundefolket som problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig i svært mange tilfeller. Jeg ser den.

Samtidig syns jeg det blir for enkelt. Det er forskjell på hunder. Det er forskjell på en azawakh, som ikke vil la fremmede ta på den, som fint vil flekke tenner og knurre hvis en person den ikke kjenner kommer mot den og vil klappe den (jeg har sett med egne øyne hvor fort dette kan skje), og en labrador, som ønsker tyven velkommen inn og gjerne lar han klappe den litt også (det er sikkert mest en myte, men dere ser poenget). Jeg vil også si at de svært sterke instinktene i azawakhen som gjør at den har en slik atferd, gjør at rasen er for spesielt interesserte (ikke nødvendigvis mer krevende, for det tror jeg ikke, det handler mer om forventninger og hva man gjør ut av hundeholdet, enn at man må jobbe så enormt mye med det; men, en azawakh som skal leve som byhund vil nok kreve mer miljøtrening og sosialisering med mennesker i tidlig alder, enn en staffe eller mops, så litt mer arbeid kan det også innebære).

Men jeg tror ikke vi kan etablere klare kriterier for hva som er en hund for spesielt interesserte og hva som er en krevende hund, nettopp fordi hunderaser er så forskjellige, og det finnes noen grunner til at en rase er krevende og kanskje helt andre grunner til at en annen rase er krevende.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden har eskalert mens jeg har vært uten nett, men har skummet gjennom alle svar nå. Kjek at emnet engasjerer, og jeg har i grunn fått alle de svarene jeg ønsket.

Jeg er til dels enig med @2ne og til dels med @vivere. Hunder er slett ikke like, men som @vivere og @raksha er inne på; kanskje vi som er utpregede hundefolk ser problemer der andre lever godt, vel uvitende om "problemet"?

Ja, det er, i mine øyne som i dine, @2ne, raser som er mer egnet i en A4-familie, men jeg synes ikke at det dermed er sagt at de øvrige rasene IKKE er egnet.

Nei, en chinese crested i bitearbeid eller en bulldog i veddeløp skal vi nok lete lenge etter. De ulike rasene er avlet for spesifikke formål og innehar egenskaper deretter. Hvordan en førstegangshundeeier takler en gitt rase, "krevende", "spesiell" eller "urgammel", tror jeg @Marjan er inne på, når han snakker om forventninger. Det er det flere andre som har nevnt her også. Og jeg tenker at det gjerne er et ganske viktig stikkord.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...