Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min 2 år gamle staffetispe har nylig oppdaget at det bor MANGE kattepuser her i nabolaget, som vi flyttet til i høst. Hun har plutselig blitt helt kattefrelst og så snart vi beveger oss ut døra er hun på let. Hun trenger ikke lete lenge for vi støter gjerne på et par tre katter etter kun å ha bevegd oss noen meter! Kattene er kjempetamme og kommer gjerne tett innpå, noe min hund synes er aldeles herlig. Jeg derimot synes dette er pyton! Jeg får 0 kontakt med bikkja og selv pølsebiter er uinteressant. Hun blir superivrig og ikke føler jeg meg trygg på hva hun kan finne på å gjøre hvis kattene kommer innen hennes rekkevidde!!! Er det nysgjerrighet eller jaktinnstinktet som slår inn?! Jeg har forsøkt å sette meg ned ved siden av henne for å få henne til å roe seg i kattesituasjoner. Null oppmerksomhet, bare latt henne roe seg selv ned.

Hvordan skal jeg få henne til å ikke bry seg om kattene??? Tips og råd tas imot med TAKK!!

(Kommer vi oss 100-200 meter avgårde så er kattene glemt og turen går som normalt, men rett rundt inngangspartiet vårt og i nærmeste området kryr det av kattepuser)

Skrevet

Hva med å starte kontakttreninga før du går ut døra, og ta med deg enda bedre godbiter/belønning?

Dette er åpenbart en vanskelig situasjon for hunden fordi den er så interessert i pusene, og da må du finne godbiter eller en annen form for belønning som har høyere verdi enn kattene.

Med en gang du går ut døra kjører du enda mer kontakt og begynner å gå. Kommer det en katt stopper du opp, beveger deg bakover og er kjapp med å belønne for at hunden blir med deg og deretter kan du sette opp tempoet og gå forbi kattene. Belønn så snart hunden drar fokuset vekk fra kattene. Småprat med henne - gjør deg selv interessant! :)

Tips er også å prøve å øke avstanden til kattene så langt det lar seg gjøre, og senk forventningene - hunden kommer ikke til å gi deg øyekontakt med det samme - men jo flinkere du er på å belønne for at hun blir med deg, jo større sjanse er det for at hun velger deg over kattene på et tidspunkt :)

Skrevet

Takk for svar!! Vi fokuserer selvfølgelig bevisst på kontakt før vi går ut døra og opprettholder "gå fot" (hun holder kontakt mens hun går fot). Men når/hvis hun får lukten på og deretter ser ei katte (og det gjør hun som regel før meg) så er det ofte umulig å få kontakt med henne. Noen ganger går det veldig bra altså, og hun kan slippe kattefokuset nesten med en gang (belønner selvfølgelig masse). Bare irriterer meg at hun syns katter er såååå spennende/interessant. Myldrer jo her, så vet liksom aldri når hun river skulderen min ut av ledd, Hehe! Flott når du står og prater med naboen og plutselig blir dratt halvveis inn i hekken.

Skulle gjerne likt å vite om hun bare er nysgjerrig fordi hun ikke vet helt hva det er (hun har aldri hilst på en katt) eller om hun har lyst til å spise den opp liksom.........!

  • Like 1
Skrevet

Hvis hun er helt oppslukt så er det nok jaktinstinkt. Jeg har hatt to hunder med et stort jaktinstinkt på katt. Da gir jeg klar beskjed om at det ikke er greit, og belønner når den oppfører seg bra. Når jeg kun har godbit å belønne med i jakt-situasjon, så velger hunden meg bort med mindre jeg i tillegg bruker straff. Det blir for vanskelig å kontrollere situasjonen mtp avstand til at jeg får til å trene kun positivt i den situasjonen.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal styre så masse med dette, jeg. Om hun likevel glemmer kattene etter 2-300 m er det da bare å gå ut av området i effektiv gange og holde henne tett inntil deg? Kattene rekker ikke å bli nærgående om dere faktisk er i bevegelse. Mange hunder får jaktreaksjoner på katter, og det er bare å være pragmatisk.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar!! Jeg ønsker bare å forsøke og dempe denne interessen litt, hadde vært topp om jeg klarte å få henne til å synes mamsen er like kul... Som hundeeier ønsker jeg i enhver situasjon å føle at jeg har kontroll og fokuset til hunden :-) Det er ihvertfall målet med all trening :-) Og når både godbit og klovnemoves er uinteressant, spør jeg heller om tips. Øvelse gjør mester, så vi får bare fortsette å trene fokus her i katteparadis!

  • Like 1
Skrevet

Hva med å sette deg ute, sammen med hunden, og se på katter - eventuelt vente på at katter tar kontakt? Eventuelt sladretrening?

Aner ikke om det vil funke med din hund, men staffen min var veldig opptatt av katter, inkludert egen katt, helt til han fikk nærkontakt.

Han har dog fått et par kattelabber på nesa (uten klør ute) og ellers erfart at katter er veldig selvsikre. Etter dette har han hatt stor respekt for katter. Og bittelitt redd for enkelte.... (de mest selvsikre av dem). Det er kanskje ikke så bra, men det er bedre enn at han skal jage dem.... Nå tar staffen full kontakt med meg (sladrer) om han ser en katt, sikkert en blanding av sladretrening og at han blir litt usikker på hva disse små vesenene er til for og hvorfor de på tross av sin størrelse er så forbanna sikre på seg selv.... :huh:

For min staff tror jeg det handlet om nysgjerrighet, ikke jaktinstinkt, men det er nok ren gjetning :D

Skrevet

Jeg har litt samme erfaring som @Minutt, Melvin var også veldig interessert i katter helt til han fikk møte foreldrene mine sin katt snute til snute og fikk seg en dask på nesa. Da var ikke katter så spennende lengre, de ville jo ikke leke! Men hos han var det nok mer nysgjerrighet fremfor jakt, han gikk ned i lekestilling og hoppa rundt som en gærning :lol:

Hvis det er jaktinnstinkt som trigger det så er det sikkert ikke så lurt å gå frem på den måten da ;)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet!! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med!!! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!!

Skrevet

Milo var også veldig opphengt i nabokattene tidligere. Han er vokst opp med katter i samme hus, så han trodde alle katter var lekekamerater som uten problemer kunne være med han på en raptus. Ikke hjalp det da nabokatten klasket han over snuten heller :P

Jeg har bare latt han studere de på avstand, så har vi gått videre etter en liten stund. Nå gidder han ikke oppsøke de lengre, det holder med et kort blikk før han løper etter meg igjen :)

Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!

hvordan er reaksjonen hennes da? Er det «lock on target», stiv kropp og litt overfladisk pusting, eller er hun mer avslappet og stirrende? peser hun? maser hun? prøver hun å engasjere til lek?

Sladretrening ble nevnt lengre opp i tråden - det kan kanskje fungere? hunden kikker på katten - kikker på deg (etter en stund.. :P) og får belønning. vet ikke om du har prøvd sladring/kindereggmetoden? :)

Skrevet

Typisk reaksjon når vi sitter rolig å ser på kattene; Hun reagerer med å SNAKKE!! Hun kan stirre på kattene, se på meg, snakke, kroppen kan dirre av iver - Type nysgjerrighet og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg!!

Reaksjon hvis kattene leker/løper litt rundt - Kroppen stivner, halen rett til vers, hun steller seg i type utstillingsposisjon og nistirre på katten. Får ikke kontakt med henne på samme måten og hun kan plutselig sette kursen mot katta - dette er jakt tenker jeg ;-)

Jeg tror kanskje jeg mer bevisst skal begynne å belønne henne når hun tar kontakt med meg (sladretrening) ved atferd type 1. Og gjøre det helt klart, "straff", når hun viser reaksjoner som type 2.

I går kom en katt tett innpå oss, samboer tok hunden og fikk henne til å sitte pent inntil han, mens jeg gikk rolig bort og satt lenge og kosa med katten. Lilo satt rolig, men pratet og klagde fælt i starten! Roet seg til slutt og hele situasjonen ble veldig positiv. :-)

Skrevet

Sit. nr 2 høres ut som forventning - kan være jakt, men det kan også være at staffen bare vil leke, ikke så lett å skille på de to atferdene.... Staffen prater jo en del, så ikke så rart om hun gjør det når hun bare ser på - min prater veldig om han blir utålmodig og vil ha del av moroa, eller om han blir litt frustrert.

Veldig bra at dere holdt ut til hun roet seg! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...