Vanskelig å bli ringsekretær?

[Guest Bølla]

Jeg har ikke spesielt mye erfaring fra utstillingsringen da jeg primært bruker hundene til mer "fornuftige" ting, men jeg snuser litt på det å bli ringsekretær - primært av to grunner 1) for å lære hvordan utstilligslivet virkelig er og 2) man har en fremtidig plan om å kanskje kunne bidra til at raser ikke får mer og mer ekstreme preg.. som følge av en god oppdrett og kanskje dommerarbeid.

Hvor mye ressurser og tid må man legge i denne ringsekretærutdannelsen og hvordan er eventuelt eksamen?

[Zitka]

Ettersom jeg har hørt, så er det en del lesning og det er ganske høy strykprosent på eksamen. Men igjen, det er jo avhengig hvor lett du tar ting, hvor god du er på å huske, hvor mye arbeid du er villig til å legge ned og ikke minst: hvor mye du kan ifra før.

[Pringlen]

Hvis man er godt kjent med utstilling, så er kurs og eksamen enkelt og greit. Hvis ikke, vil jeg tro det er mye å sette seg inn i, og huske på.

Deretter har du elev og aspirantarbeider. Der er det også en fordel å kjenne til hvordan det fungerer i ringen fra før. Men alt kan jo læres ;-)

[xxx12345]

Og før man kan begynne med elevarbeider som ringsekretær må man ha vært skriver ved minst to anledninger.

Men en ringsekretær er en funksjonær og skal ikke prøve å påvirke dommeren.

[Guest Bølla]

Hvis man er godt kjent med utstilling, så er kurs og eksamen enkelt og greit. Hvis ikke, vil jeg tro det er mye å sette seg inn i, og huske på.

Deretter har du elev og aspirantarbeider. Der er det også en fordel å kjenne til hvordan det fungerer i ringen fra før. Men alt kan jo læres ;-)

Jeg har vært på utstilling med alle hundene mine, men det var mer under frivillig tvang.. Jeg skal ikke påberope meg å ha reist land og strand hver helg i årevis. Men jeg kjenner til begreper, krav for cert og hvordan dagen går sin gang.

Jeg har alltid tenkt at teorien er nokså lett, det er nok hakket verre å få dagen til å gli godt og holde tungen rett i munnen.

Og før man kan begynne med elevarbeider som ringsekretær må man ha vært skriver ved minst to anledninger.

Men en ringsekretær er en funksjonær og skal ikke prøve å påvirke dommeren.

Det bør vel ikke være så vanskelig.

Det vet jeg, men skal man bli dommer må man vel ha vært ringsekretær?

[xxx12345]

Ja, og man må også ha mange års erfaring med avl og oppdrett eller tilsvarende, og lang erfaring innen utstilling og organisasjon.

[Guest Bølla]

@Line

Ja, du snakker om dommergjerningen nå?

Klart det tar tid, det skulle bare mangle.

[xxx12345]

Dommergjerningen ja.

[Pringlen]

Og før man kan begynne med elevarbeider som ringsekretær må man ha vært skriver ved minst to anledninger.

Men en ringsekretær er en funksjonær og skal ikke prøve å påvirke dommeren.

Eller ha fungert som ikke-autorisert ringsekretær minst to ganger ;-)

[SFX]

Hvis du ikke har vært en aktiv utstiller over tid, tør jeg påstå at du vil slite med å bli ringsekretær.

Du skal ikke bare kunne NKKs utstillingsregler, fylle ut premielister, sørge for at skriver (som gjerne er uerfaren og urutinert) skriver nøyaktig det dommer dikterer og fyller ut riktig, dele ut riktige sløyfer og kalle inn de rette startnumrene - du skal også veilede dommer, som i åtte av ti tilfeller er fra utlandet og vant til et annet bedømmelsessystem - så en bør som ringsekretær også vite litt om hvordan utstilling foregår i utlandet, så en vet hva som er avvikende i Norge og passe på at dommer også er klar over dette.

Dernest skal du veilede uerfarne utstillere, vimsete utstillere, distré utstillere, aggressive utstillere, påståelige utstillere, og andre typer utstillere - du kommer opp i situasjoner som intet kurs i verden kan forberede deg på, mens det å ha vært aktiv utstiller gir kompetanse til å kunne håndtere dette.

God innsikt i kynologi er også en forutsetning, da det alltid kommer noen for å spørre hva ditten og datten betyr i kritikken, og da må du kunne forklare både steil skulder, avfallende kryss, karpelend og hasetrange bevegelser.

Jeg sier ikke dette for å gjøre ringsekretærer til noe opphøyet elitistisk - men minstemålet for opptak på kurs om å ha vært skriver to ganger er alt annet enn nok for å kunne klare dette.

Jeg tok ringsekretærkurset med ei som hadde vært aktiv utstiller og utstillingsarrangør i tyve år, men vedkommende strøk så det sto etter på teorien - fordi vedkommende aldri hadde brydd seg om annet enn sin egen rase, og var dermed ikke klar over at andre raser kunne ha andre regler, forsto ikke hensikten med rasespesifikke regler, og klarte heller ikke å besvare eksamen innenfor tidsrammen.

Jeg har som ringsekretær hatt elever i min ring som har vært utstillere og aktive med hund i mange, mange år - som jeg har måttet stryke fordi de manglet grunnleggende forståelse for bedømmelsessystemet og evne til å holde flyten i ringen. Jeg har også strøket personer fordi de ikke egnet seg personlighetsmessig - for eksempel legge seg opp i dommers bedømmelse, forsøke å fortelle dommer om hvor flotte championer de har liggende hjemme og kan stille for ham neste gang de møtes, også videre.

Ringsekretærutdannelsen er ikke veien å gå for å lære seg om utstillingslivet - innsikt i utstillingslivet er en forutsetning for å bli ringsekretær, etter min mening. Jeg vil heller anbefale at du jobber på dugnad for utstillingsarrangører rundt deg, for å lære hva som skjer, dra på utstillinger for å observere, spør og lær, ta skriveroppdrag når du har terminologien inne, og gå den lange, men grunnleggende veien.

Så skal det også legges til at å være ringsekretær er jo for de litt spesielt interesserte - en møter opp klokka åtte, får en skriver i ringen som i verste fall aldri har vært på utstilling før og håper h*n rekker å slå opp i den engelske ordboka underveis for å sjekke hvor mange L'er det er i angulations, og som må få et lynkurs i terminologi og etablerte forkortelser, og betydningen av binders i løpet av dagen. Du får en dommer som aldri har dømt i Norge før og hvor arrangør ikke har gjort jobben med å informere om det norske regelverket, så du må ta et lynkurs i norske spesifiteter, du har nitti hunder i ringen med all verdens komplikasjoner som kan oppstå, og du må jobbe som et pisket skinn for å holde tidsskjema så siste BIR-hunden blir kåret i tide til gruppefinalene, så skal du jobbe i oppsamlingsringen i halvannen time til, og rakk ikke å spise fordi skriveren jobbet så sakte og forsinket ringen, og lunsjen er fjernet innen gruppefinalene er ferdig, men klokka fem kan du dra hjem, via nærmeste Statoil for en pølsemeny, og du har fått 400 kroner for dagen.

På den annen side, som ringsekretær kommer en i kontakt med mange, mange trivelige utstillere, en får gleden av å hjelpe nybegynnere og uerfarne og gi dem en god og positiv opplevelse i ringen ved å gi dem et smil og noen råd, og forklare hvorfor de fikk en rød og en blå og en rosa sløyfe, en får betydelig innsikt i ulike raser ved å få høre dommers kritikk på hver enkelt, og noen ganger jobber en for rause og koselige dommere som kommer med tilleggskommentarer som aldri kommer i kritikken og ikke sies til utstiller - men som ringpersonalet får, for eksempel en "wow, slik skal en lhasa apso se ut" eller "legg merke til de hasene, de er fryktelig usunne" - og en lærer enda mer av det.

Å være ringsekretær er utrolig givende om en er en serviceminded person med kunnskapshunger, gode rutiner og evne til å organisere kaos (for eksempel når du kommer på en utstilling og blir tildelt en pose med sløyfer i løs-system, en utstillingskatalog hvor hundene er ført opp i den rekkefølgen de ble påmeldt, og femti tomme kritikkskjemaer klare til å fylles ut, samt premielister - true stories), som har genuin interesse i hund og utstilling, og som kan håndtere mennesker av ulike typer.

Men en gjør det ikke for pengene, en gjør det ikke for å lære om utstilling generelt, og en jobber hele dagen - det er sjelden jeg sitter i løpet av en utstillingsdag, med mindre det er en rasespesial hvor dommer dikterer så lange kritikker som mulig og deretter har åpen bedømmelse ved plassering. Men på spesialer er det gjerne enda flere nybegynnere å veilede, spesialklasser og kåringer en skal strukturere, og langbord med gavepremier en skal sortere og huske på å dele ut til nummer tre i klassen og ekstrapremie til uplassert med CK, og den til beste norskfødte unghund med norske foreldre, men ikke til den svenskeide. Også videre.

Jeg storkoser meg som ringsekretær. Men det er ikke for alle.

For dine konkrete spørsmål om eksamensavvikling, henviser jeg til regelverket for autorisasjon av ringsekretærer på NKKs hjemmeside.

[Guest Bølla]

@SFX

Takker for et meget velutfylt og grundig svar.

Det er ikke slik at jeg er "helt grønn", det er mulig jeg gav et litt feil bilde av meg selv i åpningsinnlegget. Jeg har forholdt meg til NKKs regelverk i mange år (og det har også mine foreldre gjort), og dette medfølger at med alle bruks- og jakthunder vi har hatt i hus har vi også stilt ut, men naturligvis mye mer sjeldent enn hva man kanskje gjør med selskapshunder og som hobbyentusiast innenfor utstillingsringen. Vi har vel også figurert mest i brukshundklassene.

Rent faglig har jeg vel sånn noenlunde oversikt over alle rasegruppene, og kynologi kan jeg ut og inn etter flere år på skolebenken...

Slik jeg har oppfattet det er ringsekretæren "regelrytteren" i ringen, og som sådan skal man vel holde seg upartisk til alle involverte, både dommere og utstillere? Jeg har aldri hatt stor sans for kompiskjøringen, men gitt at systemet består av mennesker vil det nok dessverre alltid forekomme og det vil vi nok aldri få gjort noe med. Jeg glemmer aldri den gangen jeg så to voksne barke sammen rett ved ringen, foran øynene på både dommer, ringsekretær og alle andre utstillere... Uansett så synes jeg de fleste gjør en super jobb, og jeg har alltid vært av oppfatning av at kunnskap aldri skader, så hvorfor ikke? Det viktigste er vel at man evner å være organisatorisk, effektiv og forholde seg til de reglene som er satt.

Penger er ikke et tema, ei heller pølser.. De styrer jeg glatt unna ;-)

Jeg setter stor pris på saklige svar, men av det jeg har lest på NKK (og som noen nevner over her) så er det vel en grunn til at det er så mange elevarbeider, man bør vel ane en viss progresjon iløpet av de gangene og gjør man ikke det ligger det kanskje ikke helt naturlig for en? Så det skader vel aldri å prøve :-)

[MonicaT]

Det skader ikke å prøve

Jeg tok kurset for del år siden, men hadde ikke lest nok og klarte derfor ikke eksamen.

Hovedgrunnen var at jeg ikke var (er) så intr. i andre raser og regler. Om jeg hadde blitt ringsekretær ville jeg kunne vært det for egen rase/miljø så derfor pugget jeg ikke nok. Angrer nå i ettertid, så vurderer å ta den på nytt. Nå er jeg noen år eldre og lært mer.

Jeg har fungert som ringsekretær på to utstillinger og på en del valpeshow for min rase. Jeg synes det er en trivelig oppgave og for meg er en unik mulighet til å se hvordan dommer jobber på en annen måte enn når man står ringside. Samt at jeg synes det er gøy og man føler seg veldig delaktig.

Jeg synes SFX skrev et veldig bra innlegg. Hun er en meget dyktig ringsekretær som jeg har booket flere ganger selv og fått masse skryt av. Det at ringsekretæren er effektiv, holder orden i ringen og sørger for at ting går smidig blir satt utrolig stor pris på. Samt at man oppfører seg hyggelig mot alle.

[Guest Bølla]

@MonicaT

Det er vel en forutsetning at man setter seg inn i særkrav for alle raser? Jeg har naturligvis mest kjennskap til jakt- og brukshundreglementet, men det ser jeg bare på som en fordel da det til tider kan være ganske infløkt.. I tillegg så er man litt "rundere" i kantene på sammenkomstene i skogen enn hva man kanskje er i en utstillingshall med pudler og papilloner..Det er nødvendigvis ikke en god ting, jeg har flere ganger revet meg litt i håret over hvor lite kustus man egentlig har med jaktfolk. Men det er i klar bedring iallefall..

Jeg tenker at de personlige egenskapene er vel så viktig som det faglige, man lærer jo mest av å være elev og det ser ikke ut til at det er et maksantall på hvor mange ganger man kan være elev, det står bare at man må ha bestått så og så mange.. Så man kan jo øve seg frem til man blir trygg. Man kan sikkert være uheldig å møte på noen som ikke er så lærevillige ovenfor "grønnskollinger", men da får man bare merkelappe vedkommende som en særs dårlig pedagog og glede seg til neste gang. Stort sett møter man da hyggelige folk i hundesammenhenger, det er vel bare enkelte som ikke helt tåler at stoltheten og konkurransegoet blir utfordret.. Men jeg er ikke redd for å si ifra heller så.

Hvordan var eksamen bygd opp da, om du husker noe?

[SFX]

@SFX

Slik jeg har oppfattet det er ringsekretæren "regelrytteren" i ringen, og som sådan skal man vel holde seg upartisk til alle involverte, både dommere og utstillere? Jeg har aldri hatt stor sans for kompiskjøringen, men gitt at systemet består av mennesker vil det nok dessverre alltid forekomme og det vil vi nok aldri få gjort noe med. Jeg glemmer aldri den gangen jeg så to voksne barke sammen rett ved ringen, foran øynene på både dommer, ringsekretær og alle andre utstillere... Uansett så synes jeg de fleste gjør en super jobb, og jeg har alltid vært av oppfatning av at kunnskap aldri skader, så hvorfor ikke? Det viktigste er vel at man evner å være organisatorisk, effektiv og forholde seg til de reglene som er satt.

Ringsekretæren skal fylle ut premieliste, som er grunnlaget når resultatene skal registreres hos NKK.

Ringsekretæren er også ansvarlig for at det står riktig i kritikkene, både selve kritikken og premieringen.

Ringsekretæren skal påse at dommer følger de norske reglene.

Ringsekretæren skal påse at hundene bedømmes og premieres etter det norske regelverket - for eksempel huske at tilstrekkelig antall grand danoiser får CACIB av de som dommer mener har de kvalitetene (og kunne forklare den gretne eieren av leonberger hvorfor de ikke har mer en ett CACIB per kjønn), sørge for at fullcertede jakthunder ikke får mer enn de skal, også videre.

Regelrytter er så negativt betonet - men det er ringsekretær som har ansvaret for at reglene følges, ja. Dog er det dommer og kun dommer som foretar bedømmelse av hund. Men om dommer vil gi de tre første CK, så er det ringsekretær som sjekker at riktig hund av disse får certet. Og når dommer vil nulle en hund som halter, skal ringsekretær informere dommer om at vi i Norge har noe som heter KIP. Og hvis dommer bytter nummer en og to i åpen klasse hannhund når de kommer tilbake i BHK, så skal ringsekretær diskret gjøre dommer oppmerksom på at de sto motsatt opprinnelig, for å sjekke at dommer faktisk ønsker å gjøre om, og ikke har mistet tråden et øyeblikk.

Men dette er ikke å bedømme hund, det er å sørge for at dommer gjør det den skal - i flere land kommer kun klassevinnerne inn til slutt, og da er det noen dommere som kan miste litt oversikten om de får inn 17 hunder fra fem klasser til BTK i Norge, noen ganger er det jo bittesmå nyanser som avgjør rangering.

Reglene er like for alle, og det er også restriksjoner på hvilke hunder en dommer og ringsekretær kan ha i sin egen ring i løpet av en utstillingsdag.

Alle skal behandles likt og profesjonelt som utgangspunkt, men jeg tar meg gjerne tid - om det finnes - til å hjelpe nybegynnere og uerfarne litt mer. Å være ringsekretær er også en service-oppgave. Men det er et minste felles multiplum som alle får - for eksempel sier jeg til alle som får CK at de skal tilbake til BHK/BTK, selv om jeg at de er administrerende direktør i NKK eller min beste venn - også fordi det er rutine å si dette, framfor å tenke seg om over hvem som trenger beskjed og hvem som vet hva de skal.

Og ja, vi er alle mennesker - det er noen utstillere som irriterer vettet av meg (jeg blir for eksempel mindre fornøyd når jeg blir spurt om jeg kan plukke opp møkka etter hunden deres som dret langs hele langsiden i ringen - det er mye jeg skal gjøre i løpet av en dag som ringsekretær, men å lufte utstillernes hunder og å ta opp etter dem er ikke en av de oppgavene) og det er noen dommere jeg har mer kjemi med når en skal samarbeide en lang utstillingsdag. Men en kan oppføre seg som et hyggelig menneske for det, og gjøre sitt beste.

Men 97 av 100 ringsekretæroppdrag drar jeg hjem fra og har hatt en kjempefin dag, og det er mer enn én gang at jeg oppdager etterpå at jeg hadde kjentfolk i ringen - fordi jeg ikke ser så nøye på mennesket; jeg ser på startnummer og på hunden.

(Det har jeg opplevd som dommer også - dømmer 80 hunder, kommer hjem, leser katalogen, og ser først da at jeg dømte folk jeg kjenner.)

Kunnskap er alltid positivt, og jeg vet jo ikke nøyaktig hvor mye utstilling du kan - men da kan du sikkert mer enn startinnlegget tilsa. Å ta ringsekretærkurset for å lære når en ikke kan noe anbefales ikke - det er ikke så innmari rettferdig for de som er reelle ringsekretærspirer heller, at mye av kurstiden går med til å forklare forskjellen på good og very good (som burde være noe en var inneforstått med når en ønsker å bli ringsekretær), når en hadde hatt bedre og mer nødvendig utbytte av å diskutere hvor grensene for dobbelthandling går, eller hvordan en skal håndtere klager fra utstiller på at konkurrentens hund er farget, eller hva slags klær handlere kan og ikke kan få gå med i ringen - kasus med digre gråsoner, som en utvilsomt vil måtte håndtere i utstillingsringen før eller senere, og ikke nødvendigvis utelukkende kan lese seg fram til svaret på.

[Guest Bølla]

Kunnskap er alltid positivt, og jeg vet jo ikke nøyaktig hvor mye utstilling du kan - men da kan du sikkert mer enn startinnlegget tilsa. Å ta ringsekretærkurset for å lære når en ikke kan noe anbefales ikke - det er ikke så innmari rettferdig for de som er reelle ringsekretærspirer heller, at mye av kurstiden går med til å forklare forskjellen på good og very good (som burde være noe en var inneforstått med når en ønsker å bli ringsekretær), når en hadde hatt bedre og mer nødvendig utbytte av å diskutere hvor grensene for dobbelthandling går, eller hvordan en skal håndtere klager fra utstiller på at konkurrentens hund er farget, eller hva slags klær handlere kan og ikke kan få gå med i ringen - kasus med digre gråsoner, som en utvilsomt vil måtte håndtere i utstillingsringen før eller senere, og ikke nødvendigvis utelukkende kan lese seg fram til svaret på.

Det er interessant å lese betraktningene dine, men jeg er (som den grønnskollingen jeg er) litt uenig med deg.

Jeg er helt sikker på at det finnes svært mange flinke ringsekretærer og andre funksjonærer ute i det ganske land som enten ikke har vokst opp med en stor kennel eller trådd utstillingsringene fra bernsben av, men som likevel kan fungere svært godt med et kløktig hode i enhver ring, bare man tar den muligheten (ved å melde seg på et kurs) og imøtekommes med åpne armer om man viser seg godt egnet for jobben. Det at man vet hva som er forskjellen på "godtagbar" og "utmerket" betyr ikke nødvendigvis at man fant opp kruttet og i så måte er en "reell ringsekretærspire" - som alt annet av funksjonærarbeid er personlig egnethet svært viktig.

Premiedefinisjonene er jo rimelig enkle å forstå så jeg ser ikke hvorfor de skal bruke så mye tid på det (gjør de nå det?). Jeg tenker at svært mye faller inn under normal folkeskikk og sunt vett, ser man at noen utstillere bryter reglementet så bør jo reglene være klare? Skal man holde orden på en ring med 100 utstillere som alle tror de har krav på CK og cert bør man ha baller nok til å hamle opp med alle slike eventualiteter. Så lenge man forholder seg til et gitt regelverk bør det ikke være noe problem. F eks så er ikke dobbelthandling lov, det å påvirke andres hunder negativt eller positivt er heller ikke lov - så hvor er tvilstilfellene? Og meg bekjent (nå har jeg ikke reglementet foran meg) så er det heller ikke lov med reklamemerkede klær, verken for kennel eller andre distributører? Jeg sier ikke at det ikke finnes gråsonetilfeller (de kommer sikkert i hopetall), men i de tilfellene hvor man har et klart regelverk bør det ikke være noen tvil.

Jeg kan forsåvidt se for meg en litt lei situasjon om man f eks er i chihuahuaringen (dette tok jeg fra luften) og det tripper opp en jente i et miniskjørt som viser alt og en singlet hvor brystpartiet holder på å falle ut. I mitt hode tenker jeg det er naturlig å si ifra, men på en diskret og dannet måte - mest for hennes eget beste egentlig. Som du sier så er det ikke noe man akkurat kan lese seg til, man må nesten bygge veien mens man går og bygge seg opp en trygghet i ringen, men det førende element bør vel alltid være reglementet.

[xxx12345]

Hmm nei, det er ikke en ringsekretærs jobb å kommentere utstillernes påkledning, samme hvor upassende man synes antrekket er. De eneste reglene for antrekk er at man ikke skal reklamere for eget oppdrett i ringen, ellers kan folk stille i det de selv ønsker.

[Guest Bølla]

Hmm nei, det er ikke en ringsekretærs jobb å kommentere utstillernes påkledning, samme hvor upassende man synes antrekket er. De eneste reglene for antrekk er at man ikke skal reklamere for eget oppdrett i ringen, ellers kan folk stille i det de selv ønsker.

Man trenger ikke å gjøre det nei, men som SFX nevner over her så skal man vel også veilede nye utstillere? Det står vel noe i NKKs reglement for å delta på utstilling (som man jo sier seg enig i) at man stiller presentabel på arrangementer, jeg mener det gjorde det før iallefall. I mitt hode faller iallefall dette inn under normal folkeskikk (å si ifra mener jeg). I jakthundmiljøet er det overhodet ingen blygsel ved å si ifra om noen møter opp med stiletthæler i skogen, dog bruker man kanskje litt humor i slike tilfeller ;-p

Det var uansett ikke hovedpoenget. En ringsekretærs jobb er vel å holde orden i ringen og sørge for god gli osv, i tillegg skal man vel holde alle med et ibrennende behov for å snakke/kjefte/kverulere med dommeren på lang avstand.

[Pringlen]

Hmmm. Nei Ringsekretær skal ikke bemerke hvordan folk kler seg. Eneste som ikke er lov er klær med påtrykket kennelnavn/hundenavn...

Du sier også i startinnlegget at du vil bidra til at raser ikke utvikles i feil retning. Det gjør du ikke som ringsekretær... Som dommer - ja - men det er en laaang vei å gå. Du må også godkjennes/anbefales av aktuell raseklubb før du kan starte på den veien. Som ringsekretær, derimot, må du se på at dommeren gjør idiotiske avgjørelser, smile og dele ut premier...

[xxx12345]

Bekledning er personlig smak og ingenting en ringsekretær skal beskjeftige seg med om utstiller ikke bryter regelverket, punktum. Det er udiskutabelt faktisk, samme hvor ny en person er i ringen. Men det er irrelevant, det er ikke noe en ringsekretær har tid å bruke på uansett.

[Guest Bølla]

Hmmm. Nei Ringsekretær skal ikke bemerke hvordan folk kler seg. Eneste som ikke er lov er klær med påtrykket kennelnavn/hundenavn...

Du sier også i startinnlegget at du vil bidra til at raser ikke utvikles i feil retning. Det gjør du ikke som ringsekretær... Som dommer - ja - men det er en laaang vei å gå. Du må også godkjennes/anbefales av aktuell raseklubb før du kan starte på den veien. Som ringsekretær, derimot, må du se på at dommeren gjør idiotiske avgjørelser, smile og dele ut premier...

Det å kanskje veilede en ung kvinne til å kle på seg til neste gang fremfor å springe i en ring med to løse kanoner (brystkanoner) vil jeg kalle en hjelpende hånd, jeg henviste her til et særtilfelle og ikke generell påkledning som sådan.

Jeg vet hva en ringsekretærs ansvar er - og ikke, og jeg vet ikke selv om jeg har så lyst til å bli dommer, dette hadde kanskje vært et steg på veien til å evt avgjøre det. Jeg finner mye av bransjen nokså sykelig, men det er som med alt annet; hvis man vil gjøre en god jobb og sikre en bedre utvikling må man nesten delta selv. Men jeg er veldig redd for at man lar seg blende og trår permanent i blindgaten kalt Utstillingsmaler og glemmer litt hva man står for, og hva som egentlig er normalt. Det får tiden vise :-)

[SFX]

Jeg er helt sikker på at det finnes svært mange flinke ringsekretærer og andre funksjonærer ute i det ganske land som enten ikke har vokst opp med en stor kennel eller trådd utstillingsringene fra bernsben av, men som likevel kan fungere svært godt med et kløktig hode i enhver ring, bare man tar den muligheten (ved å melde seg på et kurs) og imøtekommes med åpne armer om man viser seg godt egnet for jobben. Det at man vet hva som er forskjellen på "godtagbar" og "utmerket" betyr ikke nødvendigvis at man fant opp kruttet og i så måte er en "reell ringsekretærspire" - som alt annet av funksjonærarbeid er personlig egnethet svært viktig.

Selvfølgelig kan en bli en god ringsekretær uten å ha vokst opp i ei valpekasse - men det er vanskelig å bli en god ringsekretær om en bare har vært på en utstilling eller to i sitt liv.

Jeg hadde ikke vært god kjørelærer dagen etter at jeg fikk førerkortet heller.

En må ha en viss grunnleggende innsikt.

Jeg ser heller ikke helt hvordan og hvorfor noen skulle ha et genuint og idealistisk ønske å bli ringsekretær om de ikke har interesse i å være på utstilling og lære seg den verdenen først. Det finnes verdensmestere som skal sette hele hundeverden på plass, men de avslører seg stort sett første kurskvelden og når aldri gjennom nåløyene.

Jeg tenker at svært mye faller inn under normal folkeskikk og sunt vett, ser man at noen utstillere bryter reglementet så bør jo reglene være klare? Skal man holde orden på en ring med 100 utstillere som alle tror de har krav på CK og cert bør man ha baller nok til å hamle opp med alle slike eventualiteter. Så lenge man forholder seg til et gitt regelverk bør det ikke være noe problem. F eks så er ikke dobbelthandling lov, det å påvirke andres hunder negativt eller positivt er heller ikke lov - så hvor er tvilstilfellene?

Og her er jeg uenig med deg - selv om det finnes et klart regelverk, finnes det gråsonetilfeller i de aller fleste paragrafer. Folk tolker regler forskjellig, og de som fatter et regelverk har ikke krystallkule og kan derfor ikke ta høyde for enhver potensiell situasjon som oppstår.

Det skjer dobbelthandling uten at noen ser det, fordi ikke all dobbelthandling innebærer leker, piping, løping, roping - skal en slå ned på dobbelthandling som er usynlig i den forstand at det ikke påvirker noen andre enn hunden det er rettet mot? Og hvordan skal en få slått ned på noe som er vanskelig å identifisere? Hva med rasemiljøer som på sine spesialer ønsker dobbelthandling for for en gangs skyld å få vist hundene fram på den måten de mener er best - skal ringsekretær slå ned på det, når både arrangør, dommer og utstillere ønsker det? Hva gjør en med hunden som blomstrer av lyden av applaus, og strammer seg når folk klapper rundt ringen - skal en forby applaus i fall det gjør at en hund står bedre når folk drar i gang med det som vanligvis oppfattes som høflig og sportslig applaus mens det løpes om BIR og BIM? Hva med hunder som er usikre og kryper sammen ved lyden av applaus, skal en forby applaus for ikke å ødelegge for dem?

Også videre. Det er så mange gråsoner - og de ser en lettere om en har vært i gamet en stund.

Og meg bekjent (nå har jeg ikke reglementet foran meg) så er det heller ikke lov med reklamemerkede klær, verken for kennel eller andre distributører? Jeg sier ikke at det ikke finnes gråsonetilfeller (de kommer sikkert i hopetall), men i de tilfellene hvor man har et klart regelverk bør det ikke være noen tvil.

Jeg kan forsåvidt se for meg en litt lei situasjon om man f eks er i chihuahuaringen (dette tok jeg fra luften) og det tripper opp en jente i et miniskjørt som viser alt og en singlet hvor brystpartiet holder på å falle ut. I mitt hode tenker jeg det er naturlig å si ifra, men på en diskret og dannet måte - mest for hennes eget beste egentlig. Som du sier så er det ikke noe man akkurat kan lese seg til, man må nesten bygge veien mens man går og bygge seg opp en trygghet i ringen, men det førende element bør vel alltid være reglementet.

Som tidligere nevnt, anbefaler jeg deg å repetere regelverket - både for autorisasjon av ringsekretær og NKKs regler for utstillinger, da får du oppklart det du ikke er sikker på her.

I mitt hode har hver enkelt lov til å kle seg slik de vil, så lenge det ikke er reklamering av oppdrett eller hund - om noen vil gå med hvite, gjennomsiktige tights og sort undertøy i høljregn mens de stolprer rundt på høye hæler som synker i søla så er det faktisk helt opp til dem. Det er kun regelverket for juniorhandling som sier noe om egnet og passende klesdrakt.

Hvorfor skal ringsekretær dømme hva som er bra og dårlig klesstil? Jeg er ingen moteguru, jeg kan ikke på ramme alvor gå til en person og si hvordan de skal kle seg for sitt eget beste - hva om den personen LIKER den stilen, selv om jeg personlig ikke ville gått slik?

Ville du gått bort til noen på kjøpesenteret og sagt til dem at det antrekket vel hørte mer hjemme på stranda enn på et offentlig sted? Eller kommentert at de vel kunne gjort en innsats før de dro hjemmefra, og kommet i pene klær og ikke utvasket joggebukse?

Nei, for folk kan få kle seg som de vil, inkludert i utstillingsringen.

Man trenger ikke å gjøre det nei, men som SFX nevner over her så skal man vel også veilede nye utstillere? Det står vel noe i NKKs reglement for å delta på utstilling (som man jo sier seg enig i) at man stiller presentabel på arrangementer, jeg mener det gjorde det før iallefall. I mitt hode faller iallefall dette inn under normal folkeskikk (å si ifra mener jeg). I jakthundmiljøet er det overhodet ingen blygsel ved å si ifra om noen møter opp med stiletthæler i skogen, dog bruker man kanskje litt humor i slike tilfeller ;-p

Det var uansett ikke hovedpoenget. En ringsekretærs jobb er vel å holde orden i ringen og sørge for god gli osv, i tillegg skal man vel holde alle med et ibrennende behov for å snakke/kjefte/kverulere med dommeren på lang avstand.

Jeg har i min fartstid ikke sett noe i utstillingsreglene om at en skal stille presentabel - men det er ulike kulturer i ulike rasemiljø, men dette er uskrevne normer en kan bryte om en vil. Ingen dommer vil hive ut den lekreste weimaraneren selv om eier stiller i blazer og dressbukse.

Jeg har vel vært ringsekretær for det meste av raser etter hvert, og det er tydelige kulturforskjeller, og de kan være diskriminerende og begrensende og ekskluderende i seg selv - jeg vet ikke om jeg leser det som et kvalitetstegn at folk sier fra om du kommer i feil klær. Å kritisere fremmede i en irrelevant setting er ikke folkeskikk for meg.

Og ja, ringsekretær veileder nye utstillere om det er tid og rom for det - men herlighet, KLÆRNE er vel det siste jeg ville gitt råd om. Jeg kan anbefale å finne en annen lenke enn flexilina, jeg kan fortelle at hunden skal ledes på venstre side og at de skal løpe ---> den veien, jeg kan med et smil si at hunden er kjempeflink til sitt og dekk, men vi foretrekker stå i denne ringen, jeg kan forklare sløyfene, jeg kan fortelle tydelig at de ikke må forsvinne fordi de skal inn igjen om syv minutter, og jeg kan oversette kritikken til norsk. Men om jeg synes t-skjorta deres har for dyp utringning, så er det virkelig ikke noe jeg verken har noe med eller bryr meg med.

Det eneste jeg kan huske å ha kommentert i klesveien, var når en persons skolisse løsnet uten at vedkommende så det, så jeg oppfordret til å knytte den før de skulle løpe. Fordi jeg synes det er høflig.

[Guest Bølla]

@SFX

Jeg tror du gjør dette mye vanskeligere enn hva det egentlig er, jeg kjenner mennesker som jobber i hunderinger og ingen av dem er i kategorien rakettforskere og de gjør nå jobben med bravur. Det å ha en genuin interesse for selve utstillingsfenomenet trenger ikke å være et absolutt for å jobbe som ringsekretær nei, interessen for å gjøre en god jobb er nå en gang altomfattende, som i alt annet. Om man ikke driver aktivt med utstilling selv har man i tillegg mer tid til å jobbe som funksjonær og i så måte opparbeide seg betydelig erfaring på nokså kort tid. I tillegg så går dette kurset over 8 kurskvelder (gitt de oversiktene jeg har sett), du må være skriver minimum 2 ganger, elev minimum 4 ganger og aspirant minimum 2 ganger. Dette bør gi elevene mer enn god nok innsikt i utstillingsreglene, gitt at man består på alle nivå.

Jeg har nå lest igjennom hele reglementet og jeg kan ikke si at det fremstår som særs vanskelig å forstå eller lære seg. Dessuten handler vel jobben mer om hvordan enn hva - og det er en vesensforskjell.

At andre tolker regelverket annerledes er da vitterlig uvesentlig, det er du som ringsekretær som er ansvarlig for å se til at reglene overholdes og i så måte slå ned på det du mener er brudd på disse. Enkelte miljøer har sine egne uskrevne regler for skikk og bruk, og at det gjøres andre ting i schæferringene enn i puddelringene er helt riktig. Hvis man skal tolke ordet dobbelthandling slik som du gjør det kan man jo begynne å spekulere i om det at det finnes 10 parringsklare tisper rundt ringen i det mine hannhunder løper rundt også skal falle inn her - de blir veldig giret og logrer som bare det.. Det er uansett du som ringsekretær som er ansvarlig for at reglene følges, likegyldig av hva en 40 år gammel, bestemt og kjent oppdretter mener.

Akkurat som at en fotballdommer ikke kan dømme en sklitakling innenfor 16-meteren som ikke ble sett kan man heller ikke slå ned på dobbelthandling som ikke ble oppdaget, men der man ser åpenbare tilfeller er det helt på sin plass med en advarsel til vedkommende.

Hva angår klesstil så var dette en stor digresjon og jeg mente selvfølgelig ikke at dette inngår i det primære (eller sekundære) ansvarsområdet til en funksjonær. Eksempelet er faktisk en sann historie og vedkommende fikk et velment råd fra en meget flink og omsorgsfull person som jobbet i ringen. Ønsker man å bli tatt seriøst i en ring (det er hundene som dømmes ja, men ikke alle dommere klarer å unngå å se på ekvipasjonen som helhet) var nok det et veldig godt råd og jeg vil anta at vedkommende satte pris på det i ettertid. Jeg har heller aldri påstått at det handlet om å bedømme god og dårlig klesstil, det handlet om at en utstiller kom i ringen med understell OG overstill på fritt display (det er mulig slikt fungerer på Trøgstad, men sjeldent hos NKK... ;-p), det handlet ikke om trange skjørt eller en fin utringning. Og hva juniorhandling angår så er jo det en innføring til voksenlivet i en ring, og som sådan ment som en læresnor. Voksne mennesker har som regel lært dette.

Jeg har nesten bare blitt mer motivert av svarene dine, så jeg kan jo oppdatere om evt progresjon den dagen jeg finner et passende kurs her i nærheten.

[SFX]

@SFX

Jeg tror du gjør dette mye vanskeligere enn hva det egentlig er, jeg kjenner mennesker som jobber i hunderinger og ingen av dem er i kategorien rakettforskere og de gjør nå jobben med bravur. Det å ha en genuin interesse for selve utstillingsfenomenet trenger ikke å være et absolutt for å jobbe som ringsekretær nei, interessen for å gjøre en god jobb er nå en gang altomfattende, som i alt annet. Om man ikke driver aktivt med utstilling selv har man i tillegg mer tid til å jobbe som funksjonær og i så måte opparbeide seg betydelig erfaring på nokså kort tid. I tillegg så går dette kurset over 8 kurskvelder (gitt de oversiktene jeg har sett), du må være skriver minimum 2 ganger, elev minimum 4 ganger og aspirant minimum 2 ganger. Dette bør gi elevene mer enn god nok innsikt i utstillingsreglene, gitt at man består på alle nivå.

Jeg ville satt pris på om du leser skikkelig det jeg skriver før du svarer, det blir så mye enklere å diskutere uten store misforståelser.

Jeg vet ikke hvem av oss som gjør dette vanskelig, for jeg har faktisk aldri sagt noe om rakettforskning, eller at ringsekretærer må være skarpere enn gjennomsnittet - en må kunne hund og utstilling og ha gode mellommenneskelige evner. Bakgrunn innenfor relevant felt - som er hund generelt og utstilling spesifikt, er en forutsetning; hva en jobber med og om en kvalifiserer til medlemskap i Mensa er totalt irrelevant.

Even og viljen til å gjøre en god jobb kommer også med interesse, og om en ikke er interessert i hund og utstilling så blir en heller ikke en like god ringsekretær.

Det er forskjell på å være en grei ringsekretær som får ringen i havn på en jakthundutstilling uten tidsfrist for dagen, og å være en dyktig ringsekretær som kan fungere på internasjonale utstillinger og håndtere de utfordringene som dukker opp der - og samtidig være ferdig til 14:30.

Det er en grunn til at du ser ringpersonell som jobber for sin egen klubb, men aldri blir invitert på de store utstillingene, det være seg av NKK eller når det er 15 ringer i Letohallen for alt av raser. Det er veldig forskjellige måter å jobbe på.

Jeg kjøper heller ikke argumentet ditt om at en som ikke er en aktiv utstiller gjør en bedre jobb - det er 52 helger og 104 helgedager i året, i tillegg til utstillinger avholdt på ukedager. Det er intet problem å være aktiv utstiller og aktiv ringsekretær parallelt. Jeg klarer i hvert fall det helt strålende, og jaggu klarer jeg å legge inn et par dommeroppdrag, noen lydighets- og bruksstevner, og et valpekull i løpet av et år også.

Hvis jeg ikke var en god ringsekretær, ville jeg vel ikke blitt invitert til å jobbe i andre enden av landet? Eller booket halvannet år i forveien på visse utstillinger? Eller vært aktuell som ringsekretær på store vinnerutstillinger i utlandet? Selv om jeg sikkert stiller vel så mye som jeg jobber.

Da jeg en gang i forrige årtusen tok førerkortet, sa min kjørelærer at ja, nå har du lappen, men du må kjøre aktivt i minst fem år før du er en god sjåfør.

Jeg vil bruke en tilsvarende analogi for ringsekretærer som starter på ringsekretærkurs uten å ha bakgrunn som utstiller - du trenger mye mer enn et kurs og noen praksiser for å bli en dyktig ringsekretær.

Det er for øvrig ikke alle som arrangerer kurs over åtte kvelder - da jeg gikk kurset, var det avholdt lørdag og søndag én helg. Da skal du enten ha en fenomenalt bratt læringskurve - eller så må du ha det jeg forutsetter, nemlig erfaring og bakgrunn som en god plattform.

Med all respekt, men det skinner gjennom det du skriver at du ikke har vært i altfor mange utstillingsfunksjonærsituasjoner - i så fall ville du visst at anvendelse av et regelverk ikke er så sort-hvitt. Selv om ringsekretær skal gjøre sin jobb, sier det seg selv at det er gråsoner der ute når også ringsekretærene diskuterer seg i mellom hva en skal akseptere og ikke (og ringsekretærene har nå en egen forening, hvor en også diskuterer tolkning og utøvelse av visse paragrafer). Og det er klart utstillerne prøver seg, når ulike ringsekretærer setter ned foten på ulike punkt, uten at det behøver at noen av dem gjør feil, fordi igjen - gråsoner.

Lykke til med utdannelsen - kurs arrangeres ikke så ofte, så du får hive deg rundt når du finner ett, om det så er i et nabofylke, også får du si "hei" om vi jobber sammen i store ringen en gang.

NKK har også opptak for nye dommerkandidater nå 1. august, men du rekker dessverre ikke å bli ferdig autorisert ringsekretær til det. Jeg vil tro neste opptak er rundt samme tidspunkt i 2016.

[Guest Bølla]

@SFX

Det mye mulig jeg har mistolket intensjonene dine her, men jeg synes oppriktig at du gjør dette mye vanskeligere enn hva det er og jeg vet ikke om det er min person eller tidligere uttalelser som har fremprovosert det, men jeg hadde aldri tenkt tanken på å gå denne veien dersom jeg ikke med visshet kunne si at jeg er innstilt på å gjøre en god jobb.

Selvfølgelig er man ikke utlært fra dag 1, men når NKK mener at det er godt nok så er det godt nok for meg. At man blir tryggere og mer effektiv med årene er vel bare en selvfølge? En klok fugl har også fortalt meg at man ikke trenger å være aut. ringsekr. på uoffisielle utstillinger, så det kan vel neppe være så vanskelig som du her har skissert?

Jeg jobber med hunder til daglig og har flere av typen selv, jeg er særs interessert i alt som heter hundehold, men jeg har ikke et utpreget behov av å leve mitt liv gjennom hvordan mine hunder bedømmes eksteriørmessig ift til en konstruert standard som av og til avviker nokså mye ifra et sunt og ikke minst særs viktig bruksområde. Selv om man har evnen til å tenke kritisk og stille spørsmål fratar ikke det meg retten til å ville eller kunne jobbe i denne funksjonen. Jeg har heller aldri sagt et ord om din fungering, ikke har jeg grunnlag for å si noe om det heller og det ville i så tilfelle aldri falt meg naturlig å gjøre på et forum. Du fremstår som en oppegående person med en stor forkjærlighet for dyr og gjør helt sikkert en utmerket jobb.

Jeg kan ikke snakke for alle andre, jeg ser noen har uttalt at de kun hadde interesse av å jobbe i sin "egen" ring, men det er ikke min intensjon (om jeg velger å gå den veien). Det å jobbe med andre raser må da bare være givende, og man tar vel ikke en utdanning (om man i det hele tatt kan kalle det det) for å jobbe med det man kjenner så godt fra før.

Jeg har vært vant til å hanskes med rabiate (for å bruke et hundeuttrykk) hundefolk i mange år, og jeg har ingen problemer med å fortelle hvor skapet skal stå eller hva som forventes av vedkommende. Som i alle arbeid hvor man må forholde seg til regelverk så er det viktigste at man er upartisk, konsekvent og ikke behandler venner og kjente annerledes enn frøken Fryd som kommer trippende med silikonpupper og platåsko med strass på ville veier.

Jeg hadde aldri kastet meg rundt på dommerstien før jeg hadde hatt mange år på baken som ringsekretær og jeg er såpass opptatt med bruksgreier per dags dato, det får komme om det evt faller seg naturlig og dersom interessen vekkes gjennom ringsekretærarbeid.

Og ang kurs; jeg har blitt anbefalt å ta et kurs som ikke strekker seg over en helg (det høres vilt ut?), for det første er det mye man skal igjennom og hvis man ikke har vært så mye på utstilling tar det naturligvis ekstra tid å pugge farger på sløyfer og annet dilldall..Strykprosenten er visstnok større på helgekurs enn på de andre også. Men @SFX, du hadde nok dette i blodet før du tok det.

[Guest 2ne]

Jeg syns du skal prøve jeg, Bølla. Du finner ikke ut hvor vanskelig eller lett dette er før du har prøvd