Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe du alltid begynner å gråte av? (klump-i-halsen-ting)


Aya
 Share

Recommended Posts

Jeg er skikkelig grine-jente. Det som irriterer meg mest er at jeg ikke kan ha en ordentlig diskusjon med venner og familie uten å gråte. Type hvis det er snakk om et problem, ikke bare sånn "Duh, nå er jeg lei av at du ikke tar oppvasken", men litt mer skikkelige problemer. Jeg hater å krangle, og så fort jeg blir bare litt sint, så begynner jeg å grine. Jeg griner også om jeg blir veldig frustrert eller om jeg føler jeg ødelegger for noen. Greide bare såvidt å holde tårene inni meg når jeg glapp båndet til Nemi på LP-trening og hun løp bort til bestekompisen sin og skulle leke og da måtte løpe forbi en åpen bil, der en hund som sto i bur der ble redd om andre hunder kom for nær, fordi den hadde blitt angrepet i buret flere ganger. Jeg ble SÅ fortvila, selv om denne hunden ikke var målet for Nemi. La meg paddeflat og ba om unnskyldning til det nesten ble irriterende. Og gikk med klump i magen resten av kvelden. Og det verste var jo at hunden i buret knapt merka schäferraketten min som fôr forbi :P

Ellers griner jeg om jeg tenker på at hundene mine ikke skal leve evig. Og så griner jeg når jeg tenker tilbake på BCn jeg hadde, som jeg måtte avlive. Første gangen jeg har avlivet en hund. Det er ikke det å tenke på han, se bilder og sånt som får meg til å grine, men de siste minuttene, når han lå i fanget mitt, fikk siste sprøyta og sovna inn. Han hadde ikke hatt et godt liv før jeg fikk han, så det var ekstra sterkt at han lå i armene til noen som elska han høyest i verden og tok sine siste pust. *tørke tårer* Jeg gråt så mye hos dyrlegen at til og med dyrlegen tørka etpar tårer og alle på venterommet sendte meg medfølende blikk når jeg kom ut, fordi de hadde hørt meg gråte.

Sånn utenom det, så gråter jeg av triste filmer (PS. I love you hulker jeg omtrent av) og TV serier. Og jeg er helt sikker på at jeg kunne gått i hvem som helst sin begravelse og stortuta som om det var et nært familiemedlem. Når orgelet starter, så skjer det en mekanisme som åpner alle sluser uansett om det er noen jeg bare kjenner litt eller om det er et familiemedlem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gråter jeg også av. Så dørgande kjedelig a gitt, kan bli deperimert av mindre!

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og

Når ungene gjør meg stolt! Da renner tårene og jeg hulker. Eller når de gjør "nye" ting, som hører med til utviklingen nå i tenårene. Eks: Datteren som tar t-banen selv heeeeeeeeeelt til Majorstua (e

Jeg er også en sippe-guri og det skal ikke mye til før tårene renner, enten det er av en god bok, en trist film eller noe som bare er fint. :)

Eldad Hagar/Hope for paws sine filmer treffer meg rett i tårekanalen hver eneste gang, det er rett og slett "farlig" å like den gjengen på facebook siden dagen da starter med litt sipping når nye filmer er lagt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gammel, hard og kynisk og gråter ikke så lett. Men når datteren min er veldig lei seg, og jeg ikke kan "fikse" problemt for henne, DA griner jeg - men ikke så hun ser det. (Jeg vil ikke at hun skal få kvaler fordi moren hennes griner - hun skal få lov å ha nok med seg selv i slike settinger). Og når jeg engster meg veldig for en av ungene pga et eller annet, tyr jeg lett til tårer.( Ikke så ofte jeg engster meg, ca to ganger per år i snitt tenker jeg - og da gjerne i settinger som "kommer ikke hjem innen et visst klokkeslett sent om kvelden og tiden går og ingen vet hvor poden er").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg griner lett av filmer, tv-serier og bøker. Nicholas Sparks sine bøker og filmer hylgriner jeg av hver gang. Ellers så er det mange episoder i Gray's Anatomy som jeg har blitt litt vel rørt av. Nå kommer jeg ikke på sånn konkret absolutt alle filmer, bøker og tv-serier jeg begynner å grine av men det er mange. Så pass mange at jeg blir (godhjertet) mobbet av det i ny og ned :icon_cry::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er helt sikker på at jeg kunne gått i hvem som helst sin begravelse og stortuta som om det var et nært familiemedlem. Når orgelet starter, så skjer det en mekanisme som åpner alle sluser uansett om det er noen jeg bare kjenner litt eller om det er et familiemedlem.

Samme her. Jeg har vært i to begravelser. Den første var faren til ei god venninne sin, og selv om jeg hadde vokst opp med den venninna og vi har vært bestevenner store deler av livet, så kjente jeg liksom aldri faren hennes. Han var veldig stille av seg, så alt vi noen gang utvekslet var "hei" liksom. Jeg gikk totalt i oppløsning under begravelsen og resten av dagen, spesielt hver gang jeg kasta et blikk mot venninnen min og resten av familien hennes.

Sist var begravelsen til en god venninne, venninnen jeg nevnte i et innlegg her om sangen I Don't Believe You, og da forstår jeg jo litt mer hvorfor jeg gikk så totalt i oppløsning også her da.

Jeg har mye empati, og ingenting skremmer meg mer enn døden, så det å se den dødes familie helt knust og samtidig tenke på at jeg aldri aldri mer får se personen mer, og se all kjærligheten og sorgen til de andre som kommer i begravelsene, da klarer jeg ikke å stoppe å gråte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråter av pingviner. Så på Planet Earth for noen år siden. og er blitt skadet for livet. Ble så rørt av å se hvordan de sto for å holde varmen på eggene og hvor langt de gikk for å finne mat. Nå kan jeg gråte bare av å se på en pingvin...

Ellers kan jeg gråte når andre er lei seg, men gråter ikke når jeg selv er lei. Sint og rørt derimot, da kommer tårene. Er veldig lettrørt når det kommer til dyr da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på kino for et par uker siden og så den nye filmen "Noah". I den filmen så vil Noah med Guds-troen i hånd drepe de to nyfødte spedbarna sønnen hans får med kona si. Barnas mor gråter og prøver å rømme opp på taket med de små nyfødte, Noah følger etter med en diger kniv. Så når han kommer bort til barnas mor, som står der oppe og klamrer babyene til seg, så gråter spedbarna. Noah kommer helt frem til dem med kniven i hånd. Da gråter moren og sier til Noah: "Vær så snill og ikke drepe dem nå mens de gråter! La meg få roe dem ned og berolige dem, la dem ikke dø gråtende"!

Da gråt jeg som bare det altså...! Hadde ikke regnet med gråte-scener i denne filmen, men hadde heldigvis med meg tørkepapir i veska! :)

PS! Babyene ble ikke drept...

Sånne ting som at svake og forsvarsløse gråter, da gråter jeg også. Også klarer jeg sjelden å se at voksne menn og eldre menn gråter.... de gråter liksom så sjelden, så å se de gråte, får meg til å gråte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne ting som at svake og forsvarsløse gråter, da gråter jeg også. Også klarer jeg sjelden å se at voksne menn og eldre menn gråter.... de gråter liksom så sjelden, så å se de gråte, får meg til å gråte også.

Signerer den. Om jeg ser pappa gråte, er jeg istykkerrevet og gråter ukontrollert i flere timer f.eks. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaamann, Blaamann, Bukken min,

tenk på vesle Guten din!

Bjørnen med sin lodne Feld

kann deg taka seint i Kveld.

Gamle Lykle, Moder di,

seint kom Heim med Bjølla si.

So ikring seg ho mund' sjaa

liksom der var Faare paa.

Det saag ut som der var Naud,

kanskje no du ligger daud.

Tidt du dansa kringom meg,

mangt eg rødde daa med deg.

Naar eg laag som blind og dauv,

grov du paa meg med di Klauv;

ja du ville vekkja meg

upp til Leiken din med deg.

Du var sprek og glad og god,

all mi Ros du vel forstod.

Tidt du veit eg sa til deg:

«Han veit meir enn mata seg.»

Blaamann, Blaamann, svar meg no,

mækra med ditt kjende Ljod!

Ikkje enno, Blaamann min,

maa du døy fraa Guten din.

:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blaamann, Blaamann, Bukken min,

tenk på vesle Guten din!

Bjørnen med sin lodne Feld

kann deg taka seint i Kveld.

Gamle Lykle, Moder di,

seint kom Heim med Bjølla si.

So ikring seg ho mund' sjaa

liksom der var Faare paa.

Det saag ut som der var Naud,

kanskje no du ligger daud.

Tidt du dansa kringom meg,

mangt eg rødde daa med deg.

Naar eg laag som blind og dauv,

grov du paa meg med di Klauv;

ja du ville vekkja meg

upp til Leiken din med deg.

Du var sprek og glad og god,

all mi Ros du vel forstod.

Tidt du veit eg sa til deg:

«Han veit meir enn mata seg.»

Blaamann, Blaamann, svar meg no,

mækra med ditt kjende Ljod!

Ikkje enno, Blaamann min,

maa du døy fraa Guten din.

:icon_cry:

Den sangen er såååå fin :heart::cry:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre, bare et par år yngre, sa jeg at jeg aldri kom til å bli som mamma @ida, som gråter av alt og ingenting.

Nå er jeg ti ganger så ille. Jeg gråter og gråter hele tiden, jeg.

Skal jeg nevne én ting; Jeg må være svææært forsiktig når det gjelder hvem jeg ser Disneyfilmer med for første gang. Tangled, Brave og Frozen fikk meg til å tute som et lite barn. De handler om familiekjærlighet alle sammen, hendholdsvis til foreldre og søsken, og når det kommer til akkurat det går jeg helt i oppløsning!

Heldigvis er kjæresten min nokså lik, så vi kan sitte og tute sammen :lol::heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...