Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ei venninne av meg har en unghund som til daglig er verdens herligste og tryggeste, men som når han kommer i utstillingsringen forvandles til en kenguru som overhodet ikke lar seg håndtere. Han vrir seg unna og dommeren får overhodet ikke ta i ham. Han er ikke redd i det hele tatt; det minner mest om en unge som legger seg på gulvet og "vil ikke vil ikke vil ikke!". Han løper fint og stiller seg fint opp - men ikke kom her og tafs på meg nei!

Det er utrolig synd, for kritikkene han får er meget gode på det eksteriørmessige, men pga apekattoppførselen får han sufficient.

Han har tidligere oppført seg godt i ringen og latt seg håndere uten problem.

De har trent mye på dette med positiv håndtering men gutten setter seg, legger seg, blir en makk som vrir seg på kroken når dommeren prøver å nærme seg ham. Men som sagt, han er ikke redd - han bare vil ikke.

Som dere forstår så er venninna mi rimelig fortvila og etterspør gode råd. Hunden er nettopp fylt et år og det kan jo være pubertetsoppførsel.

Spørsmålet er hva kan hun gjøre???

Skrevet

Dra på ringtrening, få så mange som mulig til å ta på ham, være tålmodig og gå saakte frem.

Mest sannsynelig er han noe usikker.

Sikkert ikke så konstuktivt men, sånn ville jeg gjort det :)

Skrevet

Jeg vil faktisk tro at det ligger noe bak dette som får hunden til å vegre seg for håndtering :-) Be venninnen din sette seg ned å tenke gjennom situasjoner og på om han kan ha fått en negativ erfaring en eller annen gang? som gjør at hunden har negative assosiasjoner til situasjonen der dommer går mot og håndtering av dommer?

Jeg ville kjørt mye håndteringatrening utenfor settingen, av mange personer hvor dere spiller på lag med hunden :-) håndtering = bursdag!! Så ville jeg kjørt masse ringtrening, konkurranselikt med det målet at hunden skal glede seg til håndtering.

Han er ikke redd, men jeg vil ikke tro han bare er vrang heller. Det kan nok være noe usikkerhet som ligger bak??

Skrevet

Han har hatt et par episoder hos veterinær der de måtte holde ham fast (han hadde et sår i nakken som måtte barberes og sys) og det kan jo ha negative følger.
De har gått på ringtrening/handlerkurs og det funka relativt bra med godbit som avledningsmanøver. På siste utstilling så likte imidlertid ikke dommeren at det ble brukt godbit og nektet henne å bruke det... derfor gikk håndteringen deretter.

Hun har merket seg at han reagerer akkurat likt om det er kjente som forsøker å tafse på ham, men når han har vært hos veterinæren til etterkontroll av såret så har han ikke brydd seg. Det er som om han forbinder selve utstillingsringen med noe negativt.

Skrevet

Drit i dommere som nekter handler å bruke godbit. Det er svært få dommere som nekter folk å bruke det. Om det fungerer, så bruk det.

Ellers har jeg vært borti noen slike "vil ikke" hunder, og det som har hjulpet dem er å rett og slett holde dem fast, ikke dille og styre med alt for forsiktig tilnærming. Hold fast og vis hunden at den faktisk ikke har noe alternativ. Vær trygg og støtt hunden, men ikke la den slippe unna. Dette SKAL den, enkelt og greit. Jo flere ganger den får erfart at det går an å vri seg unna, jo vanskeligere blir dette.

  • Like 4
Skrevet

Jeg sier som @Siri , ikke dill :aww:

Jeg begynner selv med mine hunder at håndtering skjer når jeg vil og hva jeg vil, og de skal være rolige. Når det er i boks, så får andre begynne å fikle på dem mens jeg står ved siden. Samme krav. Og av erfaring kan jeg si at den dagen hunden får en skade eller trenger spesiell undersøkelse, så har akkurat den biten gjort at jeg har sluppet å dope ned hunden..

  • Like 1
Skrevet

Shibaen min Linus, hadde på en av spesialene før WDS 2008 en kjedelig opplevelse der han ble sprøytet i ansiktet med antibac på bordet i en veterinærsjekk på tur inn på utstillingsområdet.

Dette ble starten på en lang periode med usikkerhet når det gjaldt håndtering på bord i utstillingsringen.

Samme dag knurret han på dommern mens han stod på bordet.

Det samme skjedde dagen etter, så jeg gadd ikke engang ta han med på selve WDS, men valgte å droppe utstillingene som var planlagt resten av ferien.

Trente en del ringtrening, og hadde han med på utstillinger uten å stille han.

Prøvde på nytt igjen senere på høsten, fikk da i tillegg en veldig utrygg dommer.

Han hadde da gått fra å knurre til å ikke lengre knurre, men være unnvikende og ikke la seg berøre.

Ved sesongslutt var han akkurat lik, så jeg gikk en del kurs i løpet av vinteren.

Men Linus skilte tydelig på inni ringen på utstilling og utenfor.

Hvem som helst kunne berøre han på bord utenfor ringen, meeen så snart vi kom innen for, og kun på utstilling, ikke trening, så var han unnvikende igjen.

Merket på meg selv at jeg ble usikker, og ventet nesten at han skulle knurre igjen.

Det kan jo helt klart ha påvirket Linus negativt.

Etter 8 mnd bestemte jeg meg for at enten slutta jeg å stille Linus, eller så måtte alt av nerver og negative følelser legges igjen utenfor ringen, og så fikk det gå som det gikk.

Og sakte men sikkert så ble det lettere og lettere for Linus å la seg håndtere på bordet.

Nå har det jo gått noen år, og Linus har vært stilt en hel del.

Jeg er opptatt av å tulle og leke med Linus i ringen, han har egen utstillingsbamse, og ikke minst å gå inn i ringen med senkede skuldre og kun forvente det beste.

Så nå hender det ikke lengre at Linus vrir seg bort, er unnvikende og ikke lar seg håndtere.

Tror nok det at jeg ble usikker og motløs gjorde greia mye større og mer langvarig.

Skrevet

Takk for gode svar.

Dere berører nok kjernen her; venninna mi er litt forsiktig og vil helst ikke gjøre noe som hunden kan oppleve som negativt.

Jeg har sagt til henne at litt mer bestemt oppførsel fra hennes side vil være det han trenger; ellers lærer han seg at det er bare å skape seg så får han det som han vil (mistenkelig likt ungene våre... :innocent:).

Angående dommere som ikke tillater godbiter; denne dommeren nektet henne å bruke avledning og ville at hun heller skulle gi et rykk i båndet for å få ham til å oppføre seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også utelukkende positive erfaringer med det å være trygg, bestemt og vise hunden at 1) berøring er noe bra og 2) jeg bestemmer når du berøres 3) vi har det hyggelig sammen på utstilling og jeg er stolt av å vise deg fram, ikke nervøs for at du skal finne på ugagn.

Skrevet

Jeg ville faktisk vurdert å droppe utstilling en lang periode, for så å gjenopptatt det med en annen tilnærming - her gjør vi sånn, ferdig snakka, du står og ferdig med det. Men jeg ville tatt en pause først.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke utelukkende gode erfaringer med å holde fast hunden, være bestemt og vise at håndtering er noe den må godta. Det avhenger nok veldig mye av hvilken type hund det er. Men om du tror det vil fungere - kjør på :)

Skrevet

Vi skal på felles utstilling i neste måned og da kan vi jo teste med meg som handler. Det er også en utendørsutstilling og det er kanskje litt lettere enn å være inne i en trang og støyende hall.

Jeg husker søster til Storm fikk noen prinsesse-vil-ikkenykker i fjor sommer (da var de 10 mnd gamle). Hun satte seg på bakbeina som bare en stabij kan. Men hun fikk en ok bedømming og skulle inn i beste tispe etterpå; da overtok jeg henne. Hun prøvde å protestere da også, men jeg overså nykkene og signaliserte at "nå løper vi og ferdig med det". Det fant hun seg i som den naturligste ting i verden - jeg tror det samme vil være tilfelle med denne unghunden. Eieren er litt ettergivende og det utnytter han til fulle.

  • Like 2
Skrevet

Pi fungerer absolutt best med tante grusom som ikke lar seg bli utnyttet. Meg spiller pi på alle strenger for å være bølle og leke rodeo hest. Så ofte kan andre være en god løsning. Om de er rette personen. F. Ex sender jeg en fløtepus som sier lille søte deg til pi så får du karusell pi :-P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...