Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er et bitt "et bitt"?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Ser jeg burde hatt med et par eksempler til, for å stille min egen nysgjerrighet. Men det er klart det blir tatt ut av kontekst med slike eksempler - skal jeg lage realistiske eksemple med forhistorie og alt så må jeg jo skrive bok.

Jeg har vokst opp med hund som beit, og den dag i dag mener jeg at hun ble avlivet 9 år for sent. Men det var aldri snakk om det hjemme eller hos de hun beit. Nå var det jo mye mer med der enn bare bitinga som gjør at jeg ikke hadde holdt en slik hund i live i 12,5 år den dag i dag.

Jeg har blitt bitt av egne hunder (ikke den gærne - den beit aldri oss). Men da kun i forbindelse med slåsskamper med andre hunder. Har fått kommentar på "jammen da har h*n jo bitt!" Jeg ser ikke ikke på det som avlivningsgrunn at man blir bitt når man stuper ned mellom to hunder som slåss og prøver å skille dem. Har heller ikke mindre tiltro til dem i andre situasjoner etter slike hendelser - men har blitt mer restriktiv på når og hvordan jeg skiller slåsskjemper. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke avlivet syklisten som biter hunden i beinet, stakkar Jeg tror kanskje ikke jeg ville avlivet noen av hundene i scenarioene dine *lusker seg i seng før man blir lynsjet*

Det er vel ikke bare vi som har hatt gale hunder i huset som har rett til å svare på dette? Tipper vi er nokså enige jeg, man ville vurdert situasjonen der og da, ikke som bøddel på nettet. For jeg le

For meg er et bitt et bitt med mindre hunden bare bommer på leken. Det er utgangspunktet mitt, og så får jeg vurdere nyansene hvis / når de oppstår.

Jeg har blitt bitt av egne hunder (ikke den gærne - den beit aldri oss). Men da kun i forbindelse med slåsskamper med andre hunder. Har fått kommentar på "jammen da har h*n jo bitt!" Jeg ser ikke ikke på det som avlivningsgrunn at man blir bitt når man stuper ned mellom to hunder som slåss og prøver å skille dem. Har heller ikke mindre tiltro til dem i andre situasjoner etter slike hendelser - men har blitt mer restriktiv på når og hvordan jeg skiller slåsskjemper. :lol:

Hunder som sloss seg imellom er en annen kategori enn hunder som biter mennesker. Hvis man blir bitt når man prøver å skille to opphetede kamphaner (ev "høner") som blokkerer alt annet, så lærer man raskt at det finnes måter man IKKE bør gjøre det på... :drool::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Forsåvidt ikke uenig med deg, men føler du deg tryggere på at en hund som biter deg ikke biter andre? Jeg tenker litt motsatt jeg, en hund som biter eieren sin vil vell ihvertfall bite andre (i rett situasjon). Feks om den står alene utenfor butikken.

Kommer kanskje helt an på hunden og situasjonen? Nei, jeg tror ikke jeg ville avlivet en hund fordi en hjørnetann "riftet" et menneske under lek, eller uforvarende sneiet en legg under ball-lek osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje helt an på hunden og situasjonen? Nei, jeg tror ikke jeg ville avlivet en hund fordi en hjørnetann "riftet" et menneske under lek, eller uforvarende sneiet en legg under ball-lek osv.

Ja, skrev jo "i rett situasjon". Rift under lek ser jeg over hodet ikke på som bitt. Når jeg tenker bitt så tenker jeg på at hunden snur seg og biter etter deg, ikke bommer på leken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ja, skrev jo "i rett situasjon". Rift under lek ser jeg over hodet ikke på som bitt. Når jeg tenker bitt så tenker jeg på at hunden snur seg og biter etter deg, ikke bommer på leken.

Men iflg de som vet slik forekommer de fleste bitt i forbindelse med lek med eierens familie eller naboens barn. Hva om naboen velger å anmelde hendelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kanskje tvert imot er loven et tegn på at det ble vanligere med bitt/hundeeiere som var/er ble mindre tilbøyelige til å ta ansvar når hunder bet? (Samt en gruppe menneskers lobbyvirksomhet etter noen meget alvorlige hendelser, og et samfunn hvor det stadig etterspørres lover og regler for å kontrollere innbyggernes atferd, men det er en annen sak.)

Jeg tror iallfall du har rett, 2ne, at hundeeiere tidligere hadde et litt mer svart/hvitt syn i forhold til at et bitt er et bitt og at en hund som biter ikke er trygg for omgivelsene.

Ja, i motsetning til @vivere så veit jeg om flere hunder som ble avlivet pga gemytt da jeg var ung, men det var jo på 80-tallet, så det gjelder kanskje ikke. Vi hadde f.eks en beagle-sak som var lite trivelig å ha med å gjøre, og han fikk en siste tur til veterinæren da vi skulle flytte til et strøk med høyere barnetetthet.

Det er et sammensatt bilde, men det er ingen tvil om at hundeopprett har blitt stor industri og i jakten på det perfekte ytre (og penger) skorter det ofte på gemytt og adferdsfokus. Uansvarlig oppdrett er en stor bidragsyter til dette, og ikke minst hundeiere som koste hva det koste vil skal ha den valpen de finner tiltalende. Hva den er avlet opp til og hvilken egenskaper/personlighet hunden har er ikke alltid like interessant.

Nå ja, jeg er ikke så sikker på at man var mer pirkete på gemytt før i tiden enn de er nå, må jeg innrømme, men sånn utover det, så er jeg ikke uenig.

Forsåvidt ikke uenig med deg, men føler du deg tryggere på at en hund som biter deg ikke biter andre? Jeg tenker litt motsatt jeg, en hund som biter eieren sin vil vell ihvertfall bite andre (i rett situasjon). Feks om den står alene utenfor butikken.

Det er ikke en problemstilling for meg, jeg har ikke gått fra hund som er bundet på offentlig sted på over 20 år. Men det har stort sett vært bare jeg som håndterer mine hunder, det har stort sett vært bare meg som styrer med de når de er heite.

Bare for å ha presisert det, jeg tror ikke noen av de hundene jeg har nå, ville bitt. Jeg kan ikke helt se for meg en situasjon der de vil bruke tennene for å slippe unna.

Til forskjell fra 2ne: Jeg hadde nok ikke akseptert en hund som bet meg til blods pga kloklipp. Jeg har/har hatt hunder som ikke liker kloklipp. Men de har/har hatt så godt gemytt og så mye respekt for meg at de har avfunnet seg med det likevel. Hadde de bitt meg til blods hadde det for min del handlet om gemytt mer enn kloklipp.

Jeg tror ikke noen av mine hunder har bitt meg til blods under kloklipp faktisk, men jeg overtok en 14 mnd pubertetslus som ikke var spesielt interessert i håndtering i det store og hele, og han prøvde å bite meg. Prøvde, jeg var både kjappere og smartere enn han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men iflg de som vet slik forekommer de fleste bitt i forbindelse med lek med eierens familie eller naboens barn. Hva om naboen velger å anmelde hendelsen?

Men i hvilke situasjoner? En rift er ikke nødvendigvis et bitt. Men hunder kan jo også bite i lek, feks fordi den blir stresset, usikker, har ressursforsvar eller bare en eier som ikke vet og tolke signaler og lar den utrygge hunden sin leke med nabobarna. Et bitt er et bitt uavhengig av om det skjer ifbm lek eller noe annet, og om det ikke er et bitt ja da er det ikke et bitt, for meg, alle sår/rifter er ikke bitt eller for den del hundens skyld på noe sett og vis. Jeg har feks blitt bitt fordi jeg hadde fingeren min i veien når vi drev med kamplek. Hunden kunne på ingen måte vite at den var der, da den var på baksiden av leken og var utstrakt, i motsetning til resten av fingrene. Den beit med god klaring fra handa(og der fingeren burde ha vært). Er det noe man kan klandre hunden for på noe som helst plan?

Hva om naboungen snubler i hunden og skraper seg på en sten? Er det et "bitt"? Er det avlivingsgrunn? Utover det, om naboen anmelder så må man forholde seg til saken, uansett hva som har skjedd. Det må man jo i alle andre situasjoner også. Men gitt at jeg får velge min hunds skjebne så er ikke en rift som følger av uhell (ikke bitt, ikke advarsel, ikke ressusrsforsvar, vokting eller noe annet og ikke en gang en setting hvor hunden har "bitt"/lukket kjeften rundt noe, men rett og slett bare streifet med en tann eller kanskje en klo), så hadde jeg ikke en gang tenkt over det. Det er vell mer eller mindre uungåelig og aldri så mye som få en blåflekk i noen situasjoner når man har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ja, i motsetning til @vivere så veit jeg om flere hunder som ble avlivet pga gemytt da jeg var ung, men det var jo på 80-tallet, så det gjelder kanskje ikke.

Vel, jeg vet ikke om noen hunder der jeg har bodd som har blitt avlivet p g a at de har bitt. Vi har ulike erfaringer der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men iflg de som vet slik forekommer de fleste bitt i forbindelse med lek med eierens familie eller naboens barn. Hva om naboen velger å anmelde hendelsen?

Hva er et bitt i en slik situasjon? Jeg ble "stygt bitt" under lek med en av våre egne hunder en gang som tenåring. Vi kræsja mens vi lekte og ene hjørnetanna til unghunden hekta seg fast et par cm nedenfor ene øyet mitt og rev opp en stor flenge i ansiktet mitt. Jeg måtte til sykehuset for å sy. Min mor ropte om bitt og avliving - jeg nekta - for jeg visste jo hva som hadde skjedd. Hunden ble forøvrig IKKE avlivet og levde lykkelig og uten å bite noen som helst til hun var 12 år.

Hvis nabo anmelder en slik hendelse stiller man som hunde-eier ganske svakt. Ord mot ord, og riften i ansiktet taler sitt tydelige språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hva om naboungen snubler i hunden og skraper seg på en sten? Er det et "bitt"? Er det avlivingsgrunn?

Jeg mener ikke det, nei. Men i Odin-saken som handlet om en 4-åring som kom opp på naboens veranda og snublet i Grand Daniosens ben og fikk skrubbsår på kinnet mente barnets foreldre at hundens eiere (som var tilstede sammen med hunden) at hunden burde avlives og anmeldte saken. Heldigvis ble anmeldelsen ikke tatt til følge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke det, nei. Men i Odin-saken som handlet om en 4-åring som kom opp på naboens veranda og snublet i Grand Daniosens ben og fikk skrubbsår på kinnet mente barnets foreldre at hundens eiere (som var tilstede sammen med hunden) at hunden burde avlives og anmeldte saken. Heldigvis ble anmeldelsen ikke tatt til følge :)

Jeg skjønner ikke helt poenget ditt ifht diskusjonen og at du siterer meg? Idioter finnes over alt, hva så? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg skjønner ikke helt poenget ditt ifht diskusjonen og at du siterer meg? Idioter finnes over alt, hva så? :)

I startinnlegget skriver Raksha "Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?" Men det er jo ikke bare bitt som kan gi grunnlag for avliving. I hundeloven står "En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vet ikke om noen hunder der jeg har bodd som har blitt avlivet p g a at de har bitt. Vi har ulike erfaringer der ;)

Åpenbart. Bare fordi jeg er nysgjerrig, levde alle hunder til de var gamle og grå før i tiden der du bodde?

I startinnlegget skriver Raksha "Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?" Men det er jo ikke bare bitt som kan gi grunnlag for avliving. I hundeloven står "En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak."

Men politiet vedtok jo ikke å avlive hunden i ettertid, så eksemplet ditt er vel ikke av de beste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabohunden vår ble avlivet fordi den bet søsteren min når alle vi barna løp rundt i hagen. En beagle. Den sto bindt i hagen. Den hadde aldri bitt familiens barn, men bet altså søsteren min i hånden når vi alle løp hylende forbi under lek.

Jeg likte bikkja bedre enn søsteren min på den tiden og var minst like knust som nabobarna :P

Det var en god jakthund, men den hadde bitt et barn. Vi visste ikke om avgjørelsen før naboen ringte på samme kveld og sa i fra.

Vår hund (boxer/støver) ble avlivet pga nerver før den rakk å bite. Hele kullet var visst avlivet av samme veterinær, som kunne fortelle at de hadde funnet svulst på hjernen hos en av de. Hun var snill mot oss da, men mamma stolte ikke på henne.

Det er de hundene jeg husker fra oppveksten som var utrygge egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Åpenbart. Bare fordi jeg er nysgjerrig, levde alle hunder til de var gamle og grå før i tiden der du bodde?

Men politiet vedtok jo ikke å avlive hunden i ettertid, så eksemplet ditt er vel ikke av de beste?

Ja det tror jeg faktisk :) Jeg husker i hvert fall ingen som ble avlivet av andre grunner enn alderdom. Men nå skal de sies at vi ikke var overflommet av hunder der jeg bodde. Snille blandingshunder alle sammen. De fleste løp løse uten at noen brydde seg og når butikkene stengte møtte de opp i bakgården til den lokale kjøtthandleren og fikk bein og avskjær. Himmelrike for hunder måtte det ha vært :)

Selv trente jeg "hundetriks" med vår egen. En hvit korthåret blandingshund med en stor svart flekk over ene øyet. Nesten som hunden i "Rakkerungene" som gikk på NRK i "gamle dager". Da jeg var omlag 10 var jeg sikkert verdensmester i hundetriksing. Det var ihvertfall ingen som kunne flere triks enn den hunden der vi bodde.Rull rund, gi labb, ligg død og sitt stille med en sukkerbit på snuten. Og på kommando gikk snuten i været og sukkerbiten havnet i hundekjeften.

Onkelen min hadde en St Bernhard som jeg fikk gå tur med. Det var da jeg lærte at en guttunge i kortbukser med en tung St Bernard i et bånd godt surret rundt håndleddet og en oppdukkende katt ikke var verdens beste kombinasjon. På grusvei slik det var hjemme hos oss i "gamle dager".

Om eksemplet er godt eller dårlig skal jeg ikke ha noen formening om. Jeg ville bare kommentere at det ikke alltid er bitt som avgjør om en hund blir avlivet. Det avhenger kanskje også mye av dommerens syn på hunder?

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?

Noen tenkte scenarioer:

Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og hunden biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Hva er grensene for dere?

"Skyt eiern, omplasser hunden " er ikke godkjente svar. :lol:

Edit: :lol: nei er ikke lov å avlive mennesker som biter hunder, så har endret det scenarioet.

Nei på alle.

Det kommer veldig an på situasjonen, på bikkja, på eiern, på alt.... så vanskelig å svare på.

Jeg har selv bitt bitt, har 2 store arr fra hjørnetenner i armen og låret. Jeg vurderte ikke anmeldelse...hvorfor? fordi jeg så an situasjonen og hvorfor hunden gjorde som den gjorde. Og konkluderte med at det ikke var avlivelse grunn.

Når en hund biter synes jeg også det er relevant å se på HVORFOR... jeg synes ikke man kan "klandre" en bikkje som er behandlet totalt uakseptabelt av sin eier i en lang periode og tilslutt har den fått nok.

På søndag gikk jeg en tur, i en hage stod det en løs fuglehund, den hoppet ned for å hilse på mine...Eieren kom og løftet fuglehunden opp etter ørene...hunden svevde altså i luften etter ørene, den skrek av smerte...Så dro eieren bikkja ca 10 meter etter ørene.... jeg har sett mannen misshandle denne bikkja ved flere anledninger. Hvis denne bikkja til slutt svarer og biter...ja da synes jeg det er HELT FORTJENT

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På søndag gikk jeg en tur, i en hage stod det en løs fuglehund, den hoppet ned for å hilse på mine...Eieren kom og løftet fuglehunden opp etter ørene...hunden svevde altså i luften etter ørene, den skrek av smerte...Så dro eieren bikkja ca 10 meter etter ørene.... jeg har sett mannen misshandle denne bikkja ved flere anledninger. Hvis denne bikkja til slutt svarer og biter...ja da synes jeg det er HELT FORTJENT

OT, men jeg håper du gir/har gitt beskjed til MT eller politi om dette

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er oppvokst på det glade 70-tallet (og 80), og jeg husker opptil flere hunder som ble avlivet pga at de hadde bitt:

Feks en snill labrador som alle ungene digget bet en unge som var uforsiktig med den (forteller det sånn jeg husker historien - jeg var 7 ;-) ). Alle ungene var enige i at det var ungens feil, men de voksne bestemte at hunden ikke var trygg lenger.
Også var det en cocker som bet en unge og måtte bøte med livet samme dag. Jeg vet ikke hva som skjedde, men eieren syntes det var en selvføllge å avlive. Det var også en dobermann som plutselig ble gal og bet ungen i familien i ansiktet. Han ble avlivet umiddelbart og etter sigende mistenkte de at han var syk eller forgiftet.

Tre tilfeller i min barndoms lille verden er egentlig ganske mye.

Venninnen min hadde en mellompuddel som var en typisk "drittbikkje". Hun lå og voktet gangen og vi måtte snike oss inn for å unngå at hun hogg etter oss. Hun fikk leve mange flere år enn hun burde ha levd.

De resterende hundene i nabolaget var sånne hunder som var med på det meste og tålte alt, inkludert vår egen, og burde ha vært avlet på alle som en dersom det mentale skulle avgjort. Skrekk og gru for noen "mentaltester" hundene gjennomgikk på den tiden :shocked:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det tror jeg faktisk :) Jeg husker i hvert fall ingen som ble avlivet av andre grunner enn alderdom. Men nå skal de sies at vi ikke var overflommet av hunder der jeg bodde. Snille blandingshunder alle sammen. De fleste løp løse uten at noen brydde seg og når butikkene stengte møtte de opp i bakgården til den lokale kjøtthandleren og fikk bein og avskjær. Himmelrike for hunder måtte det ha vært :)

Selv trente jeg "hundetriks" med vår egen. En hvit korthåret blandingshund med en stor svart flekk over ene øyet. Nesten som hunden i "Rakkerungene" som gikk på NRK i "gamle dager". Da jeg var omlag 10 var jeg sikkert verdensmester i hundetriksing. Det var ihvertfall ingen som kunne flere triks enn den hunden der vi bodde.Rull rund, gi labb, ligg død og sitt stille med en sukkerbit på snuten. Og på kommando gikk snuten i været og sukkerbiten havnet i hundekjeften.

Onkelen min hadde en St Bernhard som jeg fikk gå tur med. Det var da jeg lærte at en guttunge i kortbukser med en tung St Bernard i et bånd godt surret rundt håndleddet og en oppdukkende katt ikke var verdens beste kombinasjon. På grusvei slik det var hjemme hos oss i "gamle dager".

Det høres idyllisk ut. Kanskje det faktisk er sant at det var mye bedre før i tiden.

Om eksemplet er godt eller dårlig skal jeg ikke ha noen formening om. Jeg ville bare kommentere at det ikke alltid er bitt som avgjør om en hund blir avlivet. Det avhenger kanskje også mye av dommerens syn på hunder?

Du bruker en anmeldelse som blir henlagt som et bevis på at det ikke alltid er et bitt skal til for at hunder blir avlivet? Beklager, du er nok nødt til å finne frem t-skjea, for jeg skjønner ikke hvordan du mener at det er et godt eksempel på noe som er relevant i forhold til det vi diskuterer. At folk er idioter, er jo ingen hemmelighet, men det er strengt tatt ikke temaet her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Episodene isolert sett - nei, kanskje ikke.. Om samme hunden var kjernesolid i all sin dag, før og etter episoden. Men hei, hvilken sjans er det for det? Hunder som gjør som beskrevet er ikke som de skal ellers heller - og ikke noe jeg ville spare på...

1. Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

Avlivningsgrunn?

Mine hunder skal være håndterbare for meg i alle situasjoner, så ja...

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehund som er redd folk???? Eller, jo da. Jeg har en dust som kan trekke seg for enkelte personer han synes er skumle. Hadde han tenkt tanken å bite/glefse - uansett hvor presset han ble av en "skummel" person - så var det det siste han gjorde...

Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og hunden biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Den bikkja ville jeg heller ikke hatt :P

Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Som sagt; 100% håndterbar i alle situasjoner, spesielt under påvirkning av jakt/stress, er et must..

Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

Avlivningsgrunn?

Den kunne jo prøve seg...

Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Drittbikkje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei på alle.

Det kommer veldig an på situasjonen, på bikkja, på eiern, på alt.... så vanskelig å svare på.

Jeg har selv bitt bitt, har 2 store arr fra hjørnetenner i armen og låret. Jeg vurderte ikke anmeldelse...hvorfor? fordi jeg så an situasjonen og hvorfor hunden gjorde som den gjorde. Og konkluderte med at det ikke var avlivelse grunn.

Når en hund biter synes jeg også det er relevant å se på HVORFOR... jeg synes ikke man kan "klandre" en bikkje som er behandlet totalt uakseptabelt av sin eier i en lang periode og tilslutt har den fått nok.

På søndag gikk jeg en tur, i en hage stod det en løs fuglehund, den hoppet ned for å hilse på mine...Eieren kom og løftet fuglehunden opp etter ørene...hunden svevde altså i luften etter ørene, den skrek av smerte...Så dro eieren bikkja ca 10 meter etter ørene.... jeg har sett mannen misshandle denne bikkja ved flere anledninger. Hvis denne bikkja til slutt svarer og biter...ja da synes jeg det er HELT FORTJENT

Akkurat dette synes jeg er viktig å ta med seg/var det jeg forsøkte å nevne litt her i min forrige tråd. Jeg blir veldig, veldig lei meg når jeg ser barn i alt fra 0-14årsalderen bli neglisjert i samfunnet. Jeg har heldigvis aldri observert vold mot barn, men jeg har sett barn som blir oversett, som blir kjeftet på fordi de viser interesse og nysgjerrighet for omgivelsene sine, som søker mor og fars kjærlighet men blir irettesatt i stedet, som overhodet ikke blir hørt, som overhodet ikke får noen tilpasset kommunikasjon - barn som overhodet ikke får noen forståelse eller kommunikasjon tilpasset deres behov. Det er forferdelig trist, og det skaper barn som ikke har det bra med seg selv.

For meg er det nøyaktig likt innenfor dyreverdenen. Jeg har påtatt meg ansvaret for en hund, og jeg påtar meg da også ansvaret om å kommunisere så godt jeg kan fordi JEG vet at det er forskjell på meg og hunden, JEG vet at det er kommunikasjonsforskjell mellom oss, JEG vet at hunden prøver å kommunisere med meg. Det er MITT ansvar som menneske - som homo sapiens med selvbevissthet og evne til å gjenkjenne arter og innse at man er forskjellige...

En hver handling har en årsak, og jeg er veldig med @Tabris (med flere) om at *det minste vi kan gjøre* er å finne ut årsakssammenhengen. Og ikke bare "vi gikk en tur og så beit den". Som det nevnes her; hvordan er forholdene hjemme?

Det nevnes at en hund som biter "uansett er for svak for samfunnet", igjen er vi inne på dette at man reduserer hunder til lobotomerte dyr som overhodet ikke har lov å reagere på sine omgivelser. Dette har vi diskutert før, og jeg forsøkte hardt å vise til at alle levende dyr har en ur-hjerne som aldri vil endres, og som alltid vil ha ur-reaksjoner i seg. Uansett om du er nonne, hippie eller whatever, ALLE har kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok.

Hvorfor vårt samfunn forventer at hunder skal være kosedyr som aldri, ALDRI, kan bli sinnsyke.... Synes jeg er passelig sinnsykt. Jeg stoler på mamma, pappa, bestevennene mine, bikkja mi, besteforeldrene mine, legen min - men alle HAR DET I SEG. Alle KAN skade hvis de pushes for langt. Det er normalt, alle levende organismer kan faktisk krysse den grensa. Det er lettere absurd å lese at hundeeiere ville opplevd det som "et svik de aldri kunne tilgitt" hvis hunden brått beit. Hvis bestevennen din ble overfalt, løftet opp bare i håret og drefsa ned i bakken, sparket i magen og kastet rundt med hørene - for så å røyse seg opp, snu seg mot overfallsmannen og sparke han i ansiktet så nesen knakk.... Ville det vært et brudd på tillitten din mot bestevennen din? Hadde du kunne stolt på bestevennen din etter det? Selvfølgelig! Hvorfor skal det være noe annet med en hund? Hvorfor pokker skal ikke en hund få lov å reagere?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

La meg spørre, har du eid en "sinnsyk" hund? En hund som er "for svak for samfunnet"? Har du levd med en sånn en over tid? Har du sett hvordan den sinnsyke, for svak for samfunnet-bikkja har det? Er det god dyrevelferd å la en hund leve i evig redsel?

Sorry, men jeg kjenner jeg blir frustrert av denne disneyfiseringa av hunder. Det finnes ikke sinnsykehus for hunder. Om det gjorde, ville det vært god dyrevelferd å plassere dem der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Vi har for lav terskel for avlivning, redd det som reddes kan!"

"Vi har for høy terskel for avlivning, skyt alt av drittbikkjer!"

Klarer ikke helt se hvor samfunnet, hundeeiere og fagpersoner står...

Jeg kan ikke sitte på nett og være bøddel for situasjoner jeg selv ikke har vært vitne til eller fått mer informasjon enn hva startinnlegget sier. Det blir for prinsipielt, jeg liker å ha hele sannheten :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg spørre, har du eid en "sinnsyk" hund? En hund som er "for svak for samfunnet"? Har du levd med en sånn en over tid? Har du sett hvordan den sinnsyke, for svak for samfunnet-bikkja har det? Er det god dyrevelferd å la en hund leve i evig redsel?

Sorry, men jeg kjenner jeg blir frustrert av denne disneyfiseringa av hunder. Det finnes ikke sinnsykehus for hunder. Om det gjorde, ville det vært god dyrevelferd å plassere dem der?

Jeg har ikke sagt noe av det du skriver om her, du hopper rett til konklusjonen at å tenke litt lenger enn bitt = avlivning betyr at man ikke vil avlive noen. Det er ikke det som er poenget.

Nå er jeg på iPad så jeg får ikke skrevet noe langt: poenget er å gi en økt ramme for vurdering av hvert tilfelle og se på individet med verdigrunnlag.

Å avskrive alle hunder som biter for å være drittbikkjer som automatisk må avlives er omtrent like matnyttig for meg som å si at alle smågutter som driver ramp har ADHD og må på ritalin, alle som er voldelig (inkludert i selvforsvar) er ustabile farlige mennesker som bør fengsles i 20 år og så videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt noe av det du skriver om her, du hopper rett til konklusjonen at å tenke litt lenger enn bitt = avlivning betyr at man ikke vil avlive noen. Det er ikke det som er poenget.

Jeg kan ikke se at du svarte på det jeg spurte deg om. Har du hatt en sånn hund? En "sinnsyk" hund? En hund som er "for svak for samfunnet"? Det er et veldig enkelt spørsmål, med et ja- eller nei-svar. Har du hatt en hund du måtte avlive pga mentalitet?

Jeg har hatt 3. Tro meg, det er ikke et enkelt valg. Det var ikke enkelt når jeg sto i det, det er ikke enkelt i dag. Jeg tar heller en allergihund over en "sinnsyk" hund som er "for svak for samfunnet" any day.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...