Når er et bitt "et bitt"?

[Mud]

Jeg tror kanskje noen av oss virker litt svart/hvitt fordi vi har lært the hard way.

En hund som ikke får seg unna en reell truende situasjon kan jeg akseptere at biter. Den må være bindt eller bli holdt fast og trusselen må være reell eller ha all mulig forutsetning for å oppfattes reell. Dvs, det skal mer enn et uvørent barn eller normal håndtering til.

Alt det andre : i utgangspunktet nei.

Jeg orker ikke leve med en hund jeg ikke stoler 100 % på.

Jeg har brukt for mye tid av livet mitt på det.

Jeg har vært inderlig glad i hundene, men hundeholdet er ikke gøy når det er sånn.

[Margrete]

Det er vel ikke bare vi som har hatt gale hunder i huset som har rett til å svare på dette? Tipper vi er nokså enige jeg, man ville vurdert situasjonen der og da, ikke som bøddel på nettet. For jeg leser ikke noe annet fra noen av debattantene her inne nå. Dere kaster jo bare skyts mot hverandre nå uten å lese hva den andre sier.

Har vi en hund vi i utgangspunktet vi ikke stoler på, klart dette kan være dråpen som flyter over. Er dette en hund som vi har stolt på i utgangspunktet, vel da fortjener hunden å i det minste få en tankerekke før man bestiller turen til veterinæren.

I følge flere her nå, så burde jo Asti vært avlivd minst tre ganger, fordi han har bitt meg til blods i overslag to ganger og den andre overslagshandling kunne gått riktig ille med ansiktet mitt om han ikke fikk tenkt seg om. Årsak: Gruppe-C trening ble alt for mye for hodet hans og vi sluttet med det Har ikke sett overslag hverken før eller siden. Han er ikke noen gal hund, han er bare en litt stor dum bodybuilder som ikke helt klarer å styre seg når det koker over. Han er en av de med ADHD som ung han stakkars. Folk som hadde kommet uten ifra og inn ville gaaaapt om de så hva som skjedde og skreket avliv. Ingen av oss som trente sammen tenkte avliv, vi tenke avslutt og ikke slik moro på deg igjen lille venn. For det var ikke vakkert, det var en diger schæfer som veltet eieren sin i bakken og brøler i fjeset. Hadde folk sett kun den greia der og løpt ut, vel da skjønner jeg. Hadde de sett hva som skjedde ett bitelite sekund etterpå og i tillegg kjent hunden, så hadde de kanskje stilt seg litt mildere til det. Han tverrsnudde og begynte å logre og fjåse med meg. Jeg var redd ja så klart jeg var, men jeg er ikke redd Asti i ettertid og stoler likefullt på han med barn og andre hunder/valper nå som før. Jeg vet jo hva som skjedde i forkant av episodene, jeg var dum som ikke tok hintet tidligere. Jeg vet også hvordan jeg kan avsløre Asti om han er så høy hvor faren for overslag er til stede og det er jaggu ikke ofte for den terskelen der er høy

Er dette en hund dere ville avlivet? Svar fra meg siden jeg skal på kurs resten av dagen: Sier dere ja på dette, så foreslår jeg at neste hund bør bli en slik en

[Gjest]

Jeg kan ikke se at du svarte på det jeg spurte deg om. Har du hatt en sånn hund? En "sinnsyk" hund? En hund som er "for svak for samfunnet"? Det er et veldig enkelt spørsmål, med et ja- eller nei-svar. Har du hatt en hund du måtte avlive pga mentalitet?

Jeg har hatt 3. Tro meg, det er ikke et enkelt valg. Det var ikke enkelt når jeg sto i det, det er ikke enkelt i dag. Jeg tar heller en allergihund over en "sinnsyk" hund som er "for svak for samfunnet" any day.

Hvorfor skal jeg svare på noe du vet og som jeg ikke anser som relevant? Med fare for å være direkte; det er ikke mitt problem at du har hatt hunder som du henger deg opp i og dømmer alle andre hunder ut i fra. At du henger på et evig nag om tre hunder er synd, for alle tilfeller (av bitt) er unike. De har ikke samme årsak. De hender fordi hunden på ett eller annet vis har endt opp der. Det er klart at de eksemplene "vi her inne" kommer med ikke nødvendigvis er knyttet til mishandling og vold - håper og tror jo at folk her inne er snille forståelsesfulle hundeeiere. Men skal vi dømme alle hunder som biter, på en så snever database på "årsaker"?

Eller skal man begynne sånn ellers i livet og? Jeg ble ranet av tre utleninger => alle utleninger som oppfører seg litt "off" er ikke til å stole på?

Mennesker er dyr vi og, og alle dyr kan pushes til reaksjoner. At det finnes mentalt svake hunder som kanskje er en fare for samfunnet synes ikke jeg beviser at alle hunder som biter bør avlives.

[Guest 2ne]

Hvorfor skal jeg svare på noe du vet og som jeg ikke anser som relevant? Med fare for å være direkte; det er ikke mitt problem at du har hatt hunder som du henger deg opp i og dømmer alle andre hunder ut i fra. At du henger på et evig nag om tre hunder er synd, for alle tilfeller (av bitt) er unike. De har ikke samme årsak. De hender fordi hunden på ett eller annet vis har endt opp der. Det er klart at de eksemplene "vi her inne" kommer med ikke nødvendigvis er knyttet til mishandling og vold - håper og tror jo at folk her inne er snille forståelsesfulle hundeeiere. Men skal vi dømme alle hunder som biter, på en så snever database på "årsaker"?

Eller skal man begynne sånn ellers i livet og? Jeg ble ranet av tre utleninger => alle utleninger som oppfører seg litt "off" er ikke til å stole på?

Mennesker er dyr vi og, og alle dyr kan pushes til reaksjoner. At det finnes mentalt svake hunder som kanskje er en fare for samfunnet synes ikke jeg beviser at alle hunder som biter bør avlives.

Det hadde holdt med et "nei, jeg har ikke hatt en sinnssyk hund som er for svak for samfunnet".

Skal det ha noen relevans, disse overfalls-anekdotene dine, så bruk i det minste bedre eksempler. Hvis kjæresten din drar til deg i sinne en gang, ville du stolt på at kjæresten din aldri kom til å dra til deg igjen?

[Guest vivere]

Det høres idyllisk ut. Kanskje det faktisk er sant at det var mye bedre før i tiden.

Du bruker en anmeldelse som blir henlagt som et bevis på at det ikke alltid er et bitt skal til for at hunder blir avlivet? Beklager, du er nok nødt til å finne frem t-skjea, for jeg skjønner ikke hvordan du mener at det er et godt eksempel på noe som er relevant i forhold til det vi diskuterer. At folk er idioter, er jo ingen hemmelighet, men det er strengt tatt ikke temaet her?

Ler. I min barndomverden var det slik - i hvertfall slik jeg husker den. Bikkjer var noe man hadde, ikke noe som ble brukt til noe som helst. Hvorfor de egentlig var der har jeg i ettertid lurt litt på

Nei, jeg ønsker ikke å bevise noe som helst. Jeg bare mener at loven åpner for reaksjoner i tillegg til at bikkjer biter.

[Raksha]

Fjernet noe som går mer på person enn sak. Hold dere saklige, og ha en fortsatt fin påske.

Moderator Raksha.

[Renate A]

Husker da jeg var liten (leeenge siden, jeg er 39år... ) så hadde vi noen hunder i gata oppover årene som vi viste godt at vi IKKE skulle gå bort til, og det gjorde vi heller ikke, kanskje vi var veloppdratte unger, ikke vet jeg.

En vinter drev vi og akte i gata, plutselig stod Lady (nydelig hvit stor puddel, med fy fasan til gemytt) på toppen av bakken, hun hadde kommet seg løs.

Det vi gjorde var å gå inn i hagen vår som var nærmest, sa i fra til mamma, hun ringte til eieren som hentet Lady så vi kunne fortsette å leke, ikke noe mer dramatikk enn det

En annen nabo hadde en korthåret vorster som het Sarah, hun var ikke helt riktig skrudd sammen, når vi var og lekte i hagen hvor den bodde så viste vi godt at vi ikke skulle gå bort til der Sarah stod bundet, vi gjorde heller aldri det.

Også hadde vi Karajan, en diger Dobbemann gutt, som kunne bli veldig ivrig hvis han så oss barna var ute og lekte, han var en mester til å komme seg løs for å leke med oss.

Karajan var ikke slem i det hele tatt, men han var STOR og ble litt brå når han lekte med oss, så noen ganger så snublet vi og fikk skrubbsår når han var med, men ingen foreldre løftet på øyebrynene av den grunn.

Hvis vi ikke ville ha med oss Karajan når han hadde kommet seg løs og kom til oss, så tok vi han bare med oss til eieren hvor han ble bundet igjen, men vi lekte alltid litt med han først, det var bare ikke alltid det passet å ha med en diger Dobber som bompet rundt oss og var mer barnslig enn alle oss ungene på en gang

Jeg mener at man må se an situasjonen dersom det har kommet et bitt, vet ikke om vi var prakteksemplar som barn, men vi viste at vi ikke skulle gå bort til de hundene som sto bundet, det bør vel være en fin regel for alle barn?

Kan ikke huske at noen av oss ble bitt opp igjennom årene, bare skrubbsår etter Karajan, men det var liksom noe vi regnet med når vi hadde han med oss

+fortelle barna at man ikke leker rett i nærheten av der en hund står bundet, mange mener nok at det skal en hund tåle, men ungene har vel andre steder å leke enn oppå hunden som står bundet.

[Guest vivere]

Det nevnes at en hund som biter "uansett er for svak for samfunnet", igjen er vi inne på dette at man reduserer hunder til lobotomerte dyr som overhodet ikke har lov å reagere på sine omgivelser. Dette har vi diskutert før, og jeg forsøkte hardt å vise til at alle levende dyr har en ur-hjerne som aldri vil endres, og som alltid vil ha ur-reaksjoner i seg. Uansett om du er nonne, hippie eller whatever, ALLE har kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok.

Jeg er enig i at hunder som biter uansett, er for svake for samfunnet. Hunder som tyr til bitt som førstevalg dersom de blir provosert er en fare og samfunnet kan pålegget eieren å fysisk sørge for at hunden ikke får mulighet til å bite. Uansett er dette individer som etter min mening ikke bør settes i avl. Selvfølgelig har "alle kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok", men er det ikke vår oppgave som hundeeiere å påse at slike situasjoner oppstår så sjeldent som mulig?

[Tabris]

Selvfølgelig har "alle kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok", men er det ikke vår oppgave som hundeeiere å påse at slike situasjoner oppstår så sjeldent som mulig?

Enig, det er så absolutt vår oppgave som hundeeiere. Problemet er at dette ikke alltid blir fulgt opp, spesielt når det kommer til barn. Og når da hunden blir pushet så langt at den ikke - i egne øyne - har noe annet valg enn å bite, da er den en "drittbikkje" og skal avlives. Det synes jeg er synd.

Jeg synes noen ganger vi forventer altfor mye av hundene. De er hunder, de har lov til å reagere de også. Hvis vi som eiere ikke gjør vår jobb og hunden blir satt i en situasjon den ikke føler den har noen annen vei ut av, da må den få lov til å reagere. Eller er vi kun fornøyde hvis hunden "shut down" og blir helt passifisert hvor barn og fremmede kan gjøre "hva de vil" med hunden, for bite skal den aldri, under noen som helst omstendigheter, ty til?

En slik hund vil jeg ikke ha. Og jeg vil ikke ha hundeavl som går den retningen heller.

[Cavalierflat]

Jeg har blitt bitt ett par ganger (ikke av egne, men av andres) som barn/ung og alle gangene har det vært min skyld.

Synes ikke de situasjonene beskrevet i startinnlegget er avlivningsgrunn om man ikke vet hvordan hunden er ellers.

Er hunden konstant nervøs er det en annen sak, men er den f.eks bundet og synes en situasjon er ubehagelig synes jeg ikke den situasjonen alene er noen grunn til å avlive.

[Raksha]

Spørsmålet blir vel hvor mye skal hunden tåle? Det finnes det vel ikke noe fasit svar på. Men jeg kjenner veldig på det nå, med syk hund for ørtende gang, at jeg ønsker meg et helt ukomplisert hundehold. Og kommer til å velge rase utifra det nestegang vi skal ha hund. Vi trenger en hund med "feilmargin" på nå, i større grad enn det jeg har hatt behov for som enslig og barnløs. Jeg har trivdes med skrullebikkjer (innenfor visse grenser) og har kunne lagt opp etter hva hunden syns er greit i en mye større grad enn jeg kan nå. Jeg forventa dette, og syns det er helt greit. Så det kommer ikke som noe sjokk på meg at jeg føler det slik nå. Det er bare slik det er.

Så det er veldig få av de hundene jeg beskriver i startinnlegget jeg ville hatt i hus selv. Ikke dermed sagt at avlivning er eneste løsning, omplassering kan i mange tilfeller fungere strålende. Men jeg ville ikke hatt dem selv, og ville ikke latt ungen min omgås endel av dem.

[MiO]

Hvorfor skal det være noe annet med en hund? Hvorfor pokker skal ikke en hund få lov å reagere?!

Fordi de er utstyrt med et potensielt livsfarlig våpen; tennene sine. De kan bite oss sønder og sammen, slite kjøttstykker ut av kroppen vår og rive ansiktet av deg, på få sekunder. Og siden vi er to forskjellige arter, kan dette angrepet komme "uten forvarsel" for veldig mange mennesker. Vi rekker ikke forsvare oss.

Det å ha et dyr som har et potensielt drapsvåpen i munnen sin, lesser en hel del ansvar over på eieren. Dessverre ser det ut til at mange hundeeiere ikke er sitt ansvar bevisst, men de holder liv i "biterne", nesten uansett.

[Arkan]

Min erfaring er at hunder sjelden biter ut av det blå i en pressa situasjon. I forhold til de situasjonene som beskrives her så vil jeg tro at man har sett faresignaler på de hundene tidligere og i andre situasjoner.

Jeg ser teorien bak at man "bare kan" unngå å sette hunden i en situasjon den biter. Men en hund som lett tyr til å bite pga. mentale brister i en situasjon vil jo lett kunne overføre det til andre situasjoner. Det er ikke bare lett som hundeeier å skulle ha kontroll på resten av verden. Jeg er kanskje sær, men jeg hadde blitt ganske sur hvis jeg ble bitt av en hund og eieren sier jeg vet den biter i sånne situasjoner og normalt klarer jeg å unngå det, men oj nå glapp det.

Jeg har forståelse for at hunder som absolutt siste utvei kan bite. Men da bør det virkelig foreligge et skikkelig press og ingen annen utvei. Det handler ikke om å ønske hunder som bare blir apatiske i de situasjonene videre i avl, jeg forventer hunder som er trygge nok til å stå i de situasjonene, også når de opplever det som ubehagelig.

[Gjest]

Det hadde holdt med et "nei, jeg har ikke hatt en sinnssyk hund som er for svak for samfunnet".

Skal det ha noen relevans, disse overfalls-anekdotene dine, så bruk i det minste bedre eksempler. Hvis kjæresten din drar til deg i sinne en gang, ville du stolt på at kjæresten din aldri kom til å dra til deg igjen?

For det første er mennesker kapable til å kommunisere begge veier, det vil si at både kommunikatør og mottaker forstår samme språk. Slik er det ikke mellom mennesker og hunder. Hunder forstår ikke (alt) menneskespråk, og mennesker forstår ikke (alt) hundespråk. Verbalt forstår vi hverandre overhodet ikke, at hunder forstår "sitt, ligg og bli" går på gjenkjennelse og evne til å se sammenheng mellom lyd og handling, ikke forståelse for hva ordet betyr.

For det andre; hvis det så var at jeg psykisk mishandlet min samboer hver dag, selv om han sa "stopp, kan du ikke la være, vær så snill, jeg vil ikke at du skal være sånn", hvis jeg irettesatte han for alt han gjorde av fri vilje, hvis jeg påpekte alle hans feil hele tiden og påpekte feilene med å enten løfte han opp med håret, slå til han i ansiktet, sparke han i magen eller drefse han til helvette bort fra meg UTEN at jeg respekterte noe av det han ba meg om ("stopp, slutt, jeg blir lei meg, jeg blir urolig, jeg blir desperat, slutt, vær så snill, jeg kommer til å miste kontrollen, slutt vær så snill").... Så hadde jeg det kommende om han klappet til meg.

Det er liksom det jeg prøver å formidle. At man *vurderer* hver situasjon for hva det er. At du skriver "han klappet til meg" gjør at vi mangler alle handlingene som førte opp til det.... Barndommen hans som var dominert av en voldelig far mot både mor og sønn. En psykisk ubalanse som lå og lurte bak et normalt ytre. Samboeren som kom inn i livet hans og overkontrollerte alt han gjorde. Sjefen på jobb som også fratok han alle muligheter til frittstående valg i livet... Alle handlinger har en årsak - at han klappet til meg kan være tilgivelig. Noen ganger blir verden for mye, og når jeg ikke tok NOEN av varselsignalene, ikke en gang "jeg sliter, jeg har det vondt, jeg begynner å få helt nok" og allikevel fortsatte volden mot han.... Ikke utilgivelig med en respons. Det avhenger selvsagt av min egen personlighet også, min egen empatiske evne til å skjønne andres følelser. Hvis man ikke har noen empati eller evne til å sette seg inn i andres posisjon blir det fort veldig svart/hvitt.

Jeg er enig i at hunder som biter uansett, er for svake for samfunnet. Hunder som tyr til bitt som førstevalg dersom de blir provosert er en fare og samfunnet kan pålegget eieren å fysisk sørge for at hunden ikke får mulighet til å bite. Uansett er dette individer som etter min mening ikke bør settes i avl. Selvfølgelig har "alle kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok", men er det ikke vår oppgave som hundeeiere å påse at slike situasjoner oppstår så sjeldent som mulig?

Selvsagt er det vår oppgave, det var det jeg skreiv i min post om at man må se på hva som har ført fram til det. En hund som biter trenger ikke være svak, det avhenger hvor mye dritt den har fått i trynet før ur-hjernen kicket inn. Den trenger ikke å bite noen sinne igjen i sitt liv. Like mye som det garantert er mentalt innavlede hunder som ikke tåler et vindpust før de bringes over kanten.

Hovedbudskapet mitt er uansett: Å tro at man skal få et samfunn med hunder som ALDRI biter uansett hvor mye dritt og tortur de blir utsatt for - er like utopisk som å tro at vi noen sinne skal nå et ikke-voldelig samfunn - eller even more so: en verden uten krig. It aint gonna happen. De er LEVENDE ORGANISMER, jeg fatter og begriper ikke hvordan man kan frata levende dyr grunnleggende verdier som retten til å reagere på sitt miljø. Det er litt som å tro at hvis man møter en isbjørn i Longyearbyen så skal den bare forstå at den er i en menneskemiljø og kjeften bør være sydd igjen...

Og nei, jeg mener ikke vi skal ta vare på alle verdens hunder uansett hva de gjør, jeg etterspør bare litt empati og dybdesyn, framfor noe så svart/hvitt som "den bikkja beit = drittbikkje = avliv og aldri se på den igjen, for en skam". En handling er (for ørtende gang) ikke uten årsak og årsakssammenheng hadde vært hyggelig å ta høyde for.

Fordi de er utstyrt med et potensielt livsfarlig våpen; tennene sine. De kan bite oss sønder og sammen, slite kjøttstykker ut av kroppen vår og rive ansiktet av deg, på få sekunder. Og siden vi er to forskjellige arter, kan dette angrepet komme "uten forvarsel" for veldig mange mennesker. Vi rekker ikke forsvare oss.

Det å ha et dyr som har et potensielt drapsvåpen i munnen sin, lesser en hel del ansvar over på eieren. Dessverre ser det ut til at mange hundeeiere ikke er sitt ansvar bevisst, men de holder liv i "biterne", nesten uansett.

Wow.... Det var drøyt. Du vet at alle mennesker har potensielle drapsvåpen på seg også? To hender? Og at selv mange her på hundesonen har drapsvåpen i våpenskapet? De kan skyte deg i hodet og smøre hjernemassen din pent utover en vegg, hvis de føler seg truet av deg. Siden vi nå var inne på grafiske framstillinger som ikke har mye virkelighetsrelevans. Jeg skjønner ikke hvordan du kan ha hund, katt, kanin eller en gang fisk hvis du mener dette seriøst, håper du er ironisk...

Jeg har forståelse for at hunder som absolutt siste utvei kan bite. Men da bør det virkelig foreligge et skikkelig press og ingen annen utvei. Det handler ikke om å ønske hunder som bare blir apatiske i de situasjonene videre i avl, jeg forventer hunder som er trygge nok til å stå i de situasjonene, også når de opplever det som ubehagelig.

Nettopp. Det er ikke om å holde alle biterene i live, eller hva det måtte være. Men å jekke forventingene ned fra IKEA-hunden som uansett om den blir pælma i betongveggen bare ser dumt på deg - til at "ok, det er et annet levende individ det er snakk om her" og at gjensidig respekt skaper harmoni. Og at man passer på å avle på de som er stabile hunder.

[Gjest]

Jeg er enig i at hunder som biter uansett, er for svake for samfunnet. Hunder som tyr til bitt som førstevalg dersom de blir provosert er en fare og samfunnet kan pålegget eieren å fysisk sørge for at hunden ikke får mulighet til å bite. Uansett er dette individer som etter min mening ikke bør settes i avl. Selvfølgelig har "alle kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok", men er det ikke vår oppgave som hundeeiere å påse at slike situasjoner oppstår så sjeldent som mulig?

En hund som ikke takler vanlige dagligdagse situasjoner som man må forvente at alle hunder opplever (med mindre de holdes bak lås og slå og kun tures midt på natten på øde steder) har ikke "livets rett". I mine øyne. Og da er det ikke snakk om å ha "høye forventninger" til hunder. Jeg har for min del ingen problemer med at hunder kan markere i ekstrem-situasjoner. Men det er ikke de hundene som er et problem i hverdagen. Så det er vel ikke de som diskuteres her heller - om jeg har forstått TS rett. For i startinnlegget beskrives ganske mange "vanlige" situasjoner. Hund som blir klappet på hodet. Klipping av klør. osv.

De som ikke takler det dagligdagse blir det vanskelig å skjerme. I hvert fall hvis man er en "vanlig familie" med jobb, aktiviteter og omgangskrets og naboer osv. Jeg har gjort det over mange år med EN slik hund. Og ble veldig begrenset i min livsførsel på alle områder pga den hunden. Never again.

Og vedr omplassering (ikke myntet på deg @vivere): er det moralsk rett å overlate "problemet" til andre?

[Helianthus]

En hund som ikke takler vanlige dagligdagse situasjoner som man må forvente at alle hunder opplever (med mindre de holdes bak lås og slå og kun tures midt på natten på øde steder) har ikke "livets rett". I mine øyne. Og da er det ikke snakk om å ha "høye forventninger" til hunder. Jeg har for min del ingen problemer med at hunder kan markere i ekstrem-situasjoner. Men det er ikke de hundene som er et problem i hverdagen. Så det er vel ikke de som diskuteres her heller - om jeg har forstått TS rett. For i startinnlegget beskrives ganske mange "vanlige" situasjoner. Hund som blir klappet på hodet. Klipping av klør. osv.

De som ikke takler det dagligdagse blir det vanskelig å skjerme. I hvert fall hvis man er en "vanlig familie" med jobb, aktiviteter og omgangskrets og naboer osv. Jeg har gjort det over mange år med EN slik hund. Og ble veldig begrenset i min livsførsel på alle områder pga den hunden. Never again.

Og vedr omplassering (ikke myntet på deg @vivere): er det moralsk rett å overlate "problemet" til andre?

1) Generelt spørsmål: Er det forskjell på hunder med lav biteterskel men som "bare" klyper og hunder som biter hardt, men sjelden? Jeg tenker på forskjellen på feks en gjeterhund og feks en rottweiler som biter? Kan man godta mer fra en hund i førstnevnte gruppe (lav terskel-bra bitehemning) enn sistnevnte (høy biteterskel-dårlig bitehemning)?

2) Ang omplassering så vil jeg si at det kan være moralsk rett forutsatt at man spiller med åpne kort OG finner et miljø hvor hunden kan passe inn. Så svaret er vel at det avhenger av problemet. Det er feks stor forskjell for en hund å bo i en barnefamilie og en familie med voksne dersom hunden er utrygg på barn.. Men det forutsetter altså at man er 100% åpen overfor de nye eierne.

[Arkan]

En hund som ikke takler vanlige dagligdagse situasjoner som man må forvente at alle hunder opplever (med mindre de holdes bak lås og slå og kun tures midt på natten på øde steder) har ikke "livets rett". I mine øyne. Og da er det ikke snakk om å ha "høye forventninger" til hunder. Jeg har for min del ingen problemer med at hunder kan markere i ekstrem-situasjoner. Men det er ikke de hundene som er et problem i hverdagen. Så det er vel ikke de som diskuteres her heller - om jeg har forstått TS rett. For i startinnlegget beskrives ganske mange "vanlige" situasjoner. Hund som blir klappet på hodet. Klipping av klør. osv.

De som ikke takler det dagligdagse blir det vanskelig å skjerme. I hvert fall hvis man er en "vanlig familie" med jobb, aktiviteter og omgangskrets og naboer osv. Jeg har gjort det over mange år med EN slik hund. Og ble veldig begrenset i min livsførsel på alle områder pga den hunden. Never again.

Og vedr omplassering (ikke myntet på deg @vivere): er det moralsk rett å overlate "problemet" til andre?

Nettopp, å feks bli klappet på hodet kan ikke skulle anses som en så pressa situasjon at eneste utvei er å bite. Jeg skjønner ikke at det skal være greit for en hund å få fri pass i en sånn situasjon. Såpass må en hund takle. Trenger ikke like det, men må takle det.

Ved en omplasering hadde jeg vært mest redd for om personen som skulle overta faktisk hadde tilstrekkelig kompetanse eller bare ønsket å redde den stakkars hunden fra den slemme verden.

[Guest vivere]

Jeg er enig i at hunder som biter uansett, er for svake for samfunnet. Hunder som tyr til bitt som førstevalg dersom de blir provosert er en fare og samfunnet kan pålegget eieren å fysisk sørge for at hunden ikke får mulighet til å bite. Uansett er dette individer som etter min mening ikke bør settes i avl. Selvfølgelig har "alle kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok", men er det ikke vår oppgave som hundeeiere å påse at slike situasjoner oppstår så sjeldent som mulig?

Selvsagt er det vår oppgave, det var det jeg skreiv i min post om at man må se på hva som har ført fram til det. En hund som biter trenger ikke være svak, det avhenger hvor mye dritt den har fått i trynet før ur-hjernen kicket inn. Den trenger ikke å bite noen sinne igjen i sitt liv. Like mye som det garantert er mentalt innavlede hunder som ikke tåler et vindpust før de bringes over kanten.

Hovedbudskapet mitt er uansett: Å tro at man skal få et samfunn med hunder som ALDRI biter uansett hvor mye dritt og tortur de blir utsatt for - er like utopisk som å tro at vi noen sinne skal nå et ikke-voldelig samfunn - eller even more so: en verden uten krig. It aint gonna happen. De er LEVENDE ORGANISMER, jeg fatter og begriper ikke hvordan man kan frata levende dyr grunnleggende verdier som retten til å reagere på sitt miljø. Det er litt som å tro at hvis man møter en isbjørn i Longyearbyen så skal den bare forstå at den er i en menneskemiljø og kjeften bør være sydd igjen...

Og nei, jeg mener ikke vi skal ta vare på alle verdens hunder uansett hva de gjør, jeg etterspør bare litt empati og dybdesyn, framfor noe så svart/hvitt som "den bikkja beit = drittbikkje = avliv og aldri se på den igjen, for en skam". En handling er (for ørtende gang) ikke uten årsak og årsakssammenheng hadde vært hyggelig å ta høyde for.

For min egen del har jeg vel ikke skrevet noe om samfunn hvor hunder aldri biter? Spørsmålet er vel hva man skal overse av utrivelig atferd og hvor mye man skal unnskylde hunder som mer eller mindre biter "ut av det blå".

Hvor langt skal man gå i å unnskylde og evt prøve å rehabilitere hunder som på grunn av arv går rundt som "tikkende bomber" som f eks resulterer i at hunder biter i angst når noen kommer innenfor en relativt vid "komfortsone".

Hvor langt skal man gå i å akseptere potensielle farlige hunder som er et resultat av eierens håndtering?

[Guest Kåre Lise]

Nettopp, å feks bli klappet på hodet kan ikke skulle anses som en så pressa situasjon at eneste utvei er å bite. Jeg skjønner ikke at det skal være greit for en hund å få fri pass i en sånn situasjon. Såpass må en hund takle. Trenger ikke like det, men må takle det.

Ved en omplasering hadde jeg vært mest redd for om personen som skulle overta faktisk hadde tilstrekkelig kompetanse eller bare ønsket å redde den stakkars hunden fra den slemme verden.

Men nå er det vel ikke hunder som bare biter ut av det blå over å bli klappet på hodet som er hverken problemet eller temaet i tråden er det?

For å se på den opprinnelige situasjonen:

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Hvis vi ett øyeblikk ser bort fra at den er redd folk så står det altså:

Hunden blir presset. Et barn skal absolutt klappe den på hodet. Hunden trekker seg det den kan men kommer seg ikke unna og biter barnet i hånden.

Så da spør jeg dere besserwissere og bøddeler hva skal en hund i denne situasjonen gjøre? Dette er jo noe som kan skje de fleste hunder. Skal den bare la seg bli presset opp i "ett hjørne" med tålmodighet på ubestemt tid? Det er jo ikke sånn at alle barn er englebarn eller. Hva om barnet faktisk virket truende? Jeg har selv hatt minst en hund som har vært utrolig og særdeles omgjengelig med barn, det er ikke dermed sagt at han aldri kunne endt opp i en sånn situasjon, og om så skjedde sku den avlives?

[Raksha]

Så da spør jeg dere besserwissere og bøddeler hva skal en hund i denne situasjonen gjøre? Dette er jo noe som kan skje de fleste hunder. Det er jo ikke sånn at alle barn er englebarn eller. Hva om barnet faktisk virket truende? Jeg har selv hatt minst en hund som har vært utrolig omgjengelig med barn, det er ikke dermed sagt at han aldri ville kunne endt opp i en sånn situasjon.

Vet ikke om jeg kvalifiserer som besservissere - men i en slik situasjon (som selvsagt ikke skal oppstå) vil jeg at hunden skal resignere og bare la den ekle ungen (for ja, unger kan være ekle ) klappe den på hodet eller der den absolutt skal klappe.

[Guest Kåre Lise]

Vet ikke om jeg kvalifiserer som besservissere - men i en slik situasjon (som selvsagt ikke skal oppstå) vil jeg at hunden skal resignere og bare la den ekle ungen (for ja, unger kan være ekle ) klappe den på hodet eller der den absolutt skal klappe.

Ja hvem vil vel ikke det. Men hva menneskeliggjøring og krav er ikke det å stille til en disneyhund? Hunden jeg hadde som jeg brukte som eksempel var hos oppdretter med små barn frem til den var 7 måneder eller noe. Noe av det eneste jeg visste om den men det var også tydelig siden jeg aldri har hatt unger selv. Sånt er jo virkelig ikke noe man kan forvente hverken av valper eller omplasseringshunder med mindre man gjør det selv.

[Raksha]

Ja hvem vil vel ikke det. Men hva menneskeliggjøring og krav er ikke det å stille til en disneyhund? Hunden jeg hadde som jeg brukte som eksempel var hos oppdretter med små barn frem til den var 7 måneder eller noe. Noe av det eneste jeg visste om den men det var også tydelig siden jeg aldri har hatt unger selv. Sånt er jo virkelig ikke noe man kan forvente hverken av valper eller omplasseringshunder med mindre man gjør det selv.

Vet ikke jeg, er det verre å forvente det enn at hunden skal godta vaksiner, kloklipp, børsting osv? Jeg har ikke svaret - ikke i det heletatt - bare funderer.

[Guest 2ne]

Men nå er det vel ikke hunder som bare biter ut av det blå over å bli klappet på hodet som er hverken problemet eller temaet i tråden er det?

For å se på den opprinnelige situasjonen:

Hvis vi ett øyeblikk ser bort fra at den er redd folk så står det altså:

Hunden blir presset. Et barn skal absolutt klappe den på hodet. Hunden trekker seg det den kan men kommer seg ikke unna og biter barnet i hånden.

Så da spør jeg dere besserwissere og bøddeler hva skal en hund i denne situasjonen gjøre? Dette er jo noe som kan skje de fleste hunder. Skal den bare la seg bli presset opp i "ett hjørne" med tålmodighet på ubestemt tid? Det er jo ikke sånn at alle barn er englebarn eller. Hva om barnet faktisk virket truende? Jeg har selv hatt minst en hund som har vært utrolig og særdeles omgjengelig med barn, det er ikke dermed sagt at han aldri kunne endt opp i en sånn situasjon, og om så skjedde sku den avlives?

Jeg foretrekker en hund som resignerer fremfor å bite. Eller, jeg foretrekker egentlig hunder som er såpass sterke på det sosiale at de ikke føler seg truet av å bli sperra i et hjørne av et barn, samme hvor ekkelt barnet måtte være.

[Gjest]

Vet ikke om jeg kvalifiserer som besservissere - men i en slik situasjon (som selvsagt ikke skal oppstå) vil jeg at hunden skal resignere og bare la den ekle ungen (for ja, unger kan være ekle ) klappe den på hodet eller der den absolutt skal klappe.

Og her kommer det essensielle: hvordan skal det gå an å få uten å lobotomere hundene våre? For de ER levende individer, og alle levende individer har en ur-hjerne som aldri kan avles bort. Det er det første som vokser til i alle organismer.

Du kan ikke fjerne noe som er en byggestein i alle dyr. Hvis man ikke takler at dyr kan skade mennesker bør man isolere seg i et bobleplastrom og revurdere sitt livssyn... Biler kan krasje, vi kan aldri fjerne den risikoen. Fly kran styrte, vi kan aldri fjerne den risikoen. Pistoler kan skade mennesker, vi kan aldri fjerne risikoen. Vi kan aldri fjerne tennene og hjernen på en hund - hva sitter vi igjen med da? En IKEA-hund...

[Guest Kåre Lise]

Vet ikke jeg, er det verre å forvente det enn at hunden skal godta vaksiner, kloklipp, børsting osv? Jeg har ikke svaret - ikke i det heletatt - bare funderer.

Jeg mener det ikke kan sammenlignes. Det du skisserer skjer i kontrollerte former. Om jeg skal sette vaksine, klippe klør, børste osv. en hund som overhodet ikke ønsker det så vil det være den enkleste ting i verden å bli bitt. Det er ett valg jeg tar, siden det gjør vondt og er noe dritt å bli bitt velger jeg å prøve unngå akkurat det.

Jeg foretrekker en hund som resignerer fremfor å bite. Eller, jeg foretrekker egentlig hunder som er såpass sterke på det sosiale at de ikke føler seg truet av å bli sperra i et hjørne av et barn, samme hvor ekkelt barnet måtte være.

Ja som jeg skrev:

Ja hvem vil vel ikke det.

Godt vi er enige om noe da.