Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En venn av meg mener at det er en form for dominering når hunden slikker, for eksempel ved at den slikke katta i rompa når den går forbi, slikke på babyen, slikke på nakne føtter, armer..
Hunden min er slik, men jeg oppfatter ikke ham som dominant på noen måte. Likevel bare han slenge tunga bortom dersom det er innen rekkevidde, selv om han fikk beskjed om ikke for to sekunde siden.

Stemmer dette virkelig?

Skrevet

Nei, synes heller ikke det virker som stress, mer smaking eller vasking, typ. Etter katterumper står han og vibrerer i kjeven, smaker på lukta, og på hud slikker han sakte og lange drag, snuser litt, nytt drag

Skrevet (endret)

Kan aldri tenke meg at det har noe med dominering å gjøre.

Hunden jeg har nå og forrige slenger ut tunga sånn hver gang det er noen i nærheten. Synes det ligner mer på ett dempende signal.

(Ikke i alle situasjoner, da)

Endret av Cavalierflat
Skrevet

Nei, slikking er mer et dempende signal enn dominerende signal. Men det kan selvsagt også være andre ting- stress, kos, rengjøring osv.

Det er også hunder som bruker det mer taktisk. Har hørt om et par eksempler hvor en yngre hund har ønsket et bein som en eldre hund ligger og gnager på. Den nærmer seg da gradvis med veldig dempende/underkastende signaler og slikker masse i munnvikene til den eldre hunden. Hunden aksepterer dette - lettere motvillig - siden den yngre hunden er så vennlig og mild. Men den yngre hunden fortsetter å slikke. Og slikke og slikke. Til den eldre hunden blir lei og går bort - og den yngre hunden snapper til seg beinet.

  • Like 3
Skrevet

Var på besøk der med minstesønnen, og hunden der var veldig opptatt av at han skulle vaskes med en gang han var nær nok. Hunden fikk beskjed, eller tatt bort, med grunnlag av at det var en form for dominant handling (og at han kunne stresse seg opp dersom han fikk fortsette). Helt greit, siden jeg ikke er noen an av slikking selv, men ble litt nysgjerrig på påstanden om at det var dominering.

Skrevet

slikking i ansiktet vårt eller andre hunder sitt, er jo et vennlig signal - "hei på deg - her er jeg!" liksom.

Hunder som slikker mye (og da tenker jeg overdreven slikking) på hud kan komme av så mangt; hunden kan mangle noe kostmessig, det kan være en slags tvangshandling (særlig hvis den ikke klarer stoppe, og nesten går inn i transe).

Men det kan også være kos og rengjøring - altså 100% vennlig.

Katterumpene tror jeg bare lukter skikkelig godt - regner med de fleste med hannhunder har sett de når de får i seg litt løpetidlukt. Da ser det ut som at kjevene går i ett (slår og vibrerer) - det de gjør er å slå duften ekstra opp i luktmottakerne sine :P (kan man si luftmottakerne? ordet jeg lette etter fallt plutselig vekk). Så det at han rister litt i kjakene når han lufter i rumpa på kattene, vil jeg tro er derfor - og så er det jo veldig forsterkende å gjøre det ;)

Det er i alle fall ikke dominans! dominans er noe helt annet. her er en artikkel om dette.

Skrevet

slikking i ansiktet vårt eller andre hunder sitt, er jo et vennlig signal - "hei på deg - her er jeg!" liksom.

Hunder som slikker mye (og da tenker jeg overdreven slikking) på hud kan komme av så mangt; hunden kan mangle noe kostmessig, det kan være en slags tvangshandling (særlig hvis den ikke klarer stoppe, og nesten går inn i transe).

Men det kan også være kos og rengjøring - altså 100% vennlig.

Katterumpene tror jeg bare lukter skikkelig godt - regner med de fleste med hannhunder har sett de når de får i seg litt løpetidlukt. Da ser det ut som at kjevene går i ett (slår og vibrerer) - det de gjør er å slå duften ekstra opp i luktmottakerne sine :P (kan man si luftmottakerne? ordet jeg lette etter fallt plutselig vekk). Så det at han rister litt i kjakene når han lufter i rumpa på kattene, vil jeg tro er derfor - og så er det jo veldig forsterkende å gjøre det ;)

Det er i alle fall ikke dominans! dominans er noe helt annet. her er en artikkel om dette.

Ja, det vet jeg, de flehmer på samme måte som når hester drar opp overleppa eller kattene står med åpen munn etter å ha luktet noe spesielt :) Det er vel et organ mellom nese og munnhule de sender lukten opp i, der de smaker litt ekstra på lukt og feromoner, men jeg husker ikke nå hva det heter (jakobs-organ?).

Hva mener du med at det er forsterkende å gjøre det? Forsterkende for hva?

Slikking er hovedsaklig oppå babys hode, eller på våre føtter. Som når vi drar av sokkene, og han tilfeldigvis ligger på golvet ved føttene - da bare må det slikkes en gang eller to

  • Like 1
Skrevet

Ja, det vet jeg, de flehmer på samme måte som når hester drar opp overleppa eller kattene står med åpen munn etter å ha luktet noe spesielt :) Det er vel et organ mellom nese og munnhule de sender lukten opp i, der de smaker litt ekstra på lukt og feromoner, men jeg husker ikke nå hva det heter (jakobs-organ?).

Hva mener du med at det er forsterkende å gjøre det? Forsterkende for hva?

Slikking er hovedsaklig oppå babys hode, eller på våre føtter. Som når vi drar av sokkene, og han tilfeldigvis ligger på golvet ved føttene - da bare må det slikkes en gang eller to

ja, det kan kanskje stemme :)

Tenker forsterkende som at : juhuuu jeg fikk lukte! og så er det stor sjans for at det gjentar seg - ikke at man skal gå inn og avbryte eller noe - men at det er rett og slett selvforsterkende :)

tenker ikke at slikkinga er noe problem jeg - virker som at han bare hilser litt og at det lukter godt på særlige plasser :)

har også hund som slikker masse - eneste jeg tenker er «usj - tenk så mye bakterier» …. og så får han fortsette :P

Skrevet

ja, det kan kanskje stemme :)

Tenker forsterkende som at : juhuuu jeg fikk lukte! og så er det stor sjans for at det gjentar seg - ikke at man skal gå inn og avbryte eller noe - men at det er rett og slett selvforsterkende :)

tenker ikke at slikkinga er noe problem jeg - virker som at han bare hilser litt og at det lukter godt på særlige plasser :)

har også hund som slikker masse - eneste jeg tenker er «usj - tenk så mye bakterier» …. og så får han fortsette :P

Ja, ok, da skjønner jeg. Det stemmer nok helt sikkert, for det er veldig vanskelig for ham å bryte selv, og må jo gjøres igjen og igjen selv om han veit han ikke får. Trenger ikke mer enn et 'nei' eller kremt for å gi seg, så lett å stoppe bare han får beskjed :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund som er veldig opptatt av å slikke, dette er en ganske usikker hund med svak psyke. For henne er det viktig å prøve å slikke alle mennesker i ansiktet for å tydliggjøre at hun er super snill, vennlig og totalt konfliktsky.

På oss hun kjenner godt så bruker hun slikkingen som et tegn på kjærlighet og omsorg på samme måte som man kan se hunder i en flokk slikker hverandre omsorgsfullt.

Skrevet

Jeg har også opplevd dette! Hunden min bodde noen dager med en mye større hannhund han ikke kjente fra før, og denne slikket hunden min mye i munnvikene, særlig når de møtte hverandre "rett på" i gangen feks. Han gjorde seg flatere, ørene bakover, nesa oppever og slikket den andre i munnvikene mens han gryntet vennlig. Eieren av den store hunden sa at min hund plaget og dominerte hennes, og at jeg skulle korrigere min hardt. Altså, nei... :P

  • Like 2
Skrevet

Har også en slikkehund. Skal omtrent spise opp folk når hun møter dem, enten det er meg, venner eller fremmede.

Jeg har hatt en hund som elsket å slikke seg under den ene labben. Da ble den "salig i blikket" og så ut som den storkoset seg, og det virket nesten som et barn som sutter på tommelen. En slags kose/avslapningsadferd. Jeg tok den med til dyrlegen og fikk sjekket den opp og ned, men det var ikke noe galt. Det som derimot ble et problem var at det ble sopp der, men etter å ha tatt knekken på soppen og unngått slikking, så begynte den igjen så snart den fikk mulighet igjen. Bare når den lå å koset seg i kurven sin og var nær ved å sovne, aldri ellers.

Ellers er jeg uner den oppfatning at noen raser bare er mer slikkete av seg enn andre? Noen som har noen tanker om dette?

Skrevet

"Dominans" er vel det ordet i hundelitteraturen det hersker størst misoppfatninger rundt. Slik jeg har forstått det, kan ikke dominante hunder eksistere alene. Dominans oppstår mellom to eller flere individer og oftest (om ikke alltid?) i tilknytning til en ressurs. Dominansforholdet mellom to hunder er situasjonsbetinget. En hund må "erklære" seg som den subordinate for at den andre skal kunne være dominant, og det er ikke gitt at den dominante hunden er dominant i andre situasjoner, da dette kommer helt an på ressursen og hvilken grad av verdi denne har for hver av hundene. Verdien for en og samme ressurs er gjerne ikke lik fra gang til gang.

Men det er en diskusjon for seg :P

  • Like 4
Skrevet

"Dominans" er vel det ordet i hundelitteraturen det hersker størst misoppfatninger rundt. Slik jeg har forstått det, kan ikke dominante hunder eksistere alene. Dominans oppstår mellom to eller flere individer og oftest (om ikke alltid?) i tilknytning til en ressurs. Dominansforholdet mellom to hunder er situasjonsbetinget. En hund må "erklære" seg som den subordinate for at den andre skal kunne være dominant, og det er ikke gitt at den dominante hunden er dominant i andre situasjoner, da dette kommer helt an på ressursen og hvilken grad av verdi denne har for hver av hundene. Verdien for en og samme ressurs er gjerne ikke lik fra gang til gang.

Men det er en diskusjon for seg :P

jepp - det er dominans ;) og ja - en helt egen diskusjon :P

  • Like 1
Skrevet

Nei, tvert i mot, jeg tror ikke slikking har noe med dominans å gjøre. Slikking kan bety så mangt, men dominans? Niks.

  • Like 1
Skrevet

Har også en slikkehund. Skal omtrent spise opp folk når hun møter dem, enten det er meg, venner eller fremmede.

 

Jeg har hatt en hund som elsket å slikke seg under den ene labben. Da ble den "salig i blikket" og så ut som den storkoset seg, og det virket nesten som et barn som sutter på tommelen. En slags kose/avslapningsadferd. Jeg tok den med til dyrlegen og fikk sjekket den opp og ned, men det var ikke noe galt. Det som derimot ble et problem var at det ble sopp der, men etter å ha tatt knekken på soppen og unngått slikking, så begynte den igjen så snart den fikk mulighet igjen. Bare når den lå å koset seg i kurven sin og var nær ved å sovne, aldri ellers.

 

Ellers er jeg uner den oppfatning at noen raser bare er mer slikkete av seg enn andre? Noen som har noen tanker om dette?

Min gjør også det med labben. Herregud så mange ganger jeg fikk angst for at han hadde vondt, var sår, hadde brukket en negl eller noe.. Kjøpe en støvklut her om dagen, og nå er det den som blir slikket ihjel :P Jeg ser ikke hvordan slikking kan være dominerende i noen sammenheng? Nå er ikke jeg i nærheten av noen adferdsspesialist men.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...